100% ufør eller beholde litt jobb?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet igjen. Nå HAR du en jobb. Du kan begrunne jobbskifte med at du ønsker å komme utav huset og møte folk. 
Du får kanskje mer angst og problemer av å sitte hjemme og ikke føle seg til nytte. Å ikke ha annet enn ungene å fylle dagene med. Å kunne presentere seg for nye folk å si jeg jobber som xxxx, istedenfor å si jeg er ufør. Å kunne ha en liten jobb gjør at du føler mestring og ikke minst en plan for dagen osv.

Anonymkode: 548f5...367

Som  skrevet over så ble jeg bedre av å slippe å ut av huset og møte folk, jeg er veldig introvert, så liker best å slippe folk. Jobbe hjemmefra var redningen min da jeg ble utbrent og 100% sykemeldt, det gjorde at jeg greide å jobbe 30%. 

Plan for dagen er tricky da jeg ikke er i form enkelte dager og da ryker planene. Da er det fint å kunne ta det igjen dagen etter, så planer begrenser meg. 

Anonymkode: 9c343...4da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Kanskje man faktisk må ta tak selv? Jeg har selv ptsd og gått lenge til psykolog. Jeg jobber knallhardt mellom timene, det er jo da endringen skjer. Ingen psykologer fikser ting for deg, du må gjøre jobben selv. Begynne i det små og bygge på. 

Anonymkode: 548f5...367

Jeg prøver jo jeg også, men trenger jo noe hjelp og verktøy i hva jeg skal gjøre da? Er det ikke det de skal hjelpe med? Når jeg går ut døra er det liksom bare ses neste gang, ingen støtte i hva jeg konkret bør jobbe med. 

Anonymkode: 9c343...4da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Som  skrevet over så ble jeg bedre av å slippe å ut av huset og møte folk, jeg er veldig introvert, så liker best å slippe folk. Jobbe hjemmefra var redningen min da jeg ble utbrent og 100% sykemeldt, det gjorde at jeg greide å jobbe 30%. 

Plan for dagen er tricky da jeg ikke er i form enkelte dager og da ryker planene. Da er det fint å kunne ta det igjen dagen etter, så planer begrenser meg. 

Anonymkode: 9c343...4da

Hvordan er du når du ikke er i form? 

Anonymkode: 548f5...367

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg prøver jo jeg også, men trenger jo noe hjelp og verktøy i hva jeg skal gjøre da? Er det ikke det de skal hjelpe med? Når jeg går ut døra er det liksom bare ses neste gang, ingen støtte i hva jeg konkret bør jobbe med. 

Anonymkode: 9c343...4da

Har du spurt direkte? Jeg trenger noe å jobbe med mellom timene? Hva foreslår du jeg kan ta tak i til beste gang? 

Anonymkode: 548f5...367

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Akkurat, der har du det: "syk".

Anonymkode: 9c343...4da

Du kan ikke bytte jobb, du klarer ikke å få noe ut av hjelp fra psykologer og du klarer ikke å ta vare på hverken jobb, familie eller deg selv nå. Vel, da ligger det nok mer under at du ble utbrent og fikk angst. I HI fremstiller du det som at du ble utbrent fordi du satt jobben først, men responsen din i tråden tyder jo på at det er mer her. En manglende vilje til å se muligheter og at du kan. Det er nok en konsekvens av psykisk sykdom ja, og så er du kanskje en av dem det ikke nytter å hjeloe- for det er mange i den kategorien. 

Så da kan du vurdere om du skal være psykisk syk og jobbe, eller om du skal være uføretrygdet fordi du da ihvertfall kan ta vare på barna. Den psykiske sykdommen vil mest sannsynlig ikke forsvinne, og det kan hende at det blir som en skriver her- at du bytter ut en belastende livsstil med en annen. Kanskje du bør høre på legen din. Det kommer jo fram at det er mer bak at du "kun" ble utbrent. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan er du når du ikke er i form? 

Anonymkode: 548f5...367

Jeg sliter mye med søvn, så jeg er ofte veldig trøtt, og det forverrer jo alt. Kan våkne med mye angst, få panikkangstanfall, være veldig deprimert, føle at livet ikke har noen mening, har mye hodepine og migrene, kvalme, svimmelhet, liten apetitt. Hjerteklapp, magen tuller så jeg må mye på do. Vond nakke og skuldre, fingrene kan være stive og vonde så vanskelig med tastatur. Tåkesyn. Mye somatisk som legen sier kommer av psyken. 

Anonymkode: 9c343...4da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Jeg sliter mye med søvn, så jeg er ofte veldig trøtt, og det forverrer jo alt. Kan våkne med mye angst, få panikkangstanfall, være veldig deprimert, føle at livet ikke har noen mening, har mye hodepine og migrene, kvalme, svimmelhet, liten apetitt. Hjerteklapp, magen tuller så jeg må mye på do. Vond nakke og skuldre, fingrene kan være stive og vonde så vanskelig med tastatur. Tåkesyn. Mye somatisk som legen sier kommer av psyken. 

Anonymkode: 9c343...4da

Du er altså ikke «bare» utbrent, du har kompleks psykisk sykdom. Og du burde rådføre deg med legen din eller psykologen din i dette spørsmålet, ikke på er anonymt forum. 

Anonymkode: 6b610...382

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du er altså ikke «bare» utbrent, du har kompleks psykisk sykdom. Og du burde rådføre deg med legen din eller psykologen din i dette spørsmålet, ikke på er anonymt forum. 

Anonymkode: 6b610...382

Det har hun gjort, det står i hovedinnlegget.
Legen anbefaler 100% uføre

Anonymkode: fa068...063

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du er altså ikke «bare» utbrent, du har kompleks psykisk sykdom. Og du burde rådføre deg med legen din eller psykologen din i dette spørsmålet, ikke på er anonymt forum. 

Anonymkode: 6b610...382

Ingen har kalt det kompleks psykisk sykdom. Legen min kaller det utbrent. Jeg rådfører meg med dem, men andres erfaringer kan heller ikke skade når man står ved et sånt veiskille. Mye en kanskje ikke selv tenker på. 

Anonymkode: 9c343...4da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det har hun gjort, det står i hovedinnlegget.
Legen anbefaler 100% uføre

Anonymkode: fa068...063

Og da følger hun legens råd. 

Anonymkode: 6b610...382

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ingen har kalt det kompleks psykisk sykdom. Legen min kaller det utbrent. Jeg rådfører meg med dem, men andres erfaringer kan heller ikke skade når man står ved et sånt veiskille. Mye en kanskje ikke selv tenker på. 

Anonymkode: 9c343...4da

Det du skriver her er jo ikke forenlig med jobb som du har det nå. Og du har ikke en jobb du brenner for og elsker, virker det som? Hadde du hatt en jobb som ga deg glede hadde det vært noe annet, men det har du ikke. 

Anonymkode: 6b610...382

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ingen har kalt det kompleks psykisk sykdom. Legen min kaller det utbrent. Jeg rådfører meg med dem, men andres erfaringer kan heller ikke skade når man står ved et sånt veiskille. Mye en kanskje ikke selv tenker på. 

Anonymkode: 9c343...4da

Hvor lenge har du vært utbrent? Og hva gjør du konkret i hverdagen for at du skal få det bedre? 

Anonymkode: 548f5...367

[Anonym bruker]

Det er veldig sammensatt dette.

Jeg er selv 100% ufør, men av fysiske årsaker. Det er en stor sorg. Det å falle utenfor arbeidslivet er en vond ting. De å svare at du er ufør når folk spør hva du jobber med, det er vondt. Det å føle av man er en "kvise på samfunnets rumpe" det er vondt.

Men noen ganger har man ikke noe valg. Jeg trengte hjelp av psykolog i den prosessen, og det enda jeg er psykisk frisk. Jeg vil tro prosessen er minst like vond for deg, selv om du er psykisk syk?

Jeg har en person i storfamilien som ble 100% ufør pga psyken. Hun ble først 80% ufør og jobbet i butikk, men hun klarte det ikke og endte med 100% ufør. Hun har hatt nesten en større sorgprosess enn meg, og siden hun var psykisk syk fra før ble den også vanskeligere fordi hun ikke hadde noen psykisk styrke å stå imot med om du skjønner. Du er heldig som har mann og barn da, det å ha noen å ta seg av utenom seg selv tror jeg kan hjelpe mye i denne prosessen.

Igjen, det er sånn av og til at man ikke har noe valg. Man klarer ikke kravene arbeidslivet krever og må kaste inn håndkleet. Får man innvilget uføretrygd i Norge i dag er det fordi arbeidslivet ikke kan bruke restarbeidsevnen din, da er man rett og slett for syk til å jobbe. Da må man bare akseptere det. Men det er ikke lett, prosessen er utrolig vond og vanskelig.

Anonymkode: caae4...35d

[Anonym bruker]

Nå er det ikke sånn at du kan velge uførhetsgrad. Uførhetsgraden din beregnes ut fra inntektstapet de stipulerer. Så selv om legen anbefaler 100% så er det nødvendigvis det det blir. Snakk med veilederen din i NAV. Kanskje det er andre arbeidsplasser eller andre tiltak og behandlinger du kan prøve. Det er viktig å holde på den arbeidsevnen man har, og selv om det er tungt for deg nå, så klarer du jo 30%. Da er du jo ikke 100% ufør.

Anonymkode: 0efc4...755

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvor finner man en jobb man kan jobbe ca 30% og har det veldig fleksibelt? Sånn jeg har det jobber jeg litt når jeg greier i løpet av uka, ikke noen faste tider eller dager. Greier ikke mer. Ikke mange sånne jobber å søke på. Og det å søke jobb i seg selv, ny plass, nye folk, nye oppgaver føles helt overveldende fir meg og gir meg masse angst. Så ser ikke på det som et reelt valg nå. 

Anonymkode: 9c343...4da

Hva med tilkallingsvikar i barnehage eller SFO?

Anonymkode: 3676c...d27

[Anonym bruker]

Leser alt du skriver hi, og slik jeg ser det oppfyller du absolutt kriteriet for å søke 100% ufør. Det er ikke lurt å søke en mindre grad i ditt tilfelle, for jeg tror ikke du vil klare å jobbe litt slik du ønsker. Du har jo allerede angst for ting du skal i november. Det er en belastning som gjør ting verre siden det blir for uforutsigbart. 

De som har en liten grad de er ute i jobb sliter med å få 100% når de innser de ikke klarer den siste biten heller. Så om legen bifaller 100% for deg så søk det! 

Når barna blir større og det kreves mindre på hjemmebane kan det hende presset rundt deg er mindre og gjort deg i mer balanse, og du kan da prøve deg med noe jobbing i tillegg til trygden, riktignok i en annen jobb enn den du har nå da. Det er mye bedre vei å gå. 

 

 

Anonymkode: cff61...01c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg sliter mye med søvn, så jeg er ofte veldig trøtt, og det forverrer jo alt. Kan våkne med mye angst, få panikkangstanfall, være veldig deprimert, føle at livet ikke har noen mening, har mye hodepine og migrene, kvalme, svimmelhet, liten apetitt. Hjerteklapp, magen tuller så jeg må mye på do. Vond nakke og skuldre, fingrene kan være stive og vonde så vanskelig med tastatur. Tåkesyn. Mye somatisk som legen sier kommer av psyken. 

Anonymkode: 9c343...4da

Har du hatt perioder i livet hvor du har vært 100% i arbeid og ikke har hatt angst/mindre angst? Har du noen tanker om hvorfor det eventuelt fungerte bedre da? Kanskje det er noe positivt fra den tiden, du kan gradvis bygge videre på?

Anonymkode: 3676c...d27

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Har du hatt perioder i livet hvor du har vært 100% i arbeid og ikke har hatt angst/mindre angst? Har du noen tanker om hvorfor det eventuelt fungerte bedre da? Kanskje det er noe positivt fra den tiden, du kan gradvis bygge videre på?

Anonymkode: 3676c...d27

Ja, jobbet 100% uten noen problemer før. Ikke hatt angst før jeg ble utbrent heller. Alle symptomer er nye og alt kom da jeg gikk på den smellen. Den kom midt i småbarnskaoset etter tunge svangerskap og tung småbarnsperiode, med ett barn med ekstra utfordringer. 

Største forskjellen er jo at da hadde jeg ikke barn, og kunne slappe av etter jobb og all tid var "egentid". 

Anonymkode: 9c343...4da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg posta litt kjapt. 

Sånn jeg har det nå får jeg ikke til noe. Ikke takler jeg jobb, ikke familien min, tar ikke vare på meg swlv, føler jeg ikke strekker til noen plass fordi jeg er konstant stresset. Og jeg har en lei tendens til å sette jobben først, sikkert derfor jeg ble utbrent. Kanskje hvis jeg ble fullt ufør at jeg i det minste kunne lykkes hjemme? Ta vare på familien på en god måte, følge opp barna og kanskje til og med begynne å ta vare på meg selv? 

Anonymkode: 9c343...4da

Ehh.. Så lett er det nok ikke. Det e r vanskelig for folk med diagnoser. Mange som har det som deg. Du må finne ut av hvor skoen trykker, gå i terapi osv. Tar mange år å bli ufør. 

Anonymkode: bab3a...f87

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg tenker at du må huske at ufør ikke nødvendigvis er endelig.
Ut fra ditt siste innlegg virker det som du har hjemmeboende barn.

Syns muligens at du bør ta 100% uføre nå, og når barna blir eldre, ta en revurderinge av situasjonen din

Anonymkode: fa068...063

men..man kan ikke bare ta ufør slik som man vil.Mye man skal igjennom før den tid. Blir sykemelding først bla. Man går ikke rett på ufør fra uka av liksom. 

Jeg brukte 8 år før jeg ble ufør, måtte på aap, utredning, måtte på 4 ukers behandlingsopplegg jeg ikke trengte via nav, prøve tiltak osv. . Var alvorlig trafikkskadd. Smerter 24/7. Klarer ikke lage middag eller dusje. 

Her burde HI bytte jobb. 

Anonymkode: bab3a...f87

[Anonym bruker]

Syns det er mye synsing her. Man kan ikke bare velge. Selvom legen sender inn, så er det din NAV behandler som velger når du kan søke ufør. 

Google hva som skal til for å bli ufør. 

Du får vel 60 % av lønna di i uføretrygd. 

Anonymkode: bab3a...f87

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

men..man kan ikke bare ta ufør slik som man vil.Mye man skal igjennom før den tid. Blir sykemelding først bla. Man går ikke rett på ufør fra uka av liksom. 

Jeg brukte 8 år før jeg ble ufør, måtte på aap, utredning, måtte på 4 ukers behandlingsopplegg jeg ikke trengte via nav, prøve tiltak osv. . Var alvorlig trafikkskadd. Smerter 24/7. Klarer ikke lage middag eller dusje. 

Her burde HI bytte jobb. 

Anonymkode: bab3a...f87

Altså, jeg har vært 100 % sykemeldt nesten et år. Nå vært på AAP 70 % i flere år, og AAP tiden er ute. Nå må det søkes om uføre. Spørsmålet er å søke om 100% som legen anbefaler eller 70%. 

Å bytte jobb med den arbeidsevnen jeg har er ikke lett, ingen ansetter noen 30% som kommer og går etter dagsform. 

Anonymkode: 9c343...4da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Leser alt du skriver hi, og slik jeg ser det oppfyller du absolutt kriteriet for å søke 100% ufør. Det er ikke lurt å søke en mindre grad i ditt tilfelle, for jeg tror ikke du vil klare å jobbe litt slik du ønsker. Du har jo allerede angst for ting du skal i november. Det er en belastning som gjør ting verre siden det blir for uforutsigbart. 

De som har en liten grad de er ute i jobb sliter med å få 100% når de innser de ikke klarer den siste biten heller. Så om legen bifaller 100% for deg så søk det! 

Når barna blir større og det kreves mindre på hjemmebane kan det hende presset rundt deg er mindre og gjort deg i mer balanse, og du kan da prøve deg med noe jobbing i tillegg til trygden, riktignok i en annen jobb enn den du har nå da. Det er mye bedre vei å gå. 

 

 

Anonymkode: cff61...01c

Man søker ikke uføreprosent selv, så hi kan ikke søke 100%. Prosenten er det Nav som vurderer ut i fra hi sin arbeidsevne

Anonymkode: 19bbd...8b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Syns det er mye synsing her. Man kan ikke bare velge. Selvom legen sender inn, så er det din NAV behandler som velger når du kan søke ufør. 

Google hva som skal til for å bli ufør. 

Du får vel 60 % av lønna di i uføretrygd. 

Anonymkode: bab3a...f87

Spørsmålet er jo hva vi skal søke på. Jeg vet da at det ikke er en bestilling.

Anonymkode: 9c343...4da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Altså, jeg har vært 100 % sykemeldt nesten et år. Nå vært på AAP 70 % i flere år, og AAP tiden er ute. Nå må det søkes om uføre. Spørsmålet er å søke om 100% som legen anbefaler eller 70%. 

Å bytte jobb med den arbeidsevnen jeg har er ikke lett, ingen ansetter noen 30% som kommer og går etter dagsform. 

Anonymkode: 9c343...4da

Men du kan ikke søke graden selv.

Anonymkode: 19bbd...8b8