Tror dere hun tar avstand?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Nei, jeg ser ikke det. Du er voksen og bør ha kommet over slike ungdomsskoletakter for lenge siden. 
 

Det er bra at du engasjerer deg i andre tråder her👏🏻

Anonymkode: 5ac92...50f

Ser du heller ikke at det kjekkere og motiverende det er å trene med andre? Jeg sliter ihvertfall med motivasjonen der. Og ofte ikke blir. 

Anonymkode: d71a8...7c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ser du heller ikke at det kjekkere og motiverende det er å trene med andre? Jeg sliter ihvertfall med motivasjonen der. Og ofte ikke blir. 

Anonymkode: d71a8...7c5

For noen er det mer motiverende. Om du vil det kan du si til venninnen din at du har lyst å joine dem. 
 

OG SLUTT Å TELL DAGER!!!

Anonymkode: 5ac92...50f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Når noen velger treningssenter velges det av forskjellige årsaker; pris (har jobben en avtale som gir redusert pris?), bindingstid, tilgjengelighet og lokasjon, tilbud (hva kan du trene her) og hvor lett er det å få plass på sal-timer eller på de treningsapparatene man ønsker, hvor dyktig synes man instruktørene er etc., hvor stor er sjansen for at de jeg kjenner trener her nå jeg trener og med det jeg har lyst til å trene slik at vi kan trene sammen osv. 

Jeg har venner som trener på forskjellige sentre og har bekjente som i tillegg er instruktører. Det at jeg valgte et treningssenter fremfor et annet betyr ikke at jeg liker vennen som trener der bedre enn jeg liker vennen som trener på et annet senter. Jeg har til og med valgt et senter som er lenger unna og som er dyrere enn det lokale senteret der jeg har en venninne som jobber. Det er fordi jeg synes tilbudet der jeg har valgt er best, samt at det er passe antall andre kunder slik at det er mulig å trene på populære tider. Har du veldig lyst til å trene med dem, kan jo du bytte treningssenter? 

 

Anonymkode: ed691...b9a

Skjønner. Flere valg som avgjør. 
 

Nei, kommer ikke til å bytte for å trene med dem. Er ikke inkludert der. 

Anonymkode: d71a8...7c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Meg og min venninne har snakket om å trene sammen, men aldri blitt. Nå har meldt seg inn en annen plass med denne andre. Hadde de ville hatt meg med ville de spurt. Jeg har abbonement en annen plass enn dem. Så de skal få trene alene uten meg. 
 

Nei, ble ikke noe med mine foreldre. De var ikke hjemme. Så legger den vekk. 
 

Jeg får ikke livet mitt som jeg vil uansett hva jeg gjør så gitt litt opp. Tenker jeg skal bare jobbe mest mulig fremover og bare være for meg selv. Som nevnt før ingen forventninger da kan man ikke bli skuffet heller. 
 

 

Anonymkode: d71a8...7c5

Det at hun valgte å trene et annet sted trenger ikke ha noe med deg å gjøre. Men du velger å tolke alt negativt og alt som en avvisning. Siden du har abonnement et annet sted var det ikke naturlig å spørre deg. Ønsker du å bytte treningssted og trene med dem - spør da, hva trener de der, er de fornøyde, og hvorfor er de fornøyde. Sett deg inn i tilbudet på det andre stedet, og se om det er noe for deg eller ikke. Om det ikke var et bedre sted, og jeg var fornøyd der jeg trente, da ville jeg ha blitt der jeg var. Trening er i stor grad en personlig greie, ikke minst på treningssenter. Kanskje du burde vurdere å bli med i et voksenlag med noe trening - volleyball, innehockey... hva som helst...

Du er på mange måter heldig, Hi, tross utfordringene du har. Du er i jobb, du har barn, du er fysisk ganske frisk. Har du kommet i gang hos psykiatrisk sykepleier i påvente av psykolog? Eller tar du jevnlige samtaler med legen din i ventetiden?

Har du gjort noe for å få et større nettverk? Det tar tid, men det eneste som hjelper, det er å gjør det som mås i den tiden det tar.

I går hadde jeg f.eks. spurt fire venner/bekjente om de ville være med på noe på kvelden. Ingen kunne eller orket. (Tre av disse kjente jeg ikke for 2,5 år siden, men jeg har jobbet for å utvide nettverket mitt målbevisst og tålmodig.) I går kunne jeg gjort som deg, satt meg ned og deppet, fordi alle andre har et liv jeg ikke har, alle valgte alt annet enn meg... Men jeg valgte å heller gå ut alene og få med meg en konsert på et utested jeg aldri hadde vært før. Der kom jeg i snakk med flere andre, tok selv initiativ til samtalene, og hadde en veldig kjekk kveld. Jeg har ikke flere venner i dag enn i går. Men jeg har fått noen bekjente som jeg sikkert kommer til å snakke med igjen, og på sikt kan det enten forbli hyggelige distanserte bekjente, eller det kan kanskje bli venner også. Uansett er jeg rikere i dag enn i går. Fordi jeg har oppsøkt ulike arenaer alene over tid, så var det i går også noen andre som kom bort til meg og kommenterte at de syntes det var så kjekt at jeg stadig dukket opp på lignende tilstelningene og så fikk jeg en samtale der også med flere som begynte å hilse på meg. Kanskje blir det aldri noe mer enn at vi er på hils, men om ikke annet er det flere som kommer til å smile til meg og som jeg kan smile til. Det er sjelden jeg er i form til å gjøre slikt pga. fysisk helse, men jeg utnytter de små mulighetene jeg innimellom får. Og resten av tiden aksepterer jeg at mitt liv har de utfordringene det har, men at jeg må velge å gjøre det beste ut av det, selv om det kan bli mange "nederlag" underveis. For en uke eller halvannen siden tok jeg initiativ til å prate med en hundeeier, som ble så glad for å prate og som sa at den håpte vi møtes igjen siden vi ikke bor så langt unna hverandre. Og ja, så har jeg de siste årene tatt masse initiativ som aldri har blitt noe mer kontakt med også, men de fleste av de møtene har likevel gitt meg mer innhold i de dagene, jeg kan være fornøyd med at jeg fortsetter å jobbe målrettet med å utvide nettverket mitt. Det å få nære venner, det kan skje fort, eller det kan ta lang tid. Men du må tørre å gjøre deg selv sårbar, tørre å bli avvist uten å ta det personlig hver gang. Mitt utgangspunkt er at jeg skal ta initiativ til en hyggelig kommentar, et smil, en liten samtale der det er naturlig eller en mulighet - dvs. ha et lite hyggelig øyeblikk. Enten utvikler det seg til noe mer - eller jeg beriket et øyeblikk av eget liv, og forhåpentligvis også de andres liv.

DU må skape endringene du ønsker i livet, HI. Ja, du har utfordringer. Men du må likevel gjøre det som trengs for å endre ditt liv. Det betyr å være frempå for å få all den hjelpen du trenger fra fagfolk. Og det betyr at du må gjøre ting annerledes enn du har gjort til nå for å skaffe deg et større nettverk.

Anonymkode: 45a6c...b25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Ser du heller ikke at det kjekkere og motiverende det er å trene med andre? Jeg sliter ihvertfall med motivasjonen der. Og ofte ikke blir. 

Anonymkode: d71a8...7c5

Den motivasjonen du leter etter, den finner du i deg selv. Jeg skulle f.eks. gjerne trent med andre, men jeg har ikke råd til treningssenter eller andre aktiviteter som jeg vet er veldig gledesfylte for meg. Men jeg velger å trene på min måte uansett, og vet at den eneste som må lide om jeg ikke trener, det er meg selv.

Du er heldig som har et treningssenter å gå til. Bruk det, kom med et smil til andre, kom med en positiv kommentar til en annen, ha litt selvironi og le av deg selv på gruppetreningene der. Du har en hel arena der hvor du forsiktig kan bygge et lite nettverk. Mange er på trening kun for å trene alene og liker det og er ikke innstilt på en prat eller å bruke tid på andre, mange har kanskje nok med problemer ellers og har treningen som sitt eneste fristed - men de fleste vil uansett sette pris på å bli sett og få et smil. Og kanskje møtes dere i en helt annen sammenheng en gang om kommer i prat da. Eller dere tar samme gruppetimer over tid, og begynner å "avtale" som i å spørre om de skal på samme timen neste uke også. Du har muligheter, du må bruke dem.

Men motivasjonen må komme fra deg selv.

Anonymkode: 45a6c...b25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Det at hun valgte å trene et annet sted trenger ikke ha noe med deg å gjøre. Men du velger å tolke alt negativt og alt som en avvisning. Siden du har abonnement et annet sted var det ikke naturlig å spørre deg. Ønsker du å bytte treningssted og trene med dem - spør da, hva trener de der, er de fornøyde, og hvorfor er de fornøyde. Sett deg inn i tilbudet på det andre stedet, og se om det er noe for deg eller ikke. Om det ikke var et bedre sted, og jeg var fornøyd der jeg trente, da ville jeg ha blitt der jeg var. Trening er i stor grad en personlig greie, ikke minst på treningssenter. Kanskje du burde vurdere å bli med i et voksenlag med noe trening - volleyball, innehockey... hva som helst...

Du er på mange måter heldig, Hi, tross utfordringene du har. Du er i jobb, du har barn, du er fysisk ganske frisk. Har du kommet i gang hos psykiatrisk sykepleier i påvente av psykolog? Eller tar du jevnlige samtaler med legen din i ventetiden?

Har du gjort noe for å få et større nettverk? Det tar tid, men det eneste som hjelper, det er å gjør det som mås i den tiden det tar.

I går hadde jeg f.eks. spurt fire venner/bekjente om de ville være med på noe på kvelden. Ingen kunne eller orket. (Tre av disse kjente jeg ikke for 2,5 år siden, men jeg har jobbet for å utvide nettverket mitt målbevisst og tålmodig.) I går kunne jeg gjort som deg, satt meg ned og deppet, fordi alle andre har et liv jeg ikke har, alle valgte alt annet enn meg... Men jeg valgte å heller gå ut alene og få med meg en konsert på et utested jeg aldri hadde vært før. Der kom jeg i snakk med flere andre, tok selv initiativ til samtalene, og hadde en veldig kjekk kveld. Jeg har ikke flere venner i dag enn i går. Men jeg har fått noen bekjente som jeg sikkert kommer til å snakke med igjen, og på sikt kan det enten forbli hyggelige distanserte bekjente, eller det kan kanskje bli venner også. Uansett er jeg rikere i dag enn i går. Fordi jeg har oppsøkt ulike arenaer alene over tid, så var det i går også noen andre som kom bort til meg og kommenterte at de syntes det var så kjekt at jeg stadig dukket opp på lignende tilstelningene og så fikk jeg en samtale der også med flere som begynte å hilse på meg. Kanskje blir det aldri noe mer enn at vi er på hils, men om ikke annet er det flere som kommer til å smile til meg og som jeg kan smile til. Det er sjelden jeg er i form til å gjøre slikt pga. fysisk helse, men jeg utnytter de små mulighetene jeg innimellom får. Og resten av tiden aksepterer jeg at mitt liv har de utfordringene det har, men at jeg må velge å gjøre det beste ut av det, selv om det kan bli mange "nederlag" underveis. For en uke eller halvannen siden tok jeg initiativ til å prate med en hundeeier, som ble så glad for å prate og som sa at den håpte vi møtes igjen siden vi ikke bor så langt unna hverandre. Og ja, så har jeg de siste årene tatt masse initiativ som aldri har blitt noe mer kontakt med også, men de fleste av de møtene har likevel gitt meg mer innhold i de dagene, jeg kan være fornøyd med at jeg fortsetter å jobbe målrettet med å utvide nettverket mitt. Det å få nære venner, det kan skje fort, eller det kan ta lang tid. Men du må tørre å gjøre deg selv sårbar, tørre å bli avvist uten å ta det personlig hver gang. Mitt utgangspunkt er at jeg skal ta initiativ til en hyggelig kommentar, et smil, en liten samtale der det er naturlig eller en mulighet - dvs. ha et lite hyggelig øyeblikk. Enten utvikler det seg til noe mer - eller jeg beriket et øyeblikk av eget liv, og forhåpentligvis også de andres liv.

DU må skape endringene du ønsker i livet, HI. Ja, du har utfordringer. Men du må likevel gjøre det som trengs for å endre ditt liv. Det betyr å være frempå for å få all den hjelpen du trenger fra fagfolk. Og det betyr at du må gjøre ting annerledes enn du har gjort til nå for å skaffe deg et større nettverk.

Anonymkode: 45a6c...b25

Vet ikke grunnen sånn, men uansett s valgte hun et annet senter og med en annen. Så hun trener nå 3 dager i uken med henne og har utenom en søster som hun har utrolig god kontakt med så de er mye sammen og så har hun barn. Så hun får dekket sitt. 
 

Synes du er utrolig tøff, og inspirerende og kjekt å lese dine tiltak og sier bare stå på! Virkelig. Hvordan klarer du det? Det å gå ut alene som du gjorde og ikke minst at du fikk en fin kveld er så kjekt å høre. Skulle vært mer som deg. For jeg blir som du sier motsatt. Du er flink å bygge deg nettverk tross utfordringer du har. Og som du sier så har det gitt deg bekjente, hyggelig prat og smil. Og gjerne venner på sikt. 
 

Jeg fikk vite om venninnen min og dette på fredag. Og spurte som sagt naboen gang nr 3 i går om å finne på noe + dette med mine foreldre og ja da gikk jeg i kjelleren. Og videre i dag. Klarte å diskutere meg selv til å stå opp selvom jeg ikke hadde lyst. Klarte og å komme meg på tur. Møtte masse mennesker, men istedenfor smil og bli glad ble det helt motsatt. Begynte å gråte på turen. Så masse glade mennesker med kjæreste, barn, venner med hund osv. Så sånnsett skulle jeg spart meg for tur. Jeg er livredd for å gjøre meg sårbar som du gjør der for jeg vet fall høyden er stor sånn jeg har det nå med denne tristhet, tårer og lei meg som overtar deler da. Så jeg har enda ikke klart å utvidet nettverket mitt. Ser som du at jeg er heldig å ha jobben min, barnet mitt og egentlig fysisk frisk, men til tider klarer jeg allikevel ikke å sette pris på dette. 
 

Jeg har et rimelig abbonement som jeg var heldig å få for mange år siden og kan ikke betale mer enn dette. Så blir ikke noe bytting av senter. Prøver å komme meg avgårde for vet det er bra for meg både fysisk og psykisk, men er mange ganger jeg velger det bort. Og som du sier så blir det et miljø der du møter eller ser samme menneskene så gjerne et hei eller smil er blitt naturlig. 
 

Anonymkode: d71a8...7c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Vet ikke grunnen sånn, men uansett s valgte hun et annet senter og med en annen. Så hun trener nå 3 dager i uken med henne og har utenom en søster som hun har utrolig god kontakt med så de er mye sammen og så har hun barn. Så hun får dekket sitt. 
 

Synes du er utrolig tøff, og inspirerende og kjekt å lese dine tiltak og sier bare stå på! Virkelig. Hvordan klarer du det? Det å gå ut alene som du gjorde og ikke minst at du fikk en fin kveld er så kjekt å høre. Skulle vært mer som deg. For jeg blir som du sier motsatt. Du er flink å bygge deg nettverk tross utfordringer du har. Og som du sier så har det gitt deg bekjente, hyggelig prat og smil. Og gjerne venner på sikt. 
 

Jeg fikk vite om venninnen min og dette på fredag. Og spurte som sagt naboen gang nr 3 i går om å finne på noe + dette med mine foreldre og ja da gikk jeg i kjelleren. Og videre i dag. Klarte å diskutere meg selv til å stå opp selvom jeg ikke hadde lyst. Klarte og å komme meg på tur. Møtte masse mennesker, men istedenfor smil og bli glad ble det helt motsatt. Begynte å gråte på turen. Så masse glade mennesker med kjæreste, barn, venner med hund osv. Så sånnsett skulle jeg spart meg for tur. Jeg er livredd for å gjøre meg sårbar som du gjør der for jeg vet fall høyden er stor sånn jeg har det nå med denne tristhet, tårer og lei meg som overtar deler da. Så jeg har enda ikke klart å utvidet nettverket mitt. Ser som du at jeg er heldig å ha jobben min, barnet mitt og egentlig fysisk frisk, men til tider klarer jeg allikevel ikke å sette pris på dette. 
 

Jeg har et rimelig abbonement som jeg var heldig å få for mange år siden og kan ikke betale mer enn dette. Så blir ikke noe bytting av senter. Prøver å komme meg avgårde for vet det er bra for meg både fysisk og psykisk, men er mange ganger jeg velger det bort. Og som du sier så blir det et miljø der du møter eller ser samme menneskene så gjerne et hei eller smil er blitt naturlig. 
 

Anonymkode: d71a8...7c5

Kjempebra at du kom deg ut i dag

Men så du de som går alene?

En gang gikk det opp for meg at når man er ensom, så blir man omtrent slik kvinner som ønsker desperat å bli gravid ofte blir... de ser gravide kvinner overalt, gravide mager, gravide kvinner, kvinner og menn med bagvogner og sportsvogner og triller og sykkelvogner, de ser kvinner med nyfødte, spedbarn, småbarn, de er overalt, det kryr av dem... og hver gang lar de det bli fokuset sitt og lar det bli bekreftelsen på hva de selv ikke har (enda), og så psyker de seg selv ned mer og mer. De andre som er i samme situasjon, de som er ufrivillig barnløs, de som aldri kan få barn, de ser de aldri, de tar bare for gitt at disse kvinnene og mennene sikkert også har barn et sted. Og istedenfor å glede seg over andre, så lar det andres lykke psyke dem ned.

Jeg tenker motsatt. Jeg ser på de som har det jeg ikke har og tenker at det ser fint ut, slik vil jeg også ha det en gang, eller noe som i hvert fall er bra for meg - og så velger jeg heller å se på andre, hvordan de fungerer sammen, tenker at det å se at det er mulig gir meg bekreftelse på at det er mulig. Så har selvfølgelig jeg også dager eller perioder hvor ting kan føles tøft, men da minner jeg meg selv på at andres lykke ikke sier noe om mitt liv, endrer ikke mitt liv, og at de lever sine liv. Og ikke minst, at vil jeg ha det bedre i mitt liv, da må jeg slutte å gjøre sammenligninger som kan psyke meg ned, og heller fokusere på å få det bedre selv slik at jeg kan jobbe mot noe bedre i mitt liv.

Du virker såpass deprimert at du nok trenger hjelp av fagfolk. Men det er fullt mulig om du gjør jobben.

Jeg lover deg at jeg har vært langt nede, flere ganger i livet pga. ting jeg selv ikke har kunnet påvirke på forhånd. Som yngre var jeg også helt forferdelig ekstremt sjenert. Men jeg fant ut at hvis jeg skal få det bedre, da må jeg komme over dette. Hva så om jeg føler meg som en dust hvis noen misforstår noe jeg sier eller gjør? Det er noen minutter av hele mitt liv, det er egentlig helt uviktig. Jeg gjorde et forsøk, og jeg vokser hver gang jeg velger å bryte egne grenser. Vi går alle ulike veier. Du må finne din vei. Og i det at du skal finne nye bekjente og venner, det gjør at det er utrolig mange muligheter der ute for deg, bare du tar sjansen. Du vil snuble, du vil slå deg, men bare ved å reise seg, børste bort det som er uviktig og fortsette å gå - hver eneste gang - vil du komme deg videre. Å gjøre det med hjelp av fagfolk en del av veien er helt greit og fornuftig.

Gjør deg selv en tjeneste og søk hjelp igjen i morgen, slik at du kan få et lavterskeltilbud mens du venter på psykolog!

Anonymkode: 45a6c...b25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kjempebra at du kom deg ut i dag

Men så du de som går alene?

En gang gikk det opp for meg at når man er ensom, så blir man omtrent slik kvinner som ønsker desperat å bli gravid ofte blir... de ser gravide kvinner overalt, gravide mager, gravide kvinner, kvinner og menn med bagvogner og sportsvogner og triller og sykkelvogner, de ser kvinner med nyfødte, spedbarn, småbarn, de er overalt, det kryr av dem... og hver gang lar de det bli fokuset sitt og lar det bli bekreftelsen på hva de selv ikke har (enda), og så psyker de seg selv ned mer og mer. De andre som er i samme situasjon, de som er ufrivillig barnløs, de som aldri kan få barn, de ser de aldri, de tar bare for gitt at disse kvinnene og mennene sikkert også har barn et sted. Og istedenfor å glede seg over andre, så lar det andres lykke psyke dem ned.

Jeg tenker motsatt. Jeg ser på de som har det jeg ikke har og tenker at det ser fint ut, slik vil jeg også ha det en gang, eller noe som i hvert fall er bra for meg - og så velger jeg heller å se på andre, hvordan de fungerer sammen, tenker at det å se at det er mulig gir meg bekreftelse på at det er mulig. Så har selvfølgelig jeg også dager eller perioder hvor ting kan føles tøft, men da minner jeg meg selv på at andres lykke ikke sier noe om mitt liv, endrer ikke mitt liv, og at de lever sine liv. Og ikke minst, at vil jeg ha det bedre i mitt liv, da må jeg slutte å gjøre sammenligninger som kan psyke meg ned, og heller fokusere på å få det bedre selv slik at jeg kan jobbe mot noe bedre i mitt liv.

Du virker såpass deprimert at du nok trenger hjelp av fagfolk. Men det er fullt mulig om du gjør jobben.

Jeg lover deg at jeg har vært langt nede, flere ganger i livet pga. ting jeg selv ikke har kunnet påvirke på forhånd. Som yngre var jeg også helt forferdelig ekstremt sjenert. Men jeg fant ut at hvis jeg skal få det bedre, da må jeg komme over dette. Hva så om jeg føler meg som en dust hvis noen misforstår noe jeg sier eller gjør? Det er noen minutter av hele mitt liv, det er egentlig helt uviktig. Jeg gjorde et forsøk, og jeg vokser hver gang jeg velger å bryte egne grenser. Vi går alle ulike veier. Du må finne din vei. Og i det at du skal finne nye bekjente og venner, det gjør at det er utrolig mange muligheter der ute for deg, bare du tar sjansen. Du vil snuble, du vil slå deg, men bare ved å reise seg, børste bort det som er uviktig og fortsette å gå - hver eneste gang - vil du komme deg videre. Å gjøre det med hjelp av fagfolk en del av veien er helt greit og fornuftig.

Gjør deg selv en tjeneste og søk hjelp igjen i morgen, slik at du kan få et lavterskeltilbud mens du venter på psykolog!

Anonymkode: 45a6c...b25

Takk. 
 

Som du sier så var det noen som gikk alene, men vet ikke om de er alene egentlig. Det viktige er jo ditt poeng om at når man er alene så blir det til at man ser de som har det som man ønsker. Skulle heller tenkt som du gjør da, men klarte ikke det. Nei, mitt liv blir likt uansett hvordan andre har det. Og da gjør det meg bedre å tenke som du gjør. 

Det skulle vært så mye lettere å snu dette enn det er. Akkurat i dag virker ting mørk, men setter enormt pris svarene dine og vinklingen som jeg ikke alltid klarer å se. 

Anonymkode: d71a8...7c5

[Anonym bruker]

Tusen takk til alle dere gode som har svart meg ❤️
 

Beklager at jeg ikke klarer bedre enn jeg gjør! 

Anonymkode: d71a8...7c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Tusen takk til alle dere gode som har svart meg ❤️
 

Beklager at jeg ikke klarer bedre enn jeg gjør! 

Anonymkode: d71a8...7c5

Du skal ikke beklage til oss, HI.

Det som er viktig å huske for deg, det er at mange som svarer har gått veien før deg. Noen kanskje gjennom mange år i livet, kanskje også i flere perioder. Det er ikke slik at man snur om hele seg selv og hele sitt liv i løpet av en dag eller måned, eller et år heller, for den saks skyld. Mange ganger opplever man tilbakeslag underveis også, som kan være kjempetøft.

Jeg har i hvert fall hatt en lang vei, en kronglete vei, en vei med flere uforskyldte tilbakeslag som nesten tok fra meg alt livsmot. Men det eneste som er sikkert, det er at man må fortsette å jobbe for å få det bedre. For nesten enda sikrere, det er det at livet er en eneste lang endring. Vi er i utvikling hele tiden, nye ting dukker opp i livet (både godt og vondt), muligheter blir fratatt oss, nye muligheter dukker plutselig opp, men ofte må vi selv gjøre jobben med endring selv, for å skape nye muligheter selv.

Og det er aldri for sent!

Din oppgave nå, det er å be om hjelp mens du venter på å komme til psykolog igjen. Og samtidig sjekke ut andre muligheter i kommunen, lavterskeltilbud med psykiatrisk sykepleier, men også andre, som: aktiv på dagtid, ressurssenter, friskvernsentral, annet.

Og en annen ting - hva har du lyst å gjøre eller lære deg? Har du noe du har holdt på med tidligere som du har likt godt, eller noe annet som du er interessert i eller du egentlig brenner for? Bestem deg for å starte med noe av dette, enten nå eller innen en viss tidsfrist. Det er viktig at du finner noe å gjøre for din egen del, noe som gir deg glede, uavhengig av andre (men det kan være positiv om det også gir deg muligheten til å bli kjent med andre - men gleden over aktiviteten må være det som driver deg).

Sett deg ned, skriv ned hvem du skal kontakte for å få hjelp inntil du får timer hos psykolog - og ring i morgen!

Og så kan du i morgen kveld orientere deg om hva som finnes av tilbud i kommunen, hva du kan tenke deg å gjøre, noe som kan gi deg flere impulser i hverdagen, noe du kan finne glede i, eller noe som gir deg en indre drivkraft fordi du jobber mot et mål.

Det er der fremme for deg også, HI, selv om veien dit kan være tøff innimellom.

Anonymkode: 45a6c...b25

[Anonym bruker]

Klart, hun er dritt lei. Hun har byttet deg ut med en annen. Nå skal de ha det hyggelig og gjøre ting omtrent hver dag. 

Anonymkode: 73912...a6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Klart, hun er dritt lei. Hun har byttet deg ut med en annen. Nå skal de ha det hyggelig og gjøre ting omtrent hver dag. 

Anonymkode: 73912...a6d

Så kjekt for dem. 

Anonymkode: d71a8...7c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Du skal ikke beklage til oss, HI.

Det som er viktig å huske for deg, det er at mange som svarer har gått veien før deg. Noen kanskje gjennom mange år i livet, kanskje også i flere perioder. Det er ikke slik at man snur om hele seg selv og hele sitt liv i løpet av en dag eller måned, eller et år heller, for den saks skyld. Mange ganger opplever man tilbakeslag underveis også, som kan være kjempetøft.

Jeg har i hvert fall hatt en lang vei, en kronglete vei, en vei med flere uforskyldte tilbakeslag som nesten tok fra meg alt livsmot. Men det eneste som er sikkert, det er at man må fortsette å jobbe for å få det bedre. For nesten enda sikrere, det er det at livet er en eneste lang endring. Vi er i utvikling hele tiden, nye ting dukker opp i livet (både godt og vondt), muligheter blir fratatt oss, nye muligheter dukker plutselig opp, men ofte må vi selv gjøre jobben med endring selv, for å skape nye muligheter selv.

Og det er aldri for sent!

Din oppgave nå, det er å be om hjelp mens du venter på å komme til psykolog igjen. Og samtidig sjekke ut andre muligheter i kommunen, lavterskeltilbud med psykiatrisk sykepleier, men også andre, som: aktiv på dagtid, ressurssenter, friskvernsentral, annet.

Og en annen ting - hva har du lyst å gjøre eller lære deg? Har du noe du har holdt på med tidligere som du har likt godt, eller noe annet som du er interessert i eller du egentlig brenner for? Bestem deg for å starte med noe av dette, enten nå eller innen en viss tidsfrist. Det er viktig at du finner noe å gjøre for din egen del, noe som gir deg glede, uavhengig av andre (men det kan være positiv om det også gir deg muligheten til å bli kjent med andre - men gleden over aktiviteten må være det som driver deg).

Sett deg ned, skriv ned hvem du skal kontakte for å få hjelp inntil du får timer hos psykolog - og ring i morgen!

Og så kan du i morgen kveld orientere deg om hva som finnes av tilbud i kommunen, hva du kan tenke deg å gjøre, noe som kan gi deg flere impulser i hverdagen, noe du kan finne glede i, eller noe som gir deg en indre drivkraft fordi du jobber mot et mål.

Det er der fremme for deg også, HI, selv om veien dit kan være tøff innimellom.

Anonymkode: 45a6c...b25

Ja, er nok noen som har gått veien før meg dessverre. 
 

Den føles lang og kronglete må jeg si. Og ser ikke helt enden. 
 

Skal gjør som du sier og ta i bruk tipsene dine. Om tiltak og se hva som er i området mitt. Tusen takk! Du er god! 

Anonymkode: d71a8...7c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Så kjekt for dem. 

Anonymkode: d71a8...7c5

Jeg skal ikke stå i veien! 

Anonymkode: d71a8...7c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Så kjekt for dem. 

Anonymkode: d71a8...7c5

Ja, det er jo det du vil. I jakten på bekreftelse har du visst ingen minimumsgrense for hva som kan være en fornærmelse. Sa kassadama hei i feil tonefall også?

Anonymkode: 73912...a6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja, er nok noen som har gått veien før meg dessverre. 
 

Den føles lang og kronglete må jeg si. Og ser ikke helt enden. 
 

Skal gjør som du sier og ta i bruk tipsene dine. Om tiltak og se hva som er i området mitt. Tusen takk! Du er god! 

Anonymkode: d71a8...7c5

Gjør det.

Og du - overse de siste kommentarene som er kommet i tråden, fokuser heller på det som er positivt for deg...

Anonymkode: 45a6c...b25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ja, det er jo det du vil. I jakten på bekreftelse har du visst ingen minimumsgrense for hva som kan være en fornærmelse. Sa kassadama hei i feil tonefall også?

Anonymkode: 73912...a6d

Mener du det oppriktig eller bare ha frem et poeng? 

Anonymkode: d71a8...7c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Gjør det.

Og du - overse de siste kommentarene som er kommet i tråden, fokuser heller på det som er positivt for deg...

Anonymkode: 45a6c...b25

Takk. Skal det! 

Anonymkode: d71a8...7c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.5.2022 den 19.28):

Mener du det oppriktig eller bare ha frem et poeng? 

Anonymkode: d71a8...7c5

Hva tror du selv? Får du ikke gnagsår på tunga av sytinga di?

Anonymkode: 73912...a6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Hva tror du selv? Får du ikke gnagsår på tunga av sytinga di?

Anonymkode: 73912...a6d

Vet ikke helt. Enten så mener du at hun vil bli kvitt meg og byttet meg ut med henne hun trener med. Eller så vil du ha frem jeg overtenker?

Anonymkode: d71a8...7c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2022-5-1 den 12.39):

Meg og min venninne har snakket om å trene sammen, men aldri blitt. Nå har meldt seg inn en annen plass med denne andre. Hadde de ville hatt meg med ville de spurt. Jeg har abbonement en annen plass enn dem. Så de skal få trene alene uten meg. 
 

Nei, ble ikke noe med mine foreldre. De var ikke hjemme. Så legger den vekk. 
 

Jeg får ikke livet mitt som jeg vil uansett hva jeg gjør så gitt litt opp. Tenker jeg skal bare jobbe mest mulig fremover og bare være for meg selv. Som nevnt før ingen forventninger da kan man ikke bli skuffet heller. 
 

 

Anonymkode: d71a8...7c5

Hvorfor så passiv aggressiv? Du ødelegger så mye for deg slev. Det er så trist. ❤️❤️❤️Det er bare du som står i veien for ett godt og deilig liv! 

Anonymkode: 5e7a8...ca9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Vet ikke helt. Enten så mener du at hun vil bli kvitt meg og byttet meg ut med henne hun trener med. Eller så vil du ha frem jeg overtenker?

Anonymkode: d71a8...7c5

Du bruker såååå mye mer energi på dette enn dem. De andre:"Blir du med å trene?" "Ja." ferdig. Ingen som hater deg, misliker deg, utestenger deg. De tenker bare at de vil trene sammen. Ferdig. 

Anonymkode: 5e7a8...ca9