Han er 37 år og har aldri hatt dame.

[Anonym bruker]

Jeg ble sammen mannen min da han var 36 år, da var 12 år siden han hadde hatt dame. Utenom jobb så var det kompiser,gaming, fotball og fest som betydde noe. 

Nå 11 år etterpå er han far til 2, gaming skjer kun sammen med barna, fotballkamper ser han på tv(2 lag han følger med). Fest/øl med kompiser skjer to ganger i året.

Er blitt en hjemmekjær pappa som følger opp ned både lekser og idrett. 

Anonymkode: b8e77...30a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

At du tolker realistiske antagelser som negativt er jo merkelig. Det er kanskje greit å ikke tro at alt er like lett og å være naiv? Lynklar? Ikke så gjennomtenkt med andre ord?

Anonymkode: 0d3c8...10e

At han ikke kan endre på (u)vanene sine er ingen realistisk antagelse. Normale mennesker endrer seg flere ganger gjennom livet.

Og hvorfor kan man ikke både være lynklar og gjennomtenkt? Så begrenset. 

Anonymkode: dc21a...c0d

[Anonym bruker]

Kanskje har du møtt han jeg kjenner som er i samme situasjon, HI Han er en fantastisk mann med stor evne til å elske og se de som står ham nær. Han jeg kjenner er det gode grunner til at det har blitt som det har blitt mtp. forhold tidligere, men det er vel også det som har gjort at han har så stor evne til empati. Har han lagt seg til noen vaner som singel? Ja, selvfølgelig har han det. Men det gjør jo også andre som er i forhold. Det er ikke de mindre vanene/uvanene man har som singel som er viktigst. Det viktigste er evnen til å fungere sammen med andre, viljen til å være tilpasningsdyktig og ta hensyn, evnen til å se partneren, evnen til å ta hensyn, evne og vilje til å prioritere forholdet og fellesskapet. Den som tør satse på han jeg kjenner, den tror jeg blir en lykkelig dame, bare de tar seg tid til å innse at begge har med seg vaner og så finner felles måter å gjøre ting på. Det står i hvert fall ikke på den mannen jeg kjenner sin vilje eller evne til å kommunisere og finne løsninger.

Jeg har selv møtt menn som har vært i lange forhold som har vært langt mer inngrodd i vaner og uvaner enn noen av de som har vært single over tid. Men dette er det ingen fasit på, det er veldig individuelt. Og ikke minst er det helt avgjørende hvilken kjemi man har sammen, om man har noenlunde samme verdier og ønsker om fremtiden, og om man har evne til å kommunisere godt nok.

HI, ikke la det at han har vært singel lenge være det som hindrer deg. Noen er single fordi de ikke ønsker å gå inn i forhold der de ikke har sterke nok følelser, og det er ingen ulempe. Så er det jo også det at når det kommer til forhold så må man jo være to som ønsker det samme til samme tid. Han kan godt ha ønsket å etablere seg med noen tidligere, men ikke funnet en han har nok følelser for, eller en som også hadde samme følelser for ham. Jeg vil heller ha en slik mann enn en som hopper fra dame til dame nesten ukritisk, for de finnes også.

Det viktigste er hvordan du og han fungerer sammen. Utover det spiller ikke så mye annet inn, egentlig.

Anonymkode: 7d3b6...476

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje har du møtt han jeg kjenner som er i samme situasjon, HI Han er en fantastisk mann med stor evne til å elske og se de som står ham nær. Han jeg kjenner er det gode grunner til at det har blitt som det har blitt mtp. forhold tidligere, men det er vel også det som har gjort at han har så stor evne til empati. Har han lagt seg til noen vaner som singel? Ja, selvfølgelig har han det. Men det gjør jo også andre som er i forhold. Det er ikke de mindre vanene/uvanene man har som singel som er viktigst. Det viktigste er evnen til å fungere sammen med andre, viljen til å være tilpasningsdyktig og ta hensyn, evnen til å se partneren, evnen til å ta hensyn, evne og vilje til å prioritere forholdet og fellesskapet. Den som tør satse på han jeg kjenner, den tror jeg blir en lykkelig dame, bare de tar seg tid til å innse at begge har med seg vaner og så finner felles måter å gjøre ting på. Det står i hvert fall ikke på den mannen jeg kjenner sin vilje eller evne til å kommunisere og finne løsninger.

Jeg har selv møtt menn som har vært i lange forhold som har vært langt mer inngrodd i vaner og uvaner enn noen av de som har vært single over tid. Men dette er det ingen fasit på, det er veldig individuelt. Og ikke minst er det helt avgjørende hvilken kjemi man har sammen, om man har noenlunde samme verdier og ønsker om fremtiden, og om man har evne til å kommunisere godt nok.

HI, ikke la det at han har vært singel lenge være det som hindrer deg. Noen er single fordi de ikke ønsker å gå inn i forhold der de ikke har sterke nok følelser, og det er ingen ulempe. Så er det jo også det at når det kommer til forhold så må man jo være to som ønsker det samme til samme tid. Han kan godt ha ønsket å etablere seg med noen tidligere, men ikke funnet en han har nok følelser for, eller en som også hadde samme følelser for ham. Jeg vil heller ha en slik mann enn en som hopper fra dame til dame nesten ukritisk, for de finnes også.

Det viktigste er hvordan du og han fungerer sammen. Utover det spiller ikke så mye annet inn, egentlig.

Anonymkode: 7d3b6...476

Hi her. 
Det var er usedvanlig gjennomtenkt og godt svar. Tusen takk! Du har selvsagt helt rett. Jeg har landet på at jeg vil prøve, og så får jeg bare håpe han tør å satse på meg og. Jeg har tross alt to barn, og det kan jo bli utfordrende for både dem og han. Jeg håper selvsagt det vil gå fint, og jeg tror tid er nøkkelen her. 
Håper vennen din finner en han kan bli lykkelig med. Hvem vet? Det hadde jo vært gøy om det var meg. 🤗

Anonymkode: 97365...d1e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

At han ikke kan endre på (u)vanene sine er ingen realistisk antagelse. Normale mennesker endrer seg flere ganger gjennom livet.

Og hvorfor kan man ikke både være lynklar og gjennomtenkt? Så begrenset. 

Anonymkode: dc21a...c0d

Du kverulerer. 

Anonymkode: 0d3c8...10e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Hi her. 
Det var er usedvanlig gjennomtenkt og godt svar. Tusen takk! Du har selvsagt helt rett. Jeg har landet på at jeg vil prøve, og så får jeg bare håpe han tør å satse på meg og. Jeg har tross alt to barn, og det kan jo bli utfordrende for både dem og han. Jeg håper selvsagt det vil gå fint, og jeg tror tid er nøkkelen her. 
Håper vennen din finner en han kan bli lykkelig med. Hvem vet? Det hadde jo vært gøy om det var meg. 🤗

Anonymkode: 97365...d1e

Han jeg kjenner, han vet jeg trenger tid for å bli trygg nok på at det er riktig. Spesielt når det også er barn inne i bildet. Ikke fordi han har mot barn, tvert imot, han ønsker også egne barn, men bare fordi han ikke har hatt barn tett på seg i hverdagen. Men selv om han kan virke litt kontrollert i seg selv (ikke mot andre), så er han egentlig leken og lett av seg, når han er blitt trygg på deg.

For deg som har barn fra før, så tenker jeg at det å gi tid og ønske at dere bruker god tid på å bli godt kjent før du introduserer barna og ev. utvikler det videre - så passer det jo greit hvis han også ønsker/trenger tid. Er det min venn du har møtt, så er han en flott og lojal mann, en som ikke gjør så mye ut av seg, noe som nok også er årsaken til at ingen har snappet han opp tidligere selv om han er en flott mann (både utenpå og inni). Men han gidder ikke involverer seg uten at han har oppriktige følelser. Skulle du ha møtt han jeg kjenner, bruk tiden, han er verdt det hvis dere har gjensidige følelser for hverandre.

 

Anonymkode: 7d3b6...476

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Du kverulerer. 

Anonymkode: 0d3c8...10e

Ikke sant! Letteste løsningen det når man blir tom for argument. Men det er bra at du innser at du hadde feil og gikk altfor bastant ut. Man kan ikke dømme mennesker så hardt på så syltynt grunnlag som du gjorde. 
 

Hi, jeg ønsker dere alt godt, det var kanskje ment å bli dere❤️

Anonymkode: dc21a...c0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Han jeg kjenner, han vet jeg trenger tid for å bli trygg nok på at det er riktig. Spesielt når det også er barn inne i bildet. Ikke fordi han har mot barn, tvert imot, han ønsker også egne barn, men bare fordi han ikke har hatt barn tett på seg i hverdagen. Men selv om han kan virke litt kontrollert i seg selv (ikke mot andre), så er han egentlig leken og lett av seg, når han er blitt trygg på deg.

For deg som har barn fra før, så tenker jeg at det å gi tid og ønske at dere bruker god tid på å bli godt kjent før du introduserer barna og ev. utvikler det videre - så passer det jo greit hvis han også ønsker/trenger tid. Er det min venn du har møtt, så er han en flott og lojal mann, en som ikke gjør så mye ut av seg, noe som nok også er årsaken til at ingen har snappet han opp tidligere selv om han er en flott mann (både utenpå og inni). Men han gidder ikke involverer seg uten at han har oppriktige følelser. Skulle du ha møtt han jeg kjenner, bruk tiden, han er verdt det hvis dere har gjensidige følelser for hverandre.

 

Anonymkode: 7d3b6...476

❤️

Anonymkode: 97365...d1e

[the amazing spidermamma]

Det finnes da nok av idioter med mange forhold bak seg, så det er jo ingen garanti for noe som helst.

"Alle" kjenner vel en mann som er helt super, men som ikke har fått det til på kjæreste-fronten av ulike grunner som ikke behøver å være at han egentlig er en psycho. Både broren min og mannen min har en sånn kompis, og jeg har også en venninne som fant kjærligheten langt oppi tredveårene. 

Jeg tenker at uansett hvem man satser på, må man ta sjansen på å bli såret eller skuffet. Men så kan det jo også hende at det går fint?