Har dere noe hjelp i hverdagen?

[Anonym bruker]

Vi har aldri hjelp. Aldri noen som kan hente i barnehagen dersom det skulle oppstå noe. Aldri noen som vil finne på noe med barna. Aldri noen andre enn oss foreldre som er sammen med dem. Besteforeldrene tenker kun på seg og sitt. Det er sårt når jeg ser andre elskelige besteforeldre og den Gjensidige gleden. 
Før bursdager får vi alltid spørsmål om vi kan ha det da eller da, fordi det er kun da som passer for dem. Trist at barna våre vokser opp med kun oss som nær voksenrelasjon. Heldigvis har de mange og gode venner, begge to! Og mange venner på hver sin idrett. Men, jeg synes det er trist! 
Og etterhvert kommer dagen der besteforeldrene blir eldre, og ikke kan farte lenger, og tiden for å skape noe med barnebarn er forbi. Jeg kommer overhodet ikke til å oppfordre de til å hjelpe dem. Hadde de ønsket en relasjon, så selvfølgelig. Men kun som hjelp fordi nå passer det dem,-aldri!

Anonymkode: 37b6a...838

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Vi har aldri hjelp. Aldri noen som kan hente i barnehagen dersom det skulle oppstå noe. Aldri noen som vil finne på noe med barna. Aldri noen andre enn oss foreldre som er sammen med dem. Besteforeldrene tenker kun på seg og sitt. Det er sårt når jeg ser andre elskelige besteforeldre og den Gjensidige gleden. 
Før bursdager får vi alltid spørsmål om vi kan ha det da eller da, fordi det er kun da som passer for dem. Trist at barna våre vokser opp med kun oss som nær voksenrelasjon. Heldigvis har de mange og gode venner, begge to! Og mange venner på hver sin idrett. Men, jeg synes det er trist! 
Og etterhvert kommer dagen der besteforeldrene blir eldre, og ikke kan farte lenger, og tiden for å skape noe med barnebarn er forbi. Jeg kommer overhodet ikke til å oppfordre de til å hjelpe dem. Hadde de ønsket en relasjon, så selvfølgelig. Men kun som hjelp fordi nå passer det dem,-aldri!

Anonymkode: 37b6a...838

Forstår veldig godt at dette er sårt! Jeg forstår det rett og slett ikke !

Anonymkode: 6d7f7...8f0

[Anonym bruker]

Tja.. jeg har hatt noe. Men ikke sånn vanvittige mengder. Har aldri kunnet reise bort og overlatt barna til besteforeldre en helg. Heller ikke noen som kan hive seg rundt og hente i barnehage/sfo. Har fått barnevakt til ting som er planlagt, feks om jeg skal på foreldremøter o.l. Men barna har en god relasjon til besteforeldre på min side. 

Anonymkode: a777b...cc2

[Anonym bruker]

Det er ikke så mye de gjør i hverdagen, men jeg har mye familie i nærheten som jeg kan spørre om det er krise.

Anonymkode: 39c53...23a

[Anonym bruker]

Har aldri hatt behov for noe hjelp. Håndterer hverdagen, jobb, barn, hjem og fritid greit på egenhånd😊 Alltid koselig med besøk og å dra på besøk, men hjelp kun for hjelp trenger jeg ikke 

Anonymkode: 97830...128

[Anonym bruker]

Nei ikke noe i hverdagen , og litt sånn som over , barnas bursdagsfeiring blir bedt om å legges til da og da fordi det passer best for dem. De har vist lite interesse, vi har bedt besteforeldre med på sommeravslutninger og lignende men de har ikke blitt med, de har heller aldri kjøpt lodd av barna. Har sett på noen 17. mai tog, men ellers ikke mye. De er hyggelige, men forstår da ikke nå som barna begynner å bli store tenåringer hvorfor «ungene er vanskelige å snakke med og uinteresserte»…. 

Anonymkode: d8282...eae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Forstår veldig godt at dette er sårt! Jeg forstår det rett og slett ikke !

Anonymkode: 6d7f7...8f0

Fordi du tror alle synes barna dine er like spennende som deg?

Anonymkode: c7cc4...36e

[Anonym bruker]

Jeg forstår det heller ikke, jeg er vokst opp i en familie som virkelig bryr seg om hverandre. Vi stiller mannsterke på f.eks håndballkamp, teaterforestilling eller gudstjeneste hvor koret synger eller i bursdager. Alle barna i familien er like mye verdt og alle inviteres med på ulike aktiviteter. Skal én av familiene på teater, spør de resten om flere vil være med. Slik at man da kan bestille plasser sammen. Ingen press, bare tilbud. 

Besteforeldre, tanter og onkler henter i bhg og skole på eget initiativ, bestemor er veldig ivrig og har barnebarn på besøk minst én gang i mnd. Nå sist hadde hun minste på 2 år hele helgen. 

Syns det er leit å høre om familier som er mer distanserte fra hverandre. 

Anonymkode: 38025...0cf

[Anonym bruker]

Samme her også. Besteforeldre på begge siden har prioritert ett sett med barnebarn . Har har begge to søsken hver og alle har to barn hver. Men kun ett par av barnebarn som prioriteres på begge sider. 
  Vår barn har ikke noe spesielt forhold til sine besteforeldre på noen av sidene pga dette.

Nå når mine barn er store, har de liten relasjon til sine besteforeldre .

Svigermor prøver hele tide og få frem at hun passet de MYE når de var barn. Det stemmer over hodet ikke. Når hun sier det så svarer mine barn «når da?»

Anonymkode: e0e3d...c10

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hvordan du har det. Vi bodde 10 minutter unna mannens foreldre da barna var mindre. De snakket mye om hvor gøy det skulle bli å få barnebarn, men da barna kom var det ingen interesse å spore. De kom i bursdager, men ville som dine gjerne bestemme tidspunkt selv. På alle årene barna var i barnehage kom de på én luciafrokost. Aldri på en fotballkamp, juleavslutning, konsert med kor eller korps. Den eldste sov én natt hos dem. De andre to har aldri gjort det. Til sammenligning kjørte mine foreldre flere timer for å hente dem, tok ut noen dager ferie osv for å få være sammen med barnebarna mange ganger. Da de ble store nok tok barna tog til dem for helga. Nå er farmor gammel, har blitt alene og klager på at de store barnebarna ikke kommer på besøk eller hjelper henne med hus og hage. De kjenner henne jo knapt. Nå trenger hun dem og da er det ikke måte på hvor viktig familie er. Da de trengte et farmorfang så var det ikke så viktig. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke legger to pinner i kors for at de skal besøke henne. Om de gjør det så sitter hun klar med arbeidsliste for alt hun vil at de skal gjøre mens de er der. 

Anonymkode: 6ed98...87a

[Anonym bruker]

Vi hadde litt (pga avstand) men så fikk yngste søsteren til mannen barn og etter det er det kun de som står i fokus. Vi må kjøre langt for å se de (10 timer en vei) og når vi er der er det kun dems barn i fokus. De må hentes og kjøres og snakkes om konstant. Moren min er ei flyfille og tenker kun på seg selv, mens pappa har kommet og gått som han vil i mitt liv og har kun sett ungene ved invitasjon i bursdager. (Han bor 20 min unna) 

Jeg vokste opp med besteforeldre som virkelig visste hva besteforeldre var, det samme gjorde mannen min. Så det er sårt at vi kun har kjernefamilien. Ungene synes også det er sårt, men de er vant med det. Hvis svigermor kommer på besøk tar det 5 minutter så er hun i telefonen med datteren sin. Vi ser svigermor ca 2 ganger i året, kanskje totalt en uke til sammen, så det er sårt at ikke hun kan fokusere på våre barn den lille tida de har sammen

Anonymkode: af8fc...deb

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt når jeg skal rekke det? Jeg har barnebarn som jeg ser en gang i måneden selv om de bor ti minutter unna. Jeg jobber turnus, jeg har fremdeles tenåringer i hus, jeg har hus og hage og verv i idrettslag som forplikter, jeg kan ikke droppe jobb for Luciafrokost. Eller rekke  knøttefotballkamper. Bare å beklage, men det går ikke. Og det har ingenting med at jeg ikke elsker barnebarna å gjøre. Jeg er bare sliten. Av at det forventes innsats av meg hele tiden, hver dag de siste 30 årene siden jeg fikk barn. 

Anonymkode: 06989...446

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Fordi du tror alle synes barna dine er like spennende som deg?

Anonymkode: c7cc4...36e

Besteforeldre er ikke «alle». Hos oss tror jeg oppriktig besteforeldrene på begge sider synes barna våre er enda mer interessante enn vi selv gjør ♥️ Her dukker selv onkler og tanter opp mannssterke på nevøers og niesers kamper og fremføringer. Men så er også vi en sammensveiset familie som virkelig bryr oss om hverandre.

Anonymkode: 59a51...37a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt når jeg skal rekke det? Jeg har barnebarn som jeg ser en gang i måneden selv om de bor ti minutter unna. Jeg jobber turnus, jeg har fremdeles tenåringer i hus, jeg har hus og hage og verv i idrettslag som forplikter, jeg kan ikke droppe jobb for Luciafrokost. Eller rekke  knøttefotballkamper. Bare å beklage, men det går ikke. Og det har ingenting med at jeg ikke elsker barnebarna å gjøre. Jeg er bare sliten. Av at det forventes innsats av meg hele tiden, hver dag de siste 30 årene siden jeg fikk barn. 

Anonymkode: 06989...446

Det er jo snakk om prioriteringer? Jeg kommer fra en sammensveiset familie. Vi sørger for å tilbringe mye tid sammen. Det klarer vi langt oftere enn en gang i måneden, til tross for at alle har jobb og en hektisk hverdag med mange forpliktelser. 

Anonymkode: 91e89...833

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke helt når jeg skal rekke det? Jeg har barnebarn som jeg ser en gang i måneden selv om de bor ti minutter unna. Jeg jobber turnus, jeg har fremdeles tenåringer i hus, jeg har hus og hage og verv i idrettslag som forplikter, jeg kan ikke droppe jobb for Luciafrokost. Eller rekke  knøttefotballkamper. Bare å beklage, men det går ikke. Og det har ingenting med at jeg ikke elsker barnebarna å gjøre. Jeg er bare sliten. Av at det forventes innsats av meg hele tiden, hver dag de siste 30 årene siden jeg fikk barn. 

Anonymkode: 06989...446

Hadde du vært min mor hadde jeg hatt full forståelse for at du ikke rakk over. For all del. De jeg snakker om er pensjonister, eller mamma som prioriterer å fly på fylla hver dag og date unge utenlandske menn  fordi de er så innmari fine og søte. 

Mamma har seg, en leid leilighet og en halv flaske vin innabords til enhver tid 

Anonymkode: af8fc...deb

[Anonym bruker]

Nei. Absolutt ingenting. Foreldrene hans døde 62 år gamle begge to (begge av kreft). Min mor har jeg ingen kontakt med og faren min bor i et annet land og er ikke spesielt interessert. Jeg har ingen søsken. Han har én bror, med psykiske problemer som har mer enn nok med seg selv og bor langt unna også. Vi bor på et sted i Norge der «alle» har foreldre (altså besteforeldre) og søsken(altså tanter/onkler)  i nærheten som er engasjert, så kontrasten blir stor.

Det er trist og leit.

Leser at noen her skriver «null problem, fikser alt selv jeg ☺️». Jeg håper de som har det sånn er takknemlige og ydmyke for at de både er så flinke og så heldige at det går bra.

For oss har det vært slitsomt hele veien. Jeg var syk hele graviditeten med begge barna, hadde traumatiske fødsler, og kolikk i månedsvis. Deretter svært energisk barn som har krevd og krever mye. I tillegg har jeg en sykdom som gjør at søvnen min er dårlig, og både jeg og mannen min er introverte av personlighet, og vi blir helt tappet av hverdagen… vi har begge jobber vi trives med, men for oss ligger vi alltid etter hjemme, med ting vi burde gjort, det blir enkle middager, men er likevel ikke noe overskudd.

Det handler liksom om å overleve. Overleve dagen, uka, måneden, året.

Så får folk som mestrer alt på strak arm dømme oss nedenom og hjem om de vil det. Vi visste ikke hva vi gikk til. Vi visste ikke at hans fantastiske foreldre skulle falle fra så fort og tidlig. Vi visste ikke om helseutfordringer. Og selvfølgelig er vi veldig glad i barna våre. Men det hadde vært så godt å ha noe avlastning. Vi takler ting «for bra» til å få det. Har ikke noe særlig nettverk heller, for lite overskudd til å opprettholde eller bygge nytt nettverk. Prøver bare å holde hodet over vann.

Hvis jeg blir besteforelder håper jeg jeg kan hjelpe til så mye som barna mine behøver ❤️ Bare for å gjøre den perioden av livene til barna (og barnebarna) mine litt greiere. Det hadde føltes bra 

Anonymkode: ecb1c...934

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Forstår veldig godt at dette er sårt! Jeg forstår det rett og slett ikke !

Anonymkode: 6d7f7...8f0

Fordi du tror alle synes barna dine er like spennende som deg?

Jeg får hjelp ! Ville bare vise forståelse for hi 🙄🙄

Anonymkode: 6d7f7...8f0

[Anonym bruker]

Vi har besteforeldre som kan spørres, men som oftest har egne planer. De tilbyr aldri noe.

Hvis mine tre barn gir med barnebarn skal jeg være verdens beste bestemor! Jeg skal være tilgjengelig og lese eventyr, bake boller, gå i svømmehallen og dra på hytteturer med dem. Krysser fingrene for at helsa holder og at minst et av barna mine faktisk velger å få barn 😊

Anonymkode: b5458...1bb

[Anonym bruker]

Nå er det jo og sånn at besteforeldre i dagens samfunn enda er i full jobb, har kanskje enda barn selv hjemme og har sitt. Jeg tenker at hvorfor får dere ikke noen som kan sitte barnevakt eller passepike hvis dere absolutt trenger noen til å passe barna deres? Det er jo dere selv som har valgt å få dem. 
De har jobbet hele livet sitt og har faktisk ett liv selv etterpå. Kanskje reise rundt og oppdage verden. Besteforeldre er ikke barnevakter. Hva med å avtale mellom dere søsken å passe hverandres barn for å få selv fri en gang? 
 

Anonymkode: ba5bd...552

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Hadde du vært min mor hadde jeg hatt full forståelse for at du ikke rakk over. For all del. De jeg snakker om er pensjonister, eller mamma som prioriterer å fly på fylla hver dag og date unge utenlandske menn  fordi de er så innmari fine og søte. 

Mamma har seg, en leid leilighet og en halv flaske vin innabords til enhver tid 

Anonymkode: af8fc...deb

Jeg har enda 20 år igjen i arbeidslivet!

Anonymkode: 06989...446

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Nå er det jo og sånn at besteforeldre i dagens samfunn enda er i full jobb, har kanskje enda barn selv hjemme og har sitt. Jeg tenker at hvorfor får dere ikke noen som kan sitte barnevakt eller passepike hvis dere absolutt trenger noen til å passe barna deres? Det er jo dere selv som har valgt å få dem. 
De har jobbet hele livet sitt og har faktisk ett liv selv etterpå. Kanskje reise rundt og oppdage verden. Besteforeldre er ikke barnevakter. Hva med å avtale mellom dere søsken å passe hverandres barn for å få selv fri en gang? 
 

Anonymkode: ba5bd...552

Da min bestemor fikk barn var hennes svigermor enda i jobb. Det bestemor fikk var husmor hjem til seg som tok seg av hus og barna mens bestemor fikk hvile 

Anonymkode: af8fc...deb

[Anonym bruker]

Når mine barn var små var både mine foreldre og svigermor veldig engasjert i barna. Så glad for det. Ønsker å være det samme om det blir barnebarn her. 

Anonymkode: c5dcc...e4f

[Anonym bruker]

Jeg har lagt opp ett løp hvor hverdagen går rundt uten, men skjer at noe krasjer, da er de alltid behjelpelige. Vi spør ikke med mindre det er nødvendig, forventer ikke. Besteforeldrene ønsker en relasjon, det har aldri vært en problemstilling. De spør til og med om de kan låne de litt innimellom. 
 

Har ett vennepar som syter noe vanvittig, i følge de selv, aldri barnevakt. Men, jeg kjenner de jo og får med meg at de stadig har, det er i hvert fall en uke sammenlagt siden nyttår. Langt mer enn normalen etter min erfaring. Hva folk legger i aldri tar jeg litt med klype salt. «Vi har jo aldri fri eller tid for oss selv». 

Anonymkode: a7f6c...d01

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til å være barnevakt med mindre det er sykdom eller noe mer alvorlig inne i bildet, men barnebarn er velkomne når de vil på besøk hvis det ikke blir for ofte. Ikke kommer jeg til å hverken hente eller bringe til barnehage osv heller. Jeg har hatt småbarn, og jeg har mer enn nok å gjøre i livet mitt, men jeg kommer til å stille iblant på avslutninger og opptredener og lignende noen ganger i året. 

Og til dere som tror at barnebarn er flinke til å besøke besteforeldre som har hatt mye kontakt med dem, når besteforeldre blir gamle, slitne og trenger noe selv, bare glem det!   Så det er ikke sånn at unge voksne løper ned dørene hos besteforeldre altså. 

Jeg tror uansett at jeg er og blir en viktig person i livet deres, og blir jeg det ikke så neivel. Så lenge de har det bra, så er jeg mer enn fornøyd.

Anonymkode: 486f9...202

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg kommer ikke til å være barnevakt med mindre det er sykdom eller noe mer alvorlig inne i bildet, men barnebarn er velkomne når de vil på besøk hvis det ikke blir for ofte. Ikke kommer jeg til å hverken hente eller bringe til barnehage osv heller. Jeg har hatt småbarn, og jeg har mer enn nok å gjøre i livet mitt, men jeg kommer til å stille iblant på avslutninger og opptredener og lignende noen ganger i året. 

Og til dere som tror at barnebarn er flinke til å besøke besteforeldre som har hatt mye kontakt med dem, når besteforeldre blir gamle, slitne og trenger noe selv, bare glem det!   Så det er ikke sånn at unge voksne løper ned dørene hos besteforeldre altså. 

Jeg tror uansett at jeg er og blir en viktig person i livet deres, og blir jeg det ikke så neivel. Så lenge de har det bra, så er jeg mer enn fornøyd.

Anonymkode: 486f9...202

Jeg hadde en super relasjon til min bestemor og da hun ble syk var det jeg som fulgte opp, var på besøk, sørget for legetimer og var der på flekken de gangene hun ble henta av ambulansen. Jeg, som renoverte hele huset og hadde 3 barn under 10 år, var den som besøkte henne hver eneste dag. Så jo. Jeg løp ned dørene hos bestemor. Jeg stilte opp slik hun stilte opp for meg. 
Synd å lese at du kommer til å være så lite engasjert i barnebarna. Jeg håper og tror jeg blir som bestemor. 

Anonymkode: af8fc...deb