Foreldre med barn som har åpenbare diagnoser og foreldre som fornekter.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Tro på ting er noe helt annet. Dere deler nærmest ut diagnoser. 

Anonymkode: f8796...d72

Nei, det gjør vi ikke. Vi kjenner igjen veldig tydelig trekk ved enkelte diagnoser og tar det opp med foreldrene fordi vi har mistanke om at det kan være den eller den diagnosen. Som (erfaren) lærer møter man hundrevis,  ja tusenvis, av barn/ungdommer og blir etter hvert automatisk flink til å se det hvis noen strever og hvordan de strever. For foreldre, som gjerne bare har og omgås sine egne barn og kanskje tantebarn, kan det av og til være vanskelig å se om noe skurrer, spesielt hvis problemet ikke er så framtredende hjemme. Eller de har merket "noe", men synes det er vanskelig å sette helt ord på hva det er.

De aller fleste foreldrene vi tar opp slike ting med er enige i det vi sier og forteller at de har vært bekymret en stund, og er glad for at vi tar det opp. Det ender som regel med utredning og en diagnose, noe som også utløser rettigheter for eleven. Men så er det noen få foreldrene som nekter å innse at det er noe som helst med barnet sitt som ikke er perfekt, og da blir det vanskeligere. Dermed fortsetter barnet deres med å streve på skolen, og samarbeidet skole-hjem blir enda vanskeligere fordi foreldrene ser ut for å tro at vi er ute etter å "ta dem". Det er trist, rett og slett, og i noen få, ekstreme tilfeller må vi til slutt sende bekymringsmelding til barnevernet også.

Anonymkode: d1a80...268

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.5.2022 den 16.23):

Nemlig! Og barn kan ha diagnose symptomer uten å ha diagnosen. Det kan være andre ting som preger de, omsorgssvikt, traumer blant annet. Er en grunn til at det tar lang tid å utrede , ikke for en vikar som er innom en time eller to. 

Anonymkode: 055c7...4f7

Flott og godt sagt av både deg og personen du siterer!

Anonymkode: acdba...328

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.5.2022 den 16.23):

Nemlig! Og barn kan ha diagnose symptomer uten å ha diagnosen. Det kan være andre ting som preger de, omsorgssvikt, traumer blant annet. Er en grunn til at det tar lang tid å utrede , ikke for en vikar som er innom en time eller to. 

Anonymkode: 055c7...4f7

Men da er det jo ekstra viktig at alle - også tilfeldige vikarer - sier fra om alt de legger merke til som ikke er helt vanlig! For ellers FÅR ikke det barnet noen utredning og oppfølging, og alt det du nevner; traumer og omsorgssvikt, i tillegg til eventuelle lærevansker eller diagnoser, vil fortsette å gå under radaren, og barnet vil ikke få riktig hjelp. Er det et mål at ungene skal hanskes med alt aleine, altså?

Anonymkode: 87418...f2e