Kjæresten min behandler 11 åring som 3 åring..

[Anonym bruker]

Vi traff hverandre for over 2 år siden nå, og tilbringer mye tid sammen. Vi har et veldig fint forhold alle med alle, men en ting som går meg på nervene er hvordan han behandler datteren. Jeg har aldri vært borti noen som er mer overbeskyttende eller som svirrer mer rundt ungen enn det han gjør. Det er nesten så han løper etter henne for å se om hun trenger noe morgen og kveld. I mårrest mens hun satt å spiste frokost lagde han lunsj til henne hvorpå han måtte gå å spørre henne hvilken matboks hun foretrekker så hun ikke skulle bli sur. Da hun skulle på skolen ble hun sur fordi hun ikke hadde samme jakke som han å krevde en lik. Derfor ville hun ikke bruke noen av de andre jakkene sine fordi de ikke var svarte, kun den ene for å demonstrere selv om den ikke en gang passer.. Noe som hun selvfølgelig fikk lov til med lovnad om å dra til byen etter skolen for å kjøpe ny. Hun ville kjøres til skolen, med en gang, noe som han sa ja til. Da han skulle svare på en melding før han dro roper hun mens han står der "JA KOM DA JEG VIL DRA NÅÅÅ" hvorpå han bare ja jeg kommer nå og slapp alt for å dra! Og sånn fortsetter det. Knipser hun, så hopper han. Han var riktignok alene med henne i mange år før jeg traff han, så han tror nok han er snill fordi han gjør alt hun vil når hun vil. Jeg ser ikke noe annet enn at han oppdrar ungen til å bli bortskjemt, ufyselig og privilegert.. Når ikke hun får det hun vil er det helvette på jord, da er alt galt og kjedelig og forferdelig og hun surner til atmosfæren for alle rundt.

I mine øyne er det ikke rart hun oppfører seg som en bortskjemt barnehageunge, for han tillater det jo. Eller er jeg helt på bærtur her?? Jeg prøver å ikke blande meg for mye da jeg tenker det er hans unge og jeg ikke vil blande meg for mye i hvordan han oppdrar henne. Men nå når vi er så mye sammen som vi er å det lyser fram hvor ille det egentlig er, tenker jeg at jeg kanskje burde prate litt med han. Hva syns dere, er det å gå over streken å prate med en annen forelder om hvordan de oppdrar sine barn?

Anonymkode: df4f2...353

[Anonym bruker]

Dette må dere jo snakke om. Ta en prat og si at dersom dette skal fortsette kommer han til å ende opp med en bortskjemt og vrang tenåring og en ufyselig voksen som er vant til at folk gjør alt for henne. Når skal hun lære empati ovenfor andre? Når skal hun lære å bidra? Lære å være takknemlig for det hun får? Si tydelig i fra at han er den voksne, og hvis han ikke kan sette grenser ser du ikke for deg at dette forholdet kan vare. Da gir du han et reelt valg, han kan velge å skjerpe seg og dere kan sammen finne ut av ting, eller han hiver deg ut fordi han er helt uenig, og da er jo løpet kjørt likevel. 

Anonymkode: 79042...ae0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Vi traff hverandre for over 2 år siden nå, og tilbringer mye tid sammen. Vi har et veldig fint forhold alle med alle, men en ting som går meg på nervene er hvordan han behandler datteren. Jeg har aldri vært borti noen som er mer overbeskyttende eller som svirrer mer rundt ungen enn det han gjør. Det er nesten så han løper etter henne for å se om hun trenger noe morgen og kveld. I mårrest mens hun satt å spiste frokost lagde han lunsj til henne hvorpå han måtte gå å spørre henne hvilken matboks hun foretrekker så hun ikke skulle bli sur. Da hun skulle på skolen ble hun sur fordi hun ikke hadde samme jakke som han å krevde en lik. Derfor ville hun ikke bruke noen av de andre jakkene sine fordi de ikke var svarte, kun den ene for å demonstrere selv om den ikke en gang passer.. Noe som hun selvfølgelig fikk lov til med lovnad om å dra til byen etter skolen for å kjøpe ny. Hun ville kjøres til skolen, med en gang, noe som han sa ja til. Da han skulle svare på en melding før han dro roper hun mens han står der "JA KOM DA JEG VIL DRA NÅÅÅ" hvorpå han bare ja jeg kommer nå og slapp alt for å dra! Og sånn fortsetter det. Knipser hun, så hopper han. Han var riktignok alene med henne i mange år før jeg traff han, så han tror nok han er snill fordi han gjør alt hun vil når hun vil. Jeg ser ikke noe annet enn at han oppdrar ungen til å bli bortskjemt, ufyselig og privilegert.. Når ikke hun får det hun vil er det helvette på jord, da er alt galt og kjedelig og forferdelig og hun surner til atmosfæren for alle rundt.

I mine øyne er det ikke rart hun oppfører seg som en bortskjemt barnehageunge, for han tillater det jo. Eller er jeg helt på bærtur her?? Jeg prøver å ikke blande meg for mye da jeg tenker det er hans unge og jeg ikke vil blande meg for mye i hvordan han oppdrar henne. Men nå når vi er så mye sammen som vi er å det lyser fram hvor ille det egentlig er, tenker jeg at jeg kanskje burde prate litt med han. Hva syns dere, er det å gå over streken å prate med en annen forelder om hvordan de oppdrar sine barn?

Anonymkode: df4f2...353

Jeg hadde ikke orket å leve med en slik mann. Du vil alltid komme i siste rekke etter alt annet, og hele hverdagen blir lagt opp etter en bortskjemt elleveårings ønske. Flytter du inn etter hvert, vil du også bli behandlet på samme måte så lenge han tillater det. Ikke gidd.

Anonymkode: 67398...d08

[Anonym bruker]

Du får jo gjerne snakke med han, men glem at det der forandrer seg. Han er en dott og muligens ovenfor deg også. Det du må være forsiktig med er å la dette påvirke oppførselen din mot datteren hans. Husk at hun er et barn som ikke får oppdragelse, og det er ikke hennes skyld! 

Anonymkode: c1497...031

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde ikke orket å leve med en slik mann. Du vil alltid komme i siste rekke etter alt annet, og hele hverdagen blir lagt opp etter en bortskjemt elleveårings ønske. Flytter du inn etter hvert, vil du også bli behandlet på samme måte så lenge han tillater det. Ikke gidd.

Anonymkode: 67398...d08

Selvsagt skal hun komme i siste rekke bak barnet hans! Det er bare rett og rimelig, men ellers er jeg enig i at han skaper seg et lite monster. Men det er hans valg og ikke noe hi kan blande seg inn i. Hans barn, hans ansvar og hans oppdragerstil.

Anonymkode: 00d53...e38

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Selvsagt skal hun komme i siste rekke bak barnet hans! Det er bare rett og rimelig, men ellers er jeg enig i at han skaper seg et lite monster. Men det er hans valg og ikke noe hi kan blande seg inn i. Hans barn, hans ansvar og hans oppdragerstil.

Anonymkode: 00d53...e38

Nei, det er ikke "alltid rett og rimelig". Hvis du oppdrar barna dine slik at de alltid skal få gjennom viljen sin på bekostning av de voksnes behov, skaper du et monster. Barn skal da ikke bestemme over alle aspekter av sine foreldres liv.

Anonymkode: 67398...d08

[Anonym bruker]

Det er en annen tid nå. Det er riktig og viktig at unge jenter lærer seg å sette seg selv først, ikke menn. Hun vil lære seg å sette pris på seg selv i stedet for å være til for menn. Det er en positiv sak å lære seg. Hun blir ikke et monster bare fordi hun ikke er oppdratt patriarkalsk til å sette en mann foran seg selv.

Anonymkode: 35d4b...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Nei, det er ikke "alltid rett og rimelig". Hvis du oppdrar barna dine slik at de alltid skal få gjennom viljen sin på bekostning av de voksnes behov, skaper du et monster. Barn skal da ikke bestemme over alle aspekter av sine foreldres liv.

Anonymkode: 67398...d08

Det var ikke det jeg svarte på. Barns behov kommer alltid før ny kjæreste. Det betyr ikke at de ikke skal oppdras. 

Anonymkode: 00d53...e38

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det var ikke det jeg svarte på. Barns behov kommer alltid før ny kjæreste. Det betyr ikke at de ikke skal oppdras. 

Anonymkode: 00d53...e38

Hvorfor skal barns behov alltid komme foran partners behov? Skal aldri voksnes behov komme foran? 

Anonymkode: c1497...031

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor skal barns behov alltid komme foran partners behov? Skal aldri voksnes behov komme foran? 

Anonymkode: c1497...031

Barn skal komme foran ny kjæreste. Alltid.

I hilket tilfelle tenker du at den voksnes behov skal gå på bekostning av barnets? 

Anonymkode: 00d53...e38

[Anonym bruker]

Det er rimelig naivt å tro at en samtale med kjæresten vil rette opp årelang dårlig oppdragelse. Å rette opp oppdragelse i pubertet, lykke til.. 

Anonymkode: 68494...754

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Det var ikke det jeg svarte på. Barns behov kommer alltid før ny kjæreste. Det betyr ikke at de ikke skal oppdras. 

Anonymkode: 00d53...e38

Så hvis kjæresten har spontanabortert og trenger sårt støtte samtidig som barnet vil på skitur, skal far dra med barnet på skitur og etterlate kjæresten alene?

Anonymkode: 67398...d08

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Barn skal komme foran ny kjæreste. Alltid.

I hilket tilfelle tenker du at den voksnes behov skal gå på bekostning av barnets? 

Anonymkode: 00d53...e38

Bruker du å tilfredsstille alle dine barns ønsker hele tiden? Det gjør ikke jeg, selv om det er mine egne barn. Hvis jeg har kraftig hodepine og barnet vil dra på lekepark, så drar vi selvfølgelig ikke.

Anonymkode: 67398...d08

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Så hvis kjæresten har spontanabortert og trenger sårt støtte samtidig som barnet vil på skitur, skal far dra med barnet på skitur og etterlate kjæresten alene?

Anonymkode: 67398...d08

Her kommer vel oppdragelsen inn, tror du ikke?  Å lære å ta hensyn til andre og skjønne 

Jeg må le litt når man kommer med slike søkte eksempler. Man (de fleste) diskuterer her holdninger og oppdragelse, ikke hvis-om-atte-all-verdens-grusomhet-skjer. 

Anonymkode: 00d53...e38

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Barn skal komme foran ny kjæreste. Alltid.

I hilket tilfelle tenker du at den voksnes behov skal gå på bekostning av barnets? 

Anonymkode: 00d53...e38

Når den voksne har noe å feire, når den voksne er syk, sliten utover det normale, når den voksne er gravid. Det kan faktisk holde at den voksne har lyst til noe spesielt eller har en dårlig dag. Det er flere grunner. Det er en stor feil å sette barnas behov ( her tenker jeg at *ønsker er mer passende ofte) foran voksne i alle situasjoner. Så jeg syns ditt "alltid" er rimelig drøyt.

Anonymkode: c1497...031

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Når den voksne har noe å feire, når den voksne er syk, sliten utover det normale, når den voksne er gravid. Det kan faktisk holde at den voksne har lyst til noe spesielt eller har en dårlig dag. Det er flere grunner. Det er en stor feil å sette barnas behov ( her tenker jeg at *ønsker er mer passende ofte) foran voksne i alle situasjoner. Så jeg syns ditt "alltid" er rimelig drøyt.

Anonymkode: c1497...031

Jeg trodde jo at voksne mennesker skjønner nyansene og at det jeg mener er i det store bildet. Men her har jeg tydeligvis hatt for store forventninger når flere føler behov for å gå på detaljnivå. My bad. 

Anonymkode: 00d53...e38

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Her kommer vel oppdragelsen inn, tror du ikke?  Å lære å ta hensyn til andre og skjønne 

Jeg må le litt når man kommer med slike søkte eksempler. Man (de fleste) diskuterer her holdninger og oppdragelse, ikke hvis-om-atte-all-verdens-grusomhet-skjer. 

Anonymkode: 00d53...e38

Det er ikke søkte eksempler, men eksempler fra virkeligheten. Et annet eksempel er den sjalu stedatteren på 13 som forlangte å sove på en madrass ved siden av ektesenga til far og stemor for å passe på at de ikke var intime den uka de hadde henne, fordi tanken på at de hadde sex gjorde henne kvalm. Så hun ville overvåke at "alt gikk riktig for seg".

Et annet eksempel er min da 20 år gamle bestevenninne som fikk sitt første barn etter en hard fødsel. Allerede da var barselavdelinger kraftig underbemannet, så hun ble overlatt ganske så til seg selv dagen etter. Stesønnen hadde fotballcup og forlangte at faren fulgte ham dit (selv om moren kunne følge uten problemer). Så far dro på fotballcup hele dagen og kom på besøk til sin nylig fødte kone sent på kvelden sammen med stesønnen, var der i 20 minutter og dro igjen. 

 

Anonymkode: 67398...d08

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg trodde jo at voksne mennesker skjønner nyansene og at det jeg mener er i det store bildet. Men her har jeg tydeligvis hatt for store forventninger når flere føler behov for å gå på detaljnivå. My bad. 

Anonymkode: 00d53...e38

Hvis du leser hovedinnlegget, er det ikke snakk om "grunnleggende behov" her, men med nykker og primadonnaønsker. Å ha en klin lik jakke som far NÅÅÅÅ er ikke et "behov". Heller ikke å "dra nå daaa" er et grunnleggende behov. Barnas behov er blant annet næringsrik mat, trygghet hjemme og på skolen, meningsfulle fritidsaktiviteter, kvalitetstid med foreldrene og lignende. Ikke en spesiell jakke og det at far må slippe alt han har i hendene og kjøre henne et sted der og da. Det er ikke noe "behov" og skal selvfølgelig ikke settes foran andre ting. 

Anonymkode: 67398...d08

[Anonym bruker]

Dropp hele fyren. Jeg har levd som du, men vi bodde sammen også - enda verre. Og jeg fikk til og med barn med fyren. Som den idioten jeg var. Det kunne jo ikke gå. 

Anonymkode: cd15c...023

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvis du leser hovedinnlegget, er det ikke snakk om "grunnleggende behov" her, men med nykker og primadonnaønsker. Å ha en klin lik jakke som far NÅÅÅÅ er ikke et "behov". Heller ikke å "dra nå daaa" er et grunnleggende behov. Barnas behov er blant annet næringsrik mat, trygghet hjemme og på skolen, meningsfulle fritidsaktiviteter, kvalitetstid med foreldrene og lignende. Ikke en spesiell jakke og det at far må slippe alt han har i hendene og kjøre henne et sted der og da. Det er ikke noe "behov" og skal selvfølgelig ikke settes foran andre ting. 

Anonymkode: 67398...d08

Enig, og dessuten: Å bli oppdratt av en myndig og ansvarlig voksen som setter rimelige grenser og forbereder barnet på framtida, er dessuten et behov hos barn. Det mangler dette barnet. 

Anonymkode: cd15c...023

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Barn skal komme foran ny kjæreste. Alltid.

I hilket tilfelle tenker du at den voksnes behov skal gå på bekostning av barnets? 

Anonymkode: 00d53...e38

Reelt behov og følt behov er to ulike ting. Og det er faktisk også en gave å lære barnet at voksne ikke er supermennesker, men at de også bare gjør så godt de kan.

Anonymkode: cd15c...023

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Jeg trodde jo at voksne mennesker skjønner nyansene og at det jeg mener er i det store bildet. Men her har jeg tydeligvis hatt for store forventninger når flere føler behov for å gå på detaljnivå. My bad. 

Anonymkode: 00d53...e38

Det er så typisk her inne at noen av dere ikke uttrykker ting riktig og bruker feil ord. Eller rett og slett ikke gjennomtenkte nok i uttalelsene deres. Når du understreker "alltid", så er det du som må lære deg å uttrykke nyanser. Det er ikke jeg som "må ha alt på detaljnivå" eller tar "alt bokstavelig". Lær deg å skrive, eller tenk deg litt mer om neste gang. Du tok feil, kort og godt. 

Anonymkode: c1497...031

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skal barns behov alltid komme foran partners behov? Skal aldri voksnes behov komme foran? 

Anonymkode: c1497...031

Nei, barns behov skal alltid komme før voksnes. Barn har også behov for å møte grenser og lære seg å ta hensyn. Å oppdra 11-åringen vil derfor være viktigere enn å føye 11-åringen.

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Så hvis kjæresten har spontanabortert og trenger sårt støtte samtidig som barnet vil på skitur, skal far dra med barnet på skitur og etterlate kjæresten alene?

Anonymkode: 67398...d08

Selvsagt ikke. At barnet har lyst til å dra på skitur er ikke et behov, det er et ønske. Å lære barnet at et ønske ikke alltid blir oppfylt med en gang eller i det hele tatt, er et behov. Dette forstår ikke nødvendigvis barnet, men man skulle vel tro at de fleste voksne forstod det.

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (40 minutter siden):

Nei, barns behov skal alltid komme før voksnes. Barn har også behov for å møte grenser og lære seg å ta hensyn. Å oppdra 11-åringen vil derfor være viktigere enn å føye 11-åringen.

Selvsagt ikke. At barnet har lyst til å dra på skitur er ikke et behov, det er et ønske. Å lære barnet at et ønske ikke alltid blir oppfylt med en gang eller i det hele tatt, er et behov. Dette forstår ikke nødvendigvis barnet, men man skulle vel tro at de fleste voksne forstod det.

Å lære seg å ta hensyn er ikke et behov barnet har, nei. De lærer seg derimot å møte og ta hensyn til andres behov. 

Anonymkode: c1497...031

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (53 minutter siden):

Nei, barns behov skal alltid komme før voksnes. Barn har også behov for å møte grenser og lære seg å ta hensyn. Å oppdra 11-åringen vil derfor være viktigere enn å føye 11-åringen.

Selvsagt ikke. At barnet har lyst til å dra på skitur er ikke et behov, det er et ønske. Å lære barnet at et ønske ikke alltid blir oppfylt med en gang eller i det hele tatt, er et behov. Dette forstår ikke nødvendigvis barnet, men man skulle vel tro at de fleste voksne forstod det.

Men det er nettopp det jeg påpeker. Når folk i denne tråden begynner å snakke om at barnets BEHOV alltid skal gå foran de voksnes, så har de jo ikke lest hovedinnlegget, der det var snakk om innkjøp av ny jakke og om å bli kjørt et sted. 

Anonymkode: 67398...d08