Samboer er inne på tlf min og sjekker

[Anonym bruker]

VeslePesle skrev (16 minutter siden):

Her har du diktet en hel liten roman om HI og livet hennes. Vurdert å bli forfatter av feelgood-bøker?

Det var slutt på alle dine konstruktive argument, og det siste du hadde i kista di var en liten hersketeknikk?

Anonymkode: 85c32...a89

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det var slutt på alle dine konstruktive argument, og det siste du hadde i kista di var en liten hersketeknikk?

Anonymkode: 85c32...a89

Du dikter fritt, forteller mange detaljer om HI sitt liv som hun selv ikke har opplyst om. Hvordan er dette konstruktivt? 

[Anonym bruker]

VeslePesle skrev (17 minutter siden):

Du dikter fritt, forteller mange detaljer om HI sitt liv som hun selv ikke har opplyst om. Hvordan er dette konstruktivt? 

Du har minst en gang i tråden, om ikke to, diktet opp ting du påstår jeg har skrevet, men som jeg ikke har gjort - kanskje du skulle ta en kikk på deg selv først?

Igjen - man endrer adferd når man er forelsket. Det har gjort at His mann mistenkte utroskap og sjekket hennes nettaktivitet. Det er ikke greit at han gjorde det, men det er heller ikke greit at Hi nekter for alt når hun er forelsket i en annen i så stor grad at hennes egen mann merker det, og det er heller ikke greit at hun blånekter og legger feller for ham for å forsøke å "ta" ham for det hun selv egentlig er skyld i selv.

Om en person i et forhold endrer seg så mye at partneren reagerer på det og det går utover forholdet, da skylder man partneren å være ærlig om det.

Men jeg forstår jo at det er flere i tråden som mener ærlighet og respekt ikke har særlig med tillit i forhold å gjøre. His mann er nok ikke en av dem, ergo må Hi ta et valg om hva hun ønsker å gjøre videre - jobbe for forholdet eller gjøre det slutt. Men da må hun ta ansvar for sin del av skylden, ikke gjøre slik hun nå gjør, nemlig å gjøre mannen til den store syndebukken.

Anonymkode: 85c32...a89

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Du har minst en gang i tråden, om ikke to, diktet opp ting du påstår jeg har skrevet, men som jeg ikke har gjort - kanskje du skulle ta en kikk på deg selv først?

Igjen - man endrer adferd når man er forelsket. Det har gjort at His mann mistenkte utroskap og sjekket hennes nettaktivitet. Det er ikke greit at han gjorde det, men det er heller ikke greit at Hi nekter for alt når hun er forelsket i en annen i så stor grad at hennes egen mann merker det, og det er heller ikke greit at hun blånekter og legger feller for ham for å forsøke å "ta" ham for det hun selv egentlig er skyld i selv.

Om en person i et forhold endrer seg så mye at partneren reagerer på det og det går utover forholdet, da skylder man partneren å være ærlig om det.

Men jeg forstår jo at det er flere i tråden som mener ærlighet og respekt ikke har særlig med tillit i forhold å gjøre. His mann er nok ikke en av dem, ergo må Hi ta et valg om hva hun ønsker å gjøre videre - jobbe for forholdet eller gjøre det slutt. Men da må hun ta ansvar for sin del av skylden, ikke gjøre slik hun nå gjør, nemlig å gjøre mannen til den store syndebukken.

Anonymkode: 85c32...a89

Jeg kan ikke annet enn å nekte for at jeg har følelser for en annen. Mannen hadde klikka og krevd skilsmisse tvert, og jeg tør ikke en gang å tenke på barnefordelingen da. Jeg må nekte. Og har man egentlig plikt til å opplyse om hva man føler til enhver tid? 
Poenget var at han har sjekket hva jeg lest, googlet, skrevet her. Han skyldte til og med på barnet vårt på et tidspunkt jeg vet det ikke kan ha vært han. (Han var ute av huset da det må ha skjedd.) Og når jeg konfronterer han om det, juger han og sier nei, og presterer til og med å bli sint på meg fordi jeg beskylder han for noe han «aldri ville gjort.»

HI

Anonymkode: bcbe7...eaf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Du har minst en gang i tråden, om ikke to, diktet opp ting du påstår jeg har skrevet, men som jeg ikke har gjort - kanskje du skulle ta en kikk på deg selv først?

Igjen - man endrer adferd når man er forelsket. Det har gjort at His mann mistenkte utroskap og sjekket hennes nettaktivitet. Det er ikke greit at han gjorde det, men det er heller ikke greit at Hi nekter for alt når hun er forelsket i en annen i så stor grad at hennes egen mann merker det, og det er heller ikke greit at hun blånekter og legger feller for ham for å forsøke å "ta" ham for det hun selv egentlig er skyld i selv.

Om en person i et forhold endrer seg så mye at partneren reagerer på det og det går utover forholdet, da skylder man partneren å være ærlig om det.

Men jeg forstår jo at det er flere i tråden som mener ærlighet og respekt ikke har særlig med tillit i forhold å gjøre. His mann er nok ikke en av dem, ergo må Hi ta et valg om hva hun ønsker å gjøre videre - jobbe for forholdet eller gjøre det slutt. Men da må hun ta ansvar for sin del av skylden, ikke gjøre slik hun nå gjør, nemlig å gjøre mannen til den store syndebukken.

Anonymkode: 85c32...a89

Selvsagt er det greit å nekte for at hun er forelsket. Hun har ikke opplysningsplikt og ved å innrømme dette åpner hun for sjalusi og angst hos mannen. 

Anonymkode: 9d244...4cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Jeg kan ikke annet enn å nekte for at jeg har følelser for en annen. Mannen hadde klikka og krevd skilsmisse tvert, og jeg tør ikke en gang å tenke på barnefordelingen da. Jeg må nekte. Og har man egentlig plikt til å opplyse om hva man føler til enhver tid? 
Poenget var at han har sjekket hva jeg lest, googlet, skrevet her. Han skyldte til og med på barnet vårt på et tidspunkt jeg vet det ikke kan ha vært han. (Han var ute av huset da det må ha skjedd.) Og når jeg konfronterer han om det, juger han og sier nei, og presterer til og med å bli sint på meg fordi jeg beskylder han for noe han «aldri ville gjort.»

HI

Anonymkode: bcbe7...eaf

Som jeg også har skrevet tidligere i tråden, dere hadde tydeligvis problemer før du forelsket deg også.

Som flere har sagt, du må bestemme deg for hva du vil i det forholdet du er i.

Vil du fortsette forholdet, da må du ta innover deg at du etter all sannsynlighet har oppført deg på en måte du selv ikke ser, men som tydelig har avslørt for mannen din at du har interesse utenfor forholdet.

Bare sånn at det er sagt - jeg kritiserer deg ikke for å ha forelsket deg! Jeg forsøker bare å få deg til å forstå at du nok har endret deg på en måte slik at mannen din fikk mistanke og derfor sjekket. Og igjen, jeg forsvarer på ingen måte at mannen din gjorde det han gjorde. Jeg forsvarer heller ikke at han skylder på sønnen deres, men det er vel din manns måte å blånekte på - slik du også blånekter for at det er noe i det han fant.

Nå er du og han i en situasjon hvor han mest trolig vet at du ikke er ærlig med ham, han blir usikker, han er ikke ærlig med deg og du blir usikker. Nå må dere ta ansvar for det forholdet dere selv har valgt å være i og få barn i! Og da må dere ta tak i de problemene dere har hatt og har - eller gå fra hverandre. For slik forholdet mellom dere er nå, så er dere begge skyldige for å ødelegge forholdet, og det blir verre om dere ikke gjør noe med det.

Poenget er ikke at man har plikt til å opplyse om alt man føler eller tenker. Poenget er at når det man føler eller tenker påvirker forholdet så negativt som det dere nå påvirker hverandre, da må dere velge å gjøre noe med det, eller så er forholdet uansett i realiteten over.

Du sier en plass i tråden at du ikke vet hva du vil, om du egentlig ønsker å fortsette forholdet eller ikke. Så sier du her at du må blånekte fordi han ellers vil kreve skillsmisse.

Om du nå ikke vil være ærlig om det som har skjedd, da tror jeg du også må legge bak deg at han sjekket det han sjekket og at han løy om det. Men da bør dere også komme dere asap i parterapi og ta tak i de egentlige problemene dere tydeligvis har i forholdet, og som tydelig var der før du forelsket deg.

Å tro at dette bare vil gå over, det er i beste fall naivt. Tilliten i forholdet er alvorlig skadet for dere begge to nå, og det vil ikke reparere seg selv. Det er mulig å reparere, men da må dere i det minste ta tak i de egentlige problemene deres og gjøre noe med det.

Spørsmålet du bør finne ut av er hva du ønsker videre, om du ønsker å fortsette med mannen din og reparere forholdet, eller om du vil gjøre det slutt. Om du velger det ene eller det andre, så tror jeg parterapi først uansett vil være bra for barna deres, for det er tydelig at dere trenger å kommunisere bedre om dere skal greie å samarbeide om barna hvis dere går fra hverandre. Gjør du det slutt nå, da tror jeg du gjør lurt i å vise til andre problemer i forholdet, ikke det som nå har skjedd - for å holde konfliktnivået lavest mulig. Da er det sikkert lurt å også ligge lavt mtp. en ev. mann den første tiden, slik at mannen din ikke får forsterket mistanke om den utroskapen du faktisk ikke har begått.

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg, men noe må dere gjør nå, for dette er en situasjon som ikke reparerer seg ved å koste den under teppet.

Uansett hva du bestemmer deg for, pass på at du har noen du stoler som kan støtte deg, ta vare på deg selv og gjør det som er best for deg selv og barna dine.

 

Anonymkode: 85c32...a89

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Som jeg også har skrevet tidligere i tråden, dere hadde tydeligvis problemer før du forelsket deg også.

Som flere har sagt, du må bestemme deg for hva du vil i det forholdet du er i.

Vil du fortsette forholdet, da må du ta innover deg at du etter all sannsynlighet har oppført deg på en måte du selv ikke ser, men som tydelig har avslørt for mannen din at du har interesse utenfor forholdet.

Bare sånn at det er sagt - jeg kritiserer deg ikke for å ha forelsket deg! Jeg forsøker bare å få deg til å forstå at du nok har endret deg på en måte slik at mannen din fikk mistanke og derfor sjekket. Og igjen, jeg forsvarer på ingen måte at mannen din gjorde det han gjorde. Jeg forsvarer heller ikke at han skylder på sønnen deres, men det er vel din manns måte å blånekte på - slik du også blånekter for at det er noe i det han fant.

Nå er du og han i en situasjon hvor han mest trolig vet at du ikke er ærlig med ham, han blir usikker, han er ikke ærlig med deg og du blir usikker. Nå må dere ta ansvar for det forholdet dere selv har valgt å være i og få barn i! Og da må dere ta tak i de problemene dere har hatt og har - eller gå fra hverandre. For slik forholdet mellom dere er nå, så er dere begge skyldige for å ødelegge forholdet, og det blir verre om dere ikke gjør noe med det.

Poenget er ikke at man har plikt til å opplyse om alt man føler eller tenker. Poenget er at når det man føler eller tenker påvirker forholdet så negativt som det dere nå påvirker hverandre, da må dere velge å gjøre noe med det, eller så er forholdet uansett i realiteten over.

Du sier en plass i tråden at du ikke vet hva du vil, om du egentlig ønsker å fortsette forholdet eller ikke. Så sier du her at du må blånekte fordi han ellers vil kreve skillsmisse.

Om du nå ikke vil være ærlig om det som har skjedd, da tror jeg du også må legge bak deg at han sjekket det han sjekket og at han løy om det. Men da bør dere også komme dere asap i parterapi og ta tak i de egentlige problemene dere tydeligvis har i forholdet, og som tydelig var der før du forelsket deg.

Å tro at dette bare vil gå over, det er i beste fall naivt. Tilliten i forholdet er alvorlig skadet for dere begge to nå, og det vil ikke reparere seg selv. Det er mulig å reparere, men da må dere i det minste ta tak i de egentlige problemene deres og gjøre noe med det.

Spørsmålet du bør finne ut av er hva du ønsker videre, om du ønsker å fortsette med mannen din og reparere forholdet, eller om du vil gjøre det slutt. Om du velger det ene eller det andre, så tror jeg parterapi først uansett vil være bra for barna deres, for det er tydelig at dere trenger å kommunisere bedre om dere skal greie å samarbeide om barna hvis dere går fra hverandre. Gjør du det slutt nå, da tror jeg du gjør lurt i å vise til andre problemer i forholdet, ikke det som nå har skjedd - for å holde konfliktnivået lavest mulig. Da er det sikkert lurt å også ligge lavt mtp. en ev. mann den første tiden, slik at mannen din ikke får forsterket mistanke om den utroskapen du faktisk ikke har begått.

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg, men noe må dere gjør nå, for dette er en situasjon som ikke reparerer seg ved å koste den under teppet.

Uansett hva du bestemmer deg for, pass på at du har noen du stoler som kan støtte deg, ta vare på deg selv og gjør det som er best for deg selv og barna dine.

 

Anonymkode: 85c32...a89

Det var da et enormt engasjement på vegne av andres forhold. Du antar og dikter mye, jeg håper at hi klarer å tenke selv og ikke lar seg overvelde av at du ser ut til å sitte på fasiten for hennes forhold. 

Anonymkode: 9d244...4cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Du har minst en gang i tråden, om ikke to, diktet opp ting du påstår jeg har skrevet, men som jeg ikke har gjort - kanskje du skulle ta en kikk på deg selv først?

Igjen - man endrer adferd når man er forelsket. Det har gjort at His mann mistenkte utroskap og sjekket hennes nettaktivitet. Det er ikke greit at han gjorde det, men det er heller ikke greit at Hi nekter for alt når hun er forelsket i en annen i så stor grad at hennes egen mann merker det, og det er heller ikke greit at hun blånekter og legger feller for ham for å forsøke å "ta" ham for det hun selv egentlig er skyld i selv.

Om en person i et forhold endrer seg så mye at partneren reagerer på det og det går utover forholdet, da skylder man partneren å være ærlig om det.

Men jeg forstår jo at det er flere i tråden som mener ærlighet og respekt ikke har særlig med tillit i forhold å gjøre. His mann er nok ikke en av dem, ergo må Hi ta et valg om hva hun ønsker å gjøre videre - jobbe for forholdet eller gjøre det slutt. Men da må hun ta ansvar for sin del av skylden, ikke gjøre slik hun nå gjør, nemlig å gjøre mannen til den store syndebukken.

Anonymkode: 85c32...a89

Å endre atferd er ikke et tillitsbrudd. Det berettiger ikke å ta seg til rette og lese privat korrespondanse, eller å lyve sammen en historie om at sjuåringen gjør det. Proporsjonene er helt ute hvis du mener disse tingene har noen sammenheng.

Anonymkode: a64d0...bfa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

 

Bare sånn at det er sagt - jeg kritiserer deg ikke for å ha forelsket deg! Jeg forsøker bare å få deg til å forstå at du nok har endret deg på en måte slik at mannen din fikk mistanke og derfor sjekket. Og igjen, jeg forsvarer på ingen måte at mannen din gjorde det han gjorde. Jeg forsvarer heller ikke at han skylder på sønnen deres, men det er vel din manns måte å blånekte på - slik du også blånekter for at det er noe i det han fant.

At du i det hele tatt sammenligner disse to tingene viser jo hvor langt ute du er...

Anonymkode: a64d0...bfa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg kan ikke annet enn å nekte for at jeg har følelser for en annen. Mannen hadde klikka og krevd skilsmisse tvert, og jeg tør ikke en gang å tenke på barnefordelingen da. Jeg må nekte. Og har man egentlig plikt til å opplyse om hva man føler til enhver tid? 
Poenget var at han har sjekket hva jeg lest, googlet, skrevet her. Han skyldte til og med på barnet vårt på et tidspunkt jeg vet det ikke kan ha vært han. (Han var ute av huset da det må ha skjedd.) Og når jeg konfronterer han om det, juger han og sier nei, og presterer til og med å bli sint på meg fordi jeg beskylder han for noe han «aldri ville gjort.»

HI

Anonymkode: bcbe7...eaf

Du er ikke forpliktet til å rapportere alle dine tanker og følelser til enhver tid, HI, og den skrulla her som skal ha det til at du liksom har brutt din manns tillit ved å være avstandsforelsket i en annen uten så mye som å kysse vedkommende, hun har virkelig ikke peiling på hva som ligger i det å ha et voksent forhold. Man overvåker ikke hverandre - verken på digitale verktøy eller inn i sjelegranskingen. Dersom en forelskelse eller andre ting inni deg blir så stort at det blir en trussel for forholdet, da kan to voksne og likeverdige parter forvente at det blir en samtale omkring det og at man prøver å løse det, men ingen har rett til å vite alt som foregår i den andres hode. Og heller ikke alt som foregår på den andres mobil. Å overvåke partneren er en form for vold.

Og når man etterpå juger om det, da har man nådd rock bottom.

Anonymkode: a64d0...bfa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Du er ikke forpliktet til å rapportere alle dine tanker og følelser til enhver tid, HI, og den skrulla her som skal ha det til at du liksom har brutt din manns tillit ved å være avstandsforelsket i en annen uten så mye som å kysse vedkommende, hun har virkelig ikke peiling på hva som ligger i det å ha et voksent forhold. Man overvåker ikke hverandre - verken på digitale verktøy eller inn i sjelegranskingen. Dersom en forelskelse eller andre ting inni deg blir så stort at det blir en trussel for forholdet, da kan to voksne og likeverdige parter forvente at det blir en samtale omkring det og at man prøver å løse det, men ingen har rett til å vite alt som foregår i den andres hode. Og heller ikke alt som foregår på den andres mobil. Å overvåke partneren er en form for vold.

Og når man etterpå juger om det, da har man nådd rock bottom.

Anonymkode: a64d0...bfa

Takk for innspill. Hun har rett i en ting, dog. Forelskelsen er definitivt så alvorlig at den truer forholdet. Dvs jeg tror forholdet har vært dårlig lenge uten at jeg har innsett det. Jeg føler meg litt som frosken som sitter i gryta og sakte, men sikkert, blir kokt. Nå virker det som jeg har våknet og er i ferd med å hoppe ut, før forholdet til mannen ødelegger meg. Han har ikke gjort noe direkte galt oppigjennom åra, men jeg har latt forholdet utslette meg selv. Det at jeg fersket mannen i å overvåke meg, og i tillegg juge om det og skylde på barna, var en eye-opener.
Shit. Jeg må komme meg ut på en ok måte slik at vi får til et bra samarbeid med barna. Hva skal jeg si til han? 😳

HI

Anonymkode: bcbe7...eaf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Du er ikke forpliktet til å rapportere alle dine tanker og følelser til enhver tid, HI, og den skrulla her som skal ha det til at du liksom har brutt din manns tillit ved å være avstandsforelsket i en annen uten så mye som å kysse vedkommende, hun har virkelig ikke peiling på hva som ligger i det å ha et voksent forhold. Man overvåker ikke hverandre - verken på digitale verktøy eller inn i sjelegranskingen. Dersom en forelskelse eller andre ting inni deg blir så stort at det blir en trussel for forholdet, da kan to voksne og likeverdige parter forvente at det blir en samtale omkring det og at man prøver å løse det, men ingen har rett til å vite alt som foregår i den andres hode. Og heller ikke alt som foregår på den andres mobil. Å overvåke partneren er en form for vold.

Og når man etterpå juger om det, da har man nådd rock bottom.

Anonymkode: a64d0...bfa

Nå må du gi deg! Jeg har ikke påstått at Hi eller andre bryter tilliten til sin partner bare ved å være forelsket! Jeg har heller ikke sagt at man må rapportere alle tanker eller følelser til partneren!

Det jeg har påpekt gang på gang er at når man blir så forelsket i en annen at partneren merker det og vet det ikke er i ham, merker den endrede adferden de fleste får når de er forelsket, da blir det en trussel mot forholdet fordi tilliten brytes ned. Mannen vet noe foregår som hun ikke forteller ham om, noe som påvirker forholdet deres negativt - og det bryter ned tilliten i forholdet. Når Hi heller ikke forteller gir ham noen forklaring så vil tilliten ytterligere brytes ned så lenge han fortsetter å merke hennes endringer. Det er ikke en kritikk av at Hi er forelsket, det er bare en følge av hennes endrede adferd fordi hun har forelsket seg.

Det er jo dette som ofte gjør det mye vanskeligere å oppdage utroskap som kun er seksuell uten følelser involvert, og så mye lettere å oppdage det om utroskapen også involverer følelser.

Nå har jo ikke HI vært utro, men så forelsket som hun er så må man bare anta at hun har endret adferd og det innebærer ofte også endret adferd overfor den partneren som man ikke lenger har følelser for.

Jeg har dessuten hele tiden hevdet at så lenge dette truer forholdet, noe det helt tydelig gjør, så må de snakke om det.

Og selv om jeg har sagt at jeg tror de fleste kan forstå hvorfor mannen hennes sjekket det han gjorde, så er det på ingen måte et forsvar for det han har gjort, og at det ikke er akseptabelt. At han lyver og bruker ungene som unnskyldning forsterker jo akkurat det.

Selv om HI ikke har løyet til ham, men fortalt ham sannheten om at hun ikke har vært utro, så har hun jo heller ikke fortalt ham hele sannheten - og det er nok det mannen også merker.

Jeg har hele tiden forsøkt å få frem at HI og mannen må snakke sammen, at de tydeligvis har hatt problemer før dette, og at enten de blir sammen eller går hver til sitt bør de gjøre ting på en måte som sikrer best mulig samarbeid om barna på sikt - og da er parterapi en vei man kan gå.

Anonymkode: 85c32...a89

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Nå må du gi deg! Jeg har ikke påstått at Hi eller andre bryter tilliten til sin partner bare ved å være forelsket! Jeg har heller ikke sagt at man må rapportere alle tanker eller følelser til partneren!

Det jeg har påpekt gang på gang er at når man blir så forelsket i en annen at partneren merker det og vet det ikke er i ham, merker den endrede adferden de fleste får når de er forelsket, da blir det en trussel mot forholdet fordi tilliten brytes ned. Mannen vet noe foregår som hun ikke forteller ham om, noe som påvirker forholdet deres negativt - og det bryter ned tilliten i forholdet. Når Hi heller ikke forteller gir ham noen forklaring så vil tilliten ytterligere brytes ned så lenge han fortsetter å merke hennes endringer. Det er ikke en kritikk av at Hi er forelsket, det er bare en følge av hennes endrede adferd fordi hun har forelsket seg.

Det er jo dette som ofte gjør det mye vanskeligere å oppdage utroskap som kun er seksuell uten følelser involvert, og så mye lettere å oppdage det om utroskapen også involverer følelser.

Nå har jo ikke HI vært utro, men så forelsket som hun er så må man bare anta at hun har endret adferd og det innebærer ofte også endret adferd overfor den partneren som man ikke lenger har følelser for.

Jeg har dessuten hele tiden hevdet at så lenge dette truer forholdet, noe det helt tydelig gjør, så må de snakke om det.

Og selv om jeg har sagt at jeg tror de fleste kan forstå hvorfor mannen hennes sjekket det han gjorde, så er det på ingen måte et forsvar for det han har gjort, og at det ikke er akseptabelt. At han lyver og bruker ungene som unnskyldning forsterker jo akkurat det.

Selv om HI ikke har løyet til ham, men fortalt ham sannheten om at hun ikke har vært utro, så har hun jo heller ikke fortalt ham hele sannheten - og det er nok det mannen også merker.

Jeg har hele tiden forsøkt å få frem at HI og mannen må snakke sammen, at de tydeligvis har hatt problemer før dette, og at enten de blir sammen eller går hver til sitt bør de gjøre ting på en måte som sikrer best mulig samarbeid om barna på sikt - og da er parterapi en vei man kan gå.

Anonymkode: 85c32...a89

Si meg, forteller du mannen din ALT du tenker og føler til enhver tid? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Takk for innspill. Hun har rett i en ting, dog. Forelskelsen er definitivt så alvorlig at den truer forholdet. Dvs jeg tror forholdet har vært dårlig lenge uten at jeg har innsett det. Jeg føler meg litt som frosken som sitter i gryta og sakte, men sikkert, blir kokt. Nå virker det som jeg har våknet og er i ferd med å hoppe ut, før forholdet til mannen ødelegger meg. Han har ikke gjort noe direkte galt oppigjennom åra, men jeg har latt forholdet utslette meg selv. Det at jeg fersket mannen i å overvåke meg, og i tillegg juge om det og skylde på barna, var en eye-opener.
Shit. Jeg må komme meg ut på en ok måte slik at vi får til et bra samarbeid med barna. Hva skal jeg si til han? 😳

HI

Anonymkode: bcbe7...eaf

Hi, jeg er "skrulla" som stadig blir feiltolket i tråden.

Det du sier her bekrefter det jeg tidligere har sagt, at dere har hatt problemer lenge i forholdet, også før du forelsket deg i en annen. Når du da forelsker deg i en annen - selv uten at du og den andre mannen har gjort noe som helst galt! - så merker nok mannen din at du har fjernet deg enda mer emosjonelt.

Som jeg har skrevet flere ganger nå, jeg kritiserer deg ikke for å ha forelsket deg! Det jeg har forsøkt hele tiden er å gjøre deg oppmerksom på at det at du har forelsket deg mest trolig har endret forholdet til mannen din enda mer, du er nok blitt mer emosjonelt distansert. Og slik du forteller du har følt det i årevis, så er jo ikke det rart.

Ut fra det du skriver her, samt det at du tidligere skrev at du var redd mannen skulle bruke dette veldig mot deg, så ville jeg forsøkt å få ham med i parterapi så fort som mulig. Der kan du bruke noen timer til å snakke om hvor mye dere faktisk har sklidd fra hverandre over flere år, noe han kanskje ha merket også. Da er det mulig det er enklere å bli enige om at dere ikke lenger har det bra med hverandre og at det derfor er bedre at dere går fra hverandre. Eller at det er dette du fokuserer på når du snakker med ham, om du/dere ikke vil i parterapi.

Fokuser på å skape deg et godt og stabilt liv alene og med ungene når du er blitt singel. Pass på at du lander i deg selv før du ev. går inn i et nytt forhold. Om den andre mannen liker deg også, så gir han deg tid til å rydde opp i livet ditt. Skulle han være like interessert i deg som du er i ham så vil han også se at dere på sikt vil få det langt bedre hvis dere greier å unngå at mannen blir unødvendig provosert om du først nekter for utroskap (som du jo ikke har begått!), for så å gå raskt inn i et nytt forhold. Mannen din skal selvfølgelig ikke styre livet ditt når dere har gått fra hverandre, det mener jeg ikke, men det er unødvendig å gi ham en unnskyldning for å skape drama som mest av alt vil gå utover barna.

Jeg tror jeg bare ville fortalt ham hvordan du har følt det i flere år, bildet av frosken i gryta er egentlig ganske bra. Og så si at det som nå skjedde bare ble en endelig øyeåpner som viser at dere ikke lenger passer sammen, fordi dere ikke stoler på hverandre lenger, og at dette vil gå utover barna, at det er bedre at dere går fra hverandre som venner.

Anonymkode: 85c32...a89

[Anonym bruker]

VeslePesle skrev (20 minutter siden):

Si meg, forteller du mannen din ALT du tenker og føler til enhver tid? 

Si meg, har du alltid like store problemer med leseforståelsen?

Jeg har skrevet gjentatte ganger at man ikke trenger fortelle alt. 

Men når det man tenker og føler blir så tydelig for partneren at det påvirker forholdet negativt - da forventer jeg at man er voksen nok til å innse dette og så gjøre noe med det, ta opp problemene i forholdet for enten for å reparere forholdet, redde forholdet, eller for å avslutte noe som ikke fungerer.

 

Anonymkode: 85c32...a89

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Hi, jeg er "skrulla" som stadig blir feiltolket i tråden.

Det du sier her bekrefter det jeg tidligere har sagt, at dere har hatt problemer lenge i forholdet, også før du forelsket deg i en annen. Når du da forelsker deg i en annen - selv uten at du og den andre mannen har gjort noe som helst galt! - så merker nok mannen din at du har fjernet deg enda mer emosjonelt.

Som jeg har skrevet flere ganger nå, jeg kritiserer deg ikke for å ha forelsket deg! Det jeg har forsøkt hele tiden er å gjøre deg oppmerksom på at det at du har forelsket deg mest trolig har endret forholdet til mannen din enda mer, du er nok blitt mer emosjonelt distansert. Og slik du forteller du har følt det i årevis, så er jo ikke det rart.

Ut fra det du skriver her, samt det at du tidligere skrev at du var redd mannen skulle bruke dette veldig mot deg, så ville jeg forsøkt å få ham med i parterapi så fort som mulig. Der kan du bruke noen timer til å snakke om hvor mye dere faktisk har sklidd fra hverandre over flere år, noe han kanskje ha merket også. Da er det mulig det er enklere å bli enige om at dere ikke lenger har det bra med hverandre og at det derfor er bedre at dere går fra hverandre. Eller at det er dette du fokuserer på når du snakker med ham, om du/dere ikke vil i parterapi.

Fokuser på å skape deg et godt og stabilt liv alene og med ungene når du er blitt singel. Pass på at du lander i deg selv før du ev. går inn i et nytt forhold. Om den andre mannen liker deg også, så gir han deg tid til å rydde opp i livet ditt. Skulle han være like interessert i deg som du er i ham så vil han også se at dere på sikt vil få det langt bedre hvis dere greier å unngå at mannen blir unødvendig provosert om du først nekter for utroskap (som du jo ikke har begått!), for så å gå raskt inn i et nytt forhold. Mannen din skal selvfølgelig ikke styre livet ditt når dere har gått fra hverandre, det mener jeg ikke, men det er unødvendig å gi ham en unnskyldning for å skape drama som mest av alt vil gå utover barna.

Jeg tror jeg bare ville fortalt ham hvordan du har følt det i flere år, bildet av frosken i gryta er egentlig ganske bra. Og så si at det som nå skjedde bare ble en endelig øyeåpner som viser at dere ikke lenger passer sammen, fordi dere ikke stoler på hverandre lenger, og at dette vil gå utover barna, at det er bedre at dere går fra hverandre som venner.

Anonymkode: 85c32...a89

Hva er det som gjør at du engasjerer deg noe helt vanvittig i hi sin problemstilling? Du sier det samme om og om igjen, bare med ørsmå forandringer. Vi skjønner hva du mener, hi skjønner hva du mener, naboen til Petra skjønner hva du mener. 

Anonymkode: 9d244...4cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Hva er det som gjør at du engasjerer deg noe helt vanvittig i hi sin problemstilling? Du sier det samme om og om igjen, bare med ørsmå forandringer. Vi skjønner hva du mener, hi skjønner hva du mener, naboen til Petra skjønner hva du mener. 

Anonymkode: 9d244...4cb

Jeg blir stadig beskyldt for å skrive og mene ting som jeg overhodet ikke mener og absolutt ikke har skrevet. Det velger jeg å svare på, for det er jo tydelig at det er flere som må ha det inn med teskje (HI er ikke en av dem).

Anonymkode: 85c32...a89

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg blir stadig beskyldt for å skrive og mene ting som jeg overhodet ikke mener og absolutt ikke har skrevet. Det velger jeg å svare på, for det er jo tydelig at det er flere som må ha det inn med teskje (HI er ikke en av dem).

Anonymkode: 85c32...a89

Men hva betyr det hva andre tror om hi får med seg poenget ditt? 

Anonymkode: 9d244...4cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Takk for innspill. Hun har rett i en ting, dog. Forelskelsen er definitivt så alvorlig at den truer forholdet. Dvs jeg tror forholdet har vært dårlig lenge uten at jeg har innsett det. Jeg føler meg litt som frosken som sitter i gryta og sakte, men sikkert, blir kokt. Nå virker det som jeg har våknet og er i ferd med å hoppe ut, før forholdet til mannen ødelegger meg. Han har ikke gjort noe direkte galt oppigjennom åra, men jeg har latt forholdet utslette meg selv. Det at jeg fersket mannen i å overvåke meg, og i tillegg juge om det og skylde på barna, var en eye-opener.
Shit. Jeg må komme meg ut på en ok måte slik at vi får til et bra samarbeid med barna. Hva skal jeg si til han? 😳

HI

Anonymkode: bcbe7...eaf

Si at du ikke har det godt i forholdet og vil ut. Dersom han begynner å grille deg, har du rett til å si at det er akkurat den grillinga som ødelegger for dere, og at du ikke akter å gå i detaljer.

Du kan godt si at overvåkingen og jugingen var tungen på vektskåla, men han har ikke krav på å vite om du nærer følelser for noen andre. Du har ikke inngått i noe upassende forhold, og da har han ikke krav på mer info.

Anonymkode: a64d0...bfa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Takk for innspill. Hun har rett i en ting, dog. Forelskelsen er definitivt så alvorlig at den truer forholdet. Dvs jeg tror forholdet har vært dårlig lenge uten at jeg har innsett det. Jeg føler meg litt som frosken som sitter i gryta og sakte, men sikkert, blir kokt. Nå virker det som jeg har våknet og er i ferd med å hoppe ut, før forholdet til mannen ødelegger meg. Han har ikke gjort noe direkte galt oppigjennom åra, men jeg har latt forholdet utslette meg selv. Det at jeg fersket mannen i å overvåke meg, og i tillegg juge om det og skylde på barna, var en eye-opener.
Shit. Jeg må komme meg ut på en ok måte slik at vi får til et bra samarbeid med barna. Hva skal jeg si til han? 😳

HI

Anonymkode: bcbe7...eaf

Er det så mye du må si? Når du først har bestemt deg for å avslutte. 
 

Jeg er enig med «skrulla» som noen har døpt henne, hvis dere skal jobbe videre med forholdet må dere være ærlige om hvor hjertet og hodet er (det er ikke det samme som å dele hver innerste tanke og følelse) 

 

Men nå som du virker til å ha bestemt deg for at du ikke ønsker det, da er det bare støy. Det er ingen grunn til å dele noe mer eller fordele skyld, nå skal du bare legge grunnlaget for et ok samarbeid fremover. Kanskje ordne barnefri en kveld, så tar du samtalen. Jeg merker at du ikke har det godt i ekteskapet, det har ikke jeg heller. Akkurat nå kjenner jeg at vi ikke gjør hverandre bedre. Jeg ønsker ikke fortsette. Noe mer enn det er ikke nødvendig. Konfrontere om hva han har gjort sånn eller slik tror jeg bare gjør det mer vanskelig og konfliktfylt. 
 

Han eier deg ikke, du er ikke en eiendel han kan besitte og styre. Så når du sier at dette ønsker jeg ikke lengre, så har han ikke så mye han skulle sagt egentlig. 

Anonymkode: c9cc7...951

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Er det så mye du må si? Når du først har bestemt deg for å avslutte. 
 

Jeg er enig med «skrulla» som noen har døpt henne, hvis dere skal jobbe videre med forholdet må dere være ærlige om hvor hjertet og hodet er (det er ikke det samme som å dele hver innerste tanke og følelse) 

 

Men nå som du virker til å ha bestemt deg for at du ikke ønsker det, da er det bare støy. Det er ingen grunn til å dele noe mer eller fordele skyld, nå skal du bare legge grunnlaget for et ok samarbeid fremover. Kanskje ordne barnefri en kveld, så tar du samtalen. Jeg merker at du ikke har det godt i ekteskapet, det har ikke jeg heller. Akkurat nå kjenner jeg at vi ikke gjør hverandre bedre. Jeg ønsker ikke fortsette. Noe mer enn det er ikke nødvendig. Konfrontere om hva han har gjort sånn eller slik tror jeg bare gjør det mer vanskelig og konfliktfylt. 
 

Han eier deg ikke, du er ikke en eiendel han kan besitte og styre. Så når du sier at dette ønsker jeg ikke lengre, så har han ikke så mye han skulle sagt egentlig. 

Anonymkode: c9cc7...951

Du har rett. Men jeg føler jeg skylder han en forklaring - hvor gikk det galt? Det vet jeg ærlig talt ikke selv, og det forvirrer meg og. Har du tenkt til å gå fra mannen din? Manglende følelser?

HI

Anonymkode: bcbe7...eaf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 21.5.2022 den 19.14):

Jeg er forelsket i en annen og han mistenker det. Jeg har ikke gjort noe med den andre. Ingenting. Han har spurt meg, og jeg har nektet. Jeg har kun googlet og lest om det å være forelsket i en annen, og nå har han altså sjekket iPaden og funnet det i loggen. 
Off, dette kan bli stygt. 
HI

Anonymkode: bcbe7...eaf

Der har du det. Skjønner at han sjekker. 

Anonymkode: c9f46...0b6

[LillaGorilla♥♥]

Et forhold uten tillit er som regel dødfødt, uavhengig av årsak. Jeg hadde ikke orket. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Der har du det. Skjønner at han sjekker. 

Anonymkode: c9f46...0b6

Å bli kontrollerende er sjelden riktig svar på utfordringer i et forhold.

Anonymkode: a64d0...bfa