Gå til innhold

Noen med vanskelige barn (unge voksne)?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Jo, det gjør faktisk det.

Det kalles fakta og vitenskap. Sikkert ikke så populært for alle, men men. Er dessverre ikke mulig å endre virkeligheten og realitetene - selv om mange har prøvd og prøvd! ;) 

Anonymkode: 001db...f52

Hva er fakta og vitenskap? At folk ikke er født med personlighet? 
 

Anonymkode: f27bf...429

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Jo, det gjør faktisk det.

Det kalles fakta og vitenskap. Sikkert ikke så populært for alle, men men. Er dessverre ikke mulig å endre virkeligheten og realitetene - selv om mange har prøvd og prøvd! ;) 

Anonymkode: 001db...f52

Bare et tips; du fremstår som veldig enkel med disse utsagnene dine. Eller er du bare ute etter å provosere? Så uvitende kan du ikke være vel?

Anonymkode: a5e88...183

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Ja,jeg skjønner jo fra skrivingen din at barna dine kanskje ikke har hatt det så greit,heller... Med en mor som er så påståelig om ting hun ikke har greie på...De har nok måtte tilpasset seg nykkene til mamma,de også....

Anonymkode: b75c3...3cc

:nigo:

Takk for at du illustrerer så fint hva jeg (og andre her) forsøker å si. Nå slipper vi å si det.

Anonymkode: 001db...f52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Bare et tips; du fremstår som veldig enkel med disse utsagnene dine. Eller er du bare ute etter å provosere? Så uvitende kan du ikke være vel?

Anonymkode: a5e88...183

Takk til deg også :) 

Anonymkode: 001db...f52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Nope.

Men jeg har følelsen av at denne tråden bare er flaming. Og om den ikke er det, så ser jeg ingen vits i å diskutere det uansett. Det er jo veldig klassisk i foreldre-barn konflikter at barna tilpasser seg alt de kan, mens foreldrene ikke ser sine egne feil i det hele tatt. 

Anonymkode: 001db...f52

Det er ikke noe å diskutere - 50/50 oppvekst/genetikk er forska inn og ut, bl a såkalte «tvillings-studier» har satt streken under enhver tvil. Kort fortalt - flere barn som vokser opp med samme oppdragelse og under samme forhold utvikler seg ulikt. Det TS beskriver handler ikke foreldre-barn konflikt. 

Anonymkode: 41b39...1d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns du tar opp et viktig tema fordi dette blir ofte oppfattet som tabu, det å bryte kontakt med voksne barn. Det tok jo heller ikke lang tid før du fikk høre at du må gå i deg selv fordi man ikke bryter kontakt med egne barn. Det er en redsel hos de fleste at foreldre skal bryte kontakt, for det er barnas privilegiet. Sannheten er jo at det er foreldre som bryter kontakt med barna sine, men om det er moralsk riktig kan man jo diskutere. Det er sånn at barna ikke har bedt om å bli født, for det valget tok  foreldrene. Det å få barn er ikke et ansvar de fleste lett fraskriver seg, men noen ganger er det det  som er riktig, av mange forskjellige grunner. 

Jeg vil ikke kalle det du tenker å gjøre og kutte kontakt. Du er lei og sliten og vil pause kontakten en stund. Dere har et vanskelig forhold, og det er veldig lov å bli lei både barn og relasjonen til dem. Foreldre er og kommer aldri til å bli edle helgener, selv om livsløgner kan ville si oss noe annet.

Du sier at du også gjør feil, men jeg lurer på om du har fortalt din eldste datter det. Har du bedt om unnskylding for eksempel? Jeg lurer også på om du går i forsvar ovenfor henne som du gjør her, for du understreker at de andre barna ikke klager på alt du gjør, så du blir selvrettferdig. Tenk etter om du møter datteren din på kritikk, og om du heller enn å gå i forsvar er åpen for å kommunisere med henne. 

At hun hører på, og støtter småsøsken er typisk hvis hun selv ikke har full tillit til deg. Husk at uansett hvordan andre fremstår så er heller ikke de perfekte. De som vil kritisere deg mest har noe de selv fornekter gjerne. Ikke føl deg dårlig pga kritikk. Det er fint du sa noe om dette, for du er ikke alene om denne problematikken.

Anonymkode: 91595...b6d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ble litt inspirert av tråden om vanskelige mødre, fordi det er et innlegg datteren min kunne ha skrevet om meg....

Jeg har fire barn, den eldste datteren min (på 25) har alltid vært så utrolig misfornøyd med meg. Uansett hva jeg har gjort,ikke gjort,sagt eller ikke sagt, så er det galt for henne.

Hun mener at jeg forskjellsbehandler og hun legger seg  borti hvordan jeg oppfostrer lillesøsknene hennes. Det fører til problemer, fordi jeg kan ikke irettesette dem uten at de ringer til storesøster for å klage. Da støtter hun dem 100% uansett om historien de har servert henne stemmer,eller ikke. Samtidig kan hun klage på at jeg ikke irettesetter dem, for de får gjøre hva de vil, i følge henne. Hun skjønner ikke selv at det er hun som saboterer jobben min, og gjør det vanskelig for meg.

Plutselig kan det komme en tirrade,der hun kjefter og smeller for all den uretteferdigheten hun mener seg utsatt for, og når jeg sier i fra at jeg blir lei meg, mener hun at det har jeg ikke rett til, fordi hun sier bare sannheten. 

Jeg vet jeg ikke er en perfekt mamma og jeg har garantert gjort mye feil, men jeg har gjort det beste jeg kunne og alt er gjort av kjærlighet til ungene mine. 

Ingen av de andre ungene mener at jeg er så ille,bare så det er sagt...

Nå vurderer jeg rett og slett å kutte kontakten en stund, fordi jeg opplever oppførselen hennes som sårende og urettferdig. 

What to do?

Anonymkode: b75c3...3cc

Det er som å lese om ett av barna mine 😔 litt yngre, men samme mønster..ingen av andre barn som er sånn. Noen er født med litt mer uflaks når det gjelder personlighetstrekk 🤷‍♀️ utrolig frustrerende for foreldre … Hos oss er det det barnet som har fått mest hjelp, oppfølging og oppmerksomhet gjennom årene, men mest misfornøyd og sur av alle uansett hva. 
Det er hjerteskjærende å kutte all kontakt, men jeg ville satt litt rammer f eks, kontakt en gang i uka rundt søndagsmiddagen eller noe, telefonkontakt kun hvis det er krise. 
Også tror jeg at den beste medisinen er at barnet bor for seg selv, litt på avstand og ikke får pengehjelp fra foreldrene. 

Anonymkode: 41b39...1d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

:nigo:

Takk for at du illustrerer så fint hva jeg (og andre her) forsøker å si. Nå slipper vi å si det.

Anonymkode: 001db...f52

Vi?Sier vel mer om deg som tror du kan snakke for hele forumet!

🤣

Er ikke så enkelt å være enkel,si!

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har vi samme barn??🙈 Min har heller ingen nære venner. Kommer på kant med alle (fordi de er dumme), og mener det er hennes rett som venninne å fortelle når andre tar dumme valg. Og det blir ikke sagt med konstruktiv kritikk, skal du vite! Hun flyttet inn med bestevenninna (som hun kjente i 2 mnd). Etter 5 uker var de uvenner… Hun har ikke kontakt med noen fra barneskole/ungdomsskole/videregående…og det er fryktelig trist. Men jeg kan jo ikke si noe for hun oppfatter absolutt alt som kritikk. Hun har fortalt venner tidligere at jeg ikke er glad i henne, men tar vare på henne fordi jeg må

Hun lyver om ting når hun ikke får vilja si, og er helt ekstremt oppmerksomhetssyk. Idag feks har hun pauset kartet på snap, åpner ikke melding fra meg (ikke noe viktig å åpne), også venter hun bare på at jeg skal ringe eller sende sms. Gjør jeg ikke det får jeg høre at jeg ikke bryr meg og at hun ikke betyr noe for meg. Samtidig valgte hun å flytte ut fordi hun ville være voksen og selvstendig…. Damn if you do and damn if you dont!

Anonymkode: b4c65...49e

Unnskyld om jeg tråkker deg på tærne her, men har hun blitt sjekket for adhd? Symptomer hos jenter kan ofte være oppmerksomhetssøkende, lyving pga manglende impulskontroll, veldig var på kritikk osv. Manglende evne til å opprettholde vennskap er også en faktor. 
 

Anonymkode: d36f6...396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 time siden):

:nigo:

Takk for at du illustrerer så fint hva jeg (og andre her) forsøker å si. Nå slipper vi å si det.

Anonymkode: 001db...f52

Hvordan kan det ha seg at du ikke får frem meningen i det du (forsøker) å si? Har du generelt problemer med å uttrykke deg slik at folk skjønner hva du mener?

Anonymkode: f27bf...429

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Unnskyld om jeg tråkker deg på tærne her, men har hun blitt sjekket for adhd? Symptomer hos jenter kan ofte være oppmerksomhetssøkende, lyving pga manglende impulskontroll, veldig var på kritikk osv. Manglende evne til å opprettholde vennskap er også en faktor. 
 

Anonymkode: d36f6...396

Ja, 2 ganger. Første gang var hun «for flink» (les; høflig mot voksne) på skolen til at lærer så ett problem. Andre gangen sluttet hun å snakke når behandlerne stilte ubehagelig spørsmål. Det er hennes go-to, når ting blir vanskelig svarer hun bare «ja. Nei. Vet ikke» for da låser alt seg. Samtlige vi har vært i kontakt med (og det er mange) har sagt at vi er ressurssterke og siden hun ikke har tydelige symptomer (hvilket jeg syns absolutt hun har) så utreder de ikke videre og henviser til ulike kurs. Men ingenting av de rette tingene biter på henne 

Anonymkode: b4c65...49e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Ja, 2 ganger. Første gang var hun «for flink» (les; høflig mot voksne) på skolen til at lærer så ett problem. Andre gangen sluttet hun å snakke når behandlerne stilte ubehagelig spørsmål. Det er hennes go-to, når ting blir vanskelig svarer hun bare «ja. Nei. Vet ikke» for da låser alt seg. Samtlige vi har vært i kontakt med (og det er mange) har sagt at vi er ressurssterke og siden hun ikke har tydelige symptomer (hvilket jeg syns absolutt hun har) så utreder de ikke videre og henviser til ulike kurs. Men ingenting av de rette tingene biter på henne 

Anonymkode: b4c65...49e

Gå privat. Hun har muligens gjennom livet lært seg strategier eller mangler det. Å tvinge henne til å snakke fungerer sjeldent, det oppnås kun de få gangene de selv er mottakelige for det. 
Ikke gi henne opp! Kanskje kan hun ikke for sin egen væremåte. 
Jeg hadde gått privat.. jenta trenger hjelp! Alle hadde valgt den minste motstandsvei om de kunne.. så jeg antar at her er det noe hun sliter med, og ikke har forutsetninger for å endre. 

Anonymkode: d36f6...396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Ja, 2 ganger. Første gang var hun «for flink» (les; høflig mot voksne) på skolen til at lærer så ett problem. Andre gangen sluttet hun å snakke når behandlerne stilte ubehagelig spørsmål. Det er hennes go-to, når ting blir vanskelig svarer hun bare «ja. Nei. Vet ikke» for da låser alt seg. Samtlige vi har vært i kontakt med (og det er mange) har sagt at vi er ressurssterke og siden hun ikke har tydelige symptomer (hvilket jeg syns absolutt hun har) så utreder de ikke videre og henviser til ulike kurs. Men ingenting av de rette tingene biter på henne 

Anonymkode: b4c65...49e

Ps: Ting vil ikke bite på om hun ikke har mulighet til å mestre det! Dersom hun har adhd vil ting ofte være kortvarig om det i det hele tatt fungerer. Hun har ingen mulighet til å få det til.. noe som er vanskelig for en uten disse symptomene å forstå. Men det blir som med en uten fingre, og du sier, skjerp deg! Spill «Lisa gikk til skolen», alle klarer det. 
Beklager men jeg tenkte adhd med en gang jeg leste hva du skrev.

Anonymkode: d36f6...396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Gå privat. Hun har muligens gjennom livet lært seg strategier eller mangler det. Å tvinge henne til å snakke fungerer sjeldent, det oppnås kun de få gangene de selv er mottakelige for det. 
Ikke gi henne opp! Kanskje kan hun ikke for sin egen væremåte. 
Jeg hadde gått privat.. jenta trenger hjelp! Alle hadde valgt den minste motstandsvei om de kunne.. så jeg antar at her er det noe hun sliter med, og ikke har forutsetninger for å endre. 

Anonymkode: d36f6...396

Nå i «voksen» alder har hun sagt at hun har adhd, hun føler det selv. Hjernen er i høygir konstant og det er en egen uro rundt henne. Som liten, da hun satt på fanget, kunne jeg kjenne uroen selv om hun satt i ro. 
Jeg har foreslått å gå privat, men nå har hun ikke tid/lyst/ork dessverre. 

Anonymkode: b4c65...49e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er hjerteskjærende å kutte all kontakt, men jeg ville satt litt rammer f eks, kontakt en gang i uka rundt søndagsmiddagen eller noe, telefonkontakt kun hvis det er krise. 
Også tror jeg at den beste medisinen er at barnet bor for seg selv, litt på avstand og ikke får pengehjelp fra foreldrene. 

Anonymkode: 41b39...1d0

Dette kalles sunn grensesetting og normale foreldre benytter dette helt fra barna er små. Gjør de ikke det, kalles det omsorgssvikt. Barna blir slike små-monstre som det som beskrives her inne, og sliter resten av livet.

Det er IKKE barnets feil. 

Anonymkode: 001db...f52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Unnskyld om jeg tråkker deg på tærne her, men har hun blitt sjekket for adhd? Symptomer hos jenter kan ofte være oppmerksomhetssøkende, lyving pga manglende impulskontroll, veldig var på kritikk osv. Manglende evne til å opprettholde vennskap er også en faktor. 
 

Anonymkode: d36f6...396

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Gå privat. Hun har muligens gjennom livet lært seg strategier eller mangler det. Å tvinge henne til å snakke fungerer sjeldent, det oppnås kun de få gangene de selv er mottakelige for det. 
Ikke gi henne opp! Kanskje kan hun ikke for sin egen væremåte. 
Jeg hadde gått privat.. jenta trenger hjelp! Alle hadde valgt den minste motstandsvei om de kunne.. så jeg antar at her er det noe hun sliter med, og ikke har forutsetninger for å endre. 

Anonymkode: d36f6...396

Hurra for dere gode foreldre man leser om innimellom! 💛

Anonymkode: 001db...f52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ps: Ting vil ikke bite på om hun ikke har mulighet til å mestre det! Dersom hun har adhd vil ting ofte være kortvarig om det i det hele tatt fungerer. Hun har ingen mulighet til å få det til.. noe som er vanskelig for en uten disse symptomene å forstå. Men det blir som med en uten fingre, og du sier, skjerp deg! Spill «Lisa gikk til skolen», alle klarer det. 
Beklager men jeg tenkte adhd med en gang jeg leste hva du skrev.

Anonymkode: d36f6...396

Takk 💛

Anonymkode: 001db...f52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Nå i «voksen» alder har hun sagt at hun har adhd, hun føler det selv. Hjernen er i høygir konstant og det er en egen uro rundt henne. Som liten, da hun satt på fanget, kunne jeg kjenne uroen selv om hun satt i ro. 
Jeg har foreslått å gå privat, men nå har hun ikke tid/lyst/ork dessverre. 

Anonymkode: b4c65...49e

Fortsett å motivere henne. Gi henne kjærlighet selv om responsen ikke er det du ønsker. Fortell om fordelene hun kan ved evt medisiner om hun har adhd. Det er vanskelig, men jenta di velger ikke å være vanskelig med vilje. Det å bli likt/elsket er så fundamentalt i oss mennesker. Elsk henne når hun «fortjener» det minst! Ikke gi henne opp. Hun har livet fremfor seg, hjelp henne og styre henne i riktig retning med kjærlighet og omsorg. 
Forstår det er tøft for deg også, I see you mama! Men, ikke gi henne opp! Det finnes hjelp og løsninger.

Anonymkode: d36f6...396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Hurra for dere gode foreldre man leser om innimellom! 💛

Anonymkode: 001db...f52

💛

Anonymkode: d36f6...396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Fortsett å motivere henne. Gi henne kjærlighet selv om responsen ikke er det du ønsker. Fortell om fordelene hun kan ved evt medisiner om hun har adhd. Det er vanskelig, men jenta di velger ikke å være vanskelig med vilje. Det å bli likt/elsket er så fundamentalt i oss mennesker. Elsk henne når hun «fortjener» det minst! Ikke gi henne opp. Hun har livet fremfor seg, hjelp henne og styre henne i riktig retning med kjærlighet og omsorg. 
Forstår det er tøft for deg også, I see you mama! Men, ikke gi henne opp! Det finnes hjelp og løsninger.

Anonymkode: d36f6...396

Jeg er ikke hi (om du tenkte dette svaret til henne) men nei. Jeg gir henne ikke opp. Jeg tar bare litt avstand. Snakker med henne hver dag og hun er alltid velkommen hjem på middag eller andre ting, men jeg kan ikke lenger bestemme over henne i form av evt utredning. Hun kommer nok til å oppsøke det etterhvert og jeg har sagt jeg støtter henne og skal bli med til lege osv om hun ønsker det :) 

Anonymkode: b4c65...49e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...