Jeg vil være lojal og blir kritisert.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Pårørende opplever mye vondt, det er ikke kun aggressiv oppførsel som tærer. Hvis du spør en som har vokst opp med foreldre som sliter med rus, er det ikke kun voldelig oppførsel som setter spor. Neglisjering, selvsentrert, manipulerende, redsel og usikkerhet. Mannen har ikke tatt barna bort fordi rusmisbruket ikke var merkbart, det er en grunn. At ikke resten av verden ser hele bildet er ikke så rart, det kan være vanskelig for pårørende selv å både se og sette ord på det de opplever. 
 

Så ja, hun fikk overtenning og reaksjonen var overhodet ikke konstruktiv. Men hun er da også bare ett menneske og har garantert sitt å stri med rundt denne situasjonen. Selvfølgelig kan det skje at hun får en reaksjon på dette og hvordan den er varierer veldig fra person til person. Hun har vært en pårørende lenge, det er ikke bare å børste det bort og så leve som om ingenting. Ting tar tid. 

Anonymkode: dc9b0...9ae

Jeg ser at du ikke har lest alt om situasjonen så da vil jeg ikke kommentere dette. Det har ingen relevans til den situasjonen disse er i. 

Anonymkode: 63fca...66f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Nå har situasjonen endret seg litt også da. Vi har snakket med sammen alle sammen. Det må du nesten ta med i betraktningen.

Kan jeg spørre hvorfor forståelsen din er hos henne som var bølle? 

Anonymkode: 63fca...66f

Ikke meg du spør, men spørsmålet ditt viser at du egentlig ikke har forstått det så mange har forsøkt å forklare deg.

Men for å bruke dine egne ord. Ja, hun som skjelte ut søsteren oppførte seg som en bølle akkurat der og da. Men hva med hun som har vært rusmisbruker i så mange år? Har ikke hun også - pga. sin rusavhengighet - vært en "bølle" mot mann, barn, søster, ev. andre søsken, foreldre? Du har i hele tråden bagatellisert hvordan de andre er blitt påvirket av søsterens rusmisbruk, og som mange har forsøkt å fortelle deg - det viser at du egentlig ikke forstår fullt ut hvor mye en rusmisbrukers rusmisbruk påvirker de nærmeste. Du som utenforstående - selv som en god venninne - har ikke fullt innblikk i hvor mye dette har påvirket familien hennes. Det har hun sikkert ikke selv en gang, selv om jeg antar hun forstår mer enn deg siden hun nå også er så motivert for å lykkes med rehabilitering denne gangen (og jeg håper hun lykkes!).

Ti år med rusmisbruk gjør noe med de nærmeste. Selv før de visste hva som var problemet ble de pårørende påvirket, fordi de garantert merket at noe var galt, men forsøkte å bortforklare og bagatellisere. Og så fikk de vite om rusmisbruket, og da eksploderer bekymringene og følelsen av maktesløshet når de ser misbruket fortsetter. De bekymrer seg for den datteren/søsteren/konen/moren de er så glad i. Og de blir utmattet når det fortsetter år etter år etter år. Tross dette har søster og foreldre hatt en trygghet i at søster/datter i det minste har hatt sin mann og familie. Når hun nå ikke vil ha mannen (som etter all sannsynlighet har vært medavhengig, som også ungene sikkert har vært) til å skape rutiner og et hjem, så blir søster trolig vettaskremt for hun som har ruset seg i så mange år.

Og med frykten for hva som nå skjer, blandet med det enorme ønsket om at søsteren skal bli frisk, så kommer gjerne "alt" de har vært gjennom i årevis opp, og frykten gir seg i slike situasjoner ofte uttrykk i sinne. Oppsamlet frykt og frustrasjoner i årevis har dessverre en tendens til å gi seg utslag i sinne. Men vet du, det er bedre det enn det andre kan reagere med, nemlig likegyldighet. Sinnet den søsteren på festen viste, det er også et uttrykk for hvor glad hun er i søsteren sin, og hvor forferdelig redd hun er for at det nå kan gå feil vei med henne, siden hun nå blir singel og må stå helt på egne bein, skape seg et eget liv. Men også frykt for hva det ev. betyr for hennes og familiens del, bekymring for søsterens barn, for all påkjenning tiden fremover trolig vil føre med seg for henne selv og foreldrene, og kanskje frykt for å ikke greie å stille så mye opp som de gjerne ønsker, fordi de kanskje er utslitte av mange år med bekymring allerede. For håpet hun og resten av familien har om at søsteren som har ruset seg skal greie seg nå, det er nok enormt - fordi de er glad i henne og ønsker henne det aller beste, og det er smertefullt for dem å se hvordan hun har hatt det. Hadde ikke søsteren brydd seg, så hadde hun vært likegyldig, det er det helt tydelig at hun ikke er - hun bryr seg. Og hun bryr seg tydeligvis langt mer enn du har forstått.

Ett feilsteg fra søsterens side, blant det som du beskriver som nære venner, det bør ikke være noe som splitter dere. Det er noe dere bør forsøke å forstå mekanismene bak - ikke slik du nå gjør, tar fullstendig avstand fra den ene. Det skaper avstand og problemer for familien deres. Dere venninner, om dere er så nære som du hevder, bør heller få dem i tale begge to, vise at dere ser begge sider i denne vanskelige situasjonen. Og "situasjonen", det er ikke bare den hendelsen hvor den ene kjeftet på den andre! "Situasjonen", det er mange års rusmisbruk og hvordan det har påvirket hele familien. For at det har gjort det i langt større grad enn du forstår, det er tydelig for alle som vet nok om dette, og ut fra det du selv skriver. Og det er ingen kritikk av deg, det er bare et fakta at de som ikke har vært nærmeste pårørende, de forstår sjelden hvor enorme påkjenningene er, og også hvor mye mange pårørende forsøker å skjerme andre for virkeligheten og vanskeligheten. Det er en ensom ting å være rusmisbruker. Men det er ofte ikke mindre ensomt å være pårørende. For få forstår.

Dere venninner kan ta et steg tilbake og si at dere forstår at dette har vært beintøffe år for alle sammen i familien - begge søstrene, ev. andre søsken, mann, barn, foreldre - og at de fremdeles står i dette sammen og ønsker det samme for fremtiden, selv om hun ene nå skilles. Kanskje er det nettopp en skillsmisse som må til for at hun greier å bli varig rusfri. Slike store livsendringer kan gå begge veier. Men dere venninner kan forsøke å fokusere på at nå er tiden for å holde sammen, både for dere venninnene, for søstrene og deres familie.

Enda så godt du mener - det er tydelig at du mener godt, HI, og det viser at du har gode sider - så er det dessverre stor sannsynlighet for at du nå, uten å ville det, bare bidrar til det motsatte av hva som er best for hun som nå skal gjennom en tøff periode med avrusning. Slik du nå splitter dem, det gjør avstanden større for å finne tilbake til hverandre. Det å rydde opp i familieforhold er gjerne en del av en vellykket rusbehandling. Det er tøft for alle de involverte. Og da trenger de alle sitt nettverk og at dette også står samlet.

Det er fullt mulig for deg å støtte den ene søsteren ekstra i den vanskelige perioden hun er i nå, uten å ta avstand fra den andre. Det er to søstre her som trenger hverandre, som har såret hverandre, som er bekymret for fremtiden. Ikke vær den som skaper større avstand mellom dem.

Anonymkode: 9b418...36d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Ikke meg du spør, men spørsmålet ditt viser at du egentlig ikke har forstått det så mange har forsøkt å forklare deg.

Men for å bruke dine egne ord. Ja, hun som skjelte ut søsteren oppførte seg som en bølle akkurat der og da. Men hva med hun som har vært rusmisbruker i så mange år? Har ikke hun også - pga. sin rusavhengighet - vært en "bølle" mot mann, barn, søster, ev. andre søsken, foreldre? Du har i hele tråden bagatellisert hvordan de andre er blitt påvirket av søsterens rusmisbruk, og som mange har forsøkt å fortelle deg - det viser at du egentlig ikke forstår fullt ut hvor mye en rusmisbrukers rusmisbruk påvirker de nærmeste. Du som utenforstående - selv som en god venninne - har ikke fullt innblikk i hvor mye dette har påvirket familien hennes. Det har hun sikkert ikke selv en gang, selv om jeg antar hun forstår mer enn deg siden hun nå også er så motivert for å lykkes med rehabilitering denne gangen (og jeg håper hun lykkes!).

Ti år med rusmisbruk gjør noe med de nærmeste. Selv før de visste hva som var problemet ble de pårørende påvirket, fordi de garantert merket at noe var galt, men forsøkte å bortforklare og bagatellisere. Og så fikk de vite om rusmisbruket, og da eksploderer bekymringene og følelsen av maktesløshet når de ser misbruket fortsetter. De bekymrer seg for den datteren/søsteren/konen/moren de er så glad i. Og de blir utmattet når det fortsetter år etter år etter år. Tross dette har søster og foreldre hatt en trygghet i at søster/datter i det minste har hatt sin mann og familie. Når hun nå ikke vil ha mannen (som etter all sannsynlighet har vært medavhengig, som også ungene sikkert har vært) til å skape rutiner og et hjem, så blir søster trolig vettaskremt for hun som har ruset seg i så mange år.

Og med frykten for hva som nå skjer, blandet med det enorme ønsket om at søsteren skal bli frisk, så kommer gjerne "alt" de har vært gjennom i årevis opp, og frykten gir seg i slike situasjoner ofte uttrykk i sinne. Oppsamlet frykt og frustrasjoner i årevis har dessverre en tendens til å gi seg utslag i sinne. Men vet du, det er bedre det enn det andre kan reagere med, nemlig likegyldighet. Sinnet den søsteren på festen viste, det er også et uttrykk for hvor glad hun er i søsteren sin, og hvor forferdelig redd hun er for at det nå kan gå feil vei med henne, siden hun nå blir singel og må stå helt på egne bein, skape seg et eget liv. Men også frykt for hva det ev. betyr for hennes og familiens del, bekymring for søsterens barn, for all påkjenning tiden fremover trolig vil føre med seg for henne selv og foreldrene, og kanskje frykt for å ikke greie å stille så mye opp som de gjerne ønsker, fordi de kanskje er utslitte av mange år med bekymring allerede. For håpet hun og resten av familien har om at søsteren som har ruset seg skal greie seg nå, det er nok enormt - fordi de er glad i henne og ønsker henne det aller beste, og det er smertefullt for dem å se hvordan hun har hatt det. Hadde ikke søsteren brydd seg, så hadde hun vært likegyldig, det er det helt tydelig at hun ikke er - hun bryr seg. Og hun bryr seg tydeligvis langt mer enn du har forstått.

Ett feilsteg fra søsterens side, blant det som du beskriver som nære venner, det bør ikke være noe som splitter dere. Det er noe dere bør forsøke å forstå mekanismene bak - ikke slik du nå gjør, tar fullstendig avstand fra den ene. Det skaper avstand og problemer for familien deres. Dere venninner, om dere er så nære som du hevder, bør heller få dem i tale begge to, vise at dere ser begge sider i denne vanskelige situasjonen. Og "situasjonen", det er ikke bare den hendelsen hvor den ene kjeftet på den andre! "Situasjonen", det er mange års rusmisbruk og hvordan det har påvirket hele familien. For at det har gjort det i langt større grad enn du forstår, det er tydelig for alle som vet nok om dette, og ut fra det du selv skriver. Og det er ingen kritikk av deg, det er bare et fakta at de som ikke har vært nærmeste pårørende, de forstår sjelden hvor enorme påkjenningene er, og også hvor mye mange pårørende forsøker å skjerme andre for virkeligheten og vanskeligheten. Det er en ensom ting å være rusmisbruker. Men det er ofte ikke mindre ensomt å være pårørende. For få forstår.

Dere venninner kan ta et steg tilbake og si at dere forstår at dette har vært beintøffe år for alle sammen i familien - begge søstrene, ev. andre søsken, mann, barn, foreldre - og at de fremdeles står i dette sammen og ønsker det samme for fremtiden, selv om hun ene nå skilles. Kanskje er det nettopp en skillsmisse som må til for at hun greier å bli varig rusfri. Slike store livsendringer kan gå begge veier. Men dere venninner kan forsøke å fokusere på at nå er tiden for å holde sammen, både for dere venninnene, for søstrene og deres familie.

Enda så godt du mener - det er tydelig at du mener godt, HI, og det viser at du har gode sider - så er det dessverre stor sannsynlighet for at du nå, uten å ville det, bare bidrar til det motsatte av hva som er best for hun som nå skal gjennom en tøff periode med avrusning. Slik du nå splitter dem, det gjør avstanden større for å finne tilbake til hverandre. Det å rydde opp i familieforhold er gjerne en del av en vellykket rusbehandling. Det er tøft for alle de involverte. Og da trenger de alle sitt nettverk og at dette også står samlet.

Det er fullt mulig for deg å støtte den ene søsteren ekstra i den vanskelige perioden hun er i nå, uten å ta avstand fra den andre. Det er to søstre her som trenger hverandre, som har såret hverandre, som er bekymret for fremtiden. Ikke vær den som skaper større avstand mellom dem.

Anonymkode: 9b418...36d

Jeg tror du glemmer at hun som er bøllete her er min bestevenninne. Hadde du lest og tatt det samt andre opplysninger her i betrakning, så hadde du skjønt at du fra starten av tar feil. Du går som andre her i fella og tror at misbruk handler om det samme og påvirker de samme uansett. Det er ikke sånn. 

Anonymkode: 63fca...66f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Jeg tror du glemmer at hun som er bøllete her er min bestevenninne. Hadde du lest og tatt det samt andre opplysninger her i betrakning, så hadde du skjønt at du fra starten av tar feil. Du går som andre her i fella og tror at misbruk handler om det samme og påvirker de samme uansett. Det er ikke sånn. 

Anonymkode: 63fca...66f

Nei, glemmer ikke det. Du kan likevel ikke fullt ut forstå hvor tøff belastning det er å være nærmeste pårørende til en rusmisbruker. Ofte er det nesten uforståelig for de nærmeste hvor tøft det faktisk har vært, før det har fått en slutt, fordi de har vært så opptatt av å mestre det best mulig, være positiv osv.

Og nei, hverken jeg eller andre i tråden har skrevet noe som gir inntrykk av at misbruk bare er en ting og påvirker på samme måte. Flere i tråden har personlig erfaring, har stått nær nærmeste pårørende og/eller har jobbet med rusmisbrukere av ulike slag og deres pårørende.

Det som ikke er sånn, det er din bagatellisering av mann, barns, søsters og foreldres belastning av å måtte forholde seg til at kone/mor/søster/datter har misbrukt rusmidler (selv legemidler) i årevis.

Anonymkode: 9b418...36d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Nei, glemmer ikke det. Du kan likevel ikke fullt ut forstå hvor tøff belastning det er å være nærmeste pårørende til en rusmisbruker. Ofte er det nesten uforståelig for de nærmeste hvor tøft det faktisk har vært, før det har fått en slutt, fordi de har vært så opptatt av å mestre det best mulig, være positiv osv.

Og nei, hverken jeg eller andre i tråden har skrevet noe som gir inntrykk av at misbruk bare er en ting og påvirker på samme måte. Flere i tråden har personlig erfaring, har stått nær nærmeste pårørende og/eller har jobbet med rusmisbrukere av ulike slag og deres pårørende.

Det som ikke er sånn, det er din bagatellisering av mann, barns, søsters og foreldres belastning av å måtte forholde seg til at kone/mor/søster/datter har misbrukt rusmidler (selv legemidler) i årevis.

Anonymkode: 9b418...36d

Jeg har ikke skrevet ett eneste ord om hvordan søster, mann og foreldre har tenkt om dette. Ikke ett sted i tråden. Derimot har dere spekulert vilt, og ment ut fra kun egne erfaringer og ingen erfaringer. Alt jeg har sagt er at vi alle kjenner hverandre, og har mint dere på det. Gjentatte ganger. Det overser dere glatt og fortsetter å mene uten en eneste opplysning om hva hennes nærmeste har uttalt. Det er ganske bemerkelsesverdig. 

Anonymkode: 63fca...66f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg ser at du ikke har lest alt om situasjonen så da vil jeg ikke kommentere dette. Det har ingen relevans til den situasjonen disse er i. 

Anonymkode: 63fca...66f

Jeg har lest det jeg. Eneste grunn jeg kan se at du mener det ikke er relevant er at du tror du kjenner hele historien og alt bak. Men du kan faktisk ikke vite. Jeg har venner fra før jeg startet på skolen som er jeg har hundre prosent tillit til, men jeg deler ikke alt med de av den grunn. Noen ting innebærer å utlevere andre også og da kan du ikke prate om og dele alt med de rundt. 

Ti år med misbruk trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne at noe slitasje har det vært for de rundt. Selvfølgelig skal du støtte vennen din gjennom dette, vi er nok bare veldig uenig i hva den støtten bør gå i. 

Anonymkode: dc9b0...9ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har ikke skrevet ett eneste ord om hvordan søster, mann og foreldre har tenkt om dette. Ikke ett sted i tråden. Derimot har dere spekulert vilt, og ment ut fra kun egne erfaringer og ingen erfaringer. Alt jeg har sagt er at vi alle kjenner hverandre, og har mint dere på det. Gjentatte ganger. Det overser dere glatt og fortsetter å mene uten en eneste opplysning om hva hennes nærmeste har uttalt. Det er ganske bemerkelsesverdig. 

Anonymkode: 63fca...66f

Det er ikke mulig å ha en rusmisbruker så tett på seg i årevis uten at det får belastende følger for de pårørende. Du trenger ikke fortelle noe om det, for det er veldig opplagt for alle som kan om rus, har opplevd å ha det nært selv eller har jobbet med det.

 

Anonymkode: 9b418...36d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har lest det jeg. Eneste grunn jeg kan se at du mener det ikke er relevant er at du tror du kjenner hele historien og alt bak. Men du kan faktisk ikke vite. Jeg har venner fra før jeg startet på skolen som er jeg har hundre prosent tillit til, men jeg deler ikke alt med de av den grunn. Noen ting innebærer å utlevere andre også og da kan du ikke prate om og dele alt med de rundt. 

Ti år med misbruk trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne at noe slitasje har det vært for de rundt. Selvfølgelig skal du støtte vennen din gjennom dette, vi er nok bare veldig uenig i hva den støtten bør gå i. 

Anonymkode: dc9b0...9ae

Jeg skjønner at dere ikke tror jeg kan vite. Jeg syns det er bare rart for å være ærlig. Når du har bestevenninner du har vokst opp med så har man virkelig ikke hemmeligheter for hverandre. Dette handler jo ikke om deg og hva du ikke forteller. 

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det er ikke mulig å ha en rusmisbruker så tett på seg i årevis uten at det får belastende følger for de pårørende. Du trenger ikke fortelle noe om det, for det er veldig opplagt for alle som kan om rus, har opplevd å ha det nært selv eller har jobbet med det.

 

Anonymkode: 9b418...36d

Vet du hvor tett de har vært på i dette tilfellet jeg skriver om? 

Anonymkode: 63fca...66f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at dere ikke tror jeg kan vite. Jeg syns det er bare rart for å være ærlig. Når du har bestevenninner du har vokst opp med så har man virkelig ikke hemmeligheter for hverandre. Dette handler jo ikke om deg og hva du ikke forteller. 

Anonymkode: 63fca...66f

Du kan da umulig være så tett på hun andre når du kutter henne ut pga en hendelse. 
 

Som sagt, ikke sikkert de unnlater å fortelle deg alt fordi du ikke kjenner deg godt nok, kan være så enkelt at det involverer andre de ikke ønsker å utlevere. Som barna, for å ta ett eksempel. 

Anonymkode: dc9b0...9ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Du kan da umulig være så tett på hun andre når du kutter henne ut pga en hendelse. 
 

Som sagt, ikke sikkert de unnlater å fortelle deg alt fordi du ikke kjenner deg godt nok, kan være så enkelt at det involverer andre de ikke ønsker å utlevere. Som barna, for å ta ett eksempel. 

Anonymkode: dc9b0...9ae

Jeg har ikke kuttet henne ut. Jeg har lagt forholdet på is. 

Anonymkode: 63fca...66f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 26.4.2022 den 17.13):

Jeg har ikke kuttet henne ut. Jeg har lagt forholdet på is. 

Anonymkode: 63fca...66f

Jøss, da er du jammen close med henne 🙄

Sorry altså, men du har virkelig ikke peiling. Den dagen din egen ektefelle blir rusmisbruker så skal du se hvor mange du får lyst til å fortelle om det...

Anonymkode: 63fa1...b34