Hvilken periode var tøffest for deg. Spedbarn, storbarn eller ungdommer?

[Anonym bruker]

Snakk med venner. Jeg syntes opp til fire/fem var tøft. Så små barn er irrasjonelle, uforutsigbare opportunister. Fra seks begynte kommunikasjonen å komme seg og utfordringer ble pratet om, diskutert og kommet til enighet. Selvsagt vært opphetet diskusjoner og litt øyerulling og smelling med dører. Likevel så står jeg stødig i diskusjoner der vi er uenig. Jeg innser at jeg er en person som liker kommunikasjon der motpart innehar en viss form for selvkontroll. Min venninne syntes ungdomstiden er tøffere fordi ungene blir sure på en annen måte og ikke kan avledes. Jeg tenker at å være sur på meg fordi de ikke får gå på fest med russen når de er 16 år er et privilegie ungdommen skal få ha så lenge det bare er furting. Det er en del av deres utvikling og løsrivelse, og furtingen går jo over ganske raskt. 
Som oftest er det god stemning hjemme, og er fornuftige unger. Jeg liker å være mamma til ungdommer best. 

Anonymkode: bb9be...d9a

[mamma til adhd gutt<3]

Helt klart babytiden . Må si jeg i grunn liker ungdomstiden best til nå. Nå er de selvgående , trives godt, har gode kompiser, interesser og ikke minst så er det gøy å være sammen med dem. Nå viser de interesse for å oppleve mye av det samme som oss voksne, kommer med egne ønsker og generelt har vi en veldig fin periode nå. 

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, åtte år mellom eldste og yngste.

Jeg synes grunnskoletiden var mest slitsom, da alle skulle kjøres, hentes, ha leksehjelp og det var mye organisering, dugnader og allverdens.

Kommunikasjon og oppdragelse har jeg aldri syntes var veldig krevende.

Anonymkode: fcd91...5e7

[Anonym bruker]

Barneskolen pga leksemas. Nyfødt til 5-6 årsalderen er nydelig og helt klart den enkleste (har hatt kollikkbarn og barn som strevde med søvn osv, men likevel❤), iallefall for oss som ikke bruker barnehage og er hjemme med barna. Null stress, masse tid og kan legge opp dagen til å passe hvert enkelt barn. Så kommer barneskolen med lange dager og masse lekser, for lærerene på skolen mener det er viktig å finne på andre ting i skoletida, så de henger alltid etter læreplanen. Og fra da er det tidlige morgener og travle ettermiddager resten av livet🤪 Ungene i seg selv og oppdragelse, er ikke tøft, bare det utenfra.

Anonymkode: 19153...528

[Anonym bruker]

Jeg synes ungdomstiden er mest krevende. Men det har nok mest med at det er den perioden jeg står i nå.

Spesbarnstiden var utrolig slitsom. Men det går jo likevel relativt fort over. Forandringene skjer jo nærmest daglig. 
 

Barnehage-og barneskole-perioden var slitsom i den forstand at man alltid måtte være «på» og «med». Men de la seg relativt tidlig, kvelden var min/vår og ungene synes vi var både morsomme og greie p være sammen med. Dessuten har jeg alltid vært barnslig og liker å leke😀 Jeg elsker Hunderfossen og Legoland, kan være timesvis i badeland eller på lekeplassen!

Tenåringstiden er definitivt slitsom. Og vi har tre tenåringer i hus…. Alt er teit, alt er kjipt, foreldre er se dummeste, hormoner, mensen, kviser, jentedrama, kjærlighetssorg, alkohol og fest, mindre kontakt med andre foreldre osv. innimellom har vi gode samtaler, funderinger og opplevelser altså:) Men svingningene er helt enorme og ofte langvarige…..

Anonymkode: d99e0...7d3

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke noen periode var tøff.

Anonymkode: 85fb3...2ff

[Anonym bruker]

Hvor gammel er ungdommen din, HI?

Anonymkode: 38c79...fa5

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes ungdomstiden er mest krevende. Men det har nok mest med at det er den perioden jeg står i nå.

Spesbarnstiden var utrolig slitsom. Men det går jo likevel relativt fort over. Forandringene skjer jo nærmest daglig. 
 

Barnehage-og barneskole-perioden var slitsom i den forstand at man alltid måtte være «på» og «med». Men de la seg relativt tidlig, kvelden var min/vår og ungene synes vi var både morsomme og greie p være sammen med. Dessuten har jeg alltid vært barnslig og liker å leke😀 Jeg elsker Hunderfossen og Legoland, kan være timesvis i badeland eller på lekeplassen!

Tenåringstiden er definitivt slitsom. Og vi har tre tenåringer i hus…. Alt er teit, alt er kjipt, foreldre er se dummeste, hormoner, mensen, kviser, jentedrama, kjærlighetssorg, alkohol og fest, mindre kontakt med andre foreldre osv. innimellom har vi gode samtaler, funderinger og opplevelser altså:) Men svingningene er helt enorme og ofte langvarige…..

Anonymkode: d99e0...7d3

Så herlig forskjellige vi mennesker er! Jeg var evig takknemlig når ungene fikk nok av parker etter en tur til Legoland . Jeg ELSKER at de nå vil reise til Roma for å se severdighetene der og andre historiske og interessante steder. ( ene er svært historieinteressert ) .😊

[Anonym bruker]

Tror det avhenger mye av utfordringene man møter på. Har du en baby med kolikk eller refluks (eller begge deler) er denne tiden veldig tøff med lite søvn og mye gråt. Har du en ungdom som sliter, blir det også en del netter man ligger våken, på en annen måte. 
 

Jeg synes det er utrolig gøy med ungdom i hus, for en opptur når kompisen til sønnen var tidlig våken og tok en kaffe om morgen med oss voksne. Spennende og interessant å prate med ungdom, de er reflekterte og empatiske ungdommer. Yngste går gjennom en vanskelig periode nå, midt i puberteten og sliter med angst og depresjon. Det er noe av det tøffeste jeg har opplevd med ungene til nå. Vil si den perioden jeg bekymrer meg mest er overgangen fra barneskole til ungdomsskolen og ut denne. Når de starter på videregående er det mye som løsner. Jeg synes dette er den tøffeste mentalt, men også den perioden man blir best kjent med ungene. 
 

Baby til 3 år er den perioden som sliter mest på fysisk. Men mentalt er den mye enklere. Bekymringen stopper på søvn, hva de skal spise og hva du skal lese på sengen om kvelden. 

Anonymkode: 93db3...30c

[Anonym bruker]

Har ikke hatt ungdommer enda.. Kun en tween(så en liten forsmak på det gøyale som venter😅).

Har 3 barn og kan med sikkerhet så langt si at 0-3 år er tøffeste perioden. Spedbarnstiden er et sort hull og aldri vært noe jeg liker. Babyer er søte og thats it. Søvnptoblematikk kunne jeg skrevet bok om…. «Toddler» fasen er også helt blæh.. Konstant i beredskap for alle farlige nykker, tantrum , viljestyrke osv.

så langt synes jeg 5-10 år har vært fantastiske år. De er litt mer selvstendige, men allikevel har du «kontroll» . Da er ikke nattevåk og frykten for at de skal drikke av klorinflaska som du har gjemt der lenger😅 Søskenkrangling, slamring med dører, drama på skolen osv takler jeg lett. Veldig spennende om morsomme år med skolebarn.

Gruer meg litt til tenårene. Jeg er ikke naiv der… Var selv rebelsk tenåring. Så prøver å forberede meg på krangler , sinne rettet mot meg, hormoner osv.. men blir vel et sjokk til systemet uansett 😅🤪

Anonymkode: 38834...66c

[Den perfekte mor, påan igjen]

Med mine to eldste så var tiden fra 1-2 år definitivt mest krevende, for så å bli bedre igjen. Så kom tiden hvor de ikke bare måtte kjøres til alle aktiviteter, men jeg måtte være der sammen med dem også, på barneskolen. Nå har jeg ny baby, og han sover dårlig både natt og dag. Det er mye mer slitsomt enn da de andre var små.

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (1 minutt siden):

Med mine to eldste så var tiden fra 1-2 år definitivt mest krevende, for så å bli bedre igjen. Så kom tiden hvor de ikke bare måtte kjøres til alle aktiviteter, men jeg måtte være der sammen med dem også, på barneskolen. Nå har jeg ny baby, og han sover dårlig både natt og dag. Det er mye mer slitsomt enn da de andre var små.

Du "måtte" være der med dem og det var pes for deg? Å være tilstede på barnas aktiviteter?

Anonymkode: 85fb3...2ff

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du "måtte" være der med dem og det var pes for deg? Å være tilstede på barnas aktiviteter?

Anonymkode: 85fb3...2ff

Det var ikke pes, men det var slitsomt ja.

Endret 29. september 2021 av Den perfekte mor, påan igjen

[Anonym bruker]

Jeg synes det kommer an på barnet. Men eldste var ungdomstiden definitivt den tøffeste tiden. Hun var et ekstremt rolig barn frem til hun begynte på vgs. Hun havnet i feil gjeng, og det ble det komplette kaos med henne, og til slutt så ille at jeg tok kontakt med barnevernet for å få hjelp. Nå er hun voksen og tar litt bedre valg, men ungdomstiden har ødelagt masse for henne. 

Mellomste er tenåring nå og ganske enkel å ha med å gjøre, men fra hun var 8-10 år var hun ekstremt vrang. 

Minste er ikke blitt tenåring anda, men han var det mest slitsomt med de første 3 årene. Han var mye syk og fikk flere diagnoser og det ble mye legetimer i alle retninger. Han var også en baby som klatret over alt, og jeg kunne ikke ta øynene fra han et sekund eller ha dører åpne. Han forsvant hele tiden, og klatret over grinden på sengen hver natt fra han var 7 mnd, så kunne ikke sove på eget rom. 

Anonymkode: 23ffb...9fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Hvor gammel er ungdommen din, HI?

Anonymkode: 38c79...fa5

Nå er de 18 og 16. 

Anonymkode: bb9be...d9a

[Anonym bruker]

Har ikkje hatt ungommar enda, men det at ungane byrja på skulen og greier seg sjølv nokre timar utgjorde stor forskjell. Å kunne gå ein tur eller trene utan planlegging og avtaler er gull verdt.

Så den perioden der ungane treng nesten konstant tilsyn er den verste hittil.

Anonymkode: daa7e...843

[Anonym bruker]

Definitivt ungdomsårene. Sliten av småbarnstiden, men ungdomsårene er helt jævlige. Håper vi alle kommer helskinnet igjennom. 

Anonymkode: 89497...70e

[Anonym bruker]

Jeg har 5 barn.

Det har vært totalt ulikt når hver enkelt av de har vært på sitt mest krevende.

En som baby, en etter 18, en da hen gikk på ungdomsskole, en i de første årene på barneskolen- og en som har seilet gjennom utenom noen perioder jeg synes har vært strevsom.

Så jeg tror dette er utrolig individuelt..

Anonymkode: bec5f...58d

[Anonym bruker]

Ungdomstid.

Anonymkode: 8ca9e...8a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Definitivt ungdomsårene. Sliten av småbarnstiden, men ungdomsårene er helt jævlige. Håper vi alle kommer helskinnet igjennom. 

Anonymkode: 89497...70e

Min mor vil si det samme… ungdomstiden var helt jævelig sa hun .. Hun har aldri hatt så mye bekymringer og søvnløse netter som da. Det har vært alt fra rus, psykisk sykdom , krangling osv…Eneste trøsten er at det «ble folk av oss og».. 😅

Og husk at du «vil få dem tilbake» . Du gjør allerede en formidabel jobb. Det at moren min hadde det jævelig i den tiden vet jeg er fordi hun brydde seg så utrolig mye. Tok meg den frihet å lese gjennom linjene 😅❤️
 

Stå på, så vil det komme bedre tider.❤️

Anonymkode: 38834...66c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har 5 barn.

Det har vært totalt ulikt når hver enkelt av de har vært på sitt mest krevende.

En som baby, en etter 18, en da hen gikk på ungdomsskole, en i de første årene på barneskolen- og en som har seilet gjennom utenom noen perioder jeg synes har vært strevsom.

Så jeg tror dette er utrolig individuelt..

Anonymkode: bec5f...58d

Helt enig. I tillegg kommer det også an på hvordan man selv har det. Mannen her ble utbrent og sov nesten ikke, i tillegg til panikkangst. For meg var ikke hormonene til tenåringene så vanskelig å møte, men han som selv da er «fight or flight» kolliderte litt med en tenåring i full hormonell utblåsning. Alt er lettere når en selv er i vater. 

Anonymkode: 93db3...30c

[Anonym bruker]

Småbarnstiden opp til tre år. Lite søvn, grining og trass. Barn med mye vilje og lite vett. Gud så slitsomt det var. Har aldri skjønt de som får attpåklatter🙈
 

Barneskoleårene var (og er med minste) en drøm. Skulle gjerne stoppet tiden. Jeg er sosial og aktiv. Så kjøring rundt omkring til kamper, forestillinger osv osv er bare hyggelig og gøy! Ja, livet er hektisk, men så lenge jeg kan sove om natten orker jeg det meste. En drøm når barna er så store at ferier blir fylt av aktiviteter som er utfordrende og gøy for alle. 
 

Nå har jeg veldig snille ungdommer uten problemer. De er opptatt av idrett og venner, så klarer ikke helt å sette meg inn i de som sliter med rus, spiseforstyrrelser osv. Hadde vi hatt slike problemer så skjønner jeg at det er verre enn småbarnstiden. 

Anonymkode: cef73...af2

[Anonym bruker]

0-6 år, uten tvil! Jo yngre, jo "verre". Barna mine er nå 19, 17, 14 og 12 år. Ungdomstiden er jo en lek i forhold, selv om to av dem har en del utfordringer. 

Anonymkode: 39dcd...818

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (1 time siden):

Det var ikke pes, men det var slitsomt ja.

Så trist innstilling.

Anonymkode: 85fb3...2ff

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Så trist innstilling.

Anonymkode: 85fb3...2ff

Er det bare min opplevelse av hva som har vært mest slitsomt du synes er trist, eller er det generelt at de fleste opplever at noen epoker er mer slitsomme enn andre som er trist? 

Det må være både trist og slitsomt å ikke evne å sette seg inn i at andre opplever ting annerledes enn deg selv, spesielt på dette området som du nok tilhører minoriteten av.