Når ungdommer overtrener

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Hun trener 2 timer 3 dager i uken organisert, og ca 10 timer i uken egentrening i tillegg. Så har de gym 4 timer i uken, og hun trener hjemme, med meg 4-5 timer i uken. Hadde hun ikke trent med meg de timene, hadde hun trent de på senteret (og sånn for å unngå misforståelser- det er ikke en avgift på senteret jeg kan slutte å betale. Treningsavgiften i klubben gjør at de får trene på senteret da det er et og samme medlemskap)

Anonymkode: 723ea...acb

Da sier du for eksempel at organisert trening og gym må hun ha, hun kan trene med deg litt av tiden og droppe egentrening til fordel for en liten joggetur om hun vil det. Sett et max antall timer utenom det hun må med lag og skole. Det er enkelt men vanskelig og helt nødvendig høres det ut som.

Anonymkode: bd16d...9e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Det er like enkelt som det er vanskelig. Du må si at sånn og sånn er ok, dette er ikke ok. Bruk informasjon fra forbund, Olympiatoppen, om ernæring, hvile og restitusjon osv. sett opp en plan, forklar at ditt ansvar er helse og fremtid, allier deg med trenerne. Om hun virkelig ønsket å bli profesjonell idrettsutøver er det mye mer enn bare trening som må på plass. Det hjelper ikke å være god som 13-14-åring om du ikke lykkes i lengden. Og i lengden holder det ikke om du ødelegger seg når du er 13.  Det er lett å forstå for de fleste av oss voksne men ikke for en 13-åring. Derfor er det så viktig at du stiller krav og setter grenser. Det er som alle andre grenser og regler for tenåringer, det må gjøres. 

Anonymkode: bd16d...9e9

Og ingen ungdom har vel noen gang brutt regler? Treningssenteret ligger rett ved skolen, så hun stikker bare innom på vei hjem. Heldigvis er hun alltid ærlig og sier fra at hun har vært der og hvor lenge. Hvis jeg forbyr, så tror jeg hun begynner å lyve, slik det er med alle andre regler for ungdommer. Når de brytes, lyver de. 
Hun forstår farene ved overtrening. Det hun ikke forstår er at selv om treningen er skadeforebyggende så er den belastende. Det får vi ikke inn. For det heter skadeforebyggende.

Hun har et godt opplegg, og trenerne er med på planen om å dempe det. Vi har klart å dempe en del, men noe gjenstår

Anonymkode: 723ea...acb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Nei, ingen angst, men av og til dårlig samvittighet. Hun trener mindre om sommeren, men da svømmer hun jo mye da. Hun smugtrener ikke, hun sier fra når og hvor, og hvordan hun skal trene for å roe ned meg. Om hun tar det så rolig som hun påstår vet jeg ikke, men jeg merker ikke noe forskjell på smertene skaden gir (den forverres ved hard trening), og hun kan ikke nok om den til å fake. Hun har lagt inn mye ekstra trening siden august 2020, så det har ikke vart veldig lenge. 

Anonymkode: 723ea...acb

Hun er 13 år, snart 14. Og hun har holdt på med denne overtreningen siden hun knapt var 12 år. Det nærmer seg to år i et barns liv, et barn i vekst og utvikling. Og hun sliter nå med dårlig samvittighet hvis hun ikke får trene så mye hun selv vil.

Jeg er enig i at dere trenger mer og bedre hjelp, for ingen av dere, hverken du som mor eller trener, lege eller fysioterapeut har nådd gjennom til henne. Det innrømmer du selv flere ganger.

Selv om jeg ser at det ikke er din hensikt, og at du trolig egentlig ikke mener å gjøre det, så får jeg et sterkt inntrykk av at du dessverre bagatelliserer dette. Altså, du tar det jo forsåvidt på alvor siden du har bedt om råd og har koblet inn både trener, lege og fysioterapeut (all ære for at du har gjort det!). Og likevel, så avfeier du konkrete tips som du har fått av andre, og det er et faretegn, ut fra hva jeg har sett i lignende tilfeller.

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hun har en plan. Den måtte vi lage (trener, datter, fysioterapeut, og jeg) for at hun skal få lov å trene så mye. 

Det er ikke tillatt å ha på klokke i idretten. Egentrening bruker hun heller ikke klokke. Hun hadde det før, og ble helt opphengt i alt det «positive» den viste. Høy puls, for mye aktivitet, mange forbrente kalorier osv. 

Hun forstår det til en viss grad, men mener at det ikke er for mye så lenge hun ikke blir utslitt av det. Hun reagerer ikke spesielt, argumenterer kun for at hun skal få trene så mye.

Bare trene felles er ikke et alternativ for henne

Anonymkode: 723ea...acb

Hun har en plan... Joda, men hun har lite forhold til den planen selv, for hun vil trene mer og/eller annerledes.

Hun... ble helt opphengt i... høy puls, for mye aktivitet, mange forbrente kalorier... Dette, sammen med det at hun fremdeles føler på dårlig samvittighet for å trene for lite, det mener jeg er et tydelig tegn på at dette er noe hverken hun eller dere rundt henne har fått kontroll på. Hun er bare 13 år, har holdt på i over halvannet år med overtrening og har tydelige tegn på en psykisk avhengighet/ usunt forhold til trening.

Hun forstår til en viss grad... Nei, hun forstår ikke - for hadde hun gjort det, da hadde hun ikke hele tiden fortsatt å gjøre alt for å få trene for mye. For det er dessverre slik at hvis hun helt reelt faktisk forstår, og likevel velger å hele tiden argumentere for å trene mer enn hva som er bra for henne, det understreker bare at den psykiske avhengigheten hennes er så sterk at hun velger å overhøre alt du og fagpersoner forklarer henne. For avhengigheten er sterkere enn fornuften og logikken, selv om hun kanskje vet.

 

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Min har nok et bedre støtteapparat rundt seg enn det din hadde kan det virke som. Vi satt i gang å lage programmer hun kan følge som er skadeforebyggende og restituerende

Anonymkode: 723ea...acb

For en arroganse! Her forteller en annen mor om hva som gikk galt og hvordan de fikk hjelp og fikk det snudd - og du avfeier det hun skriver. Selv om du selv tydelig har fortalt at hverken du, trener, lege eller fysioterapeut greier å få datteren din til å hverken forstå at hun nå skader seg selv og risikerer å ende sin idrettsfremtid før den knapt har begyt, eller få henne til å følge planene dere legger.

Igjen, det er flott, veldig bra at dere har satt i gang med å lage programmer hun kan følge som er skadeforebyggende og restituerende. Men hva hjelper det når hun enten ikke forstår hvorfor - eller at hun har såpass alvorlige problemer med avhengighet til treningen at hun likevel ikke vil følge opp? Bare det at en 12-åring med støtteapparat rundt seg kunne få holde på med overtrening i denne grad for så lang tid, det viser at dere ikke forstod alvoret. Og ikke bare det, det var en 12-åring med en skadehistorikk som fikk bestemme seg for og kjøre dette hardkjøret! Det tyder på at noe har feilet, enten det nå er støtteapparatet som ikke evner å forklare godt nok og nå inn til henne - eller det er at hennes psykiske avhengighet er så stor at hun bare ikke vil forholde seg til det som sies, uansett hvor profesjonelt det legges frem for henne. Og uansett, det at dere etter å ha laget nye programmer til henne, etter at du sier hun forstår... så gjør hun fremdeles alt for å fortsette som tidligere.

Det er så alvorlig, at det å da avfeie rådene fra de som faktisk har greid å få ungdommen sin videre, det er ikke bra nok fra din side. For det er helt tydelig at hverken du eller støtteapparatet rundt jenta di har nådd gjennom til henne siden hun var 12 år.

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jo, hun skjønner det. Skaden hun har er ikke en skade man nødvendigvis får av å trene mye. Folk som ikke trener i det hele tatt kan få samme skade, så den kan jeg ikke bruke. Jeg trente selv på ganske høyt nivå i samme idrett, og er nå helt inaktiv. Men det gjelder så klart ikke henne, for hun har litt bedre kontroll enn meg. Det er for så vidt sant, men det betyr ikke at det er bra. 

Anonymkode: 723ea...acb

Igjen, hadde hun virkelig forstått, da hadde hun ikke brukt så mye energi på å sno seg unna nye treningsprogrammer og for å bortforklare at det som gjelder andre ikke gjelder henne selv.

 

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg spør hvordan andre har løst det. Jeg vil gjerne samarbeide med henne i stedet for å overkjøre henne og lage avstand mellom oss. 
Tretthetsbruddet hadde hun for 3 år siden, så det er ikke resultat av overtreningen. Men jeg tenkte det var greit å ta med alle skader. Og begge skader hun har kan alle oppleve uten at det er for mye trening i bildet.

Jeg tror mye av dette startet under nedstengingene. Hvor de ikke fikk trene sammen, og alle ble oppfordret til egentrening uten noen videre plan. Nå er det mange planer heldigvis. Men jeg ønsker å begrense mengden litt mer enn det vi har klart hittil. Vi har i alle fall klart å vri det over til at hun skal trene på en måte som har mål og mening, ikke bare trene for å trene, men det er litt vei igjen

Anonymkode: 723ea...acb

Jeg tror det du skriver over her er riktig, men det er inntil et visst punkt. Så lenge hun i praksis og med argumentasjon viser at hun egentlig ikke har forstått, da har dere egentlig ikke så mange valg.

Enten må dere forsøke noe nytt for å få henne til å forstå, siden det dere har gjort til nå ikke har fungert.

Eller så må dere vurdere å overkjøre henne.

Og om det blir enten eller eller, så tror jeg dere må få inn annen kompetanse og/eller erfaring enn hva dere i nåværende støtteapparat har. Men det haster å skaffe denne hjelpen!

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, til punkt og prikke. Men det er likevel for mye. Programmet var mer som et sunnere kompromiss, ikke fornuftig løsning.

Anonymkode: 723ea...acb

Dette viser at dere fremdeles lar henne bestemme for mye. Man kan ikke inngå et kompromiss som fremdeles er helseskadelig for en 13-åring!

Dette viser etter min mening at hun har en veldig sterk vilje og motivasjon - og trolig en like sterk avhengighet til overtreningen - og at dere ikke greier å sette ned foten. For når dere rundt henne går med på et program som dere vet ikke er fornuftig, da er det hun som fremdeles styrer løpet.

En kortvarig nedtrapping av treningsmenden/-intensiteten/-hyppigheten, det kunne vært et kompromiss, men da med vekt på kortvarig og med en allerede fastlagt plan for hva som var målet med hennes trening.

 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hun trener 2 timer 3 dager i uken organisert, og ca 10 timer i uken egentrening i tillegg. Så har de gym 4 timer i uken, og hun trener hjemme, med meg 4-5 timer i uken. Hadde hun ikke trent med meg de timene, hadde hun trent de på senteret (og sånn for å unngå misforståelser- det er ikke en avgift på senteret jeg kan slutte å betale. Treningsavgiften i klubben gjør at de får trene på senteret da det er et og samme medlemskap)

Anonymkode: 723ea...acb

6 timer i uken organisert.

10 timer i uken med egentrening.

4 timer gym i uken.

Trening med deg 4-5 timer i uken.

Dette er 25 timer trening i uken, og vel 100 timer i måneden.

Dette blir over 1200 treningstimer pr. år.

Det er mer enn mange toppidrettsutøvere trener på toppnivå pr. år.

Og din datter er 13 år! (og snart 14 gjør det ikke så mye bedre)

Og hun mener det ikke er nok...

 

"Dagens toppidrettsutøvere trente i snitt 14,7 timer i uka da de var 12 år.

Treningsmengden hadde økt til 19,3 timer i uka da de var 16 år gamle."

https://www.nrk.no/sport/xl/veien-til-toppidretten-1.15200271

 

Din 13-åring ligger langt over dette. Til og med en 13-åring som har en skadehistorikk (uansett om den er relatert til trening/idretten eller ikke). Og så mye som din 13-åring trener, så har hun trent enda mer før dere fikk henne til å trappe litt ned...

Ser du galskapen i det hun holder på med?

Altså, jeg vet du ser det, det er derfor du har fått støtteapparatet mer på banen. Men var du klar over hvor ille det egentlig er - og hvor ille det er fra hennes side, at hun mener at det at hun trener mer enn mange av dagens toppidrettsutøvere trener pr. år mener hun ikke trener nok? Hun trenger mer hjelp enn hva dere har greid å gi henne til nå, dere trenger støtte hos de som har mer erfaring med en såpass alvorlig overtrening hos barn/unge enn dere har. Jeg tror også at Olympiatoppen kan gi enten dere eller henne hjelp til å snu den farlige trenden hun er i nå.

 

 

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Og ingen ungdom har vel noen gang brutt regler? Treningssenteret ligger rett ved skolen, så hun stikker bare innom på vei hjem. Heldigvis er hun alltid ærlig og sier fra at hun har vært der og hvor lenge. Hvis jeg forbyr, så tror jeg hun begynner å lyve, slik det er med alle andre regler for ungdommer. Når de brytes, lyver de. 
Hun forstår farene ved overtrening. Det hun ikke forstår er at selv om treningen er skadeforebyggende så er den belastende. Det får vi ikke inn. For det heter skadeforebyggende.

Hun har et godt opplegg, og trenerne er med på planen om å dempe det. Vi har klart å dempe en del, men noe gjenstår

Anonymkode: 723ea...acb

Hvis det er slik at hun bare kan stikke innom der, så tenker jeg det bør legges noen begrensninger der, at hun kun kan trene der dag x, dag x og dag x (f.eks.) og at da skal et program fra trener følges slavisk, enten det nå er styrke eller smidighet eller rolig restitusjonstrening.

Og igjen - nei, det er helt tydelig at hun ikke forstår farene ved overtrening! Skadeforebyggende trening kommer IKKE i tillegg til annen trening! Skadeforebyggende trening er en del av ordinært treningsprogram!

 

 

 

Og før du avskriver alt jeg har skrevet... jeg er klar over at jeg kanskje virker krass i det jeg har skrevet til deg. Men jeg har ikke skrevet det jeg har skrevet for å kritisere deg eller datteren din eller støtteapparatet rundt!

Jeg forstår at du kanskje føler det slik etter det jeg har skrevet, men det er i så fall ikke min mening. Min mening er å forsøke å vise deg at noe av din argumentasjon ikke gjør din datter godt og ikke hjelper dere til å finne en løsning for henne. Jeg antar at grunnen til at det har blitt sånn er komplisert. Pandemien har vært tøff for mange, og slik sett var det bra at din datter fant en måte å takle den bedre på, via treningen. Problemet er at det har bikket over til å ikke lenger være bare bra for henne, men trolig også skadelig, i hvert fall på sikt. Men det at hun har slitt litt tidligere utenom idretten har nok også gjort noe med din velvilje til (for) mye trening, siden du har sett mange positive følger av det for henne også.

Og så tror jeg du møter deg selv litt i døren på en måte. Du har selv drevet samme idrett, du ser tydelig din datters glede, vilje og motivasjon for å gjøre det bra i denne idretten, du ser trolig at hun har et talent, du ønsker å støtte henne på alle måter og dele din erfaring. Og dette er noe jeg vil berømme deg for, for ikke alle foreldre gjør dette. Heller ikke alle som ville tatt tegnene på overtrening og skaffet hjelp, så også der gjør du det eneste riktige! Og likevel, din datter har tydeligvis en veldig sterk motivasjon, og hun er "god" på å argumentere for seg, kanskje så god at hun manipulerer litt, eller i hvert fall setter deg/støtteapparatet uten nok motargumenter, siden hun sier hun forstår, men i neste øyeblikk avfeier at det gjelder henne. Og det er nok der dere i støtteapparatet sliter, med å være tøffe nok og stille krav og stå imot hennes sterke vilje. Det er der jeg tenker dere trenger hjelp.

Tipset med å få inn Olympiatoppen, som du fikk tidligere i tråden, det tror jeg er veldig godt. Om hun fremdeles ikke forstår - eller vil ta til seg - hvordan hun må fokusere treningen om hun virkelig ønsker å gå videre, da tenker jeg at dere trolig trenger mer hjelp, for da er nok hennes treningsavhengighet drevet av indre faktorer som styrer henne for mye. Så mye at det da kan være et tidsspørsmål før hun bikker over i sykdom. Men også der har Olympiatoppen erfaringer som de kan råde dere videre til å oppsøke.

Din datter har tydeligvis en utrolig indre motivasjon, og den kan få henne langt" Men slik hun holder på nå, så risikerer hun at det er nettopp denne viljen hennes som også kan ødelegge for henne innen idretten. For hun bruker den ikke hensiktsmessig.

I min jobb har jeg hatt med flere toppidrettsutøvere å gjøre. Felles for dem er indre motivasjon og glede, vilje til å gjøre ting riktig. Og det er her jeg tror din datter trenger hjelp - hun må forstå at det å trene seg god ikke har så mye å gjøre med antall timers trening å gjøre, men det har med vilje til å gjøre det riktig!

En av dagens beste utøvere sa som ungdom at hn skulle bli den beste i verden og for å oppnå det var hn villig til å gjøre det som skulle til, selv det som var kjedelig, hn hadde tålmodighet til å bruke den tiden som må til for å gjøre ting riktig for å bygge kroppen riktig over tid, og fordi hn hadde utholdenhet psykisk til å stå støtt i den prosessen for å finne riktig balanse mellom riktig trening, nok, men ikke for mye trening, inkl. skadeforebygging, og god nok restitusjon i tillegg til mental trening.

Olaf Tufte uttalte for mange år siden til media at han mente restitusjon var overvurdert, men at det var ord han måtte ta tilbake, for da han virkelig forstod viktigheten av nok og riktig restitusjon, da ble han en mye bedre idrettsutøver.

Så steil som din datters vilje synes å være, at hun nekter å ta til seg råd fra de som kan mer enn henne og har langt mer erfaring enn henne, det gjør at dere trenger hjelp til å få henne til å lytte og virkelig forstå. For gjør hun ikke det, da risikerer hun å trene på seg skader som kan gjøre at hun vil slite resten av livet og drømmen om å føre idrettsveien videre kan glippe. Det jeg har sett hos de som har nådd toppidretten av de jeg har fått følge over tid, det er at de i tillegg til egenskapene din datter har (talent, motivasjon/vilje, gjennomføringsevne), det er ydmykhet. Ydmykhet til å lytte, til å stole på de som har mer kunnskap og erfaring enn dem selv, til å tenke langsiktig og skynde seg langsomt nok og riktig nok til å oppnå varige resultater. Den balansegangen er ikke lett, og enda vanskeligere når tenåringshormonene går amok. Men har hun et oppriktig ønske om å bli blant de beste i sin idrett (eller bare se hvor langt hun kan nå så lenge hun synes det er morsomt) - da må hun få hjelp til å snu nå. Den "steilheten" datteren din har, den ligger det utrolig mye og sterk fremdrift i, hvis hun bare lærer seg å bruke den hensiktsmessig i sin idrett og trening.

En grunn til til at jeg mener dere må søke hjelp utenfra, det er at der dere er nå, så risikerer dere at det blir for mange unødvendige kamper og argumentasjoner fremover. Dette er enormt tappende for idrettsgleden og treningsgleden, og det i seg selv kan gjøre at hun enten får nye unødvendige skader, at hun overtrener så mye at hun får dårligere resultater, eller at hun en dag ikke gidder mer fordi hun ikke lenger har glede av det fordi den forsvant i dårligere resultater og lite treningsglede og krangler.

Så få hjelp slik at hun og dere får hjelp til sette nok og riktige grenser for henne, at hun selv virkelig forstår (ikke bare sier hun forstår...) viktigheten med grensene, slik at hun kommer på rettere spor for å beholde talentet og idrettsglede.

Dette ble veldig langt, men selv om jeg var krass i ordvalg mot deg, HI, så ser jeg både din datters vilje og motivasjon, og jeg ser din vilje til å støtte henne. Hun har i tillegg et støtteapparat rundt seg som tydelig ser henne, hennes muligheter og er villig til å hjelpe henne videre. Men jeg har også sett noen eksempler med foreldre og støtteapparat med lignende argument (og problemstillinger) som det du har brukt i det jeg har uthevet i flere svar over. Som regel har det på sikt ført til at ungdommen har gått lei og sluttet (selv om de var stortalent og egentlig hadde evne og vilje), fordi det mer og mer buttet mot. Der hvor foreldre og støtteapparat har søkt videre kunnskap/erfaring og støtte når de har sett at de selv ikke har nådd nok gjennom til ungdommene, der har de som regel funnet gode løsninger. Det viktigste nå er å få din datter til å fullt ut forstå, og å hjelpe henne med det avhengighetsforholdet hun virker å ha eller være i ferd med å utvikle til mer alvorlig overtrening. Ikke vær redd for å søke støtte videre! Det er nettopp det gode støtteapparat rundt talentfulle idrettsungdommer gjør når de ser at de ikke kommer videre med en bestemt utfordring.

Ønsker dere det beste videre!

Anonymkode: d9e9f...6d7