Hadde du klart å bevare forholdet hvis…

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.1.2026 den 20.34):

… mannen hadde en kronisk sykdom som medførte mye smerte og begrensede muligheter til å være i aktivitet. Og du var omgitt av smerte og utslitthet hele tiden når dere var sammen hjemme?

Jeg vet ikke om jeg klarer mer.. 

Anonymkode: f20a4...26f

.... I gode og onde dager. 

Anonymkode: 41700...708

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

.... I gode og onde dager. 

Anonymkode: 41700...708

Ja, det har alltid vært min tanke også.

Så er det jo litt sånn da, at om de onde dagene kommer så er man litt bondefanget. Om de ikke hadde kommet så kunne man gått for alle andre grunner

HI

Anonymkode: f20a4...26f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, det har alltid vært min tanke også.

Så er det jo litt sånn da, at om de onde dagene kommer så er man litt bondefanget. Om de ikke hadde kommet så kunne man gått for alle andre grunner

HI

Anonymkode: f20a4...26f

Når de onde dagene kommer må faktisk begge gjøre en innsats for at forholdet skal vare.

Ja, mannen din er den syke, men han må likevel gjøre en investering i forholdet om han ønsker beholde det.

Anonymkode: e3c6e...539

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Når de onde dagene kommer må faktisk begge gjøre en innsats for at forholdet skal vare.

Ja, mannen din er den syke, men han må likevel gjøre en investering i forholdet om han ønsker beholde det.

Anonymkode: e3c6e...539

Ja, det er sant. Også skjønner jeg jo at det kan være fryktelig vanskelig å se forbi sin egen situasjon når han har det så vanskelig. Og jeg vet at han i tillegg har dårlig samvittighet overfor meg. Og av og til føles det litt som om han leter etter ting å ta meg på for at jeg skal ha litt dårlig samvittighet også. Vanskelig å forklare..

Også kan man jo spørre seg om den som sier «i gode og onde dager» hadde blitt værende i sitt forhold om de opplevde dårlig kommunikasjon, det å bli sett så minimalt, null sex og få muligheter til felles aktivitet  - dersom ingen i forholdet var syke..

Egentlig blir jeg kanskje ikke på tross av sykdom, men på grunn av sykdom.. 

HI

Anonymkode: f20a4...26f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Tusen takk for svar ❤️ Jeg tar det med meg.

Det er fryktelig vanskelig å be folk ikke klage over sykdom. Det er jo han som har det verst. Også kommer liksom jeg og syns synd i meg selv for å måtte se på at han har det vondt.

Jeg har snakket med han om det. Om det er mulig å oppsøke noen profesjonelle som kan ta den verste fortvilelsen. Som har kompetanse til å møte det. Og jeg har spurt om det er noen ting han har mulighet til å holde inne, så det ikke blir så mye og altoppslukende. Han sier at han skal forsøke å være mer bevisst på det, men det har blitt en vane som er vond å vende. 
 

Kveldene sammen er ikke et sted hvor jeg kan hente meg inn og samle energi - det har blitt et energisluk. Han maskerer greit for ungdommene, men når det er bare oss så renner det over. Forholdet vårt er helt ubalansert, ingen romantikk, ingen sex eller nærhet. Så jeg vet ikke.. Det har vart så lenge og jeg blir fysisk dårlig av å tenke på at dette kan bli mitt liv 40 år til.. Men det strider mot alt i meg å forlate han i den situasjonen han er i. Det er helt håpløst føler jeg 😒

HI

Anonymkode: f20a4...26f

Har du vært helt tydelig med han om hvordan du har, hva følgene blir om dette fortsetter? At han må gjøre en innsats for at ting skal bli bedre mellom dere, ikke bare prøve å tenke på det. Han må finne noen andre å snakke med, du kan ikke være psykologen hans.

Anonymkode: b75b4...df4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Har du vært helt tydelig med han om hvordan du har, hva følgene blir om dette fortsetter? At han må gjøre en innsats for at ting skal bli bedre mellom dere, ikke bare prøve å tenke på det. Han må finne noen andre å snakke med, du kan ikke være psykologen hans.

Anonymkode: b75b4...df4

Jeg har trådt veldig varsomt. Det har føltes helt forferdelig å skulle si i klartekst det jeg tenker. Jeg har sagt at det er vanskelig å leve med situasjonen som den er nå, men ikke et ultimatum.. 

HI

Anonymkode: f20a4...26f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har trådt veldig varsomt. Det har føltes helt forferdelig å skulle si i klartekst det jeg tenker. Jeg har sagt at det er vanskelig å leve med situasjonen som den er nå, men ikke et ultimatum.. 

HI

Anonymkode: f20a4...26f

Jeg tenker at du må være mye tydeligere, jeg synes det er litt urettferdig mot han å ikke være klar på hvordan det faktisk er. Det høres ut  som om han er litt langt inn i sin egen boble, han trenger litt hjelp til å se hvordan han fremstår. Og det kan man si uten å være slem eller ufin. Plutselig en dag så får du nok og går, uten at han egentlig skjønner hvorfor.

Anonymkode: b75b4...df4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Har du vært helt tydelig med han om hvordan du har, hva følgene blir om dette fortsetter? At han må gjøre en innsats for at ting skal bli bedre mellom dere, ikke bare prøve å tenke på det. Han må finne noen andre å snakke med, du kan ikke være psykologen hans.

Anonymkode: b75b4...df4

Enig med denne taleren, du må være tydelig. jeg ville stilt ultimatum: terapi, han alene pluss parterapi, eller skilsmisse. Du må kunne si hvordan du har det oppe i dette.

Anonymkode: 1d12d...6a0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Jeg tenker at du må være mye tydeligere, jeg synes det er litt urettferdig mot han å ikke være klar på hvordan det faktisk er. Det høres ut  som om han er litt langt inn i sin egen boble, han trenger litt hjelp til å se hvordan han fremstår. Og det kan man si uten å være slem eller ufin. Plutselig en dag så får du nok og går, uten at han egentlig skjønner hvorfor.

Anonymkode: b75b4...df4

Jeg har vært tydelig om det. Jeg har bare ikke sagt at en konsekvens kan være at jeg ikke ønsker å være i forholdet. For det er tanker jeg ikke har sagt høyt til meg selv en gang.

Jeg har flere ganger forklart at det er veldig vanskelig å leve med så mye sykdomsfokus. Om han kan ta kontakt med psykolog osv. Det hjelper ikke. 
 

HI

Anonymkode: f20a4...26f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har vært tydelig om det. Jeg har bare ikke sagt at en konsekvens kan være at jeg ikke ønsker å være i forholdet. For det er tanker jeg ikke har sagt høyt til meg selv en gang.

Jeg har flere ganger forklart at det er veldig vanskelig å leve med så mye sykdomsfokus. Om han kan ta kontakt med psykolog osv. Det hjelper ikke. 
 

HI

Anonymkode: f20a4...26f

jeg tenker du må være tydeligere. Om ikke ultimatum så la ham forstå at dette er svært viktig.

Anonymkode: 1d12d...6a0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

jeg tenker du må være tydeligere. Om ikke ultimatum så la ham forstå at dette er svært viktig.

Anonymkode: 1d12d...6a0

Ja, jeg må nok det..

HI

Anonymkode: f20a4...26f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg har vært tydelig om det. Jeg har bare ikke sagt at en konsekvens kan være at jeg ikke ønsker å være i forholdet. For det er tanker jeg ikke har sagt høyt til meg selv en gang.

Jeg har flere ganger forklart at det er veldig vanskelig å leve med så mye sykdomsfokus. Om han kan ta kontakt med psykolog osv. Det hjelper ikke. 
 

HI

Anonymkode: f20a4...26f

Ok, det var du som sa at du har trådt veldig varsomt.

Anonymkode: b75b4...df4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ok, det var du som sa at du har trådt veldig varsomt.

Anonymkode: b75b4...df4

Ja, utrykte meg litt uklart sikkert. Varsomt rundt det med brudd og ultimatum, mente jeg.. 

HI

Anonymkode: f20a4...26f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Han kommer ikke til å bli frisk. Vet ikke om han vil klare å snu tanke og handling. Han lever jo i en pågående krise. 
 

Det med å spille en birolle var godt beskrevet. Selv om jeg svartmaler veldig her nå, når jeg er midt i en utblåsning. Det er godt å få det ut, for jeg kan jo ikke dele dette med nettverket. Det blir jo å trykke ned han i andres øyner. Så når folk spør hvordan det går så sier jeg alltid at det er utfordrende men at det går bra. 
 

Når det alltid er noen som har det verre så er det ikke rom for at jeg har en dårlig dag. Skjønner jo at mine problemer blir små i sammenlikning. Samtidig er dette begrensende for mitt liv også. Og jeg har ingen kontroll over situasjonen. Og alt som skjer i mitt liv må ses og måles opp mot hans situasjon. Alle de tingene vi ikke får gjort er jo også en sorg for meg, selv om ikke jeg er den som er syk.

Jeg vet ikke… 

HI

Anonymkode: f20a4...26f

Da er det dette som er sentralt punkt for deg. Kan du leve med situasjonen som den er nå? Sannsynligvis ikke. Det er helt greit å ha dårlige dager og behov for utblåsninger - det gjør jeg ukentlig med min relativt funksjonelle mann  Det du lever i er langt forbi dette og det er IKKE en bagatell! Jeg tror du egentlig har bestemt deg for å gå - og vet du - det er HELT GREIT! Det gjør deg ikke til en slem person. Det gjør deg til en person som setter grenser og sier - "nå har jeg kjempet i 8 år - nå går det ikke mer - jeg kan ikke ofre meg for mannen". Jeg er ikke enig i at du ikke har vært tydelig - jeg mener at du har sagt rett ut at du ikke orker å ha det slik som du har det nå samtidig som du har kommet med løsninger ❤️ Du har stått i det og du har kjempet for dere og for han. 8 år er lenge uten nærhet, være den som bærer det meste, og kanskje føle seg veldig alene? Som jeg skrev...et brudd betyr ikke at dere ikke kan ha et vennskap. Kanskje han også trenger en oppvekker på hvilket liv HAN vil leve? Jeg tror at i kriser - vokser vi som mennesker og dere er rett og slett i en dump dere ikke kommer ut av. Jeg ville nok krevd terapi - uansett utfall av forholdet - for da får dere snakket sammen og kanskje kommet til en slags minnelig enighet og forståelse av hverandre (og her må jeg være tydelig - han må få en forståelse av DEG.

Sender deg varme tanker ❤️ 

Anonymkode: 1064a...1e5

[Anonym bruker]

Jeg ble skilt fra min syke mann.  Det er jeg glad for. 

Jeg jobbet 100%, tok meg av to barn helt alene og skulle i tillegg oppfylle alle hans ønsker og behov.  

Det var en lang prosess for meg.  Jeg ønsket å støtte ham og bidro så langt jeg kunne.  Det gjorde ikke han.  Hans sykdom ble kjernen i tilværelsen hans.  Han gjorde ingenting for å bidra positivt.  Jeg oppfordret ham til å søke behandling, terapi, samtaler, egentid.  Han sa nei til alt, han ville ligge på sofaen og spre sur stemning og vrede.  Han takket med aldri for at jeg i praksis var både mor og far for barna.  Han takket meg aldri for at jeg gjorde alle praktiske oppgaver i hjemmet.  Ingen takknemlighet, ingen kjærtegn, ingen raushet.  Jeg var klagemuren hans. 

Jeg har all mulig respekt for at det er vondt, vanskelig og slitsomt å være syk.  Men jeg fikk ingen respekt for at det er tungt å være pårørende. 

Jeg anbefaler deg å kontakte familievernkontoret, psykolog eller lignende.  Man skal ikke ta lett på skilsmisse. Man skal heller ikke utslette seg selv.  Du trenger å bli ivaretatt.  Mannen din har ikke valgt å bli syk men han velger selv hvordan han håndterer det.  Selvsagt stiller ektefeller opp for hverandre, men hva gjør han for deg?  Hva kan han bidra med praktisk (om han er fysisk redusert kan han f.eks. kanskje bestille matvarer på nett)? Hva kan han bidra med emosjonelt (når sa han sist at han er glad i deg, når sa han sist at han setter pris på alt du gjør for ham)?  Hvordan ivaretar han barna (leksehjelp, filmkveld, brettspill)?  

 

Anonymkode: dc798...d4a