Ti år siden 22. juli? Hvor var du den dagen?

[Ella-2]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Var på Utøya med søstrene mine. Lillesøsteren min på 15år ble skutt og drept❤️

Anonymkode: 19841...111

❤️

[Anonym bruker]

Var på jobb, og hørte på radioen i bilen på vei hjem at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. 

Skrudde på tv`n når vi kom hjem, og fulgte med nyheter utover kvelden. Husker jeg gråt. 

Anonymkode: d77c0...615

[Anonym bruker]

Stod og pakket bilen da det smalt. Hørte smellet. Visste ikke helt hva det var, men tenkte torden, så pakket ferdig og satt oss i bilen, kjørte via Sandvika til bjørneparken. Altså samme vei som han, mest sannsynlig litt senere enn han. Møtte politi på veien. Vi stoppet på Esso ved Sundvollen hotell for å kjøpe en kaffe. Vi hadde jo hørt om en eksplosjon i Oslo, og jeg husker jeg av en eller annen teit grunn tenkte «hvorfor reiser politiet herfra til Oslo?»

Tror ikke det var før senere på kvelden at jeg fikk med meg at det var en bombe. Skytingen på øya ble nevnt på nyhetene kort tid etter at vi reiste fra Sundvollen. Jeg tror jeg glemte å høre på nyhetene fordi jeg satt i egne tanker om hva som kunne ha skjedd. Men jeg husker jeg var rasende på eksmannen min. Han fikk en telefon fra moren sin etter bomben og de begge sa «disse muslimene! Nå vil dem ta over Norge!» Jeg sa klart i fra at dette like greit kunne være en sint, norsk mann som en terrorgruppe. 

Anonymkode: 0157c...921

[Anonym bruker]

Jeg var hjemme. Husker hvor surrealistisk det var da mange plutselig delte status på Facebook «skyting på utøya, ikke ring på mobilene». På det tidspunktet stod det ingenting i media. Det var ett sjokk å følge de neste timene, jeg kan nok aldri forestille meg hvordan dette var for de som ble rammet av dette. 
 

Håper markeringen ivaretar de som ble berørt ❤️

Anonymkode: c02b1...740

[Anonym bruker]

Var i dusjen hjemme etter tidligvakt da det smalt og rangla i vinduene. Skulle egentlig ha dratt på trening rett etter jobb, og ville da vært midt i det i sentrum når det skjedde.. Latskapen redda meg der! 

 

 

Anonymkode: a1f91...dbd

[Anonym bruker]

Satt gravid og hormonell. Følgte nyhetene og gråt. 

Hadde en arb kollega som hadde sønnen sin der. Han overlevde. 

Anonymkode: 8a15a...551

[Anonym bruker]

Jeg var heldigvis hjemme i Ski. Planen var å møte datters oldemor  i Oslo . Da skulle vi gå gjennom regjeringskvartalet, se på brannstasjonen, se på vannet i fontenen, gå på biblioteket . Vi avlyste pga at det var regn på formiddagen. 

Anonymkode: 1a2f3...95f

[Anonym bruker]

Var i Italia på ferie med vårt eldste barn og en annen familie. 

Fulgte sendingene fra CNN det neste døgnet. Tenkte bare på alle ungdommene, familiene deres og alle berørte.

Stor klem til dere som på ulike måter fikk livet  revet inn stykker den dagen 🖤

Anonymkode: 91c1f...e48

[Anonym bruker]

Jeg ble veldig stresset hadde vert på handle tur dagen før på samme sted som bomben. Husker jeg ble litt irritert da jeg hørte om skyting tenkte at uff noen skyter ett eller annet kan de ikke heller fokusere på terroren liksom. Etter hvert forstod jeg jo omfanget og hva som hadde skjedd. Hadde en liten 6 måneder gammel baby og gråt mens jeg så på nyhetene.

Anonymkode: ae0f2...02e

[Anonym bruker]

Var i Stockholm, på Gröna Lund med mann og barn og et vennepar med barn. Mens vi ventet i køer på attraksjonene kikket vi på tlf. Leste om bomben og etterhvert skuddene på utøya. Mobilregningene ble høye den dagen av surfing i utlandet. Alvoret begynte å synke inn når vi slo på tv i våre venners leilighet etter at barna hadde lagt seg. Våknet neste morgen til nyheten om over 80 drepte. Det var helt uvirkelig. Gikk i Stockholm og så flagg på halv stang på alle offentlige bygg til sympati med Norge. Da vi passerte grensa på søndagen på vei hjem, ble det flagget på halv stang. 

Anonymkode: 59f86...754

[Anonym bruker]

Var på jobb i Oslo sentrum (Egertorget), kjente et drønn og trodde det kom fra t-banen. Like etter gikk brannalarmen og vi gikk ut og ble møtt av en veldig merkelig stemning. Tettpakket med folk og røyklukt i luften, etter hvert la vi merke til masse knuste ruter og plutselig kom en hylende horde løpende fra regjeringskvartalet og rundt hjørnet Akersgata/Egertorget. Det var utrolig ekkelt! Jeg turte ikke ta banen hjem og gikk til Majorstuen hvor min mann hentet meg. Senere ringte en fra ledelsen og spurte om jeg syntes det var ok å jobbe dagen etter og jeg sa ja. Men morgenen etter når vi våknet opp til antallet drepte, skulle jeg ønske jeg hadde sagt nei. Hele neste uke var jeg i enslags sjokktilstand på jobben. Dette var en så ubegripelig grusom gjerning. 

Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det er for deg som faktisk var på Utøya, ord blir fattige, men du har all min medfølelse ❤️

Anonymkode: 8d93a...1d9

[Anonym bruker]

Satt med min nesten nyfødte datter på fanget som sov. Så folk la ut noe på Facebook og skrudde da på nyhetene. 

Anonymkode: 5e47c...aaa

[Anonym bruker]

Sov på sofaen hjemme. Hadde jobbet natt. Sov alltid veldig dårlig. Våknet til og fra. Hadde fått melding av ei venninne på mobilen. Der sto det «har du hørt om Oslo?». Litt trøtt og forvirret etter lite søvn skrev jeg «såklart har jeg hørt om Oslo». Slo på nyhetene å skjønte ikke hva jeg så. Der var nyhetssendingen fra helikopteret , å du så folk svømme fra øya».. det tok litt tid før jeg forsto noe. I lille Norge, det var hardt å forstå .

Anonymkode: 97b16...b96

[Anonym bruker]

Var på sunnmøre med familien min da jeg fikk melding av mamma om at det var sprengt en bombe i Oslo og at alt var bra med pappa som hadde sin kjørerute der, han var heldigvis et annet sted. Trodde hun tullet først, satte på TV og der satt vi og fulgte med resten av dagen/kvelden. Helt uvirkelig. Husker meldingene som kom rullende på nyhetene om at Al qaida tok på seg skylden osv, så kanskje ikke så rart at folk trodde det var terror fra de. 

Forferdelig trist, leser historiene nå som er i avisene, får helt gåsehud av det og tårene triller av og til. 

All min medfølelse til de som var oppi dette denne dagen, det være seg de som fysisk var der, pårørende, nødetater osv.

Anonymkode: dacfc...087

[Anonym bruker]

Jobber som Lege ved et sykehus nær Oslo. Hadde begynt en 19 timers vakt da bomben gikk av. Deretter fulgte vi nyhetene tett. Det var stille på sykehuset og i akuttmottaket. Vi gjorde også sykehuset klar for å ta i mot pasienter fra Oslo, som trengte innleggelse. 
 

Fikk med oss alle nyhetsoppdateringer gjennom natten.  Var sterkt.  Flere gråt.   Husker ennå overraskelsen da de visste bildet av gjerningsmannen.  At de gikk ut med det så kjapt midt i natten.  

Anonymkode: 3db69...6ac

[Anonym bruker]

Jeg var 15 år gammel og bodde hjemme. Sov ganske lenge, og når jeg våknet sa mamma: Kom å se på tv-en! Det har vært terror i Oslo!

Husker det som i går.

Anonymkode: ebb1a...b6e

[mamma til adhd gutt<3]

Jeg var på jobb i sentrum og kjente det ristet i hele bygningen . Av alle ting så var jeg også i Nice under terroren i 2016. Vi var på bryllupsreise og hotellet vårt lå med utsikt til promenaden . Håper jeg aldri opplever noe slikt igjen. Vi må aldri glemme❤️

[Anonym bruker]

Jeg bodde rett på andre sida av Oslofjorden. Jeg hadde nettopp samme dag kommet hjem fra et Kiel-cruise. Vi skulle spise da vi hørte et drønn og at det rista veldig. Kort tid etter så vi at det kom meldinger på nyhetene om eksplosjon i Regjeringskvartalet og senere om skyting på Utøya. Glemmer det aldri. 

 

Anonymkode: ad7d7...75c

[Anonym bruker]

Var på jobb i Drammen og var ansvarlig den dagen så ble gitt mye info nedover til de ansatte etterhvert utover kvelden. Ble mer og mer stille på senteret etterhvert som kvelden kom så regner med folk satt hjemme og fulgte med. Kranglet tidvis med venner på facebook som også holdt på sånn som noen over her sa, skyldte på muslimer o.s.v og husker ei på jobben fikk kjeft av en kunde for at hennes folk kunne finne på noe sånt, vi måtte faktisk sende henne hjem fordi folk ble så pågående!

Etter jobb fulgte jeg vel med på alt, lillebroren til ei venninne var der så var mye deling av ikke ring o.s.v.

Anonymkode: 0eb51...3f4

[Anonym bruker]

Hadde akkurat tatt inn dagens siste pasient, en toppidrettsutøver. En kollega skulle si fra om noe da denne skulle gå, og banket på for å gi beskjeden og sa samtidig at nå skytes det, eller nå bombes det i Oslo - og lukket døren.

Jeg og pasienten så på hverandre og bare sa "HÆ???", jeg stakk hodet ut av døren og spurte hva i all verden kollegaen mente, og denne sa bare, at ja, det er bomber som går av i Oslo, sjekk det når dere er ferdige.

Ble en veldig merkelig behandling som endte med å ta lenger tid enn normalt, for pasienten fant frem mobilen og holdt oss oppdatert mens jeg jobbet, og så kom det etterhvert beskjed om skyting på Utøya også. Helt surrealistisk å høre og samtidig bare fortsette å jobbe videre som normalt.

Da pasienten gikk sa denne "uansett hvor lenge jeg lever så vil jeg alltid huske deg, at jeg var sammen med deg da dette skjedde". Og det er veldig gjensidig.

Den kvelden følte jeg veldig på det å bo alene, ikke ha noen å være sammen med en slik kveld.

Var i Oslo helgen etterpå, og det var også en sterkt opplevelse, med rosehavet foran domkirken, stillheten, de dempede stemmene som byen fortsatt var preget av, som en kollektiv ydmykhet og sorg.

Men alt dette blir jo fra avstand. De som opplevde det eller som ble personlig berørt... det skal aldri glemmes! Jeg håper folk flest vil huske dette for å jobbe for å beholde demokratiet vi har. Vi kan ikke ta det for gitt.

I dag bor bare vel 8 % av verdens befolkning i funksjonelle demokratiske stater. Mindre enn ti prosent...

Flere land er mangelfulle demokratier.

Og hver tredje verdensborger bor i land med autoritære styrer.

 

Anonymkode: c05ce...431

[Anonym bruker]

Jeg var hjemme, men ble kalt inn på jobb på Ringerike sykehus da skuddene startet på Utøya. Kommer aldri til å glemme den kvelden/natta på sykehuset. 

Anonymkode: 53a6d...207

[Anonym bruker]

Vi var på ferie i København. Norsk luftrom var stengt og vi lurte på om flyet vårt gikk 2 dager senere. Vi var ute og gikk, noen steder var det norske flagg og folk kom med kondolanser når de hørte at vi snakket norsk.

Anonymkode: 672ff...f5e

[Anonym bruker]

Kom med fly fra Tyskland til Sandefjord. Kjørte fra Sandefjord til Lillestrøm. En kort pause der før vi kjørte videre til Trondheim. Hørte på nyheter i bila, ble en spesiell biltur hjem 

Anonymkode: ff8cb...833

[Anonym bruker]

Hadde akkurat kommet på jobb på Ullevål sykehus like før bomben gikk av. Husker det hørtes ut som torden. Det ble en kveldsvakt utenom det vanlige. 

Anonymkode: 3957a...bd1

[Anonym bruker]

Var i byen med fireåringen. Gikk på T-banen rett før det smalt og kom ut av tunnelen på Hasle til fire tapte anrop fra eksmann som visste vi var i byen. Husker jeg ble irritert over mas til jeg skjønte hva som hadde skjedd. Fikk kontroll på storesøster tenåring. Satt hele dagen og natten foran nyhetene. Avlyste alt som innebar folkemengder eller potensielt terrormål dagene etter, følte meg bare grunnleggende utrygg.

En av barnas venner mistet sin søster. Å følge ham i årene etter har vært hjerteskjærende.

Anonymkode: 55410...777