Gå til innhold

Noen med vanskelige barn (unge voksne)?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Ble litt inspirert av tråden om vanskelige mødre, fordi det er et innlegg datteren min kunne ha skrevet om meg....

Jeg har fire barn, den eldste datteren min (på 25) har alltid vært så utrolig misfornøyd med meg. Uansett hva jeg har gjort,ikke gjort,sagt eller ikke sagt, så er det galt for henne.

Hun mener at jeg forskjellsbehandler og hun legger seg  borti hvordan jeg oppfostrer lillesøsknene hennes. Det fører til problemer, fordi jeg kan ikke irettesette dem uten at de ringer til storesøster for å klage. Da støtter hun dem 100% uansett om historien de har servert henne stemmer,eller ikke. Samtidig kan hun klage på at jeg ikke irettesetter dem, for de får gjøre hva de vil, i følge henne. Hun skjønner ikke selv at det er hun som saboterer jobben min, og gjør det vanskelig for meg.

Plutselig kan det komme en tirrade,der hun kjefter og smeller for all den uretteferdigheten hun mener seg utsatt for, og når jeg sier i fra at jeg blir lei meg, mener hun at det har jeg ikke rett til, fordi hun sier bare sannheten. 

Jeg vet jeg ikke er en perfekt mamma og jeg har garantert gjort mye feil, men jeg har gjort det beste jeg kunne og alt er gjort av kjærlighet til ungene mine. 

Ingen av de andre ungene mener at jeg er så ille,bare så det er sagt...

Nå vurderer jeg rett og slett å kutte kontakten en stund, fordi jeg opplever oppførselen hennes som sårende og urettferdig. 

What to do?

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her er det jo du som er problemet. Bare at du vurderer å bryte kontakt med ditt eget barn, fortrekker alt om at hun har rett. 

Anonymkode: 001db...f52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kutter ALDRI kontakten med barna sine. 

Hva med å gå i samtaleterapi?

Anonymkode: 2fde2...ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

En kutter ALDRI kontakten med barna sine. 

Anonymkode: 2fde2...ece

Åjoda, sånne mennesker finnes. Helt sykt, og ikke rart at ungene får store problemer. 

Anonymkode: 001db...f52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

En kutter ALDRI kontakten med barna sine. 

Hva med å gå i samtaleterapi?

Anonymkode: 2fde2...ece

Vet du, ikke alle barn vokser opp til å bli snille og gode voksne.  Da trenger man som forelder en pause, en gang i blant.  

Ei dame jeg kjennte godt hadde en sønn som gjorde så mye rart, galt og slemt at hun fikk store psykiske problemer.  

Sønnen hadde så klart store problemer, og har fått hjelp av alle mulige instanser. 

Hun trengte til tider en pause fra han, og kuttet kontakten. 

Anonymkode: 93d1a...9bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Vet du, ikke alle barn vokser opp til å bli snille og gode voksne.  Da trenger man som forelder en pause, en gang i blant.  

Ei dame jeg kjennte godt hadde en sønn som gjorde så mye rart, galt og slemt at hun fikk store psykiske problemer.  

Sønnen hadde så klart store problemer, og har fått hjelp av alle mulige instanser. 

Hun trengte til tider en pause fra han, og kuttet kontakten. 

Anonymkode: 93d1a...9bb

Og vi vet alle hvorfor sønnen hadde så store problemer og hvorfor ikke alle barn vokser opp og blir gode voksne.

Spør psykologene og pedagogene hvem som er skyld i slike ting, hvis ikke du forstår dette selv. 

Anonymkode: 001db...f52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Ble litt inspirert av tråden om vanskelige mødre, fordi det er et innlegg datteren min kunne ha skrevet om meg....

Jeg har fire barn, den eldste datteren min (på 25) har alltid vært så utrolig misfornøyd med meg. Uansett hva jeg har gjort,ikke gjort,sagt eller ikke sagt, så er det galt for henne.

Hun mener at jeg forskjellsbehandler og hun legger seg  borti hvordan jeg oppfostrer lillesøsknene hennes. Det fører til problemer, fordi jeg kan ikke irettesette dem uten at de ringer til storesøster for å klage. Da støtter hun dem 100% uansett om historien de har servert henne stemmer,eller ikke. Samtidig kan hun klage på at jeg ikke irettesetter dem, for de får gjøre hva de vil, i følge henne. Hun skjønner ikke selv at det er hun som saboterer jobben min, og gjør det vanskelig for meg.

Plutselig kan det komme en tirrade,der hun kjefter og smeller for all den uretteferdigheten hun mener seg utsatt for, og når jeg sier i fra at jeg blir lei meg, mener hun at det har jeg ikke rett til, fordi hun sier bare sannheten. 

Jeg vet jeg ikke er en perfekt mamma og jeg har garantert gjort mye feil, men jeg har gjort det beste jeg kunne og alt er gjort av kjærlighet til ungene mine. 

Ingen av de andre ungene mener at jeg er så ille,bare så det er sagt...

Nå vurderer jeg rett og slett å kutte kontakten en stund, fordi jeg opplever oppførselen hennes som sårende og urettferdig. 

What to do?

Anonymkode: b75c3...3cc

Du må gjøre noe.. Hva med å legge deg flat? Finne på noe alene med eldste? Hun føler seg sikkert utenfor. Mye du kan gjøre. Å ha en pause.. Sier meg ganske mye om deg. 

Anonymkode: 31d83...eae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk om dramadamer!

Jeg skal tross alt være mamma for de andre også, så jeg kan ikke bruke opp energien min på en som suger den ut av meg på daglig basis. Hun er voksen og ansvarlig for egen oppførsel.

I den andre tråden ble ungene oppfordret til å ta avstand for sin egen del, men her skal ikke jeg få lov til å ta avstand fordi jeg er mamma`n?

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Snakk om dramadamer!

Jeg skal tross alt være mamma for de andre også, så jeg kan ikke bruke opp energien min på en som suger den ut av meg på daglig basis. Hun er voksen og ansvarlig for egen oppførsel.

I den andre tråden ble ungene oppfordret til å ta avstand for sin egen del, men her skal ikke jeg få lov til å ta avstand fordi jeg er mamma`n?

Anonymkode: b75c3...3cc

Du høres sur ut. Lite imøtekommende mot 25 åringen. Rart hun reagerer mot deg.

Anonymkode: 31d83...eae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du må gjøre noe.. Hva med å legge deg flat? Finne på noe alene med eldste? Hun føler seg sikkert utenfor. Mye du kan gjøre. Å ha en pause.. Sier meg ganske mye om deg. 

Anonymkode: 31d83...eae

Jeg har lagt meg flat, jeg har forsøkt å se det fra hennes side, jeg har vist forståelse i mange,mange år. Men den historien hun har laget seg stemmer rett og slett ikke, er det noen jeg har forskjellsbehandlet,så er det henne. Det er hun som har fått ekstra oppmerksomhet, oppfølging og økonomisk hjelp.I etterkant tror jeg at hun rett og slett er bortskjemt og småsjalu på søsknene som nå får mer oppmersomhet fordi hun er voksen og ikke bor hjemme.  Likevel er det hun som mener hun er offer.

Hun angriper uten mål og mening og er ikke interessert i min side, det er kun hennes sannhet som gjelder.

 

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Og vi vet alle hvorfor sønnen hadde så store problemer og hvorfor ikke alle barn vokser opp og blir gode voksne.

Spør psykologene og pedagogene hvem som er skyld i slike ting, hvis ikke du forstår dette selv. 

Anonymkode: 001db...f52

Du vet nok hvertfall ikke hvorfor sønnen var som han var. Denne mammaen var bare snill og god. Sønnen var veldig glad i henne, men han klarte bare ikke å oppføre seg.  

Nå er dama død, og sønnen angrer dypt på sin oppførsel.  

Som voksen må man også ta ansvar for eget liv. Selv om livet har bydd på noen problemer, må man faktisk oppføre seg som folk. Man kan ikke ha drittoppførsel,  og bare la det fare. 

Anonymkode: 93d1a...9bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du høres sur ut. Lite imøtekommende mot 25 åringen. Rart hun reagerer mot deg.

Anonymkode: 31d83...eae

Når man har trådd forsiktig og varsomt i ti år,så begrenser det seg hvor lenge man orker å være imøtekommende til en voksen person.

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oij! Det var som å lese om min eldste datter! Hun er riktignok litt yngre, men likevel. Hun mener jeg er den verste personen på jord og hun har snakket så mye stygt om meg til alle som vil høre, at de tror henne frem til jeg har mulighet til å motbevise det. Hun ser ikke alle goder hun har hatt oppigjennom, og mener seg forbigått/overkjørt ifht søsknene sine 

Hun er det barnet av 3 jeg har brukt desidert mest tid på å følge opp på aktiviteter og fritid, og også det som har vært mest å følge opp pga venner/uvenner osv. Jeg har omtrent hoppa hver gang hun har sagt hopp, men likevel klarer hun ikke se det. 
Hun forventer at jeg skal stille opp på flekken om det er noe, for «det var du som valgte å få meg». Selv om det har innebært fri fra jobb, neglisjering av de andre barna osv. Så lenge hun er i senter så er alt fint. At andre må vike er ikke hennes problem.

Så jeg skjønner deg godt! Noen ganger gjør vi så godt vi kan uten at det er bra nok dessverre 

Anonymkode: b4c65...49e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Folk har en medfødt personlighet også, alt skyldes ikke barndommen. Denne datteren kan ha vært uheldig i så måte. 

For meg ville det likevel ligget langt inne å bryte kontakten med eget barn. Det går kanskje an å redusere litt? Bare ikke ha så mange familiesammenkomster og arrangementer og sånt i en periode? Men ikke gjør noe som du kan komme til å angre på og som det ikke går an å rette opp igjen. 

Anonymkode: 55c49...3e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Oij! Det var som å lese om min eldste datter! Hun er riktignok litt yngre, men likevel. Hun mener jeg er den verste personen på jord og hun har snakket så mye stygt om meg til alle som vil høre, at de tror henne frem til jeg har mulighet til å motbevise det. Hun ser ikke alle goder hun har hatt oppigjennom, og mener seg forbigått/overkjørt ifht søsknene sine 

Hun er det barnet av 3 jeg har brukt desidert mest tid på å følge opp på aktiviteter og fritid, og også det som har vært mest å følge opp pga venner/uvenner osv. Jeg har omtrent hoppa hver gang hun har sagt hopp, men likevel klarer hun ikke se det. 
Hun forventer at jeg skal stille opp på flekken om det er noe, for «det var du som valgte å få meg». Selv om det har innebært fri fra jobb, neglisjering av de andre barna osv. Så lenge hun er i senter så er alt fint. At andre må vike er ikke hennes problem.

Så jeg skjønner deg godt! Noen ganger gjør vi så godt vi kan uten at det er bra nok dessverre 

Anonymkode: b4c65...49e

Så godt å høre at jeg ikke er alene.

Datteren min kommer også ofte på kanten med andre, hun bytter venner ofte, fordi hun også kan være utrolig ufin med dem. Hun mener at hun har rett til å si sannheten, selv om denne sannheten ikke alltid stemmer. At de ikke tåler sannheten,er ikke hennes problem,mener hun. Hun mener også at hun kan fortelle andre hva hun mener om deres livsvalg, selv om dette ikke er noe hun selvfølgelig har noe med. Samtidig kan du bare våge å kommentere noe i hennes liv, fordi det har du ikke noe med. 

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Folk har en medfødt personlighet også, alt skyldes ikke barndommen. 

Anonymkode: 55c49...3e9

Jo, det gjør faktisk det.

Det kalles fakta og vitenskap. Sikkert ikke så populært for alle, men men. Er dessverre ikke mulig å endre virkeligheten og realitetene - selv om mange har prøvd og prøvd! ;) 

Anonymkode: 001db...f52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Folk har en medfødt personlighet også, alt skyldes ikke barndommen. Denne datteren kan ha vært uheldig i så måte. 

For meg ville det likevel ligget langt inne å bryte kontakten med eget barn. Det går kanskje an å redusere litt? Bare ikke ha så mange familiesammenkomster og arrangementer og sånt i en periode? Men ikke gjør noe som du kan komme til å angre på og som det ikke går an å rette opp igjen. 

Anonymkode: 55c49...3e9

Ja,hun er helt ulik de tre andre. 

Jeg tenker ikke å bryte kontakten for alltid, bare distansere meg, fordi oppførselen hennes er sårende og energitømmende. 

Samtidig er hun voksen og jeg tenker at oppførsel må få konsekvenser, i hvertfall når jeg gjentatte ganger har sagt at oppførselen hennes sårer meg. 

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Så godt å høre at jeg ikke er alene.

Datteren min kommer også ofte på kanten med andre, hun bytter venner ofte, fordi hun også kan være utrolig ufin med dem. Hun mener at hun har rett til å si sannheten, selv om denne sannheten ikke alltid stemmer. At de ikke tåler sannheten,er ikke hennes problem,mener hun. Hun mener også at hun kan fortelle andre hva hun mener om deres livsvalg, selv om dette ikke er noe hun selvfølgelig har noe med. Samtidig kan du bare våge å kommentere noe i hennes liv, fordi det har du ikke noe med. 

Anonymkode: b75c3...3cc

Har vi samme barn??🙈 Min har heller ingen nære venner. Kommer på kant med alle (fordi de er dumme), og mener det er hennes rett som venninne å fortelle når andre tar dumme valg. Og det blir ikke sagt med konstruktiv kritikk, skal du vite! Hun flyttet inn med bestevenninna (som hun kjente i 2 mnd). Etter 5 uker var de uvenner… Hun har ikke kontakt med noen fra barneskole/ungdomsskole/videregående…og det er fryktelig trist. Men jeg kan jo ikke si noe for hun oppfatter absolutt alt som kritikk. Hun har fortalt venner tidligere at jeg ikke er glad i henne, men tar vare på henne fordi jeg må

Hun lyver om ting når hun ikke får vilja si, og er helt ekstremt oppmerksomhetssyk. Idag feks har hun pauset kartet på snap, åpner ikke melding fra meg (ikke noe viktig å åpne), også venter hun bare på at jeg skal ringe eller sende sms. Gjør jeg ikke det får jeg høre at jeg ikke bryr meg og at hun ikke betyr noe for meg. Samtidig valgte hun å flytte ut fordi hun ville være voksen og selvstendig…. Damn if you do and damn if you dont!

Anonymkode: b4c65...49e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jo, det gjør faktisk det.

Det kalles fakta og vitenskap. Sikkert ikke så populært for alle, men men. Er dessverre ikke mulig å endre virkeligheten og realitetene - selv om mange har prøvd og prøvd! ;) 

Anonymkode: 001db...f52

Stemmer ikke: 40-50 % er genetikk. 

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Har vi samme barn??🙈 Min har heller ingen nære venner. Kommer på kant med alle (fordi de er dumme), og mener det er hennes rett som venninne å fortelle når andre tar dumme valg. Og det blir ikke sagt med konstruktiv kritikk, skal du vite! Hun flyttet inn med bestevenninna (som hun kjente i 2 mnd). Etter 5 uker var de uvenner… Hun har ikke kontakt med noen fra barneskole/ungdomsskole/videregående…og det er fryktelig trist. Men jeg kan jo ikke si noe for hun oppfatter absolutt alt som kritikk. Hun har fortalt venner tidligere at jeg ikke er glad i henne, men tar vare på henne fordi jeg må

Hun lyver om ting når hun ikke får vilja si, og er helt ekstremt oppmerksomhetssyk. Idag feks har hun pauset kartet på snap, åpner ikke melding fra meg (ikke noe viktig å åpne), også venter hun bare på at jeg skal ringe eller sende sms. Gjør jeg ikke det får jeg høre at jeg ikke bryr meg og at hun ikke betyr noe for meg. Samtidig valgte hun å flytte ut fordi hun ville være voksen og selvstendig…. Damn if you do and damn if you dont!

Anonymkode: b4c65...49e

Dette er jo datteren min!Helt likt!

Ringer jeg for ofte, maser jeg og kontrollerer henne!Ringer jeg ikke ofte nok,bryr jeg meg ikke om henne!

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Stemmer ikke: 40-50 % er genetikk. 

Anonymkode: b75c3...3cc

Nope.

Men jeg har følelsen av at denne tråden bare er flaming. Og om den ikke er det, så ser jeg ingen vits i å diskutere det uansett. Det er jo veldig klassisk i foreldre-barn konflikter at barna tilpasser seg alt de kan, mens foreldrene ikke ser sine egne feil i det hele tatt. 

Anonymkode: 001db...f52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Dette er jo datteren min!Helt likt!

Ringer jeg for ofte, maser jeg og kontrollerer henne!Ringer jeg ikke ofte nok,bryr jeg meg ikke om henne!

Anonymkode: b75c3...3cc

Det er jo helt håpløst!🙈 Jeg trygger meg selv med at hun er sånn med alle, ergo er det ikke nødvendigvis meg som er problemet. Hun er sånn med venner, kollegaer og den nære familie (ikke tanter/onkler, det tør hun ikke)

Hun har fått alt hun har trengt oppigjennom livet, hatt klær til alle sesonger, mat til alle måltider, vært på alle aktiviteter hun har ønsket, jeg har stilt opp på alle dugnader og kamper og cuper. Også fikk jeg kjeft fordi hun ble mobba på ungdomsskolen fordi jeg hadde kjøpt FEIL FARGE på svea-jakka hun fikk til jul. Så det var min skyld at hun ble erta…. 
Hun har i senere tid også uttalt at det ikke var rart hun ble erta, for hun hadde jo aldri merkeklær må vite. For den bergansjakka hun fikk en vinter ble hun jo tjukk i… 

Heldigvis har jeg to til. Han mellomste gir en lang faen i hva han har på seg, og skjønner at han aldri noensinne får en jakke til 8000 kroner. Han takker for det han får og er en all over veldig takknemlig unge. 
Han yngste er en liten diva, som er litt mer lik søstra, men likevel ikke. Han lytter og forstår, og er nysgjerrig der det trengs. Også fryktelig takknemlig for småting, og ekstatisk for større ting (typ begynner å hylgrine hvis han får noe han ønsker seg til jul😂). 
Alle 3 har fått samme oppvekst, samme goder, samme tilstedeværelse. Men det er nok kun eldste som jeg har gått på nåler for, og hun er dessverre fryktelig manipulativ og det har satt sine spor hos flere 

Anonymkode: b4c65...49e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Stemmer ikke: 40-50 % er genetikk. 

Anonymkode: b75c3...3cc

Og kun 5-10% er på grunn av oppvekst.

Personlighet – Wikipedia

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Nope.

Men jeg har følelsen av at denne tråden bare er flaming. Og om den ikke er det, så ser jeg ingen vits i å diskutere det uansett. Det er jo veldig klassisk i foreldre-barn konflikter at barna tilpasser seg alt de kan, mens foreldrene ikke ser sine egne feil i det hele tatt. 

Anonymkode: 001db...f52

Personlighet – Wikipedia

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Nope.

Men jeg har følelsen av at denne tråden bare er flaming. Og om den ikke er det, så ser jeg ingen vits i å diskutere det uansett. Det er jo veldig klassisk i foreldre-barn konflikter at barna tilpasser seg alt de kan, mens foreldrene ikke ser sine egne feil i det hele tatt. 

Anonymkode: 001db...f52

Ja,jeg skjønner jo fra skrivingen din at barna dine kanskje ikke har hatt det så greit,heller... Med en mor som er så påståelig om ting hun ikke har greie på...De har nok måtte tilpasset seg nykkene til mamma,de også....

Anonymkode: b75c3...3cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...