Hvilke konsekvens vill du gitt ditt barn i dette tilfellet?😡

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Det er utrolig dårlig gjort mot det uskyldige barnet. Du lærer det uskyldige barnet at det jeg sier betyr ingenting. Hva gjør du neste gang en sånn situasjon oppstår igjen, straffer begge enda en gang?

Anonymkode: 49b65...fa0

Hmm si det. Til ettertanke. En slik situasjon har ikke oppstått før så det har jeg ikke tenkt ut. Men det må jeg definitivt tenke på.. bare forstår ikke hva jeg skal gjøre da. Ingen av de vil tilstå. Begge peker på den andre. Hi

Anonymkode: 6d634...c56

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er usikker. Han kjenner på samvittighet, samtidig lurer jeg på innimellom hvorfor han ikke føler mer på samvittighet. Han kan fint gjøre dumme ting, uten å se nevneverdig påvirket ut av det etterpå. Hmm har han gjort det vil jeg tro det er for å få en reaksjon, samt dårlig impulskontroll. Begge deler. Han kan fint gjøre utrolig mye rart. Kreativ som F, ikke alltid på en positiv måte. Samtidig skoleflink, god sosialt, veldig faglig sterk , omsorgsfull men også full av faenskap innimellom. Han andre tvillingen kan også ha gjort det som hevn mot tvillingbroren som lyver. I håp om at han får skylda. Men hvis ingen tilstår, hva da? Hvis jeg forsøker det du sier. Ingen av de kommer til å tilstå noe.

 

hi
 

Anonymkode: 6d634...c56

Akkurat. Jeg tenkte dette er et mer intelligent barn når du skrev at han kom med utrolige historier. De finner gjerne på mye rart for å få stimuli, og iblant blir det mer uheldige og destruktive ting. Derfor tenker jeg at dere må overraske ham, for da vil han lure på hva som skjer, samtidig som han mister kontroll- noe som vil få ham til å tenke videre. Det er ikke noen god følelse å komme ustraffet fra ting heller, men å bli stilt til veggs gjør ham bare trassig. Det er langt fra sikkert at han vil innrømme nå, for det er jo et mønster som må brytes. Han må få brukt hodet på mer konstruktive måter også, så kan dere finne andre måter å oppmuntre ham til å bruke fantasien på? Det kan fort være at han føler at han ikke blir sett SELV OM dere ikke overser ham osv. Hvis han ikke oppnår det han forventer ved å gjøre mer uheldige ting, så vil han etterhvert gå lei. Men da bør han jo helst få brukt kreativiteten sin på bedre måter. 

[*Miss Marple*]

Det er jo helt vanvittig å straffe begge barna. Hva gjør det med det barnet som er uskyldig? 
 

Jeg hadde heller latt synderen slippe unna enn å straffe begge. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (17 minutter siden):

Akkurat. Jeg tenkte dette er et mer intelligent barn når du skrev at han kom med utrolige historier. De finner gjerne på mye rart for å få stimuli, og iblant blir det mer uheldige og destruktive ting. Derfor tenker jeg at dere må overraske ham, for da vil han lure på hva som skjer, samtidig som han mister kontroll- noe som vil få ham til å tenke videre. Det er ikke noen god følelse å komme ustraffet fra ting heller, men å bli stilt til veggs gjør ham bare trassig. Det er langt fra sikkert at han vil innrømme nå, for det er jo et mønster som må brytes. Han må få brukt hodet på mer konstruktive måter også, så kan dere finne andre måter å oppmuntre ham til å bruke fantasien på? Det kan fort være at han føler at han ikke blir sett SELV OM dere ikke overser ham osv. Hvis han ikke oppnår det han forventer ved å gjøre mer uheldige ting, så vil han etterhvert gå lei. Men da bør han jo helst få brukt kreativiteten sin på bedre måter. 

Du har nok rett i det du skriver. Skolen/lærer nevnte også det ett par ganger når han hadde gjort noe der. Han løy også da om det, å læreren hadde sett samme atferd noen ganger tidligere hos barn med høy intelligens. Han gjør det generelt svært bra for alder, men ligger langt fremme i generell kunnskap men også mer avansert kunnskap. Han er ett barn som kan se på en faktafilm å huske alt innholdet i lang tid etterpå. Han kan lese en tekst en gang å besvare alle spørsmål uten å måtte lese en gang til. Han har ekstra lekser i matte fordi det de andre får er for kjedelig og for lett. Så jeg vet han er smart. Og sosialt smart. Han går på mye idrett da, vet ikke helt hva annet vi kan finne på. Hadde forskerfabrikken vært for hans alder hadde han hatt godt av å være med der. For å lære og eksperimentere , det hadde han elsket.. Han blir sett mye, men føler nok at han også ikke blir sett. Det merkes. Vi stiller opp på alt og er tilstede, men føler oss litt utilstrekkelige fordi han krever mer. En gutt med mye følelser. Får han nei til vaffel i kiosken som i går, blir han lei seg. Får aldri noe han da. Hadde spist kaker og godis i fire dager pga bursdager, feiring, en kompis på overnatting for første gang osv..

 

hi

Anonymkode: 6d634...c56

[Anonym bruker]

*Miss Marple* skrev (12 minutter siden):

Det er jo helt vanvittig å straffe begge barna. Hva gjør det med det barnet som er uskyldig? 
 

Jeg hadde heller latt synderen slippe unna enn å straffe begge. 

Bare redd det blir en trend. Skylde på sen andre også alltid slippe unna..

 

hi

Anonymkode: 6d634...c56

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Du har nok rett i det du skriver. Skolen/lærer nevnte også det ett par ganger når han hadde gjort noe der. Han løy også da om det, å læreren hadde sett samme atferd noen ganger tidligere hos barn med høy intelligens. Han gjør det generelt svært bra for alder, men ligger langt fremme i generell kunnskap men også mer avansert kunnskap. Han er ett barn som kan se på en faktafilm å huske alt innholdet i lang tid etterpå. Han kan lese en tekst en gang å besvare alle spørsmål uten å måtte lese en gang til. Han har ekstra lekser i matte fordi det de andre får er for kjedelig og for lett. Så jeg vet han er smart. Og sosialt smart. Han går på mye idrett da, vet ikke helt hva annet vi kan finne på. Hadde forskerfabrikken vært for hans alder hadde han hatt godt av å være med der. For å lære og eksperimentere , det hadde han elsket.. Han blir sett mye, men føler nok at han også ikke blir sett. Det merkes. Vi stiller opp på alt og er tilstede, men føler oss litt utilstrekkelige fordi han krever mer. En gutt med mye følelser. Får han nei til vaffel i kiosken som i går, blir han lei seg. Får aldri noe han da. Hadde spist kaker og godis i fire dager pga bursdager, feiring, en kompis på overnatting for første gang osv..

 

hi

Anonymkode: 6d634...c56

Idrett er bra det, men han kan også få mer utfordringer  i tillegg som litt mer avanserte byggesett, kanskje male, skrive fortellinger, teater og lage musikk. Ofte så vil mer intelligente finne løsninger, lage historier og i det hele tatt skape noe.  Prøv å spørre ham om hva han tenker om ting og still ham spørsmål. Så kan dere jo se an hva som appelerer til ham. Lykke til, det fikser seg sikkert. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Tvillinger på akuratt 9år. Det ene barnet har problemer med løgn. Småøyer litt her og der, men har også løyet om større og alvorlige ting. De alvorlige tingene skjedde for 1 1/2-2år tilbake i tid. Ellers som sagt smått her og der.

 

Ett av barna har ripet opp solbrillene mine med vilje. Jeg la de fra meg inne, oppdaget at det var tydelig riper av mønster på brillene. Fant en skrue rett ved. Begge nekter, og skylder på den andre. Hvilke konsekvenser hadde du gitt til da begge barna? Brillene koster 3000kr.

Anonymkode: 6d634...c56

Bare det at du gir straff og konsekvenser, gjør at de fortsetter med hyssing. Bare sier det. 

Anonymkode: f9585...dc0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

De skal betale for brillen begge to. Bare synd de ikke har masse kontakter liggende etter en bursdag f.eks. Penger i banken føler de ikke like mye for. Det svir mer om de fysisk hadde mistet 1500kr som lå hjemme etter en bursdag begge to. 

 

hi

Anonymkode: 6d634...c56

Så ræva du er. Jeg hadde aldri tatt pengene til barna . Uansett. 

Anonymkode: f9585...dc0

[Anonym bruker]

Du er fanget i en gammeldags (utdatert) og autoritær oppdragerstil.

Fokuset ditt er helt feil.

Ikke tenk straff, ikke behandle den som lyver som en «dritt». Barn blir det de blir behandlet som. Ta dem i å gjøre noe bra. Bruk mer  fin tid sammen. Hør på dem, hva de er interessert i, prøv å forstå dem. Bygg opp et godt forhold til dine barn, med kjærlighet og empati.

Jeg hadde også en mor som straffet meg når hun ikke var sikker på om jeg hadde gjort noe galt. Hun kom hjem og pcn var ødelagt. Hun har overbevist om at jeg hadde ødelagt den, siden jeg hadde brukt den før («så da hadde jeg nok brukt den igjen!!» bare at det hadde jeg ikke!) det var fortvilende å ikke bli trodd. Hun tok penger fra sparekontoen min til å fikse pcn.

Jeg var veldig samvittighetsfull (selv om hum ikke så det, hun trodde jeg var en «drittunge») og røyket for eksempel aldri. Jeg var litt nerdete og var skikkelig anti-røyk. 
Men en venninne av meg røyket, og på videregående sto vi utenfor skolen (altså på fortauet) og hun spurte om jeg kunne holde sigaretten for henne mens hun knøt skoen sin. Det gjorde jeg, og i det samme gikk en venninne av mamma forbi.

Det ble et sant helvete. Moren min var opptatt av konsekvenser (og å være «konsekvent» som hun sa) men jeg opphevede en autoritær mor som alltid trodde det verste og kritiserte meg, og jeg følte ikke at hun var glad i meg og jeg utviklet et dårlig selvbilde og takler den dag i dag kritikk dårlig.

Og moren min? Hun har jeg måttet bryte kontakten med. Det ble for vanskelig. 
 

Nå sier ikke jeg at barna dine kommer til å bryte kontakten med deg. Jeg vil bare at du tenker deg om litt. Og les gjerne de gamle artiklene til Jesper Juul eller noe av det Hedvig Montgomery har skrevet.

Anonymkode: fbfa3...327

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Du er fanget i en gammeldags (utdatert) og autoritær oppdragerstil.

Fokuset ditt er helt feil.

Ikke tenk straff, ikke behandle den som lyver som en «dritt». Barn blir det de blir behandlet som. Ta dem i å gjøre noe bra. Bruk mer  fin tid sammen. Hør på dem, hva de er interessert i, prøv å forstå dem. Bygg opp et godt forhold til dine barn, med kjærlighet og empati.

Jeg hadde også en mor som straffet meg når hun ikke var sikker på om jeg hadde gjort noe galt. Hun kom hjem og pcn var ødelagt. Hun har overbevist om at jeg hadde ødelagt den, siden jeg hadde brukt den før («så da hadde jeg nok brukt den igjen!!» bare at det hadde jeg ikke!) det var fortvilende å ikke bli trodd. Hun tok penger fra sparekontoen min til å fikse pcn.

Jeg var veldig samvittighetsfull (selv om hum ikke så det, hun trodde jeg var en «drittunge») og røyket for eksempel aldri. Jeg var litt nerdete og var skikkelig anti-røyk. 
Men en venninne av meg røyket, og på videregående sto vi utenfor skolen (altså på fortauet) og hun spurte om jeg kunne holde sigaretten for henne mens hun knøt skoen sin. Det gjorde jeg, og i det samme gikk en venninne av mamma forbi.

Det ble et sant helvete. Moren min var opptatt av konsekvenser (og å være «konsekvent» som hun sa) men jeg opphevede en autoritær mor som alltid trodde det verste og kritiserte meg, og jeg følte ikke at hun var glad i meg og jeg utviklet et dårlig selvbilde og takler den dag i dag kritikk dårlig.

Og moren min? Hun har jeg måttet bryte kontakten med. Det ble for vanskelig. 
 

Nå sier ikke jeg at barna dine kommer til å bryte kontakten med deg. Jeg vil bare at du tenker deg om litt. Og les gjerne de gamle artiklene til Jesper Juul eller noe av det Hedvig Montgomery har skrevet.

Anonymkode: fbfa3...327

Helt enig. Jeg hadde også en slik mor og far. Hsr kuttet kontakten med begge. 

Anonymkode: 29e97...8aa

[Anonym bruker]

Jeg synes det er fullstendig hårreisende at du straffer et uskyldig barn. Her må du gå i deg selv og inse at det er verre å straffe en uskyldig enn at en skyldig går fri. Den uskyldige skal ikke måtte lide for at du ikke klarer å finne hvem som er skyldig her. Jeg synes din løsning er fullstendig hårreisende, tyrranisk og gammeldags. 

Anonymkode: 29e97...8aa

[Sommerkroppen 2029]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg er usikker. Han kjenner på samvittighet, samtidig lurer jeg på innimellom hvorfor han ikke føler mer på samvittighet. Han kan fint gjøre dumme ting, uten å se nevneverdig påvirket ut av det etterpå. Hmm har han gjort det vil jeg tro det er for å få en reaksjon, samt dårlig impulskontroll. Begge deler. Han kan fint gjøre utrolig mye rart. Kreativ som F, ikke alltid på en positiv måte. Samtidig skoleflink, god sosialt, veldig faglig sterk , omsorgsfull men også full av faenskap innimellom. Han andre tvillingen kan også ha gjort det som hevn mot tvillingbroren som lyver. I håp om at han får skylda. Men hvis ingen tilstår, hva da? Hvis jeg forsøker det du sier. Ingen av de kommer til å tilstå noe.

 

hi
 

Anonymkode: 6d634...c56

jeg ville ha sagt at siden brillene kostet 3000,- og du nå må ut og kjøpe nye til samme pris, så er det visse ting dere framover ikke får råd til. Som f.eks å dra til Tusenfryd/Dyreparken/annet gøy du vet de hadde likt. Så dumt at en av dere ødelegger for hele familien på den måten der. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Helt enig. Jeg hadde også en slik mor og far. Hsr kuttet kontakten med begge. 

Anonymkode: 29e97...8aa

❤️

Anonymkode: fbfa3...327

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke sagt hvilke konsekvenser jeg ga barna da. Det jeg skrev var bare eksempler. Leste innlegget her i natt, pustet med magen å endret helt taktikk. Spilte mer på følelser i dag tidlig. At pappa ble lei seg osv. At jeg syntes synd på den som var uskyldig, sa unnskyld og snakket litt om følelser ved å lyve. I dag var barna ute alene å den ene kom inn å fortalte at den som pleier å lyve hadde tilstått. Han ville ikke si noe, å hadde bedt tvillingen fortelle det til oss. Vi snakket sammen vi voksne og tvillingene å det ble en superfin samtale. Roste han masse for å fortelle sannheten. Hadde aldri trodd det skulle skje så ble rørt.. råd er supert. Takk

 

hi

Anonymkode: 6d634...c56

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Nå har jeg ikke sagt hvilke konsekvenser jeg ga barna da. Det jeg skrev var bare eksempler. Leste innlegget her i natt, pustet med magen å endret helt taktikk. Spilte mer på følelser i dag tidlig. At pappa ble lei seg osv. At jeg syntes synd på den som var uskyldig, sa unnskyld og snakket litt om følelser ved å lyve. I dag var barna ute alene å den ene kom inn å fortalte at den som pleier å lyve hadde tilstått. Han ville ikke si noe, å hadde bedt tvillingen fortelle det til oss. Vi snakket sammen vi voksne og tvillingene å det ble en superfin samtale. Roste han masse for å fortelle sannheten. Hadde aldri trodd det skulle skje så ble rørt.. råd er supert. Takk

 

hi

Anonymkode: 6d634...c56

Så godt å høre❤️ Også vil jeg bare si at man må regne ned litt svinn og tenke over hvor man legger solbrillene. Mye kan unngås ved å forebygge. ❤️

Anonymkode: d416a...77a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 7.5.2024 den 20.55):

En konsekvens er en hendelse som følger en annen. Det er ikke noe som kan gis. En konsekvens av at de skrapet på glassene, var at brillene ble ødelagt. Neste konsekvens var kanskje at du ble sur og straffet dem. Mener du straff? 
 

Anonymkode: 0a7e9...b3c

Slutt a. En konsekvens er at hi får dårlig råd fordi hun må kjøpe nye briller og dårlig råd gir innskrenkninger på levebudsjettet. 

Jeg hadde blitt drit forbanna. Problemet er at du har to og det er en av de som er skyldig. Jeg hadde nok sagt jeg må bruke penger på å reparere de og at det går fra budsjettet deres, om det er lørdagsgodis, spill, en utflukt som er planlagt. Det er dumt at begge blir straffet da. Men sånn blir det jo med søsken. 

Anonymkode: 84980...013

[Mostly Harmless]

amandine skrev (På 7.5.2024 den 21.45):

Men du kan ikke straffe en som ikke har gjort noe. Da risikerer du å ødelegge relasjonen til det barnet. 

Og relasjonen mellom guttene. Hele situasjonen med at de peker på hverandre, skader søskenforholdet. 

Jeg tror du må ta et langt skritt tilbake fra å skulle finne den skyldige. Ungen du mistenker, er mer enn smart nok til å vri seg unna. Han får riktignok straff, men det får jo den uskyldige også. Dette er intelligente barn, skriver du. Da ser jo også den skyldige at det egentlig ikke er noe poeng i å oppføre seg, for straffet blir man uansett hvem som gjør noe.

Jeg tror dessverre ikke gutten din lærer det du håper på at han lærer. Han lærer ikke at det straffer seg å lyve, for det er ikke det som straffes. Slik det fremstår nå, ville konsekvensen av at han sa sannheten være at bare han fikk straff, og at straffen kanskje hadde blitt strengere fordi du da hadde vært sikker i din sak.

Spørsmålet er heller hva som gjør at han ødelegger. Han er litt stor til å gå løs på ting på den måten, så hva kan være grunnen? Aggresjon? Impulsproblemer? Du mistenker hvem det er av dem det gjelder, og disse tingene kan du jobbe med uten å beskylde barnet og havne i et blindspor hvor han går i forsvar.