Å reise med barn i sommerferien er ikke en feire (for foreldrene)

[Anonym bruker]

Vil heller si det blir mer en feire for barn/barna en foreldrene. Da mener jeg mer småbarn en ungdom som ikke trenger å bli rettet her og der og rope og skrike etter dem fordi de springer vekk.

Som små barns mor blir jeg helt utmatt om tanken på å reise i utlandet med en veldig høy energi 5 åring  som vil ha viljen sin i alt og helst ikke høre på meg. Ja det er sikkert sånn noen små barn er men hadde aldri orket på tanken på å deale med alt dette i et annet land i sommerferien, da vil jeg heller bli her hjemme en å gjøre dette en annen plass der alle ting ikke er tilgjengelig. Av og til lurer jeg på hvordan andre foreldre  med flere små barn klarer dette eller synes det er avslappende. Men nå er jeg alenemor så da har jo jeg 100% ansvaret selv om jeg skulle tatt henne med meg til syden eller noe. Men om jeg skulle reist hadde jeg kanskje gjort det når hun er hos pappen sin. Men lest der folk synes dette er tabu av foreldre for man tar denne opplevelsen fra barnet, men hvor mye husker en 5 åring egentlig? Jeg kan kanskje mer forstå en ungdom på 11-12-13-14 år som ikke kunne fått vert med. 

Anonymkode: 23dea...e4c

[Anonym bruker]

Det handler ikke om hva barnet husker som voksen, men opplevelsen av å gjøre noe sammen med foreldrene. Det samholdet, de felles minnene, bildene man kan se på senere også skaper et forhold mellom barn og voksen som er ubetalelig.

Men man trenger ikke reise til syden for å skape det.

Jeg har fire barn, drøye 8 år mellom eldste og yngste. Klart ferier kan være kaos, selv med to voksne, og vi har aldri vært på sydenferie. Men, vi har reist til Legoland og Dyreparken annenhvert år. Nå er barna store, fra 15 til 22 år gamle, og de minnene er noe de alltid har med seg. Alle bildene, alle "Husker du den gangen-bla bla bla". Det er det som er viktig. De husker ting som at de sovnet på gresset utenfor Lalandia på et pledd med en liten rosinpakke i hånda, de ser på bilder fra den gangen de som 3-4 åring ble sur fordi de ikke fikk et eller annet. Det er sånne små drypp med ting de husker, det er veldig verdifullt.

Men enhver familie lager sine minner og sitt samhold. Broren min reiser på campingtur med sine to gutter. De går nå på mellomtrinnet på barneskolen og hver eneste sommer fra de ble født har de vært på campingtur. De elsker det, å løpe rundt på en campingplass og få nye venner, bade, fiske etter krabber osv. Det er deres greie.

Så om man reiser til syden, sover i telt, drar til Sverige eller hva det måtte være spiller ingen rolle. Det viktige er tiden med barna, følelsen av samhold og opplevelse, minner, bilder og kos. Det har man med seg resten av livet, uansett hva det er man gjør sammen.

Anonymkode: eac7e...94c

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Vil heller si det blir mer en feire for barn/barna en foreldrene. Da mener jeg mer småbarn en ungdom som ikke trenger å bli rettet her og der og rope og skrike etter dem fordi de springer vekk.

Som små barns mor blir jeg helt utmatt om tanken på å reise i utlandet med en veldig høy energi 5 åring  som vil ha viljen sin i alt og helst ikke høre på meg. Ja det er sikkert sånn noen små barn er men hadde aldri orket på tanken på å deale med alt dette i et annet land i sommerferien, da vil jeg heller bli her hjemme en å gjøre dette en annen plass der alle ting ikke er tilgjengelig. Av og til lurer jeg på hvordan andre foreldre  med flere små barn klarer dette eller synes det er avslappende. Men nå er jeg alenemor så da har jo jeg 100% ansvaret selv om jeg skulle tatt henne med meg til syden eller noe. Men om jeg skulle reist hadde jeg kanskje gjort det når hun er hos pappen sin. Men lest der folk synes dette er tabu av foreldre for man tar denne opplevelsen fra barnet, men hvor mye husker en 5 åring egentlig? Jeg kan kanskje mer forstå en ungdom på 11-12-13-14 år som ikke kunne fått vert med. 

Anonymkode: 23dea...e4c

Først og fremst så tenker jeg en på 5 år vil huske mye fra en ferie. Når det er sagt så vil en på 5 huske like mye fra en hyggelig ferie i Norge som en i utlandet. Det handler i grunn kun om å skape gode opplevelser. Selv har jeg hatt med meg ungene overalt siden de var små og ofte alene. Ferie for meg er opplevelser og vi har ofte vært veldig aktive. Lange dager på stranden med masse bading, sykling, turer i fjellet osv. Du velger den ferien du tenker er best for din familie. 

[Anonym bruker]

Å reise på tur eller ferie med og uten barn, er to vidt forskjellige ting. Det er også forskjell på feriene med småbarn kontra store barn. Men det er fortsatt FERIE. Det er bare ferie med forskjellige utgangspunkt. Klart jeg ikke ville valgt f eks Dyreparken i Kristiansand som hovedferie om jeg var singel eller bare jeg og mannen, men vi har hatt mange supre ferier der når barna var små. Feriene når man har barn, blir oftest fine om det er på barnas premisser. Og blir fine minner som huskes som fantastiske ferier. Som mor husker jeg OGSÅ det slitsomme, men disse minnene blekner i forhold til å ha gitt barna morsomme ferieminner å se tilbake på.

Årene går ufattelig fort, plutselig er barna unge voksne som ikke lenger er med på ferie. Da er tiden inne for voksenferiene. Ligge pal på stranda i timevis, ikke-banevennlig restautant med voksenmiddag seint på kveld, der du kun kan konsentrere deg om egen mat og drikke omså 4 glass vin til. 

Og tro meg: Du kommer til å savne de hektiske turene da barna var små! Jeg er nå midt i 50 årene, eldste er 33 og yngste 16. Det er et deilig voksenlivet nå, men nostalgien innhenter meg stadig. Blant annet tenkte jeg seinest nå i går på barne-tv og "Påskemorgen", og "Julemorgen", som var skikkelig stas og stemningsskapende. 😊

Anonymkode: bd557...7e8

[sug lut]

Sånn er det for dem som har drittunger. Vi andre nyter faktisk ferie med ungene.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Vil heller si det blir mer en feire for barn/barna en foreldrene. Da mener jeg mer småbarn en ungdom som ikke trenger å bli rettet her og der og rope og skrike etter dem fordi de springer vekk.

Som små barns mor blir jeg helt utmatt om tanken på å reise i utlandet med en veldig høy energi 5 åring  som vil ha viljen sin i alt og helst ikke høre på meg. Ja det er sikkert sånn noen små barn er men hadde aldri orket på tanken på å deale med alt dette i et annet land i sommerferien, da vil jeg heller bli her hjemme en å gjøre dette en annen plass der alle ting ikke er tilgjengelig. Av og til lurer jeg på hvordan andre foreldre  med flere små barn klarer dette eller synes det er avslappende. Men nå er jeg alenemor så da har jo jeg 100% ansvaret selv om jeg skulle tatt henne med meg til syden eller noe. Men om jeg skulle reist hadde jeg kanskje gjort det når hun er hos pappen sin. Men lest der folk synes dette er tabu av foreldre for man tar denne opplevelsen fra barnet, men hvor mye husker en 5 åring egentlig? Jeg kan kanskje mer forstå en ungdom på 11-12-13-14 år som ikke kunne fått vert med. 

Anonymkode: 23dea...e4c

Kanskje de hører på deg hvis du blir litt mere positiv. 

Har vært i Syden alene med småbarn. Gikk supert det. 

Anonymkode: 384cb...aa6

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært i «syden». Barna har vært med på ferier fra de var babyer. Reist land og strand rundt i Norge og Sverige. Jeg har nesten alltid reist alene med dem også. Eksmannen mente at ferie i Norge ikke var ferie, og ville heller til «syden». Men jeg tar jo også turer uten barn. De MÅ ikke være med på alt. Når de er hos far, så gjør jeg ting JEG vil gjøre. Når de er hos meg, så gjør jeg ting de vil gjøre. Det er fullt tillatt å reise på ferieturen barn også.

Anonymkode: 40b71...7b1

[Anonym bruker]

Vi nyter ferien med barna, og de har gode minner fra de var små. Tatt bilder som de ser på og synes det har vært utrolig kjekt å oppleve alt de har fått være med på. 
Vi har reist til Spania siden de var 1 år, kost oss i Frankrike med togtur fra nord til sør over til Italia . Dette er minner de alltid vil ha, og de vil fortsatt vær med oss voksne på ferier, og det kjennes utrolig bra. 
Så Hi, tenk litt lenger frem i tiden og gjør dette for barna dine, du kan og lære dem å oppføre seg.

Anonymkode: b36d6...eda

[Iiiiik]

For 5-åringen er det ikke nødvendig å reise langt og dyrt, men det er nok viktig at hun kan se tilbake på egen oppvekst og se at mamma prioriterte henne, og hadde lyst til å være sammen med henne. Vi er riktignok to voksne nå, men jeg var alene med min eldste i noen år. Da var jeg ekstra oppmerksom på å være konsekvent i oppdragelsen, fordi jeg visste at jeg selv måtte håndtere alt som ikke fungerte bra. Alle våre tre har uansett fått både grenser, oppdragelse og opplevelser. Da de var 8, 4 og 2 var det selvfølgelig ferie på deres premisser, og det var ikke fullstendig avslapning for oss voksne, men de vet at vi likte å være sammen med dem. Den eldste har erfart at faren prioriterte vekk ferier med henne, og det er en ekstra bekreftelse på at han har valgt seg selv fremfor henne. Du trenger ikke å reise langt, og du trenger ikke å være borte lenge, men det å ha ferie sammen er lim i familiefungeringen og bekreftelse på at dere prioriterer hverandre. 

[Anonym bruker]

Oppdragelse av ungene, klare regler og en fergeforbindelse som passer for barn.

Anonymkode: 0fff7...39c

[Anonym bruker]

Oppdragelse og klare regler er en fin ting. 
 

Det sagt har jeg elsket alle ferier med ungene våre. På et tidspunkt ferierte vi med tre stykker under fem år også. Helt nydelig. 

Anonymkode: 0386b...a57

[Anonym bruker]

Det er jo ferie, selv om det er slitsomt. 
 

Unger er veldig forskjellige, noen er aktive og overalt, andre er forsiktige og engstelige. Velg en ferieform som passer dine, en god ferie må ikke være langt unna, det handler til syvende og sist om opplevelser sammen. Jeg tar glatt turen til Australia med to små fremfor sommeren vi dro til Dyreparken, men for noen er det nok motsatt. 

Anonymkode: 14df2...190

[Anonym bruker]

Ferie med barn er jo å skape opplevelser på barnas premisser. Og selvfølgelig er det ferie selv om det til tider er slitsomt! Ferie er å gjøre noe annet enn hverdagen, å gjøre noe sammen som familie. 
 

Ferie med små barn er selvfølgelig ikke å ligge på stranden å lese, sove under en parasoll, sitte i baren med en drink, dra på spa, eller spise sene middager ute på restaurant. Det er å bygge sandslott på stranden, plaske i et passene i hagen, plukke skjell eller blomster, gå på tur med termos i sekken, stå i kø på Hunderfossen, betale altfor mye for en is i Dyreparken, sove i telt i skogen eller dra på camping, lære å sykle eller bruke fiskestang, leke i borgen i Frognerparken, kjøre ferja til Gressholmen og tilbake for turens skyld, spille kubb eller fotball i hagen osv

Man skaper minner sammen med ungene. Det er nærmest likegyldig om det er i syden eller i nærområdet der man bor

Anonymkode: 1e5ef...c19

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ferie med barn er jo å skape opplevelser på barnas premisser. Og selvfølgelig er det ferie selv om det til tider er slitsomt! Ferie er å gjøre noe annet enn hverdagen, å gjøre noe sammen som familie. 
 

Ferie med små barn er selvfølgelig ikke å ligge på stranden å lese, sove under en parasoll, sitte i baren med en drink, dra på spa, eller spise sene middager ute på restaurant. Det er å bygge sandslott på stranden, plaske i et passene i hagen, plukke skjell eller blomster, gå på tur med termos i sekken, stå i kø på Hunderfossen, betale altfor mye for en is i Dyreparken, sove i telt i skogen eller dra på camping, lære å sykle eller bruke fiskestang, leke i borgen i Frognerparken, kjøre ferja til Gressholmen og tilbake for turens skyld, spille kubb eller fotball i hagen osv

Man skaper minner sammen med ungene. Det er nærmest likegyldig om det er i syden eller i nærområdet der man bor

Anonymkode: 1e5ef...c19

Jeg tenker at ferie med barn kan være alt det du nevner her. Kanskje ikke så lett med spa og bar, men er man to får man til det og. Middager ute er det selvsagt mulig å ha. Selv vokst opp med sene middager på restaurant og barn som leker på torget mens de voksne spiser. Poenget er at ferie med barn ikke MÅ være det ene eller det andre. Ferie med barn er alt og alt er fint så lenge man har det hyggelig sammen mens man gjør det. 

[Anonym bruker]

Hvorfor får du barn om du synes det er så slitsomt. 
 Man tilpasser litt ferie etter barnas behov og ønsker i de få årene det er ett alternativ .

 Om du tenker at ferie er å ligge rett ut i ei solseng når man har små barn da må du nok bare bli hjemme.

Anonymkode: 30767...656

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (25 minutter siden):

Jeg tenker at ferie med barn kan være alt det du nevner her. Kanskje ikke så lett med spa og bar, men er man to får man til det og. Middager ute er det selvsagt mulig å ha. Selv vokst opp med sene middager på restaurant og barn som leker på torget mens de voksne spiser. Poenget er at ferie med barn ikke MÅ være det ene eller det andre. Ferie med barn er alt og alt er fint så lenge man har det hyggelig sammen mens man gjør det. 

Barn kan ha en fin ferie selv om det ikke bare er hyggelig også. De lan ha en fin ferie om de må besøke gamle bestemor som er senil og bor på ei forlatt øy selv om de heller ville vært i Hellas. De synes ikke det er hyggelig der og da, men når de blir voksne så vil de sette pris på det. Så hyggelig er ikke nødvendigvis det viktige. 

Anonymkode: 40b71...7b1

[Anonym bruker]

Ferie er å gjøre noe annet, og om man har klart å oppdra ungene er det selvsagt avslappende for alle. 

Anonymkode: dd612...23e

[Anonym bruker]

Hvis du er en voksen med ett barn skjønner jeg at det blir vanskelig å få ferie til å fungere, uansett hvor du er. Har du noen du kan dra sammen med? Helst noen med barn på sammen alder som ditt, da får barnet noen å leke med og du noen å dele ansvaret med.

Anonymkode: 45770...732

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvis du er en voksen med ett barn skjønner jeg at det blir vanskelig å få ferie til å fungere, uansett hvor du er. Har du noen du kan dra sammen med? Helst noen med barn på sammen alder som ditt, da får barnet noen å leke med og du noen å dele ansvaret med.

Anonymkode: 45770...732

Hvorfor skulle det være vanskelig uansett hvor man er? I mine øyne er det fantastisk å reise alene med et barn. Barn finner ofte nye venner og det trenger på ingen måte å bli problematisk. Hvorfor skulle det bli det? Her er jo alle muligheter åpne . Alt fra ferie lokalt med turer på biblioteket og lokale lekeplasser til å reise til Albania for å oppleve noe nytt. Er man åpen for nye ting, nye bekjentskap og ikke minst lysten på eventyr finnes det kun muligheter og man trenger ikke være ensom et sekund. Tenk å få gi det barnet sin fulle oppmerksomhet og tenk hvilke minner man kan skape sammen. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvorfor får du barn om du synes det er så slitsomt. 
 Man tilpasser litt ferie etter barnas behov og ønsker i de få årene det er ett alternativ .

 Om du tenker at ferie er å ligge rett ut i ei solseng når man har små barn da må du nok bare bli hjemme.

Anonymkode: 30767...656

Hvorfor får hun barn når hun synes der er slitsomt? Tenker du det er «100 dagers åpent kjøp»? Hun visste vel ikke hvordan der var å være alenemor til en aktiv 5 åring! I stedet for å tråkke på henne, kom med gode råd - eller scroll videre!

Anonymkode: b3da9...d7d

[Anonym bruker]

Jeg har reist mye med mine helt fra de var babyer og synes vi har hatt fine, gode ferier og det har vært stunder for hvile og avslapping innimellom. Mine har alltid trivdes veldig godt på ferie og kunnet leke og kose seg mye med lite for å si det sånn. Men det er jo selvfølgelig noe helt annet enn voksenferie likevel. Med barn så er det jo alltid noe å passe på, de spør om ting, må på do, snubler, skal smøres og hjelpes med ting. 

Anonymkode: 0228a...cab

[Anonym bruker]

Ferie med barna er ikke voksenferie, men det skal det heller ikke være. Voksenferie for meg er late dager ved bassenget med en god bok og noe godt å drikke(ikke nødvendigvis alkohol, for de som tolker det slik).

Ferie med barn er ikke avslapping, med mindre barna er 3.trinn eller større. Å henge på lekeplasser og følge barna til kiosken fordi de er for små til å gå alene er ikke avslapping.

Men hvis man er influenser så kan man jo ha voksenferie sammen med barna tydeligvis. Nevner ikke navn, men visse mennesker reiser jo til USA og drar med seg små barn på timelange(les døgn!) reiser bare for å realisere egne drømmer. 

Anonymkode: 9051e...a75

[Anonym bruker]

Når barna var små var ferie ofte tilbringt på hytte eller på sørlandet, det var helt nydelig. Syden prøvde vi når de var større, rundt 6-7 år, nydelig det og. Nå er de 16 og 18, vil gjerne på ferie men begge skal ha sommerjobb og generelt vil de helst med venner. Savner årene da de var små og vi gjorde alt som familie, uansett hvor travelt det var, de beste årene💜. Snart er de utflyttet, det er en trist tanke det💜

Anonymkode: 42b39...0a0

[Anonym bruker]

Min oppgave som forelder er å lage barn jeg selv orker å være sammen med. Også på ferie. Jeg er 100% alene med to barn, nyter feriene selv om de kan være intense selvsagt. 

Anonymkode: b1926...132

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg forstår deg veldig godt, skjønner at du ikke vil reise alene med en aktiv 5-åring! Vi pleier å være utslitt etter ferier, men gjør det likevel. Barna får gode opplevelser og gode minner selv om vi voksne synes det er mye styr. Jeg kommer ikke til å reise til syden før minste har blitt ferdig med trassalderen.

Anonymkode: a5747...a10