Å reise med barn i sommerferien er ikke en feire (for foreldrene)

[Anonym bruker]

Du kan jo ikke forvente at ferie med barn er det samme som ferie uten barn...

Men begge deler er jo ferie. Ferie er fri fra hverdagsmaset, ingen vekkerklokke, ingen barnehage, skole eller sfo, ingen jobb, bare fri, sammen. Tid til å være sammen, tid til å prioritere hverandre.

Når man får barn går man inn i en ny fase av livet og mye blir annerledes for en periode, både i hverdagen og når det kommer til ferie. Du kan ikke mene at du tenker ferie skal være det samme når det er småbarn med?

Man tilpasser ferien til det, lar barna få gode opplevelser, kjenne på samhold, glede over fri, kos og hygge. Voksenferie blir det tidsnok igjen, fasen med små barn er ganske kort egentlig.

Og selvfølgelig er det viktig med gode ferieopplevelser for barna. Du trenger dog ikke reise til syden om du ikke har lyst, gode ferieopplevelser for barn handler ikke om hvilket land man er i.

Anonymkode: eac7e...94c

[Anonym bruker]

Det handler nok om forventninger. Jeg dro alene med fire barn på ferie til sydlige strøk i tre uker i fjor, og jeg var mer sliten da vi kom hjem enn da vi dro. Jeg sov nesten ett døgn i strekk. Men jeg forventet ikke at jeg skulle på spa, liksom. Jeg angrer ikke og gjør det igjen i år. Barna snakker om ferien fortsatt og at det var den beste ferien noensinne. Det er så verdifullt!

Anonymkode: 484c5...17e

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt<3 skrev (5 timer siden):

Hvorfor skulle det være vanskelig uansett hvor man er? I mine øyne er det fantastisk å reise alene med et barn. Barn finner ofte nye venner og det trenger på ingen måte å bli problematisk. Hvorfor skulle det bli det? Her er jo alle muligheter åpne . Alt fra ferie lokalt med turer på biblioteket og lokale lekeplasser til å reise til Albania for å oppleve noe nytt. Er man åpen for nye ting, nye bekjentskap og ikke minst lysten på eventyr finnes det kun muligheter og man trenger ikke være ensom et sekund. Tenk å få gi det barnet sin fulle oppmerksomhet og tenk hvilke minner man kan skape sammen. 

Det er slitsomt fordi barnet er på deg hele tida, uten noen pause. Hver lille ting må planlegges fordi man hele tiden må følge opp barnet. Å skulle sjekke busstidene, finne åpningstider, plukke ut riktig tannkrem, spise ferdig et måltid, alt blir ekstra slitsomt på et fremmed sted. Å gi barnet full oppmerksomhet er lettere hjemme, der det ikke er så mye annet som krever ekstra oppmerksomhet.

Jeg har aldri opplevd at barn finner nye venner på ferie, det gjorde aldri jeg heller da jeg var barn. Det er sikkert mulig, men ikke noe jeg ville satse på.

Anonymkode: 45770...732

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Det er slitsomt fordi barnet er på deg hele tida, uten noen pause. Hver lille ting må planlegges fordi man hele tiden må følge opp barnet. Å skulle sjekke busstidene, finne åpningstider, plukke ut riktig tannkrem, spise ferdig et måltid, alt blir ekstra slitsomt på et fremmed sted. Å gi barnet full oppmerksomhet er lettere hjemme, der det ikke er så mye annet som krever ekstra oppmerksomhet.

Jeg har aldri opplevd at barn finner nye venner på ferie, det gjorde aldri jeg heller da jeg var barn. Det er sikkert mulig, men ikke noe jeg ville satse på.

Anonymkode: 45770...732

Med den innstillingen er det nok best å holde seg hjemme ja.

[sug lut]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er slitsomt fordi barnet er på deg hele tida, uten noen pause. Hver lille ting må planlegges fordi man hele tiden må følge opp barnet. Å skulle sjekke busstidene, finne åpningstider, plukke ut riktig tannkrem, spise ferdig et måltid, alt blir ekstra slitsomt på et fremmed sted. Å gi barnet full oppmerksomhet er lettere hjemme, der det ikke er så mye annet som krever ekstra oppmerksomhet.

Jeg har aldri opplevd at barn finner nye venner på ferie, det gjorde aldri jeg heller da jeg var barn. Det er sikkert mulig, men ikke noe jeg ville satse på.

Anonymkode: 45770...732

 Vurderte du gullfisk?

[☆☆☆]

No er eg sikkert ganske kjedelig av meg, men eg vil heller bruke ferien saman med barna mine, som eg likar ganske så godt, framfor å renne ned turistattraksjonar.

[Polly-Esther]

sug lut skrev (19 timer siden):

Sånn er det for dem som har drittunger. Vi andre nyter faktisk ferie med ungene.

Jeg skjønner ikke at du som er så smart må komme med et så unyansert og dømmende svar. 

Jeg har et barn med autisme. Er han en drittunge, fordi mange dager med han er krevende og slitsomme? Eller hva med barn som har ADHD, eller er traumatiserte, eller har separasjonsangst fordi foreldre er skilte, eller er sutrete fordi de har søvnvansker? 

Livet er komplekst. Enkle svar som at barn er drittunger, er ikke hjelpsomt for noen. Synes ofte du er så klok, men dette var bare bare forenklende og sarkastisk.

[Anonym bruker]

Polly-Esther skrev (15 minutter siden):

Jeg skjønner ikke at du som er så smart må komme med et så unyansert og dømmende svar. 

Jeg har et barn med autisme. Er han en drittunge, fordi mange dager med han er krevende og slitsomme? Eller hva med barn som har ADHD, eller er traumatiserte, eller har separasjonsangst fordi foreldre er skilte, eller er sutrete fordi de har søvnvansker? 

Livet er komplekst. Enkle svar som at barn er drittunger, er ikke hjelpsomt for noen. Synes ofte du er så klok, men dette var bare bare forenklende og sarkastisk.

Det er ikke første gang, kommer noen sleivspark av og til. 
 

Men ja, det er fordummende svar. Jeg har rolige barn, lang reise er ikke noe problem, men jeg har venner med to eller flere propeller hvor timevis på fly ville vært ett mareritt. De stortrives i friluft, kan fiske hele dagen og bader i kaldt vann, noe som for meg ville vært en utrolig slitsom ferie jeg unngår så langt jeg kan 😅

Anonymkode: 14df2...190

[Anonym bruker]

Ferie med barn er slitsomt for mange foreldre fordi de er ikke vandt til å være med barna sine i hverdagen. De leverer barna i barnehagen kl 07.00 og henter de kl 17. Da blir det vanskelig i ferier når de plutselig skal forholde seg til barna hele dagen i kanskje 2-3 uker på sommeren. Og når grensesetting og oppdragelse mangler i hverdagen blir ferierer som et lite mareritt.  

Anonymkode: a97ab...c3b

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (18 timer siden):

Jeg tenker at ferie med barn kan være alt det du nevner her. Kanskje ikke så lett med spa og bar, men er man to får man til det og. Middager ute er det selvsagt mulig å ha. Selv vokst opp med sene middager på restaurant og barn som leker på torget mens de voksne spiser. Poenget er at ferie med barn ikke MÅ være det ene eller det andre. Ferie med barn er alt og alt er fint så lenge man har det hyggelig sammen mens man gjør det. 

Nå var det snakk om å reise alene med en skriv og viljesterk 5-åring. Jeg vet ikke hva slags spa- opplevelse eller barbesøk du ser for deg da.
 

Jeg kan vel egentlig ikke se for meg å dra på eller sitte i baren og nyte en drinker mens små unger reker rundt alene - uansett om ungen er 3 år og rolig eller 7 år og utadvendt. jeg ville heller ikke sluppet en 5-åring ut alene på en lekeplass eller på torget på et ukjent sted for å nyte en sen middag i fred og ro.

Det funker kanskje for noen. De fleste ville nok heller blitt med barnet på lekeplassen eller funnet mer barnevennlige aktiviteter 

Anonymkode: 1e5ef...c19

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Nå var det snakk om å reise alene med en skriv og viljesterk 5-åring. Jeg vet ikke hva slags spa- opplevelse eller barbesøk du ser for deg da.
 

Jeg kan vel egentlig ikke se for meg å dra på eller sitte i baren og nyte en drinker mens små unger reker rundt alene - uansett om ungen er 3 år og rolig eller 7 år og utadvendt. jeg ville heller ikke sluppet en 5-åring ut alene på en lekeplass eller på torget på et ukjent sted for å nyte en sen middag i fred og ro.

Det funker kanskje for noen. De fleste ville nok heller blitt med barnet på lekeplassen eller funnet mer barnevennlige aktiviteter 

Anonymkode: 1e5ef...c19

Nå poengterte jeg at bar og spa fordrer at man er to. Selvsagt er det ikke lett å få til alle opplevelser når man reiser alene. Det å nyte måltider i fred og ro utgår også. Det betyr ikke at man må droppe å gå ut for å spise. For min del vokste jeg opp med sene middager og lange kvelder ute. Vi barna gikk til og fra bordet. Hadde gjerne med noen tegnesaker, løp fra oss på torget ( det er ikke snakk om å slippe barn løs i Paris her) , lekte med andre barn osv. Fortsatt er dette helt vanlig på mindre steder. Når jeg har reist alene med mine ( som også er aktive) har vi lagt om døgnet slik at ungene (når de var veldig små) hvilte på den varmeste tiden og når de hvilte hadde jeg tid for meg selv. Satt ofte i solen på terrassen med en bok eller håndarbeid. Vi spiste sent og jeg fant ofte bord i utkanten av en restaurant hvor jeg alltid så ungene. Veldig ofte kom man i snakk med andre og ungene fant nye venner hver dag. Det handler ofte om hvor man reiser og hvor oversiktlig og lettvint det kan være. Jeg ville aldri reist slik til travle områder fulle av mennesker. Vi sov lenge og spiste frokost sammen før en ny dag med stort og smått. Det blir ikke lange timer flatt på en solseng, men vi var timesvis på stranden. Sandslott, bading, badeball og is. Kanskje ikke full avslapping , men veldig fint. Har reist både med begge to og med en av gangen. Lettest med en. Vi har ofte valgt å reise til steder med variert transport. Fly, ferje, tog, buss etc. Dette gjorde alltid reisen spennende. En annen fordel er at i feks Hellas er de veldig glade i barn og de er velkomne overalt. De rydder plass til vogn eller finner barnestoler eller hva det skulle være når det er nødvendig. 

[Anonym bruker]

Min minste var et mareritt til hun ble tre, hun kunne bare trave avgårde uten en bekymring i verden. Så hun noe spennende var hun borte. Eldste var redd for å miste oss så hun forsvant aldri. Men når minste var fem så hørte hun jo på oss da. En umulig femåring hadde ikke jeg giddet å reise bort med heller. Uansett. Vi har gjort mye rart med ungene. Fra telt i marka til USA. Det de ofte snakker om var da vi badet i regnvær på en telttur og så satt i gapahuk og grillet marshmallows. De husker selvsagt andre ting men det de snakker oftest om er den gangen. Unger vil bare oppleve noe annerledes og ha foreldre som er lekne og avslappet. Så er barnet ditt krevende, gjør noe som passer dere. Barnet vil bare ha det gøy sammen med dere. 

Anonymkode: 315a0...35d

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 time siden):

Nå poengterte jeg at bar og spa fordrer at man er to. Selvsagt er det ikke lett å få til alle opplevelser når man reiser alene. Det å nyte måltider i fred og ro utgår også. Det betyr ikke at man må droppe å gå ut for å spise. For min del vokste jeg opp med sene middager og lange kvelder ute. Vi barna gikk til og fra bordet. Hadde gjerne med noen tegnesaker, løp fra oss på torget ( det er ikke snakk om å slippe barn løs i Paris her) , lekte med andre barn osv. Fortsatt er dette helt vanlig på mindre steder. Når jeg har reist alene med mine ( som også er aktive) har vi lagt om døgnet slik at ungene (når de var veldig små) hvilte på den varmeste tiden og når de hvilte hadde jeg tid for meg selv. Satt ofte i solen på terrassen med en bok eller håndarbeid. Vi spiste sent og jeg fant ofte bord i utkanten av en restaurant hvor jeg alltid så ungene. Veldig ofte kom man i snakk med andre og ungene fant nye venner hver dag. Det handler ofte om hvor man reiser og hvor oversiktlig og lettvint det kan være. Jeg ville aldri reist slik til travle områder fulle av mennesker. Vi sov lenge og spiste frokost sammen før en ny dag med stort og smått. Det blir ikke lange timer flatt på en solseng, men vi var timesvis på stranden. Sandslott, bading, badeball og is. Kanskje ikke full avslapping , men veldig fint. Har reist både med begge to og med en av gangen. Lettest med en. Vi har ofte valgt å reise til steder med variert transport. Fly, ferje, tog, buss etc. Dette gjorde alltid reisen spennende. En annen fordel er at i feks Hellas er de veldig glade i barn og de er velkomne overalt. De rydder plass til vogn eller finner barnestoler eller hva det skulle være når det er nødvendig. 

Jeg anbefalte å finne noen å reise sammen med fordi alt blir mye enklere når man er to voksne. Er det to barn kan de leke sammen også, ikke alle barn liker å leke alene, særlig ikke på et fremmed sted.

For bare en voksen og ett barn kan det beste være campinghytte på en campingplass med mange lekeplasser. Helst med badestrand i nærheten. Campinghytte er suverent mer avslappende enn telt, selv de helt enkle uten vann der man tar med eget sengetøy. Og så må man legge det lavt. Hvis man får gått en tur og sett på et eller annet i nærområdet eller spist på en kafé er det en bonus, men om man bare er på campingplassen er det også OK. En sånn tur kan også være et eventyr for en femåring.

Anonymkode: 45770...732

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg anbefalte å finne noen å reise sammen med fordi alt blir mye enklere når man er to voksne. Er det to barn kan de leke sammen også, ikke alle barn liker å leke alene, særlig ikke på et fremmed sted.

For bare en voksen og ett barn kan det beste være campinghytte på en campingplass med mange lekeplasser. Helst med badestrand i nærheten. Campinghytte er suverent mer avslappende enn telt, selv de helt enkle uten vann der man tar med eget sengetøy. Og så må man legge det lavt. Hvis man får gått en tur og sett på et eller annet i nærområdet eller spist på en kafé er det en bonus, men om man bare er på campingplassen er det også OK. En sånn tur kan også være et eventyr for en femåring.

Anonymkode: 45770...732

Det beste er å velge det man selv liker best og det som passer best for egen familie. Det ene er ikke bedre enn det andre, det kan bare passe best for den enkelte. Personlig så er ikke camping noe for meg, men jeg kjenner mange som elsker det😊

[Twintipp]

Det kommer også helt an på barnet/-a. Så utgangspunktet til én familie kan være en helt annen for en annen familie.

Vi har reist med venner med spinnville barn, foreldrene drar hjem med Guccibagposer under øynene. Og det er ikke snakk om ostepop-Netflix-i pysjen-dagen lang foreldre. 
Heldigvis vokser de seg til, og nå i dag nyter samme familiene utenlandsturer med flotte ungdommer.

Min eldste var en drøm av et barn. Jeg trodde jo i min naivitet at sånn var det for de fleste og forstod ikke hva de klaget over! Karma kom med minstemor🤣 Samme oppdragelse, men STIKK motsatt av natur! Der sønnen min lå på et håndkle og tittet på livet og tuslet fint til knærne i bassenget, er søstra som en mild orkan med vilje sterkere enn baugen på et cruiseskip. Hvis ikke den viljen kommer til nytte på et senere tidspunkt, så may the forces be with me🙏🏼
 

Med det sagt, hun er en drøm på ferie.. Så det kan være at det går mye bedre enn hva du forventer.