Foreldre med barn som har åpenbare diagnoser og foreldre som fornekter.

[Anonym bruker]

Kan de få hjelp, selv om foreldre nekter BUP?

Anonymkode: f66e3...67f

[Anonym bruker]

Det må være veldig ille, og barnevernet må være involvert. Vi hadde en gang en elev (ungdomsskolen) hvor det var åpenbart for absolutt alle lærere, spesialpedagoger, PPT osv som hadde ham, ja til og med vikarer som bare var innom en time, at gutten må ha aspergers. Kontaktlærer prøvde gang på gang å få mor til å utrede, men hun blånektet. Det endte jo opp med at vi tilrettela likevel så godt vi kunne. Strutseforeldre er ekstremt frustrerende å forholde seg til. 

Anonymkode: d1a80...268

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Det må være veldig ille, og barnevernet må være involvert. Vi hadde en gang en elev (ungdomsskolen) hvor det var åpenbart for absolutt alle lærere, spesialpedagoger, PPT osv som hadde ham, ja til og med vikarer som bare var innom en time, at gutten må ha aspergers. Kontaktlærer prøvde gang på gang å få mor til å utrede, men hun blånektet. Det endte jo opp med at vi tilrettela likevel så godt vi kunne. Strutseforeldre er ekstremt frustrerende å forholde seg til. 

Anonymkode: d1a80...268

Vikarer som var innom en time diskuterte din overbevisning om en diagnose med deg? Det var seriøst. På en skoletime altså. Noe sier meg at det er god grunn til å være skeptisk til miljøet blant lærere på skolen du jobber. 

Anonymkode: 1e6f9...676

[Anonym bruker]

Her var det mange som trodde sønnen min hadde asperger men det ble tilbakevist av BUP. Så selv om det virker som det er åpenbart at det er en diagnose så er det ikke alltid at det stemmer. Sønnen min fikk heller ingen annen diagnose bare for å ha sagt det.

Anonymkode: b971b...a08

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Vikarer som var innom en time diskuterte din overbevisning om en diagnose med deg? Det var seriøst. På en skoletime altså. Noe sier meg at det er god grunn til å være skeptisk til miljøet blant lærere på skolen du jobber. 

Anonymkode: 1e6f9...676

Jeg jobbet der tidligere, ikke nå. Uansett så er det ikke uvanlig at man spør etterpå slik at man kan være bedre forberedt til en annen gang. Mitt første møte med denne eleven var da jeg ble sendt inn som vikar, på to minutters varsel, så jeg fikk ikke noe informasjon om klassen annet en rom, fag og tema de jobbet med. Når man har jobbet lenge som lærer, så merker man det veldig fort hvis noen skiller seg ut, noe denne gutten gjorde. Etter timen spurte jeg kontaktlærer om det kan stemme at han har aspergers, og fikk da historien. Jeg spurte fordi jeg da kunne møte ham på en bedre måte en eventuell annen gang. Året etter ble jeg satt fast inn i klassen. Da opplevde jeg det samme som jeg selv hadde erfart, at vikarer spør etter timen.

Anonymkode: d1a80...268

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg jobbet der tidligere, ikke nå. Uansett så er det ikke uvanlig at man spør etterpå slik at man kan være bedre forberedt til en annen gang. Mitt første møte med denne eleven var da jeg ble sendt inn som vikar, på to minutters varsel, så jeg fikk ikke noe informasjon om klassen annet en rom, fag og tema de jobbet med. Når man har jobbet lenge som lærer, så merker man det veldig fort hvis noen skiller seg ut, noe denne gutten gjorde. Etter timen spurte jeg kontaktlærer om det kan stemme at han har aspergers, og fikk da historien. Jeg spurte fordi jeg da kunne møte ham på en bedre måte en eventuell annen gang. Året etter ble jeg satt fast inn i klassen. Da opplevde jeg det samme som jeg selv hadde erfart, at vikarer spør etter timen.

Anonymkode: d1a80...268

Det trenger da ikke være diagnose i bildet selv om noen skiller seg ut! En elev kan ha en dårlig dag, være preget av en hendelse og slite med helt andre ting også, ved siden av å være "annerledes". Jeg syns det er veldig merkelig å trekke slike slutninger etter en skoletime. Kanskje i det hele tatt når det gjelder diagnoser. Folk må fremdeles få lov til å ikke være helt som alle andre uten at det blir snakkis blant lærere. 

Anonymkode: 1e6f9...676

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Det trenger da ikke være diagnose i bildet selv om noen skiller seg ut! En elev kan ha en dårlig dag, være preget av en hendelse og slite med helt andre ting også, ved siden av å være "annerledes". Jeg syns det er veldig merkelig å trekke slike slutninger etter en skoletime. Kanskje i det hele tatt når det gjelder diagnoser. Folk må fremdeles få lov til å ikke være helt som alle andre uten at det blir snakkis blant lærere. 

Anonymkode: 1e6f9...676

Nemlig! Og barn kan ha diagnose symptomer uten å ha diagnosen. Det kan være andre ting som preger de, omsorgssvikt, traumer blant annet. Er en grunn til at det tar lang tid å utrede , ikke for en vikar som er innom en time eller to. 

Anonymkode: 055c7...4f7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Nemlig! Og barn kan ha diagnose symptomer uten å ha diagnosen. Det kan være andre ting som preger de, omsorgssvikt, traumer blant annet. Er en grunn til at det tar lang tid å utrede , ikke for en vikar som er innom en time eller to. 

Anonymkode: 055c7...4f7

Nei, og det er skremmende at alle som har med mennesker å gjøre tror at de er psykologer. Å diagnostisere andre er egentlig helt uhørt. Selv om noe er typisk for en diagnose, så kan da andre helt fint ha det tilsynelatende "symptomet". 

Anonymkode: 1e6f9...676

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Kan de få hjelp, selv om foreldre nekter BUP?

Anonymkode: f66e3...67f

Som mor til (utredet) bokstav-diagnose-barn kan jeg fortelle deg at det å gå til BUP på ingen måte kvalifiserer til hjelp på skolen for eksempel. Bare det å få skolen til å sette seg inn i hva diagnosen innebærer har vært en kamp hos oss.

Anonymkode: 8b673...c8f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det trenger da ikke være diagnose i bildet selv om noen skiller seg ut! En elev kan ha en dårlig dag, være preget av en hendelse og slite med helt andre ting også, ved siden av å være "annerledes". Jeg syns det er veldig merkelig å trekke slike slutninger etter en skoletime. Kanskje i det hele tatt når det gjelder diagnoser. Folk må fremdeles få lov til å ikke være helt som alle andre uten at det blir snakkis blant lærere. 

Anonymkode: 1e6f9...676

Det blir "snakkis" fordi jobben vår er å tilpasse, tilrettelegge og ivareta ungdommer etter beste evne. Hvordan ser du for deg at det skal gå til hvis vi ikke tar opp ting og diskuterer elever som vi ser at skiller seg ut på ulike måter, uavhengig om det er mistanke om diagnose, de har noen dårlige dager el? Har du i det hele tatt noen som helst innsikt i hvordan det er å jobbe med mennesker? Vi har til og med egne møter for hver klasse der vi snakker om elevene, og spesielt de vi er urolige for.

En annen sak er at når man har mye erfaring, så ser man ting fort og lett. Jeg tror knapt det finnes en lærer som har jobbet over 10 år i yrket som ikke svært fort kjenner igjen trekk på aspergers, adhd osv. Det betyr ikke at vi kan eller skal sette diagnoser på noen, det er ikke vår jobb, men det innbærer at vi oppdager tegnene og spør kollegaer. Hvorfor? Ikke for å være teit eller sette merkelapper, men for å ta bedre vare på dem! 

Anonymkode: d1a80...268

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nemlig! Og barn kan ha diagnose symptomer uten å ha diagnosen. Det kan være andre ting som preger de, omsorgssvikt, traumer blant annet. Er en grunn til at det tar lang tid å utrede , ikke for en vikar som er innom en time eller to. 

Anonymkode: 055c7...4f7

 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei, og det er skremmende at alle som har med mennesker å gjøre tror at de er psykologer. Å diagnostisere andre er egentlig helt uhørt. Selv om noe er typisk for en diagnose, så kan da andre helt fint ha det tilsynelatende "symptomet". 

Anonymkode: 1e6f9...676

Og det er derfor man spør og ikke antar, f.eks. "Du jeg var inne i 9C nå og hadde naturfag, og jeg merket at Per hadde store problemer med å få med seg det jeg sa og at han ikke klarte å fokusere på oppgaven i det hele tatt. I tillegg avbrøt han hele tiden og forstyrret de andre og forsvant ut av klasserommet to ganger. Jeg skal ha klassen igjen i morgen, er det noe jeg burde vite, har han adhd eller noe? Noen spesiell tilrettelegging han pleier å få? Har han avtale om at får gå ut av klasserommet?". Eller noe i den duren. Vi er nødt til å kommunisere og spørre hvis vi skal tilpasse. Det er ikke det samme som å sette en diagnose, men om jeg får vite at en elev har adhd, så vet jeg også i stor grad hvilken tilrettelegging jeg må gi. Det blir et hjelpeverktøy. 

Anonymkode: d1a80...268

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Det blir "snakkis" fordi jobben vår er å tilpasse, tilrettelegge og ivareta ungdommer etter beste evne. Hvordan ser du for deg at det skal gå til hvis vi ikke tar opp ting og diskuterer elever som vi ser at skiller seg ut på ulike måter, uavhengig om det er mistanke om diagnose, de har noen dårlige dager el? Har du i det hele tatt noen som helst innsikt i hvordan det er å jobbe med mennesker? Vi har til og med egne møter for hver klasse der vi snakker om elevene, og spesielt de vi er urolige for.

En annen sak er at når man har mye erfaring, så ser man ting fort og lett. Jeg tror knapt det finnes en lærer som har jobbet over 10 år i yrket som ikke svært fort kjenner igjen trekk på aspergers, adhd osv. Det betyr ikke at vi kan eller skal sette diagnoser på noen, det er ikke vår jobb, men det innbærer at vi oppdager tegnene og spør kollegaer. Hvorfor? Ikke for å være teit eller sette merkelapper, men for å ta bedre vare på dem! 

Anonymkode: d1a80...268

Du skrev om strutseforeldre i ditt første innlegg. Det er ikke sånn at lærere kjenner barnet bedre enn foreldre, og det tyder jo den betegnelsen du kom med på. Dessuten var det snakk om å diagnostisere her. Ikke å ta vare på hver enkelt elev, for det handler ikke om det. 

Ja, dere ser kanskje ting lett. Alle som jobber med mennesker bør likevel være veldig oppmerksomme på at de kan se litt for lett noen ganger! Det var akkurat som i en tråd hvor jeg skrev om alkoholisme, og en kommenterte at jeg ikke kunne vite alt, og hun visste bedre fordi hun jobbet med rusproblematikk. Det jeg ikke fortalte var at jeg er veldig godt kjent med det problemet selv, så hun gikk også rett i den fella å tro at alle opplever ting på samme måte, og ethvert "symptom" peker i én retning.

Ja jeg har kun jobbet med og for mennesker. 

Anonymkode: 1e6f9...676

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du skrev om strutseforeldre i ditt første innlegg. Det er ikke sånn at lærere kjenner barnet bedre enn foreldre, og det tyder jo den betegnelsen du kom med på. Dessuten var det snakk om å diagnostisere her. Ikke å ta vare på hver enkelt elev, for det handler ikke om det. 

Ja, dere ser kanskje ting lett. Alle som jobber med mennesker bør likevel være veldig oppmerksomme på at de kan se litt for lett noen ganger! Det var akkurat som i en tråd hvor jeg skrev om alkoholisme, og en kommenterte at jeg ikke kunne vite alt, og hun visste bedre fordi hun jobbet med rusproblematikk. Det jeg ikke fortalte var at jeg er veldig godt kjent med det problemet selv, så hun gikk også rett i den fella å tro at alle opplever ting på samme måte, og ethvert "symptom" peker i én retning.

Ja jeg har kun jobbet med og for mennesker. 

Anonymkode: 1e6f9...676

I det tilfellet jeg omtalte var det definitivt snakk om struseforelder. Selv om vi ikke kan sette noen diagnose, var det veldig åpenbart at det burde vært det der. Det var snakk om daglige observasjoner i tre år av flere lærere, samt at PPT var inne og medelever kom til oss lærere og kommenterte det ("Du, Per har aspergers, ikke sant?", vi svarer jo selvfølgelig ikke på dette, men når selv 13-15-åringer reagerer er det ille). Absolutt alle skjønte at det var noe, til og med gutten selv, men mor nektet. 

Jeg skrev struseforeldre i flertall fordi det dessverre skjer flere ganger at noen foreldre nekter å se ting om barna sine som er ganske åpenbare for andre. Det kan gjelde alt fra faglige ting til at de oppfører seg veldig dårlig "Neida, min Kari ville ALDRI sagt at Tina er en hore!", "Ehm, vi var to lærere og 28 klassekamerater som hørte det ...", "Vel, da hørte dere feil!". Altså, det er tidvis helt utrolig hva noen foreldre nekter å innse om barna sine.

Anonymkode: d1a80...268

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

 

Og det er derfor man spør og ikke antar, f.eks. "Du jeg var inne i 9C nå og hadde naturfag, og jeg merket at Per hadde store problemer med å få med seg det jeg sa og at han ikke klarte å fokusere på oppgaven i det hele tatt. I tillegg avbrøt han hele tiden og forstyrret de andre og forsvant ut av klasserommet to ganger. Jeg skal ha klassen igjen i morgen, er det noe jeg burde vite, har han adhd eller noe? Noen spesiell tilrettelegging han pleier å få? Har han avtale om at får gå ut av klasserommet?". Eller noe i den duren. Vi er nødt til å kommunisere og spørre hvis vi skal tilpasse. Det er ikke det samme som å sette en diagnose, men om jeg får vite at en elev har adhd, så vet jeg også i stor grad hvilken tilrettelegging jeg må gi. Det blir et hjelpeverktøy. 

Anonymkode: d1a80...268

Bør man ikke få vite om det før timen? Man kan jo ikke ta en vurdering etter en time med eleven. Og hvordan håndterte læreren det? Bare observerte og stilte «diagnose» eller ble eleven håndtert av læreren? Man kan jo gjøre en vurdering selv av og til. Og er det noe spesielt med en elev, så bør man få den beskjeden før timen i stedet for å spørre etter diagnoser på elever som kanskje tester en vikar som er lite autoritær

Anonymkode: 9edfd...741

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Nei, og det er skremmende at alle som har med mennesker å gjøre tror at de er psykologer. Å diagnostisere andre er egentlig helt uhørt. Selv om noe er typisk for en diagnose, så kan da andre helt fint ha det tilsynelatende "symptomet". 

Anonymkode: 1e6f9...676

Min sønn har fått diagnosen lett psykisk utviklingshemmed. Det er ett nåløye de skal gjennom. 1% av de som er til utredning får den diagnosen fortalte de oss.

Anonymkode: f8796...d72

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

I det tilfellet jeg omtalte var det definitivt snakk om struseforelder. Selv om vi ikke kan sette noen diagnose, var det veldig åpenbart at det burde vært det der. Det var snakk om daglige observasjoner i tre år av flere lærere, samt at PPT var inne og medelever kom til oss lærere og kommenterte det ("Du, Per har aspergers, ikke sant?", vi svarer jo selvfølgelig ikke på dette, men når selv 13-15-åringer reagerer er det ille). Absolutt alle skjønte at det var noe, til og med gutten selv, men mor nektet. 

Jeg skrev struseforeldre i flertall fordi det dessverre skjer flere ganger at noen foreldre nekter å se ting om barna sine som er ganske åpenbare for andre. Det kan gjelde alt fra faglige ting til at de oppfører seg veldig dårlig "Neida, min Kari ville ALDRI sagt at Tina er en hore!", "Ehm, vi var to lærere og 28 klassekamerater som hørte det ...", "Vel, da hørte dere feil!". Altså, det er tidvis helt utrolig hva noen foreldre nekter å innse om barna sine.

Anonymkode: d1a80...268

Ett utrolig syn du har!

Anonymkode: f8796...d72

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Bør man ikke få vite om det før timen? Man kan jo ikke ta en vurdering etter en time med eleven. Og hvordan håndterte læreren det? Bare observerte og stilte «diagnose» eller ble eleven håndtert av læreren? Man kan jo gjøre en vurdering selv av og til. Og er det noe spesielt med en elev, så bør man få den beskjeden før timen i stedet for å spørre etter diagnoser på elever som kanskje tester en vikar som er lite autoritær

Anonymkode: 9edfd...741

Det er ikke alltid tid til det, men ja, optimalt sett burde man få beskjed på forhånd. 

Anonymkode: d1a80...268

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ett utrolig syn du har!

Anonymkode: f8796...d72

Kan du utdype hvordan det er utrolig å bruke et velkjent begrep om foreldre som nekter å tro på ting om barnet sitt hvis ikke det vi forteller er utelukkende positivt?

Anonymkode: d1a80...268

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Det blir "snakkis" fordi jobben vår er å tilpasse, tilrettelegge og ivareta ungdommer etter beste evne. Hvordan ser du for deg at det skal gå til hvis vi ikke tar opp ting og diskuterer elever som vi ser at skiller seg ut på ulike måter, uavhengig om det er mistanke om diagnose, de har noen dårlige dager el? Har du i det hele tatt noen som helst innsikt i hvordan det er å jobbe med mennesker? Vi har til og med egne møter for hver klasse der vi snakker om elevene, og spesielt de vi er urolige for.

En annen sak er at når man har mye erfaring, så ser man ting fort og lett. Jeg tror knapt det finnes en lærer som har jobbet over 10 år i yrket som ikke svært fort kjenner igjen trekk på aspergers, adhd osv. Det betyr ikke at vi kan eller skal sette diagnoser på noen, det er ikke vår jobb, men det innbærer at vi oppdager tegnene og spør kollegaer. Hvorfor? Ikke for å være teit eller sette merkelapper, men for å ta bedre vare på dem! 

Anonymkode: d1a80...268

Egne møter om elever dere er urolige for?! Trodde lærere er ansatt i skolen for å UNDERVISE ….

Anonymkode: 3d6cb...5d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Egne møter om elever dere er urolige for?! Trodde lærere er ansatt i skolen for å UNDERVISE ….

Anonymkode: 3d6cb...5d6

Ideelt sett så skal lærere undervise ja. Men antallet elever som har ulike utfordringer og som trenger tilrettelegging og oppfølging er nok ganske stort rundt om i landet. Så lærernes arbeidsdag går nok vel så mye til å følge opp disse som til undervisning, dessverre

Jobber ikke med barn selv, men har 3 barn i skole og jeg må si jeg beundrer lærerne og de andre skoleansatte for at de orker å stå i den jobben de gjør. De må være utstyrt med en ekstra dose tålmodighet. Samtidig er det vondt å se hvor mange barn som strever og har utfordringer i skolehverdagen. Bare på den lille skolen mine barn år på syns jeg det ser ut til å være altfor mange.

Anonymkode: ae264...6d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Egne møter om elever dere er urolige for?! Trodde lærere er ansatt i skolen for å UNDERVISE ….

Anonymkode: 3d6cb...5d6

Det demrer mer og mer for meg hvorfor noen anser læreryrket som enkelt og ukomplisert. Selvfølgelig har vi møter om elevene, og om klassemiljø osv. Undervisning er faktisk bare en del av jobben. I mitt yrke skal jeg jobbe 43,5 timer i uken, bare ca. 18 av disse timene er undervisning, men jeg ender likevel opp med å jobbe mer enn de 43,5 timene jeg skal. Hvis du virkelig tror at lærere bare underviser, så er det nok lurt å sette seg litt inn i arbeidsoppgavene innen yrket før du hiver deg (ganske aggressivt) inn i en diskusjon rundt det. 

Anonymkode: d1a80...268

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Jeg jobbet der tidligere, ikke nå. Uansett så er det ikke uvanlig at man spør etterpå slik at man kan være bedre forberedt til en annen gang. Mitt første møte med denne eleven var da jeg ble sendt inn som vikar, på to minutters varsel, så jeg fikk ikke noe informasjon om klassen annet en rom, fag og tema de jobbet med. Når man har jobbet lenge som lærer, så merker man det veldig fort hvis noen skiller seg ut, noe denne gutten gjorde. Etter timen spurte jeg kontaktlærer om det kan stemme at han har aspergers, og fikk da historien. Jeg spurte fordi jeg da kunne møte ham på en bedre måte en eventuell annen gang. Året etter ble jeg satt fast inn i klassen. Da opplevde jeg det samme som jeg selv hadde erfart, at vikarer spør etter timen.

Anonymkode: d1a80...268

Jeg synes det er litt skremmende at dere "diagnostiserte" barnet, for da låser dere dere til det og kanskje overser andre ting som kan være galt, f.eks misbruk, overgrep, traumer osv, ting som gjør at man kan oppføre seg og reagere annerledes enn andre.

Anonymkode: db8d5...abc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det er litt skremmende at dere "diagnostiserte" barnet, for da låser dere dere til det og kanskje overser andre ting som kan være galt, f.eks misbruk, overgrep, traumer osv, ting som gjør at man kan oppføre seg og reagere annerledes enn andre.

Anonymkode: db8d5...abc

Du tenker ikke at vi kanskje var innom disse mulighetene også? Det er man som regel i slike tilfeller. Det var, som nevnt, flere involvert etter hvert. At vi var såpass "sikker" i dette tilfellet skyldes flere ting, men jeg vil ikke gå i detaljer i tilfelle det kan bli for gjenkjennelig. 

Anonymkode: d1a80...268

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Kan du utdype hvordan det er utrolig å bruke et velkjent begrep om foreldre som nekter å tro på ting om barnet sitt hvis ikke det vi forteller er utelukkende positivt?

Anonymkode: d1a80...268

Tro på ting er noe helt annet. Dere deler nærmest ut diagnoser. 

Anonymkode: f8796...d72

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det demrer mer og mer for meg hvorfor noen anser læreryrket som enkelt og ukomplisert. Selvfølgelig har vi møter om elevene, og om klassemiljø osv. Undervisning er faktisk bare en del av jobben. I mitt yrke skal jeg jobbe 43,5 timer i uken, bare ca. 18 av disse timene er undervisning, men jeg ender likevel opp med å jobbe mer enn de 43,5 timene jeg skal. Hvis du virkelig tror at lærere bare underviser, så er det nok lurt å sette seg litt inn i arbeidsoppgavene innen yrket før du hiver deg (ganske aggressivt) inn i en diskusjon rundt det. 

Anonymkode: d1a80...268

Interessant. Bruker du 18t til undervisning inkl.planlegging og vurdering, eller er det utenom? Hva nøyaktig var aggressivt i mitt spørsmål lurer jeg også på…

Anonymkode: 3d6cb...5d6