Kan de virkelig sende hjem en suicudal mor?🤔

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Dette er så drøyt. Du legger skyld på helsevesenet for at folk dreper altså? Det er ikke sånn at de som dreper alltid har vært innom psykiatrien. Flere ganger har de nettopp ikke det, men de rundt kunne nok varslet uten at jeg legger ansvar på dem. Her i tråden er det et tilfelle hvor far må flytte med barnet, men hva blir det forslaget møtt med? 

Anonymkode: b64a0...504

Herregud. 

Hun skriver; I NOEN TILFELLER dreper noen som ikke har gått den hjrlpen de skulle hatt. Det er helt riktig. Dette er en kjensgjering som har fremkommet i flere offentlige rapporter. 

Anonymkode: 6700d...2ed

[Anonym bruker]

Dessverre så er det sånn at om de ikke nyttiggjør seg en innleggelse så blir de skrevet ut. At hun blir skrevet ut uten en kontakt i kommunen er mer foruroligende, det bør hun minst ha. 

Jeg forstår at det er vanskelig som pårørende, men psykiatrien har ikke mulighet til å holde på alle som sier de vil ta livet sitt om de blir skrevet ut

Anonymkode: f5bab...b77

[Anonym bruker]

Jeg forstår at de ikke kan og at det ikke er gunstig å bo på instituasjon. Men jeg mener det er mindre heldig å tvinge far og mann ut av huset. De har mistet sin mor, også skal de måtte bo på krisesenter i stedet. Logikken i det er ikke tilstede. 
 

hi

Anonymkode: 10441...26b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår at de ikke kan og at det ikke er gunstig å bo på instituasjon. Men jeg mener det er mindre heldig å tvinge far og mann ut av huset. De har mistet sin mor, også skal de måtte bo på krisesenter i stedet. Logikken i det er ikke tilstede. 
 

hi

Anonymkode: 10441...26b

Problemet er jo samarbeidet mellom instansene.

Sykehuset har ikke ansvar for pårørende og de hjemme.

Sykehusene i Norge er satt opp sånn at folk skal behandles der, også skal du ut.

For mange typer sykdommer og skader blir du da overført til en annen institusjon, f.eks gamle fru Hansen som brakk lårhalsen og ble sendt til opptrening, eller kreftsyke Larsen som ble sendt til lindrende avdeling 

Psykisk syke har ikke noe slikt sted å sendes til...

Anonymkode: b1102...d91

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Problemet er jo samarbeidet mellom instansene.

Sykehuset har ikke ansvar for pårørende og de hjemme.

Sykehusene i Norge er satt opp sånn at folk skal behandles der, også skal du ut.

For mange typer sykdommer og skader blir du da overført til en annen institusjon, f.eks gamle fru Hansen som brakk lårhalsen og ble sendt til opptrening, eller kreftsyke Larsen som ble sendt til lindrende avdeling 

Psykisk syke har ikke noe slikt sted å sendes til...

Anonymkode: b1102...d91

Tro det den som vil. Finnes det en journalist her inne som er villig til å skrive om denne saken? Anonymt med hensyn til barnet? At far og barnet tvinges ut av eget hjem bør belyses i media. Snakket i dag med mental helse tlf å de bekrefter dette hullet i systemet. Ei annen venninne i barnevernet har også sett flere tilfeller av dette. Altså at psykisk syke flyttes hjem til barn, eller tvinger partner og barn ut av huset. Snakk om å påføre barn traumer.

 

hi

Anonymkode: 10441...26b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Tro det den som vil. Finnes det en journalist her inne som er villig til å skrive om denne saken? Anonymt med hensyn til barnet? At far og barnet tvinges ut av eget hjem bør belyses i media. Snakket i dag med mental helse tlf å de bekrefter dette hullet i systemet. Ei annen venninne i barnevernet har også sett flere tilfeller av dette. Altså at psykisk syke flyttes hjem til barn, eller tvinger partner og barn ut av huset. Snakk om å påføre barn traumer.

 

hi

Anonymkode: 10441...26b

Men altså, hun er en fare for barnet ? Far og barn tvinges ikke ut av hjemmet. De må ta kontakt med politiet, få besøksforbud,  han må få hjelp av barnevernet for å verne barnet fra mor. Mor kan så klart ikke være rundt dette barnet, da ødelegges barnet og ender også opp med psykiske lidelser.  Du skriver ikke hva slags diagnose hun har..men utifra det du beskriver så tenker jeg emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse,  eventuelt dysssosial? Men mindre de avdekker akutt suicidalfare, psykotiske symptomer, eller fare for liv og helse så kan de skrive henne ut. Emosjonelt ustabile pasienter har det best ved å ta ansvar i eget liv, ansvarliggjøres på sin atferd , med oppfølging i kommunal regi. Man ser ofte at denne pasientgruppen forverres og/eller regredierer. Altså det er uhensiktsmessig med innleggelser da man ønsker å bryte opp i det destruktive atferdsmønstret og det må nesten skje "der ute" hvor livet skjer og man må ta ansvar. 

 

Når det er sagt. Helt enig i at dette bør løftes frem, hvordan barn og pårørende blir ofte av sine nære. Føler med barnet , men her må far gå fra mor.

Anonymkode: 46ae5...a3a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Tro det den som vil. Finnes det en journalist her inne som er villig til å skrive om denne saken? Anonymt med hensyn til barnet? At far og barnet tvinges ut av eget hjem bør belyses i media. Snakket i dag med mental helse tlf å de bekrefter dette hullet i systemet. Ei annen venninne i barnevernet har også sett flere tilfeller av dette. Altså at psykisk syke flyttes hjem til barn, eller tvinger partner og barn ut av huset. Snakk om å påføre barn traumer.

 

hi

Anonymkode: 10441...26b

Ingen tvinger far og barnet ut. Kanskje mor må finne seg ett annet sted å bo, av hensyn til barnet. 
psykiatrien sender daglig hjem pasienter som burde ha ett annet tilbud, men tilbudene finnes ikke. Det blir nok ikke mer traumer enn foreldrene påfører de, det må finnes enklere måter å løse dette på enn å hause det så voldsomt opp. Barnet bør få tilbud om barn som pårørende-samtaler 

Anonymkode: f5bab...b77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ingen tvinger far og barnet ut. Kanskje mor må finne seg ett annet sted å bo, av hensyn til barnet. 
psykiatrien sender daglig hjem pasienter som burde ha ett annet tilbud, men tilbudene finnes ikke. Det blir nok ikke mer traumer enn foreldrene påfører de, det må finnes enklere måter å løse dette på enn å hause det så voldsomt opp. Barnet bør få tilbud om barn som pårørende-samtaler 

Anonymkode: f5bab...b77,

Når mor har uttrykt tanke om å skade far og barnet, så er det altså hauset voldsomt opp?

Anonymkode: b042f...a4c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Når mor har uttrykt tanke om å skade far og barnet, så er det altså hauset voldsomt opp?

Anonymkode: b042f...a4c

Jeg vil anta at det er gjort grundige vurderinger før hun har blitt sendt ut/vurdert sendt ut. 

Anonymkode: f5bab...b77

[Anonym bruker]

Slikt skjer på daglig basis. Har selv hatt en mann som ble nektet å bli tatt i mot. Jeg med to barn, 2år og 5 mnd skulle ta med meg mannen hjem som truet med å ta sitt eget liv. Han var ikke dårlig nok til å få hjelp av helsevesenet. Så jeg tok ett valg om hvem som var mine prioriteringer og han var ikke på topp. Jeg sa i luka åå legevakta: nå er han deres ansvar. Jeg går og sender dere han hjem så kommer han til en stengt dør, han kommer ikke inn den døra for nå skal jeg hjem og beskytte våre barn. Jeg har ikke kapasitet til mer.

Heldigvis overhørte han dette, sa de rette ordene og han ble tvangsinnlagt. Var tvangsinnlagt i 6mnd. På en perm kom barnet som da nesten var blitt treog sa pappa skulle ta livet sitt. Siden den dagen var han ikke min samboer lengre, han hadde kun samvær med barna under oppsyn. En kamp som var utrolig lang og tung, for når de er under psykiatri i norge så har foreldre rett til alt og barna har ingen rett på beskyttelse lengre. Nå har barna blitt 21 og 19 år gamle og faren har innrømmet at jeg gjorde helt rett i holde de unna han. Han er enda ikke frisk, ungene har minimal kontakt med han selv om de nå kan ha så mye kontakt de selv ønsker. 

Anonymkode: 2675b...43f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Slikt skjer på daglig basis. Har selv hatt en mann som ble nektet å bli tatt i mot. Jeg med to barn, 2år og 5 mnd skulle ta med meg mannen hjem som truet med å ta sitt eget liv. Han var ikke dårlig nok til å få hjelp av helsevesenet. Så jeg tok ett valg om hvem som var mine prioriteringer og han var ikke på topp. Jeg sa i luka åå legevakta: nå er han deres ansvar. Jeg går og sender dere han hjem så kommer han til en stengt dør, han kommer ikke inn den døra for nå skal jeg hjem og beskytte våre barn. Jeg har ikke kapasitet til mer.

Heldigvis overhørte han dette, sa de rette ordene og han ble tvangsinnlagt. Var tvangsinnlagt i 6mnd. På en perm kom barnet som da nesten var blitt treog sa pappa skulle ta livet sitt. Siden den dagen var han ikke min samboer lengre, han hadde kun samvær med barna under oppsyn. En kamp som var utrolig lang og tung, for når de er under psykiatri i norge så har foreldre rett til alt og barna har ingen rett på beskyttelse lengre. Nå har barna blitt 21 og 19 år gamle og faren har innrømmet at jeg gjorde helt rett i holde de unna han. Han er enda ikke frisk, ungene har minimal kontakt med han selv om de nå kan ha så mye kontakt de selv ønsker. 

Anonymkode: 2675b...43f

Har han noen diagnose?

Anonymkode: dfad4...37f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 26.4.2024 den 6.55):

Far har et selvstendig ansvar for å trygge og beskytte barnet sitt. Dersom mor er en fare for barnet må far enten flytte ut med barnet eller be mor om å flytte ut. Dersom far velger å ikke gjøre det bør barneverntjenesten kobles inn slik at barnet kan få hjelp

Anonymkode: 190df...381

Brutalt, men er enig i denne.

Barnas trygghet må gå først.
Så lenge det er fare for at barna vil finne sin mor hengt, så må deres ve og vel komme foran hensynet til mor. 

Et slikt traume bør ikke et barn utsettes for.

Anonymkode: 5a46f...208

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 26.4.2024 den 21.22):

Men altså, hun er en fare for barnet ? Far og barn tvinges ikke ut av hjemmet. De må ta kontakt med politiet, få besøksforbud,  han må få hjelp av barnevernet for å verne barnet fra mor. Mor kan så klart ikke være rundt dette barnet, da ødelegges barnet og ender også opp med psykiske lidelser.  Du skriver ikke hva slags diagnose hun har..men utifra det du beskriver så tenker jeg emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse,  eventuelt dysssosial? Men mindre de avdekker akutt suicidalfare, psykotiske symptomer, eller fare for liv og helse så kan de skrive henne ut. Emosjonelt ustabile pasienter har det best ved å ta ansvar i eget liv, ansvarliggjøres på sin atferd , med oppfølging i kommunal regi. Man ser ofte at denne pasientgruppen forverres og/eller regredierer. Altså det er uhensiktsmessig med innleggelser da man ønsker å bryte opp i det destruktive atferdsmønstret og det må nesten skje "der ute" hvor livet skjer og man må ta ansvar. 

 

Når det er sagt. Helt enig i at dette bør løftes frem, hvordan barn og pårørende blir ofte av sine nære. Føler med barnet , men her må far gå fra mor.

Anonymkode: 46ae5...a3a

Dette kan du åpenbart vesentlig mindre om enn du skulle ønske. 

For det første: Flertallet som vokser opp med psykisk syke foreldre klarer seg helt fint som voksne. Det er likevel ikke bra for barnet å omgås mor akkurat nå når hun er så syk, særlig når hun truer med å skade seg selv eller familien.

For det andre: Vi kan ikke konkludere med diagnose ut fra det HI skriver.

For det tredje: Utskriving av sucidale pasienter eller pasienter med aktiv psykose skjer hele tiden. De har ikke råd og plass, og prioriterer knallhardt.

Anonymkode: 6700d...2ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 26.4.2024 den 22.37):

Slikt skjer på daglig basis. Har selv hatt en mann som ble nektet å bli tatt i mot. Jeg med to barn, 2år og 5 mnd skulle ta med meg mannen hjem som truet med å ta sitt eget liv. Han var ikke dårlig nok til å få hjelp av helsevesenet. Så jeg tok ett valg om hvem som var mine prioriteringer og han var ikke på topp. Jeg sa i luka åå legevakta: nå er han deres ansvar. Jeg går og sender dere han hjem så kommer han til en stengt dør, han kommer ikke inn den døra for nå skal jeg hjem og beskytte våre barn. Jeg har ikke kapasitet til mer.

Heldigvis overhørte han dette, sa de rette ordene og han ble tvangsinnlagt. Var tvangsinnlagt i 6mnd. På en perm kom barnet som da nesten var blitt treog sa pappa skulle ta livet sitt. Siden den dagen var han ikke min samboer lengre, han hadde kun samvær med barna under oppsyn. En kamp som var utrolig lang og tung, for når de er under psykiatri i norge så har foreldre rett til alt og barna har ingen rett på beskyttelse lengre. Nå har barna blitt 21 og 19 år gamle og faren har innrømmet at jeg gjorde helt rett i holde de unna han. Han er enda ikke frisk, ungene har minimal kontakt med han selv om de nå kan ha så mye kontakt de selv ønsker. 

Anonymkode: 2675b...43f

Det er et fåtall som er kronisk suicidale. 

I England og Australia operer de med egne psykose- og sucidalenheter for familier, der syke foreldre bor sammen med sine barn (og partner om de har dette) med tilsyn og støtte.

Vet ikke helt om jeg tenker at det er en god ide, men det viser oss uansett at de der borte har et annet og mer nyansert syn på psykisk helse og barn og foreldres tilknytning, enn det vi har i Norge.

Vokste selv opp med annenhver uke ordning etter at mine foreldre skilte seg da jeg var liten. Mor var suicidal flere måneder i året i snitt, og psykotisk ca en gang årlig. Det er klart det var tøft og smertefullt å se og måtte høre på som barn, men sykdommen var aller verst for henne selv. Hun var snill og god, sterk når hun måtte, aldri truende, og jeg er glad for alle de gode studene vi hadde sammen i de periodene hun ikke var syk.

For øvrig var det omtrent null oppfølging av barn som pårørende i helsevesenet den gang. Fikk for første gang tilbud om samtalegruppe for pårørende da jeg var 29. Hadde derimot et par samtaler med en psykiater og gjennomførte IQ-test som 7- åring ( for å vurdere om jeg var skadet, antar jeg). Det ble konkludert med at jeg både emosjonelt og intelligensmessig skårte som en 13- åring, og at det nok kom til å gå bra med meg (noe det også har). Det man vet i dag er at det ikke nødvendigvis kun er et sunnhetstegn med slike skåre hos barn, tidlig emosjonell modenhet kan også indikere at barnet har måttet forholde seg til voksentemaer og ta ansvar mye tidligere enn det burde. 

 

Anonymkode: 6700d...2ed