I 40 årene og lyst å gi opp!

[Anonym bruker]

Føler meg gammel, stygg, tykk og uinteressant. Hva tenker dere? 
 

Skulle gjerne vært ung igjen og at ting var annerledes. Det er virkelig nedover Bakke etter fylte 40 må jeg si. 

Anonymkode: ee513...04e

[Anonym bruker]

nedover Bakke faktisk

Anonymkode: a2fcf...cd3

[Anonym bruker]

Om du snur så blir det opp over Bakke. 

Anonymkode: 65e99...a70

[Anonym bruker]

Gammel - alternativet til å ikke bli eldre er verre...

Tykk - med riktig kosthold og nok trening/aktivitet og stressmestring kan du bli normalvektig og/eller sterk i kroppen.

Uinteressant - du er 40 år, du kan velge hva du leser, hva du gjør, hvilke interesser du skaper deg. Lag deg flere interessefelt, hold deg oppdatert om hva som skjer i samfunnet, sett deg stadig bedre inn i noen viktigere saker, les deg opp på historie, lytt på ny musikk, prøv en ny hobby, lær deg noe nytt, gå et dansekurs eller lær deg en annen ny fysisk aktivitet. Er du interessert i verden og i hvilke muligheter du selv har i deg, så blir du straks mer interessant for deg selv, og for andre.

Når du blir sterkere i deg selv, når du skaper deg interesser, du velger å leve mer i hverdagen, da vil du også få en helt annen utstråling, og du vil se på deg selv som finere også, fordi du vil like deg selv og ditt eget liv bedre. Og da blir du også finere for andre, særlig om du også greier å vise mer interesse for andre i tillegg til at du tør by på deg selv.

Om man har mange utfordringer i livet kan man bli motløs, men da er det å akseptere at det å endre seg og endre livet sitt, det er noe som tar tid. Det tar tid å innarbeide nye og bedre vaner og rutiner og å opprettholde disse. Ta tak i det som er realistisk her og nå, og så utvider du og forbedrer det som er hensiktsmessig for deg for å få det bedre.

Anonymkode: 8a358...37a

[Anonym bruker]

Synd for deg da

Anonymkode: 4632f...c9a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Gammel - alternativet til å ikke bli eldre er verre...

Tykk - med riktig kosthold og nok trening/aktivitet og stressmestring kan du bli normalvektig og/eller sterk i kroppen.

Uinteressant - du er 40 år, du kan velge hva du leser, hva du gjør, hvilke interesser du skaper deg. Lag deg flere interessefelt, hold deg oppdatert om hva som skjer i samfunnet, sett deg stadig bedre inn i noen viktigere saker, les deg opp på historie, lytt på ny musikk, prøv en ny hobby, lær deg noe nytt, gå et dansekurs eller lær deg en annen ny fysisk aktivitet. Er du interessert i verden og i hvilke muligheter du selv har i deg, så blir du straks mer interessant for deg selv, og for andre.

Når du blir sterkere i deg selv, når du skaper deg interesser, du velger å leve mer i hverdagen, da vil du også få en helt annen utstråling, og du vil se på deg selv som finere også, fordi du vil like deg selv og ditt eget liv bedre. Og da blir du også finere for andre, særlig om du også greier å vise mer interesse for andre i tillegg til at du tør by på deg selv.

Om man har mange utfordringer i livet kan man bli motløs, men da er det å akseptere at det å endre seg og endre livet sitt, det er noe som tar tid. Det tar tid å innarbeide nye og bedre vaner og rutiner og å opprettholde disse. Ta tak i det som er realistisk her og nå, og så utvider du og forbedrer det som er hensiktsmessig for deg for å få det bedre.

Anonymkode: 8a358...37a

Tenker at du har gjerne rett i at er man fornøyd med livet og seg selv så har man en utstråling og blir mer fornøyd med seg selv. Så er gjerne min misnøye som er hoved punktet. 

Har noen ganger tatt fatt i vekten, men ser det ofte sklir ut etter en stund. Klarer ikke helt å bli permanent. Og bør trene, men gjør det ikke. Kunne gjerne blitt positivt, men kommer ikke i gang og blir alene evt. Så er en stor barriere. 

 

Anonymkode: ee513...04e

[Anonym bruker]

Savner den tiden da livet var lyst, fint og ha mening. Rett fra levra tror jeg ikke det kommer til å bli sånn igjen. Det toget er gått her i fra. 

Anonymkode: ee513...04e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Synd for deg da

Anonymkode: 4632f...c9a

Er det egentlig det? 

Anonymkode: ee513...04e

[Anonym bruker]

Tenkjer at om eg ikkje hadde vore kronikar med vondt over alt skulle eg sett pris på at eg aldri har følt meg verken finare eller betre. Og at det iallefall er altfortidleg å parker seg sjølv som gammal tjukk og uinteressant som 40 åring. Eg har tenkt å leve i minst 50 år til, så det blir for dumt!!! Men eg er endeleg blitt gammal nok til å skjønne at no må eg faktisk ta nokre lure val for helsa, prioritere meg sjølv for å kunne prioriter andre. Så då tenkjer eg 40-åra blir bra eg!! 

Anonymkode: 723b2...5da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tenker at du har gjerne rett i at er man fornøyd med livet og seg selv så har man en utstråling og blir mer fornøyd med seg selv. Så er gjerne min misnøye som er hoved punktet. 

Har noen ganger tatt fatt i vekten, men ser det ofte sklir ut etter en stund. Klarer ikke helt å bli permanent. Og bør trene, men gjør det ikke. Kunne gjerne blitt positivt, men kommer ikke i gang og blir alene evt. Så er en stor barriere. 

 

Anonymkode: ee513...04e

Jeg orker ikke skrive særlig om meg selv. Men jeg har hatt enormt mye motgang i livet. Kom til et punkt hvor jeg innså at hvis ting ikke ville bli bedre på store punkter, da måtte jeg gjøre det beste jeg kunne ut av det jeg kunne gjøre noe med, selv om jeg må gjøre dem alene, selv om jeg ikke har noen andre.

Det er dessverre - eller heldigvis - ikke andre som kan endre livet ditt slik at du blir mer fornøyd med deg selv. Du må gjøre det selv.

Saken er at du i dag ikke trives med ting slik de er. Da er det du som må snu.

Forsøk hver dag å spørre deg selv hva som er mulig å få til her og nå og som vil få deg til å føle deg bedre. Det kan være å gå en tur, ta en dusj, ta fem sit-ups, tøye litt, drikke en god kopp te mens du begynner på en bok av en forfatter du ikke har lest før. Det kan være å lage deg noe sunt til middag eller andre måltider. Det kan være å velge bort det usunne som du vet du vil slite med å ha spist i ettertid. Det kan være å ta en telefon til noen. Det kan være å hjelpe andre. Det kan være å danse alene på stuegulvet med høy musikk. Det kan være å gå ut i regnværet og kjenne at du blir gjennomvåt og gå inn igjen til en kopp te eller kakao. Det kan være å melde deg på et kurs som du kan ha å se frem til. Lytt til en musikkstil du ikke ellers lytter til. Det kan være å ta seg tid til å stoppe opp og se på en av de få fuglene som fremdeles synger, eller ekornet som samler nøtter før vinteren, eller årets siste insekter. Hva som helst.

Men det er du som må gjøre endringene. Finn ut hva som kan riste deg selv ut av den stillstanden du har satt deg selv i. Hjernen trigges ofte av å bryte vaner, gjøre noe nytt, få nye impulser. Så gjør minst én slik ting for deg selv hver dag. La det gå litt sport i det, og det vil vakke på seg, slik at det blir lettere å tenke slik, humøret blir lettere, kroppen føles bedre. Sett deg stadig små realistiske mål, kortsiktige og mer langsiktige. Realistiske mål, mål som er positive for deg både i hverdagen og på sikt. Og husk å se etter små detaljer i hverdagen som du ellers haster forbi, som f.eks. de siste insektene eller fuglene for året, hvordan høstløvet endrer farge fra dag til dag på et tre du går forbi hver dag, hvordan høstens luft endrer lukt nesten for hver dag nå. Bli oppmerksom i ditt eget liv

Igjen - det er du som må ville og du som må gjøre det! Og det som er så bra er at uansett hvor lavt du legger lista, så er dette noe du selv kan kontrollere og mestre. Gjør du det hver dag så vil du merke en endring på sikt. Dagene vil nok fremdeles variere i form og humør, men fortsetter du å gjøre minst én slik positiv ting for ditt eget liv hver dag, så vil du merke at det skjer endringer med deg.

Anonymkode: 8a358...37a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jeg orker ikke skrive særlig om meg selv. Men jeg har hatt enormt mye motgang i livet. Kom til et punkt hvor jeg innså at hvis ting ikke ville bli bedre på store punkter, da måtte jeg gjøre det beste jeg kunne ut av det jeg kunne gjøre noe med, selv om jeg må gjøre dem alene, selv om jeg ikke har noen andre.

Det er dessverre - eller heldigvis - ikke andre som kan endre livet ditt slik at du blir mer fornøyd med deg selv. Du må gjøre det selv.

Saken er at du i dag ikke trives med ting slik de er. Da er det du som må snu.

Forsøk hver dag å spørre deg selv hva som er mulig å få til her og nå og som vil få deg til å føle deg bedre. Det kan være å gå en tur, ta en dusj, ta fem sit-ups, tøye litt, drikke en god kopp te mens du begynner på en bok av en forfatter du ikke har lest før. Det kan være å lage deg noe sunt til middag eller andre måltider. Det kan være å velge bort det usunne som du vet du vil slite med å ha spist i ettertid. Det kan være å ta en telefon til noen. Det kan være å hjelpe andre. Det kan være å danse alene på stuegulvet med høy musikk. Det kan være å gå ut i regnværet og kjenne at du blir gjennomvåt og gå inn igjen til en kopp te eller kakao. Det kan være å melde deg på et kurs som du kan ha å se frem til. Lytt til en musikkstil du ikke ellers lytter til. Det kan være å ta seg tid til å stoppe opp og se på en av de få fuglene som fremdeles synger, eller ekornet som samler nøtter før vinteren, eller årets siste insekter. Hva som helst.

Men det er du som må gjøre endringene. Finn ut hva som kan riste deg selv ut av den stillstanden du har satt deg selv i. Hjernen trigges ofte av å bryte vaner, gjøre noe nytt, få nye impulser. Så gjør minst én slik ting for deg selv hver dag. La det gå litt sport i det, og det vil vakke på seg, slik at det blir lettere å tenke slik, humøret blir lettere, kroppen føles bedre. Sett deg stadig små realistiske mål, kortsiktige og mer langsiktige. Realistiske mål, mål som er positive for deg både i hverdagen og på sikt. Og husk å se etter små detaljer i hverdagen som du ellers haster forbi, som f.eks. de siste insektene eller fuglene for året, hvordan høstløvet endrer farge fra dag til dag på et tre du går forbi hver dag, hvordan høstens luft endrer lukt nesten for hver dag nå. Bli oppmerksom i ditt eget liv

Igjen - det er du som må ville og du som må gjøre det! Og det som er så bra er at uansett hvor lavt du legger lista, så er dette noe du selv kan kontrollere og mestre. Gjør du det hver dag så vil du merke en endring på sikt. Dagene vil nok fremdeles variere i form og humør, men fortsetter du å gjøre minst én slik positiv ting for ditt eget liv hver dag, så vil du merke at det skjer endringer med deg.

Anonymkode: 8a358...37a

Skulle av og til ønske at andre kunne gjøre dersom du skjønner, men sånn er det ikke. 
 

Suger til meg alt du skriver og skal virkelig prøve det. Setter pris på at du tar deg tid til å skrive/dele dine erfaringer. Tusen takk! 

Anonymkode: ee513...04e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Føler meg gammel, stygg, tykk og uinteressant. Hva tenker dere? 
 

Skulle gjerne vært ung igjen og at ting var annerledes. Det er virkelig nedover Bakke etter fylte 40 må jeg si. 

Anonymkode: ee513...04e

Hva jeg tenker? Jeg tenker på hvor fantastisk patetisk du er. 

Anonymkode: 79f7e...0ab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Hva jeg tenker? Jeg tenker på hvor fantastisk patetisk du er. 

Anonymkode: 79f7e...0ab

Hvordan og hvorfor? 

Anonymkode: ee513...04e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 21.10.2021 den 15.51):

Hva jeg tenker? Jeg tenker på hvor fantastisk patetisk du er. 

Anonymkode: 79f7e...0ab

Lurer på hvordan og hvorfor? 

Anonymkode: ee513...04e

[Anonym bruker]

Men altså… det beste ligger foran deg jo!  Barna blir store og flytter. Du får mer tid til deg selv. Pensjonen nærmer seg med den friheten du får av å ikke jobbe lenger… alt det beste er i vente, hvorfor gir du da opp?

Anonymkode: 38003...0e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men altså… det beste ligger foran deg jo!  Barna blir store og flytter. Du får mer tid til deg selv. Pensjonen nærmer seg med den friheten du får av å ikke jobbe lenger… alt det beste er i vente, hvorfor gir du da opp?

Anonymkode: 38003...0e6

Hvordan kan det beste være at barna flytter, egentlig? Får man barn for å se frem til de flytter ut slik at man får tid til seg selv? Jobber man kun for å kunne nyte pensjonisttilværelsen?

Jeg tenker at det beste livet er her og nå, enten man har småbarn, tenåringer eller bor alene. 

Anonymkode: 65e99...a70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Lurer på hvordan og hvorfor? 

Anonymkode: ee513...04e

Fordi du trekker frem en tråd og tigger etter beskrivelser som sårer deg. Det er trist og patetisk. 

Anonymkode: 65e99...a70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan kan det beste være at barna flytter, egentlig? Får man barn for å se frem til de flytter ut slik at man får tid til seg selv? Jobber man kun for å kunne nyte pensjonisttilværelsen?

Jeg tenker at det beste livet er her og nå, enten man har småbarn, tenåringer eller bor alene. 

Anonymkode: 65e99...a70

Man får vel barn for å befolke verden, ha noen å være glad i, oppdra dem og så se at de klarer seg på egenhand. Man får heller ikke barn for å glede seg til de lærer å gå. Etter mange år som forelder kan man se frem til en roligere tilværelse, oppleve nye ting. Får tid til noe annet enn små barn og ungdommer. Faktum er jo at foreldre dedikerer 1/3 - 1/4 av livet sitt til barna sine, og da er det vel lov å sette seg ned, sprette champagnen, klappe seg selv på skulderen og si «bra jobbet» den dagen sistemann flytter ut? Man slutter ikke å være forelder av den grunn. Men man er forelder på avstand

Anonymkode: 38003...0e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 20.10.2021 den 22.48):

Føler meg gammel, stygg, tykk og uinteressant. Hva tenker dere? 
 

Skulle gjerne vært ung igjen og at ting var annerledes. Det er virkelig nedover Bakke etter fylte 40 må jeg si. 

Anonymkode: ee513...04e

Mulig du er stygg, tykk og uinteressant. Gammel er du imidlertid ikke.

Selv er jeg 10 år eldre enn deg, og er verken gammel, stygg, eller uinteressant. Litt tykk må jeg innrømme at jeg er, men det står ikke på noen måte i veien for at jeg er flott, vakker og spennende. 

Du bestemmer jo helt selv.

Anonymkode: ad851...e88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Men altså… det beste ligger foran deg jo!  Barna blir store og flytter. Du får mer tid til deg selv. Pensjonen nærmer seg med den friheten du får av å ikke jobbe lenger… alt det beste er i vente, hvorfor gir du da opp?

Anonymkode: 38003...0e6

Du kan se det sånn, men når unger flytter ut blir man mer alene og som pensjonist blir det lite penger og frihet etter det. 

Anonymkode: ee513...04e

[*Miss Marple*]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Du kan se det sånn, men når unger flytter ut blir man mer alene og som pensjonist blir det lite penger og frihet etter det. 

Anonymkode: ee513...04e

Ja, det er ekstremt viktig å fokusere på det negative! Skulle tatt seg ut om man gikk rundt og var kistefornøyd i livet. 

[Anonym bruker]

*Miss Marple* skrev (18 minutter siden):

Ja, det er ekstremt viktig å fokusere på det negative! Skulle tatt seg ut om man gikk rundt og var kistefornøyd i livet. 

Bør gjerne ikke det. Men med stram økonomi og dårlig opptjening i arbeidslivet nå vet jeg vel at jeg blir minstepensjonist. Og lite muligheter til sparing. 
 

Og synes det er kos å ha barn hjemme, men vokser og håper får godt liv (bedre enn mitt). Masse venner/familie/kjæreste osv. Er noen år til enda heldigvis. 

Anonymkode: ee513...04e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 20.10.2021 den 23.48):

Tenker at du har gjerne rett i at er man fornøyd med livet og seg selv så har man en utstråling og blir mer fornøyd med seg selv. Så er gjerne min misnøye som er hoved punktet. 

Har noen ganger tatt fatt i vekten, men ser det ofte sklir ut etter en stund. Klarer ikke helt å bli permanent. Og bør trene, men gjør det ikke. Kunne gjerne blitt positivt, men kommer ikke i gang og blir alene evt. Så er en stor barriere. 

 

Anonymkode: ee513...04e

Nei altså, hvis det sklir ut hver gang du tar tak i vekten og du ikke trener så er det jo opplagt at kroppen forfaller. Med mindre kroppen din er er mirakel.

Så skal det også sies at det finnes kvinner over både 40, 50, 60, 70 og 80 år som er både vakre og interessante, selv om de både veier litt for mye og ikke trener. Felles for dem er at de evner å ta tak i eget liv, overholder  mål de setter seg, stadig higer etter å lære nye ting og/eller etterstreber å være er positivt bidrag til mennesker rundt seg. Folk som både syter og mangler vilje til å endre ting de ikke liker ved seg selv er sjelden interessante, men bare masete og negative.

 

Anonymkode: 2dcd0...e1e

[Anonym bruker]

Jeg står i mitt liv ikke så fornøyd med ganske mye, men klarer ikke gjøre noe med det. Og årene går. 

Fant aldri ut hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Har en jobb. Ikke skole flink så å ta videre utdanning var ikke vits. Og nå holder jeg på den jeg har for ikke lett å få ny i denne alderen.

Ja, finnes helt sikkert mange spennende i den alderen og eldre. 
 

Og jeg blir da i den andre katagorien tenker du? 

 

Anonymkode: ee513...04e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Jeg står i mitt liv ikke så fornøyd med ganske mye, men klarer ikke gjøre noe med det. Og årene går. 

Fant aldri ut hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Har en jobb. Ikke skole flink så å ta videre utdanning var ikke vits. Og nå holder jeg på den jeg har for ikke lett å få ny i denne alderen.

Ja, finnes helt sikkert mange spennende i den alderen og eldre. 
 

Og jeg blir da i den andre katagorien tenker du? 

 

Anonymkode: ee513...04e

Hvilken kategori du vil være i, det bestemmer du selv, Hi!

Om du ønsker å være deprimert og la være å ta tak i det du selv kan ta tak i i eget liv og ved egen helse, så er det et valg du tar. Men du kan også velge å ta fatt (det kan være krevende for alle, ikke bare deg) og skape endringer i eget liv mtp. helsen din. Og du kan også velge å søke hjelp for din depresjon. Du kan også velge å skape mer innhold i livet ditt.

Jeg har flere venninner som har tatt utdannelse i slutten av 30-årene og begynnelsen av 40-årene. Ene var noen og 40 da hun tok høyere utdannelse første gang. Det er mulig. Men du må ikke, det er helt ok å holde på samme jobb også, hvis du selv trives med det. Du kan jo også søke en deltidsjobb som du kan ha i tillegg, for å spe på økonomien, for å få litt nye impulser, møte andre.

Eller du kan fortsette som før... men da blir det jo først 30 traurige år før du blir pensjonist, og så risikerer du like mange etter det også. Er det ikke bedre å snu rundt nå som du fremdeles har så mye igjen av livet?

Søk hjelp for depresjonen din, meld deg inn i en aktivitet eller hobby, skap noe positivt i livet ditt.

Anonymkode: 8a358...37a