Gå til innhold

Flere som har naboungene som tidvis bor hos en?


Anbefalte innlegg

Skrevet
*Miss Marple* skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner ikke dette helt? Han har vært hos dere siden fredag? Uten ekstra klær og utstyr? Dere tar mot han på fredags ettermiddag og lar han være der, dere lar han overnatte uten å være i kontakt med foreldrene? Det er jo nesten like rart som at foreldrene ikke etterlyser han.
 

Stakkars lille vennen, han vet jo godt at det ikke er normalt å ha det sånn. Hva gjør dere når han endelig drar hjem da? Sender han hjem og håper at noen er hjemme, eller tar foreldrene kontakt med dere?

Nei, det er ikke fullt så ille heldigvis. 
Jeg kan forklare litt. Når nabogutten kommer hjem fra skolen, oftest i følge med min sønn, pleier de to å gå rett inn til oss. Sekk, regntøy, sko, alt utstyr ligger slengt i gangen når jeg kommer hjem fra jobb et par timer senere. Han pleier å spise middag her, og så går han en tur hjem fordi jeg ber han om det. Noen ganger kommer han tilbake, og da sender vi han hjem igjen først når våre barn skal i seng. 
Denne helgen var ganske lik, bortsett fra at han ikke overnattet fra fredag til lørdag. Men han dukket opp tidlig lørdags morgen sammen med faren med spørsmål om han kunne være hos oss noen timer mens faren dro på en jobb noen timer unna. Joda, jeg sa det var i orden. Det varte og rakk, og noen timer senere ringte faren og sa at guttene hadde avtalt overnatting fra lør til søn. Javel, har de det, sa jeg. Ok, det er vel greit.
Faren kom på døra i dag tidlig. Jeg tenkte han skulle hente sønnen, men neida, han lurte på om sønnen ville være hos oss eller bli med på en annen jobb. Jeg var i dusjen da dette skjedde. Da jeg kom ned, sa min sønn at nabogutten måtte være hos oss fordi faren måtte jobbe. Det skulle bare være noen timer. Først nå klokken 17:30 kom faren hjem. Han kom aldri bort til oss, men jeg sendte gutten hjem. Han ble litt mutt, men tok tingene sine og gikk. 

Dette er hvordan det pleier å være.

Hi

Anonymkode: 9d346...2b2

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hi, dette høres virkelig ikke bra ut. Den gutten må få hjelp.

Anonymkode: 0b2d6...6fc

Skrevet

Du kan ikke bare ta over naboens barn uten videre ! Du må kontakte barnevernet og få ordnet en varig løsning for dette barnet ! 

Anonymkode: 616d0...17e

Skrevet
Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Nei, det er ikke fullt så ille heldigvis. 
Jeg kan forklare litt. Når nabogutten kommer hjem fra skolen, oftest i følge med min sønn, pleier de to å gå rett inn til oss. Sekk, regntøy, sko, alt utstyr ligger slengt i gangen når jeg kommer hjem fra jobb et par timer senere. Han pleier å spise middag her, og så går han en tur hjem fordi jeg ber han om det. Noen ganger kommer han tilbake, og da sender vi han hjem igjen først når våre barn skal i seng. 
Denne helgen var ganske lik, bortsett fra at han ikke overnattet fra fredag til lørdag. Men han dukket opp tidlig lørdags morgen sammen med faren med spørsmål om han kunne være hos oss noen timer mens faren dro på en jobb noen timer unna. Joda, jeg sa det var i orden. Det varte og rakk, og noen timer senere ringte faren og sa at guttene hadde avtalt overnatting fra lør til søn. Javel, har de det, sa jeg. Ok, det er vel greit.
Faren kom på døra i dag tidlig. Jeg tenkte han skulle hente sønnen, men neida, han lurte på om sønnen ville være hos oss eller bli med på en annen jobb. Jeg var i dusjen da dette skjedde. Da jeg kom ned, sa min sønn at nabogutten måtte være hos oss fordi faren måtte jobbe. Det skulle bare være noen timer. Først nå klokken 17:30 kom faren hjem. Han kom aldri bort til oss, men jeg sendte gutten hjem. Han ble litt mutt, men tok tingene sine og gikk. 

Dette er hvordan det pleier å være.

Hi

Anonymkode: 9d346...2b2

Men dette er ganske annerledes enn du gir uttrykk for i HI. For der fikk jeg inntrykk av at han kom fredag og hverken dro hjemom eller snakket med foreldre hele helgen.

Ja han er mye hos dere, men du sier jo ok. Du må jo begynne å si "nei det passer dessverre ikke nå".

Anonymkode: acde1...ff4

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hi her.

Noen måtte bare slenge litt drit, men det forventet jeg fra den kanten.

Takk for tips og forslag så langt. Jeg synes det er vanskelig. Nå har han vært her fra fredag etter skoletid, uten så mye som å dra hjemom for å drikke et glass vann engang. Ikke har han nøkkel hjem, heller, så det hadde ikke gått uansett. Faren er fremdeles av gårde.
Jeg vet ikke jeg. Jeg må jo bare finne en måte å ta det opp på, dere har rett i det…

Anonymkode: 9d346...2b2

Denne historien henger jo ikke helt på greip. Her sier du jo at han har vært hos dere fra fredag uten å dra hjemom. Og så var han likevel hjemme og sov fra fredag til lørdag.

men uansett - her må dere jo sette noen grenser, som flere andre har foreslått. Ta imot han med åpne armer når det passer, og si at det ikke passer når dere faktisk har planer om å gjøre andre ting,  inkludert å slappe av hjemme med bare familien innimellom. Og så må dere irettesette han på lik linje som deres egne unger. Gutten er heller ikke tjent med at han «bruker opp» vennskapet med din gutt, noe det kan virke som om det er fare for nå. 

Anonymkode: a2b29...d8a

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Denne historien henger jo ikke helt på greip. Her sier du jo at han har vært hos dere fra fredag uten å dra hjemom. Og så var han likevel hjemme og sov fra fredag til lørdag.

men uansett - her må dere jo sette noen grenser, som flere andre har foreslått. Ta imot han med åpne armer når det passer, og si at det ikke passer når dere faktisk har planer om å gjøre andre ting,  inkludert å slappe av hjemme med bare familien innimellom. Og så må dere irettesette han på lik linje som deres egne unger. Gutten er heller ikke tjent med at han «bruker opp» vennskapet med din gutt, noe det kan virke som om det er fare for nå. 

Anonymkode: a2b29...d8a

Jeg ser at det kan misforstås. Han var altså hjemme natt til lørdag. Men bare så vidt, da han dro sent fredag kveld og kom tidlig lørdags morgen. 
Ja, vi må sette grenser. Men jeg føler jo at vi har gjort det. Og vi kan jo ikke sende ham hjem når han ikke har nøkkel, og faren er av gårde. Jeg skjønner egentlig ikke at folk tør å være så frekke, jeg. Jeg ville aldri gjort det selv med mine barn. 
Hi

Anonymkode: 9d346...2b2

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hi her.

Noen måtte bare slenge litt drit, men det forventet jeg fra den kanten.

Takk for tips og forslag så langt. Jeg synes det er vanskelig. Nå har han vært her fra fredag etter skoletid, uten så mye som å dra hjemom for å drikke et glass vann engang. Ikke har han nøkkel hjem, heller, så det hadde ikke gått uansett. Faren er fremdeles av gårde.
Jeg vet ikke jeg. Jeg må jo bare finne en måte å ta det opp på, dere har rett i det…

Anonymkode: 9d346...2b2

Han har ikke nøkkel hjem, faren er avgårde??? Vet foreldre hvor barnet er? Dette er jo klart omsorgssvikt!! Hva hadde skjedd om du ikke var hjemme? Du må jo rett og slett drøfte dette med barnevernet? Jeg skjønner ikke at det er noe å lure på en gang ut fra de forhold du beskriver!!

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei, det er ikke fullt så ille heldigvis. 
Jeg kan forklare litt. Når nabogutten kommer hjem fra skolen, oftest i følge med min sønn, pleier de to å gå rett inn til oss. Sekk, regntøy, sko, alt utstyr ligger slengt i gangen når jeg kommer hjem fra jobb et par timer senere. Han pleier å spise middag her, og så går han en tur hjem fordi jeg ber han om det. Noen ganger kommer han tilbake, og da sender vi han hjem igjen først når våre barn skal i seng. 
Denne helgen var ganske lik, bortsett fra at han ikke overnattet fra fredag til lørdag. Men han dukket opp tidlig lørdags morgen sammen med faren med spørsmål om han kunne være hos oss noen timer mens faren dro på en jobb noen timer unna. Joda, jeg sa det var i orden. Det varte og rakk, og noen timer senere ringte faren og sa at guttene hadde avtalt overnatting fra lør til søn. Javel, har de det, sa jeg. Ok, det er vel greit.
Faren kom på døra i dag tidlig. Jeg tenkte han skulle hente sønnen, men neida, han lurte på om sønnen ville være hos oss eller bli med på en annen jobb. Jeg var i dusjen da dette skjedde. Da jeg kom ned, sa min sønn at nabogutten måtte være hos oss fordi faren måtte jobbe. Det skulle bare være noen timer. Først nå klokken 17:30 kom faren hjem. Han kom aldri bort til oss, men jeg sendte gutten hjem. Han ble litt mutt, men tok tingene sine og gikk. 

Dette er hvordan det pleier å være.

Hi

Anonymkode: 9d346...2b2

Men da må du faktisk ta tak og sette ned foten. Dere kan ikke bare overta et barn på denne måten. 
 

 

Skrevet

Du er jo fullstendig TAFATT, hi. Ut fra det du skriver burde du for lengst rådført deg med barnevern....isteden sitter du med henda i lomma og spør på dib liksom?

Anonymkode: 5f5ca...7e0

Skrevet

Hva skjer hvis du bare sier nei, det passer ikke i dag? Hva skjer om du spør om de kan være hos gutten en dag?

Anonymkode: fb1d8...2b9

Skrevet

Hi, du må rådføre deg med noen, hvis du ikke ønsker å snakke med barnevernet, kan du kanskje snakke med skolen? Går barna i samme klasse? Jeg var et sånt barn som ikke ville være hjemme, alkoholisert far og deprimert mor, og jeg nærmest bodde hos nabofamilien i lange perioder. Jeg skulle ønske at noen faktisk hadde kontaktet barnevernet, for jeg hadde også en lillebror som ble igjen hjemme når jeg "rømte til naboen". 

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hva skjer hvis du bare sier nei, det passer ikke i dag? Hva skjer om du spør om de kan være hos gutten en dag?

Anonymkode: fb1d8...2b9

Hvis vi skal dra et sted, rusler han hjem igjen. 
Jeg oppfordrer stadig til at de kan være hos han, men det gjør de bare omtrent to ganger i året. De sier det er kjedelig der. 
Hi

Anonymkode: 9d346...2b2

Skrevet

Hvorfor ikke barnevern? Fullstendig uforståelig at du ikke rådfører deg!!!  

Anonymkode: 5f5ca...7e0

Skrevet

Jeg mener dette fortsatt er omsorgssvikt. Og at barnevernet er rett instans å snakke med for at barnet skal få hjelp. 

Skrevet

Jeg hører dere si at jeg skal kontakte barnevernet, men hjelpes, jeg føler ikke helt vi er der? Hva med om han bare trives hos oss? Moren har sagt det med en spøkefull tone noen ganger, at han trives sånn hos oss at han skulle ønske han kunne bo her fast. Det virker ikke som verken han eller søsteren lider noen nød...

Hi

Anonymkode: 9d346...2b2

Skrevet
Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Jeg hører dere si at jeg skal kontakte barnevernet, men hjelpes, jeg føler ikke helt vi er der? Hva med om han bare trives hos oss? Moren har sagt det med en spøkefull tone noen ganger, at han trives sånn hos oss at han skulle ønske han kunne bo her fast. Det virker ikke som verken han eller søsteren lider noen nød...

Hi

Anonymkode: 9d346...2b2

Okay, så da får dere bare fortsette som det er da. Ikke vil du snakke med foreldrene og ikke vil du ta det til andre instanser, så da får du være med å bidra til videre omsorgssvikt. 
 

At han liker å være hos dere?? Mitt barn elsker å være hos en venn som bor på gård hvor de får være med å stelle dyrene, kjøre traktor og leke på låven, men vi henter de selvsagt inn og passer på at vi fordeler besøkene noenlunde likt. 
 

 

Anonymkode: b6ec2...1e5

Skrevet

Jeg tror ikke dette er barnevernssak.

Men HI, enten må du akseptere å ha denne gutten på besøk 24-7 eller så må du faktisk sette ned foten.

Går det an å ta en telefon til moren og høre hvordan ståa er? Jeg synes det høres ut som en familie i krise og for gutten er nok din familie en trygg havn akkurat nå.

Skrevet

Med de nye opplysningene fra HI synes ikke jeg heller at dette er en barnevernssak. Du får jo bare regulere litt bedre når han er der og når han ikke er der. Send ham hjem etter noen timer, eller si nei hvis han kommer på døra og du ikke har lyst på besøk. Det gjør da jeg med barnas venner. Hvis pappaen kommer si du «ja han kan gjerne komme, vi er ledige frem til kl 16!»

Anonymkode: fb1d8...2b9

Skrevet

Dette er en sak for barnevernet. 

Anonymkode: 36814...15f

Skrevet

Kjenner meg godt igjen Hi. Vi har gudskjelov en hytte vi kan dra til når det blir for ille. Det er tross alt søsken som skal ivaretas i vår familie også. Du kommer ikke utenom å kommunisere med foreldrene. Når far sier at barna har avtalt noe, må du gjøre oppmerksom på at det ikke er avklart med dere voksne. Si det rett ut at ditt barn trenger litt alenetid. Ikke snakk med nabogutten om dette, det er viktig at han får være barnet og føler seg velkommen. Han er tross alt til overs både hjemme og hos andre. Sekker og skiftetøy i gangen må korrigeres, det er en kilde til irritasjon:-) Ta det med begge guttene sammen, be de rydde opp med en gang. Barn tåler litt «kjeft».

Anonymkode: ff3a4...071

Skrevet

Men sett at det ikke er snakk om omsorgssvikt, bare ett barn som liker å være hos andre. 

Vi har også noen sånne barn hos oss. Når det er snakk om overnatting, så skjer det alltid hos oss. Men for det første utrykker disse foreldrene et ønske om at barna overnatter hos dem og. Og for det andre så får vi alltid et sms på morgningen, hvor vi avtaler for resten av dagen. Skal vi noe? Skal barne som overnatter noe? Eller er det ok å henge rundt?

Ene datteren min hadde en periode hvor hun var hos venninnen sin hele tiden. Jeg tror rett og slett hun var forelsket i hele familien. Men vi stakk jo innom og sa hei, vi tok initiativ til å ta med ungene på tur etc.

Et åpent hjem betyr ikke at det er grenseløst.

Så hvis du tenker at foreldrene er kompetente, men bare ubetenksomme, så må du ta en prat med dem. Både forklare at det alltid må avtales mellom foreldre OG at sønnen deres trenger at de stikker hodet sitt innom en gang i blant.

Selv gutten som foretrekker å være hos oss når det er pappauke (og vi vet hvorfor), har en far som sørger for å holde kontakten med oss og kaller hjem gutten til middag.

Skrevet
23 hours ago, Anonym bruker said:

Nabogutten har flyttet hit. Dvs han har jo ikke det, men det føles sånn. Jeg tror foreldrene hans er i ferd med å bli skilt, så moren reiser bort hele tiden. Faren bare jobber.

Forrige helg var han her fra fredag til mandag. Han feiret 17. mai med oss, og dro hjem på kvelden. Nå har han vært her fra fredag, og jeg tipper han blir til i morgen og. 
Han er jo bare søt, men det at han har «flyttet» hit, trøbler det til for resten av familien. Det gjør noe med dynamikken. Ikke kan vi dra noe sted, da vi ikke har plass i bilen, og med ekstraansvaret det medfølger å ha en ekstra unge, men samtidig ikke, gjør at oppdragelse og irettesettelse av mine egne blir forstyrret. Jeg føler ikke at jeg kan irettesette han på samme måte som mine egne, da han ikke er min. Skjønner? Mulig jeg bare må skjerpe meg der, men jeg føler ikke at jeg kan «kjefte» på han slik jeg kan gjøre med mine egne. Dermed tøyes grensene fra alle barna, de kan lett hoppe i sofaen, eller de dropper å rydde etter å ha forsynt seg med brødskiver osv. Ting mine egne vanligvis gjør. 
Flere som har det sånn og kan dele erfaringer? Foreldrene er det ikke mulig å snakke med, de «har for mye,» som de sier. Det vi ar gjort til nå er å reise bort i helgene, men jeg orker ikke å rømme fra mitt eget hjem lenger.
Tips, råd? 

(Jeg trenger ikke masse svar som «du er feig!» «du er tafatt» «du er svak som ikke setter ned foten osv.»)

Anonymkode: 9d346...2b2

Love og si Nei av og til

Anonymkode: 7dd70...ca8

Skrevet
12 hours ago, Anonym bruker said:

Dette er en sak for barnevernet. 

Anonymkode: 36814...15f

Nei det er det ikke

Anonymkode: 7dd70...ca8

Skrevet

Jeg synes det er feil at dere skal være gratis barnevakt hver gang foreldrene skal jobbe eller lignede. 

Dere bør si fra at han godt kan være der en time eller to, men at det må være noen hjemme hos de som kan ta ansvar i tilfelle noe skulle skje. 

Anonymkode: aa3f4...a19

Skrevet

I første omgang ville jeg begrenset litt. Du trenger for eksempel ikke si ja til overnatting, selv om guttene angivelig har avtalt det seg imellom og har informert naboguttens far og ikke deg(?!). Jeg hadde nok vært ekstra tilbøyelig til å si nei om jeg ble forsøkt bondefanget på den måten. Guttene (og faren) kan godt lære seg å spørre ordentlig.

Kanskje er det også vanskelig for gutten din å si nei til en slik forespørsel om han helst ville vært litt alene. Hvis begge gutter vet at slike avtaler må gjøres via deg, slipper sønnen din å ta ansvaret for å eventuelt avvise. 

Hvis det er en gjenganger at far blir borte  på jobb mye lenger enn han sier, ville jeg også sagt nei til besøk om det ikke passet at han var der hele dagen. Eller jeg ville satt en konkret tid for når besøket slutter. Dere trenger ikke skulle noe, men dere trenger tid alene i eget hjem også, selv om det passer bedre for naboen at dere har besøk.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...