Hei du som aldri stiller opp for barna

[Anonym bruker]

Du som aldri melder deg til å bake kake eller kjøpe gave til skoleavslutning, som aldri sier «jeg kan godt kjøre barna til fotballen i dag», og som aldri stille på dugnad i kiosken i håndballklubben. Du som aldri stiller deg til disposisjon som foreldrekontakt, og du som aldri inviterer noen av vennene til barna hjem. Og du som konsekvent lar være å svare når noen sender ut mail om vennegrupper eller andre sosiale aktiviteter for barna. 
 

Du lar likevel barnet ditt gå både på håndball og fotball, sitte på med andre foreldre, delta på klasseaktiviteter, spise bollene de andre foreldrene har bakt, og bli med andre barn hjem fra skolen.

Det er alltid deg som ikke stiller.

Forklar meg tankegangen din?

Anonymkode: 18e31...189

[Anonym bruker]

Jeg er ikke en av dem, men jeg kan likevel greie å tenke meg til at noen kan slite med helse, hjemmesituasjon, dårlig økonomi eller andre utfordringer som gjør at slikt blir uoverkommelige for dem.

Og jeg tenker at det er flott at de likevel lar ungene sine få delta, at de ikke hemmer barnas deltakelse i fritidsaktiviteter.

Nå vil det alltid være et fåtall som snylter på andre, fordi de rett og slett ikke gidder. Men jeg tror det er mange flere som sliter med ting som de forsøker å skjule for andre, ofte pga. det er skambelagt eller tabu å innrømme.

Prøv heller å snakke med de det gjelder.

Anonymkode: aa5a8...0c7

[Anonym bruker]

Jeg er ikke en av dem, men i motsetning til deg irriterer jeg meg ikke over dem.

Jeg tenker at de aller aller fleste friske foreldre har overskudd og lyst til å stille opp, så gjør de det ikke er det gjerne en grunn de ikke vil ta "i plenum"

De ytterst få som ikke gidder stille opp for barna sine, de har barn som trenger at noen andre ser dem, tar de med og inkluderer dem. De har ingen god hjemmesituasjon.

Uansett hva grunnen er så er det ikke barnets skyld, så selvfølgelig skal det få sitte på til trening eller spise bolle som jeg har bakt.

Anonymkode: 421dd...cf1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke en av dem, men i motsetning til deg irriterer jeg meg ikke over dem.

Jeg tenker at de aller aller fleste friske foreldre har overskudd og lyst til å stille opp, så gjør de det ikke er det gjerne en grunn de ikke vil ta "i plenum"

De ytterst få som ikke gidder stille opp for barna sine, de har barn som trenger at noen andre ser dem, tar de med og inkluderer dem. De har ingen god hjemmesituasjon.

Uansett hva grunnen er så er det ikke barnets skyld, så selvfølgelig skal det få sitte på til trening eller spise bolle som jeg har bakt.

Anonymkode: 421dd...cf1

Jeg kommer selvsagt heller ikke til å nekte noen barn boller eller fotballtrening. Men jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan foreldrene tenker. Jeg kjøper ikke dette med «dårlig råd og andre utfordringer» som både du og den andre anonyme er inne på. NOE klarer de fleste å få til altså. Feks invitere med en venn hjem etter skolen en dag og servere tomatsuppe eller noe annet billig.

Jeg er klassekontakt på en skole i et velstående område. Dere aner ikke hvor mange det er som aldri gir respons på noenting.

Anonymkode: 18e31...189

[Anonym bruker]

Hei! 
 

Det er meg du skriver til (nesten). Barna mine får ha med venner hjem og på overnatting..  og jeg sender eksmann på alle dugnader, jeg baker kaker jeg blir bedt om, men jeg stiller ikke som fau-representant, står ikke i kiosken under håndballcup, er ikke med og raker løv i skolegården.. Jeg forstår hva du mener, det er snylting på fellesskapet. Jeg forstår at det kan være irriterende og provoserende. Du har ikke noe mer lyst til å stå i kiosken, mener du sikkert.. 

Du får ta det som du vil, men jeg er uføretrygdet hovedsakelig pga sosial angst. Å stå i kiosken eller stille som klassekontakt.. vel.. det hadde ikke gått i det hele tatt.. å rake løv sammen med andre foreldre - glem det.. jeg hadde ikke fått det til.. Jeg ville ha fått panikkangst og vært mer til bry enn til hjelp, tro meg. Jeg har ikke bedt om å få denne plagen, og jeg håper hele tiden at det ikke vil gå for mye utover barna mine.. jeg forstår at jeg bruker andres goodwill og er en slags snylter.. men, alternativet er pr nå (etter mange år med behandling og medisiner uten særlig bedring) at barna mine ville gått glipp av disse tingene - da vil jeg heller sees på som en snylter, tåle å være upopulær.. og heller forsøke å kompensere på andre måter overfor barna i gata osv, som jeg synes er lettere enn voksne. 

Anonymkode: a12a9...b56

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Forklar meg tankegangen din?

Anonymkode: 18e31...189

Nå er ikke jeg den personen, men da jeg var barn var det nettopp en slik person som reddet meg.

Mens alle andre mammaer var så opptatt av fasade og å være flink, som du beskriver, men ikke egentlig evnet å se de barna de liksom hjalp - og dermed gikk glipp av alt det vesentlige i våre liv - så var hun den som bare lyttet og trøstet. Hun reddet meg - noe kalebakerne og sjåførene ikke ville ha klart.

De klarte å bake kake og kjøre bil, jobbe dugnad og slike ting, men aldri i verden om de hadde klart å gi meg selvfølelse og respekt for meg selv som kvinne. 

Takk Gud for at det finnes noen ikke-flinke damer!

Anonymkode: ee72a...c6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Hei! 
 

Det er meg du skriver til (nesten). Barna mine får ha med venner hjem og på overnatting..  og jeg sender eksmann på alle dugnader, jeg baker kaker jeg blir bedt om, men jeg stiller ikke som fau-representant, står ikke i kiosken under håndballcup, er ikke med og raker løv i skolegården.. Jeg forstår hva du mener, det er snylting på fellesskapet. Jeg forstår at det kan være irriterende og provoserende. Du har ikke noe mer lyst til å stå i kiosken, mener du sikkert.. 

Du får ta det som du vil, men jeg er uføretrygdet hovedsakelig pga sosial angst. Å stå i kiosken eller stille som klassekontakt.. vel.. det hadde ikke gått i det hele tatt.. å rake løv sammen med andre foreldre - glem det.. jeg hadde ikke fått det til.. Jeg ville ha fått panikkangst og vært mer til bry enn til hjelp, tro meg. Jeg har ikke bedt om å få denne plagen, og jeg håper hele tiden at det ikke vil gå for mye utover barna mine.. jeg forstår at jeg bruker andres goodwill og er en slags snylter.. men, alternativet er pr nå (etter mange år med behandling og medisiner uten særlig bedring) at barna mine ville gått glipp av disse tingene - da vil jeg heller sees på som en snylter, tåle å være upopulær.. og heller forsøke å kompensere på andre måter overfor barna i gata osv, som jeg synes er lettere enn voksne. 

Anonymkode: a12a9...b56

Det er ikke deg jeg snakker til. Jeg forstår at ikke alle klarer alt. Jeg har ikke noe problem med å være klassekontakt og snakke foran alle, men jeg forstår at andre føler det er vanskelig. Men det ser ut til at du ville invitert jenta mi hjem til dere hvis hun var god venninne med din, istedet for at de alltid var hos meg? Jeg sendte nettop Mail til en rekke foreldre i klassen og spurte om noen kunne bidra med en kake til avslutning. Jeg fikk ETT svar (og hun kunne ikke). Du ville sagt ja.

Anonymkode: 18e31...189

[Anonym bruker]

Nei, en slik fellesmail med spm om å bake ville jeg ikke svart på.. jeg ville ha revet meg litt i håret, følt at jeg burde.. jeg gjorde det jo ikke sist og ikke gangen før der.. og jeg ville begynt å formulere et svar, kave meg opp, få høy puls, tenke på alle mulige måter det kunne bli feil på, kaken kunne bli mislykket, jeg kunne ha misforstått noe rundt allergier, ikke skjønt hvor den skulle leveres og alle mulige sånne ting... og jeg ville følt meg like tåpelig som dette nok virker... og jeg ville skammet meg.. og så ville jeg gått og lagt meg, snakket med meg selv om å ikke være så streng med meg selv at jeg blir dårlig av det.. mer dårlig av det enn av selve angsten.. og så ville jeg etterhvert sovnet og prøvd å ikke tenke på det mer.. Jeg ville ha invitert jenta di hit.. gitt henne mat, snakket med henne og innerst inne grudd meg til henting.. skal jeg tilby kaffe eller ikke, late som jeg har dårlig tid eller ikke, stille spørsmål om noe eller ikke... men jeg liker barn, og det er såpass koselig for både meg og barna at det er verdt den lille prisen.. men da er også ressursene brukt opp, så kake.. det prioriterer jeg ikke i en slik situasjon.. 

Anonymkode: a12a9...b56

[Anonym bruker]

Jeg har vært den mammaen i år og i fjor. Riktignok har vi hatt besøk her, men jeg skulle ønske det ikke var nødvendig. Vi har hatt et år der ett av barna har blitt så hardt mobbet at jeg måtte slutte i jobben for å følge opp. Barnet har vært innlagt på sykehus på grunn av vold, har utviklet fysisk og psykisk sykdom, utviklet sterk skolevegring, sover ikke på nettene og har det generelt svært vondt. Det har vært møter med skole, statsforvalter, bup og fastlege. Jeg har vært fullstendig utkjørt. Tidligere var jeg den som gjorde alt, men nå ser jeg ikke for meg at jeg kommer til å få tiltakslysten og gleden tilbake. 

Anonymkode: bc25e...8d8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært den mammaen i år og i fjor. Riktignok har vi hatt besøk her, men jeg skulle ønske det ikke var nødvendig. Vi har hatt et år der ett av barna har blitt så hardt mobbet at jeg måtte slutte i jobben for å følge opp. Barnet har vært innlagt på sykehus på grunn av vold, har utviklet fysisk og psykisk sykdom, utviklet sterk skolevegring, sover ikke på nettene og har det generelt svært vondt. Det har vært møter med skole, statsforvalter, bup og fastlege. Jeg har vært fullstendig utkjørt. Tidligere var jeg den som gjorde alt, men nå ser jeg ikke for meg at jeg kommer til å få tiltakslysten og gleden tilbake. 

Anonymkode: bc25e...8d8

Dette høres helt grusomt ut og du har selvsagt min fulle forståelse. Jeg håper det går seg til for dere.

Anonymkode: 18e31...189

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Dette høres helt grusomt ut og du har selvsagt min fulle forståelse. Jeg håper det går seg til for dere.

Anonymkode: 18e31...189

Så det du egentlig indirekte sier i denne tråden er at folk skal låtte legge ut til deg i detalj om alle sine utfordringer som gjør at de ikke melder seg frivillig til å stå i kiosk eller bake kake. For hvis ikke tror du ikke på at de har en god grunn til det, og forbeholder deg retten til å dømme dem? 
 

sjarmerende. 

Anonymkode: ce6ed...8ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har ikke bedt om å få denne plagen, og jeg håper hele tiden at det ikke vil gå for mye utover barna mine.. jeg forstår at jeg bruker andres goodwill og er en slags snylter.. men, alternativet er pr nå (etter mange år med behandling og medisiner uten særlig bedring) at barna mine ville gått glipp av disse tingene - da vil jeg heller sees på som en snylter, tåle å være upopulær.. og heller forsøke å kompensere på andre måter overfor barna i gata osv, som jeg synes er lettere enn voksne. 

Anonymkode: a12a9...b56

Hele premisset i tråden handler i stor grad om kjønn.

Mens resten av samfunnet haler i kvinner for å få de til å bli selvstendige, ta tøffe avgjørelser, delta i arbeidslivet ig samfunnslivet, så møter man det helt motsatte kravet med en gang man får barn. Da skal man plutselig gå helt 1950, sulle rundt på kjøkkenet, med trivielle ting som kakebaking, arbeide gratis og smile strålende likevel.

Disse ekstremt motsetningsfylte kravene til kvinner er i seg selv nok til at man kan få angst.

Sier ikke at det er det som er din grunn, poenget mitt er bare at nettopp på grunn av holdningen til HI, så ender mange opp med å bli som de HI irriterer seg over.

HI, du burde spørre menn i stedet for å spørre damer. Forsøk samme taktikk overfor menn. Se hvordan mannfolk reagerer på denne «uskyldige» spørsmålet ditt;

«Jeg ser at noen av dere pappaer er så slemme mot barn at dere ikke vil bake kake. Kan noen av dere forklare hvorfor dere ikke elsker barna deres?» 

Anonymkode: ee72a...c6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Hele premisset i tråden handler i stor grad om kjønn.

Mens resten av samfunnet haler i kvinner for å få de til å bli selvstendige, ta tøffe avgjørelser, delta i arbeidslivet ig samfunnslivet, så møter man det helt motsatte kravet med en gang man får barn. Da skal man plutselig gå helt 1950, sulle rundt på kjøkkenet, med trivielle ting som kakebaking, arbeide gratis og smile strålende likevel.

Disse ekstremt motsetningsfylte kravene til kvinner er i seg selv nok til at man kan få angst.

Sier ikke at det er det som er din grunn, poenget mitt er bare at nettopp på grunn av holdningen til HI, så ender mange opp med å bli som de HI irriterer seg over.

HI, du burde spørre menn i stedet for å spørre damer. Forsøk samme taktikk overfor menn. Se hvordan mannfolk reagerer på denne «uskyldige» spørsmålet ditt;

«Jeg ser at noen av dere pappaer er så slemme mot barn at dere ikke vil bake kake. Kan noen av dere forklare hvorfor dere ikke elsker barna deres?» 

Anonymkode: ee72a...c6d

Jeg er helt uenig med deg. Til din orientering sendte jeg Mail om kakebaking til både kvinner og menn. Jeg har høy utdannelse og en jobb som jeg aldri har helt fri fra - og hjemme hos oss er det forøvrig bare mannen som lager mat. Denne tråden var heller ikke rettet bare mot kvinner, men dette er det eneste forumet jeg har bruker på.

Vil du at barnet ditt skal ha fritidsaktiviteter? Vil du at klassen skal kunne ha skoleavslutning og kanskje kose seg litt med noe godt før ferien? Vel, da må nesten noen arrangere det da!

Anonymkode: 18e31...189

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Jeg kommer selvsagt heller ikke til å nekte noen barn boller eller fotballtrening. Men jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan foreldrene tenker. Jeg kjøper ikke dette med «dårlig råd og andre utfordringer» som både du og den andre anonyme er inne på. NOE klarer de fleste å få til altså. Feks invitere med en venn hjem etter skolen en dag og servere tomatsuppe eller noe annet billig.

Jeg er klassekontakt på en skole i et velstående område. Dere aner ikke hvor mange det er som aldri gir respons på noenting.

Anonymkode: 18e31...189

Du kjøper ikke... Hvorfor ikke? Følger du så dårlig med i hvordan mange i samfunnet har det i dag at du tror slike argumenter er bortforklaringer?

Ta den "tomatsuppen eller noe annet billig". Ja, mange kan nok greie det en gang. Men å gjøre det en gang skaper forventninger om å følge det opp. I 2019 var det mer enn 115 000 barn som levde i fattigdom i Norge i dag, og tallene har vært økende de siste 20 årene, så i dag - spesielt med tanke på pandemien - er nok tallet enda høyere i dag.

Og så er det jo ikke bare den ene tomatsuppen. For så er det xx antall bursdager barnet skulle vært med i, bare en kake her og en kake der til skole og fritidsaktivitet og dugnad, et kostyme her, en klassekasse der. Har man to barn må man doble dette. For deg er det gjerne bare den ene, billige tomatsuppen, men hva med at venner av barnet ditt spør om å få et par brødskiver og du vet at gir du barnet de skivene så har ikke barnet ditt skolemat dagen etter?

Du skriver at du er klassekontakt i et velstående område, da er det kanskje ikke så rart om du ikke forstår at noen i Norge lever i fortvilende fattigdom. Jeg bodde tidligere i et slikt område, og der er stigmatiseringen av de som ikke har noe ekstra enda verre.

Og hva skal til for at du skal tro på noen? Hva skal til for at du skal mene at noen har en "god nok" grunn? Kanskje er et par av de som har svart i tråden din foreldrene til et av dine barns venner? Du har selv sagt at "det er ikke slike som deg", fordi disse har lagt ut anonymt om hva de sliter med. Skal de måtte fortelle deg det samme ansikt til ansikt for at du skal tro dem? Vil du i så fall tro dem da? Eller kanskje de må stå frem på foreldremøte og bekjenne sine problemer - blir de trodd da?

For all del, vi er avhengige av at folk stiller opp. Men det er ikke alle som kan gjøre det, og det må respekteres. Hadde folk vært litt mer nære i dag så ville mange flere kanskje kjent sine barns venners foreldre og også visst litt mer om hvordan disse har det, litt mer utover overfladisk snakk.

Anonymkode: aa5a8...0c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg kommer selvsagt heller ikke til å nekte noen barn boller eller fotballtrening. Men jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan foreldrene tenker. Jeg kjøper ikke dette med «dårlig råd og andre utfordringer» som både du og den andre anonyme er inne på. NOE klarer de fleste å få til altså. Feks invitere med en venn hjem etter skolen en dag og servere tomatsuppe eller noe annet billig.

Jeg er klassekontakt på en skole i et velstående område. Dere aner ikke hvor mange det er som aldri gir respons på noenting.

Anonymkode: 18e31...189

Jeg har aldri helt skjønt meg på slike folk som deg jeg da. 

Anonymkode: 3bea6...913

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er helt uenig med deg.

Selvfølgelig er du det.

Anonymkode: ee72a...c6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Du kjøper ikke... Hvorfor ikke? Følger du så dårlig med i hvordan mange i samfunnet har det i dag at du tror slike argumenter er bortforklaringer?

Ta den "tomatsuppen eller noe annet billig". Ja, mange kan nok greie det en gang. Men å gjøre det en gang skaper forventninger om å følge det opp. I 2019 var det mer enn 115 000 barn som levde i fattigdom i Norge i dag, og tallene har vært økende de siste 20 årene, så i dag - spesielt med tanke på pandemien - er nok tallet enda høyere i dag.

Og så er det jo ikke bare den ene tomatsuppen. For så er det xx antall bursdager barnet skulle vært med i, bare en kake her og en kake der til skole og fritidsaktivitet og dugnad, et kostyme her, en klassekasse der. Har man to barn må man doble dette. For deg er det gjerne bare den ene, billige tomatsuppen, men hva med at venner av barnet ditt spør om å få et par brødskiver og du vet at gir du barnet de skivene så har ikke barnet ditt skolemat dagen etter?

Du skriver at du er klassekontakt i et velstående område, da er det kanskje ikke så rart om du ikke forstår at noen i Norge lever i fortvilende fattigdom. Jeg bodde tidligere i et slikt område, og der er stigmatiseringen av de som ikke har noe ekstra enda verre.

Og hva skal til for at du skal tro på noen? Hva skal til for at du skal mene at noen har en "god nok" grunn? Kanskje er et par av de som har svart i tråden din foreldrene til et av dine barns venner? Du har selv sagt at "det er ikke slike som deg", fordi disse har lagt ut anonymt om hva de sliter med. Skal de måtte fortelle deg det samme ansikt til ansikt for at du skal tro dem? Vil du i så fall tro dem da? Eller kanskje de må stå frem på foreldremøte og bekjenne sine problemer - blir de trodd da?

For all del, vi er avhengige av at folk stiller opp. Men det er ikke alle som kan gjøre det, og det må respekteres. Hadde folk vært litt mer nære i dag så ville mange flere kanskje kjent sine barns venners foreldre og også visst litt mer om hvordan disse har det, litt mer utover overfladisk snakk.

Anonymkode: aa5a8...0c7

Så når jeg sender ut Mail til foreldrene til 24 barn (som alle bortsett fra en har to foreldre hver), og INGEN melder seg til å hjelpe, så tenker du at det er fordi alle disse er i ulykkelige omstendigheter?

Og hva foreslår du egentlig? Er det 1) At jeg skal bake fire kaker hver gang fordi ingen andre «kan», eller 2) at vi skal droppe alle festligheter? 

Anonymkode: 18e31...189

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig er du det.

Anonymkode: ee72a...c6d

Selvfølgelig er jeg det. 

Anonymkode: 18e31...189

[Anonym bruker]

Jeg var det barnet, med foreldre som aldri stilte opp på noe. Og jeg spilte fotball i mange år, var et talent, de så ikke en eneste kamp eller trening.

Min far voldtok meg jevnlig fra jeg var liten, eller var det fysisk og psykisk vold fra han. Fra min mor var det fysisk og psykisk vold ofte. Eller den psykiske volden fra min mor, var vel konstant fra jeg kom til verden.

Og jeg er så utrolig takknemlig for de foreldrene, som kjørte meg, foreldrene til min venninne, som heiet på meg og, da vi spilte fotball, de som tok meg med på ting, alltid lot meg komme på besøk, de som lot meg føle at det var mitt andre hjem, et sted det var helt trygt. Helt fantastiske mennesker, og jeg har fortsatt kontakt med de i dag, og har takket de for alt de gjorde for meg.

Og her er det alltid åpent hjem, er skal alle føle seg velkomne. For man kan aldri vite historien til andre.

Anonymkode: 44f3b...0f4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg var det barnet, med foreldre som aldri stilte opp på noe. Og jeg spilte fotball i mange år, var et talent, de så ikke en eneste kamp eller trening.

Min far voldtok meg jevnlig fra jeg var liten, eller var det fysisk og psykisk vold fra han. Fra min mor var det fysisk og psykisk vold ofte. Eller den psykiske volden fra min mor, var vel konstant fra jeg kom til verden.

Og jeg er så utrolig takknemlig for de foreldrene, som kjørte meg, foreldrene til min venninne, som heiet på meg og, da vi spilte fotball, de som tok meg med på ting, alltid lot meg komme på besøk, de som lot meg føle at det var mitt andre hjem, et sted det var helt trygt. Helt fantastiske mennesker, og jeg har fortsatt kontakt med de i dag, og har takket de for alt de gjorde for meg.

Og her er det alltid åpent hjem, er skal alle føle seg velkomne. For man kan aldri vite historien til andre.

Anonymkode: 44f3b...0f4

Men jeg er da ikke uenig i dette? Jeg skylder ikke på barna, jeg ønsker bare å høre fra noen foreldre som aldri stiller opp om hvordan de rettferdiggjør dette.

Anonymkode: 18e31...189

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Så når jeg sender ut Mail til foreldrene til 24 barn (som alle bortsett fra en har to foreldre hver), og INGEN melder seg til å hjelpe, så tenker du at det er fordi alle disse er i ulykkelige omstendigheter?

Og hva foreslår du egentlig? Er det 1) At jeg skal bake fire kaker hver gang fordi ingen andre «kan», eller 2) at vi skal droppe alle festligheter? 

Anonymkode: 18e31...189

Hadde jeg opplevd dette så hadde jeg straks sendt ut en ny mail til alle, skrevet at du har sendt ut forespørsler til foreldrene til de 24 andre elevene i ditt barns klasse, og at ingen har tilbydt seg å hjelpe - og at skal ungene få en avslutning i år (antar det er det det er snakk om?) så må noen stille opp, og så gitt en kort frist for svar. Hadde jeg hatt mobilnr ville jeg sendt en fellesmelding til dem også på sms.

Problemet er vel at av de som faktisk kan stille opp, så håper vel de fleste at det er mange nok andre som stiller opp slik at de slipper selv.

En måte å gjøre det på til neste år er at dere kan planlegge de arrangementene dere på forhånd vet om, så kan noen f.eks. skrive seg opp til kakebaking til jul, skoleavslutning osv., så kan man sende ut påminnelse til disse når det nærmer seg.

Forstår frustrasjonen din, men du må være mer løsningsorientert. Eller kanskje du skal flytte til et område med litt mer gjennomsnittlige innbyggere, har inntrykk av at de ofte stiller mer opp

Anonymkode: aa5a8...0c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Vil du at barnet ditt skal ha fritidsaktiviteter? Vil du at klassen skal kunne ha skoleavslutning og kanskje kose seg litt med noe godt før ferien? Vel, da må nesten noen arrangere det da!

Anonymkode: 18e31...189

Jeg vil at barnet mitt skal forstå forskjellen på argument og manipulasjon. Jeg vil at barnet mitt skal forstå forskjellen på kritikk og argument. Jeg vil at barnet mitt ikke skal bli en fjollete dame.

Hadde jeg ikke hatt denne holdningen, så hadde det kanskje vært meg som laget meg en tråd og skrev ting som;

«Hei, dere som ikke stiller opp for barna! Dere som baker kaker og jobber gratis, og som støtter dårlig kvinnesyn. Jeg forstår ikke hvorfor dere hater barn. Kan noen av dere vennligst forklare meg?»

eller

«Vil du ikke at barna dine skal bli sunne og friske? Vil du ikke at ungene dine skal være oppegående og smarte? Vil du ikke at ungene dine skal ha det bra? Vel, da må nesten voksne være forbilder!»

Du velger selv å ha denne holdningen. Du er selv ansvarlig for den. Du er selv ansvarlig for hvor mye denne holdningen bryter ned folk. 

Anonymkode: ee72a...c6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Men jeg er da ikke uenig i dette? Jeg skylder ikke på barna, jeg ønsker bare å høre fra noen foreldre som aldri stiller opp om hvordan de rettferdiggjør dette.

Anonymkode: 18e31...189

For et svar totalt blottet for empati.

Anonymkode: 47e63...a4e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Så når jeg sender ut Mail til foreldrene til 24 barn (som alle bortsett fra en har to foreldre hver), og INGEN melder seg til å hjelpe, så tenker du at det er fordi alle disse er i ulykkelige omstendigheter?

Og hva foreslår du egentlig? Er det 1) At jeg skal bake fire kaker hver gang fordi ingen andre «kan», eller 2) at vi skal droppe alle festligheter? 

Anonymkode: 18e31...189

Går det virkelig ikke an å ha «festligheter» uten kake?

Hva ER det med denne kake-greia? 

Anonymkode: ee72a...c6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vil at barnet mitt skal forstå forskjellen på argument og manipulasjon. Jeg vil at barnet mitt skal forstå forskjellen på kritikk og argument. Jeg vil at barnet mitt ikke skal bli en fjollete dame.

Hadde jeg ikke hatt denne holdningen, så hadde det kanskje vært meg som laget meg en tråd og skrev ting som;

«Hei, dere som ikke stiller opp for barna! Dere som baker kaker og jobber gratis, og som støtter dårlig kvinnesyn. Jeg forstår ikke hvorfor dere hater barn. Kan noen av dere vennligst forklare meg?»

eller

«Vil du ikke at barna dine skal bli sunne og friske? Vil du ikke at ungene dine skal være oppegående og smarte? Vil du ikke at ungene dine skal ha det bra? Vel, da må nesten voksne være forbilder!»

Du velger selv å ha denne holdningen. Du er selv ansvarlig for den. Du er selv ansvarlig for hvor mye denne holdningen bryter ned folk. 

Anonymkode: ee72a...c6d

Du er så full av crap og så høy på deg selv at du ikke klarer svare på et enkelt spørsmål en gang. Spørsmålet var altså: vil du at barna skal ha avslutning med klassen med kake (som læreren har bedt om)? Ja eller nei? Det er ok om du svarer nei - hvis det viser seg at du er en svoren sukkermotstander er det iallefall litt letter å forstå hvorfor du ikke stiller opp på dette. Men du må iallefall kunne svare som et vanlig menneske og ikke som Øde Nerdrum eller Morten Harket.

Anonymkode: 18e31...189