Flere som har naboungene som tidvis bor hos en?

[Anonym bruker]

Nabogutten har flyttet hit. Dvs han har jo ikke det, men det føles sånn. Jeg tror foreldrene hans er i ferd med å bli skilt, så moren reiser bort hele tiden. Faren bare jobber.

Forrige helg var han her fra fredag til mandag. Han feiret 17. mai med oss, og dro hjem på kvelden. Nå har han vært her fra fredag, og jeg tipper han blir til i morgen og. 
Han er jo bare søt, men det at han har «flyttet» hit, trøbler det til for resten av familien. Det gjør noe med dynamikken. Ikke kan vi dra noe sted, da vi ikke har plass i bilen, og med ekstraansvaret det medfølger å ha en ekstra unge, men samtidig ikke, gjør at oppdragelse og irettesettelse av mine egne blir forstyrret. Jeg føler ikke at jeg kan irettesette han på samme måte som mine egne, da han ikke er min. Skjønner? Mulig jeg bare må skjerpe meg der, men jeg føler ikke at jeg kan «kjefte» på han slik jeg kan gjøre med mine egne. Dermed tøyes grensene fra alle barna, de kan lett hoppe i sofaen, eller de dropper å rydde etter å ha forsynt seg med brødskiver osv. Ting mine egne vanligvis gjør. 
Flere som har det sånn og kan dele erfaringer? Foreldrene er det ikke mulig å snakke med, de «har for mye,» som de sier. Det vi ar gjort til nå er å reise bort i helgene, men jeg orker ikke å rømme fra mitt eget hjem lenger.
Tips, råd? 

(Jeg trenger ikke masse svar som «du er feig!» «du er tafatt» «du er svak som ikke setter ned foten osv.»)

Anonymkode: 9d346...2b2

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du ikke kunne irettesette barn som ikke rydder etter seg og hopper i sofaen? Jeg har aldri tenkt at man ikke gjør det. Hopper noen i sofaen her får de beskjed, hvorfor skulle det vært galt? Jeg skjønner at du er litt mildere med nabogutten, men er han der så ofte må han jo vite forventningene dine i hjemmet. Vi har en nabo som tidvis bor her. Hun kommer tidlig, drar sent hjem. Hun får beskjed om å rydde maten etter seg m.m. Altså vanlige ting. Jeg tar ikke alt som f.eks henter henne om hun ikke har  hengt opp håndkle på badet eller om hun ikke har trukket opp i do. De større tingene  som å spise pent, ikke hoppe i sofaen, vaske hender, middag før is gjelder henne også. 

Anonymkode: a5035...476

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet, og er han vann med et av dine barn? 
Har jo litt å si om dette er snakk om en 9-åring eller en 16-åring. I ditt hus er det uansett deres regler som gjelder, så han må også kunne irettesettes/has forventninger til om det er noe, på lik linje som de andre... 

Anonymkode: ab976...b68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor skal du ikke kunne irettesette barn som ikke rydder etter seg og hopper i sofaen? Jeg har aldri tenkt at man ikke gjør det. Hopper noen i sofaen her får de beskjed, hvorfor skulle det vært galt? Jeg skjønner at du er litt mildere med nabogutten, men er han der så ofte må han jo vite forventningene dine i hjemmet. Vi har en nabo som tidvis bor her. Hun kommer tidlig, drar sent hjem. Hun får beskjed om å rydde maten etter seg m.m. Altså vanlige ting. Jeg tar ikke alt som f.eks henter henne om hun ikke har  hengt opp håndkle på badet eller om hun ikke har trukket opp i do. De større tingene  som å spise pent, ikke hoppe i sofaen, vaske hender, middag før is gjelder henne også. 

Anonymkode: a5035...476

Nabobarnet som bor her er 6år. Startet da hun var 5. tror barn har godt av trygge rammer og tydelige forventninger fra ung alder. Uavhengig om det er foreldre eller vennenes foreldre. 

Anonymkode: a5035...476

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvor gammelt er barnet, og er han vann med et av dine barn? 
Har jo litt å si om dette er snakk om en 9-åring eller en 16-åring. I ditt hus er det uansett deres regler som gjelder, så han må også kunne irettesettes/has forventninger til om det er noe, på lik linje som de andre... 

Anonymkode: ab976...b68

Hi her. 
Han er 9. 

Joda, jeg irettesetter jo, men det blir med en mildere tone enn med mine egne. Det fører til at alle, også mine egne, respekterer meg mindre for «mamma er myk.» I tillegg syns sønnen min på 9 år at det er slitsomt å aldri være alene fordi kompisen alltid er her. 

Anonymkode: 9d346...2b2

[Anonym bruker]

Litt på siden kanskje, men synes ikke det er svært urovekkende at disse barna i så stor grad unngår å være med egen familie?

Anonymkode: 767cf...2cd

[Anonym bruker]

Jeg tror du skal sette deg ned med nabobarnet og forklare det du skriver her. Fortell at du er glad for at han "bor" hos dere, men at siden han er der så mye kan han ikke være helt som en gjest lenger. 

Fortell ham også at noen ganger skal dere gjøre ting bare med familien. Det er ikke fordi dere ikke vil ha ham med men at det ikke bestandig går. Avtal at du skal være ærlig med ham og lov at han er velkommen tilbake. Det tror jeg han forstår.

Anonymkode: e30ff...a8f

[Anonym bruker]

Vi har også hatt nabobarn som er her mye. Jeg har irettesagt og gitt beskjed til dem også, men forstår hva du mener. I forhold til egene aktiviteter har vi pent sagt fra at "om 1 time skal vi bort dit eller dit, da må du rusle hjem i mens. Du kan komme tilbake i ettermiddag eller vi ses igjen i morgen". De har også innimellom fått beskjed om at vi dag passet det ikke med besøk

 

Anonymkode: 11153...611

[sug lut]

Du er tafatt og feig. Da får du ha det så godt.

[Anonym bruker]

Herlighet, hvis sønnen din heller ikke har lyst til at naboungen skal «bo» hos dere så får du si fra til foreldrene. Det høres uansett merkelig ut at de ikke kommuniserer med deg om det er greit at sønnen deres både er hos dere fra fre- man OG feirer 17 mai?  Dette hadde jeg ikke bare latt skure og gå - greit at gutten trenger dere, men det må da gå an å sette ned foten likevel. Foreldrene er frekke da, som bare lar dette foregå.

Anonymkode: 3ee89...2b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Herlighet, hvis sønnen din heller ikke har lyst til at naboungen skal «bo» hos dere så får du si fra til foreldrene. Det høres uansett merkelig ut at de ikke kommuniserer med deg om det er greit at sønnen deres både er hos dere fra fre- man OG feirer 17 mai?  Dette hadde jeg ikke bare latt skure og gå - greit at gutten trenger dere, men det må da gå an å sette ned foten likevel. Foreldrene er frekke da, som bare lar dette foregå.

Anonymkode: 3ee89...2b4

Enig. Problemet her er ikke at hi ikke klarer/ønsker å sette grenser for gutten, problemet er at gutten har to foreldre som ikke opptrer som foreldre. Hvor lenge tenker du dette skal fortsette hi, før du kontakter rette instans?

Anonymkode: 0b2d6...6fc

[Anonym bruker]

Er det ingen hjemme i huset hans?

Greit at han er en del hos dere for ting er litt vanskelig hjemme om dagen, men han kan jo ikke være hos dere hele tiden. Det vil jo ødelegge vennskapet mellom barna også, fordi ditt barn blir "invadert" i eget hjem enten det vil eller ikke.

Skal barna beholde vennskapet og dere fortsette å være et trygt sted å komme på besøk så må du sette grenser.

Du må først og fremst irettesette skikkelig, spiller ingen rolle at barnet ikke er ditt, for hjemmet er ditt og der gjelder dine regler, basta bom. Unger tåler det altså.

Så må du sette noen begrensninger for besøk, si at i dag kan du være her til klokken fire, men så må du gå hjem. Send en sms til begge foreldrene om de ikke snakker sammen og si at i dag sender du barnet hjem kl fire for dere har andre planer etter det. Trenger ikke opplyse noe mer enn det, de er foreldrene og de må da sørge for å ta barnet imot.

Anonymkode: 6f934...7a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nabogutten har flyttet hit. Dvs han har jo ikke det, men det føles sånn. Jeg tror foreldrene hans er i ferd med å bli skilt, så moren reiser bort hele tiden. Faren bare jobber.

Forrige helg var han her fra fredag til mandag. Han feiret 17. mai med oss, og dro hjem på kvelden. Nå har han vært her fra fredag, og jeg tipper han blir til i morgen og. 
Han er jo bare søt, men det at han har «flyttet» hit, trøbler det til for resten av familien. Det gjør noe med dynamikken. Ikke kan vi dra noe sted, da vi ikke har plass i bilen, og med ekstraansvaret det medfølger å ha en ekstra unge, men samtidig ikke, gjør at oppdragelse og irettesettelse av mine egne blir forstyrret. Jeg føler ikke at jeg kan irettesette han på samme måte som mine egne, da han ikke er min. Skjønner? Mulig jeg bare må skjerpe meg der, men jeg føler ikke at jeg kan «kjefte» på han slik jeg kan gjøre med mine egne. Dermed tøyes grensene fra alle barna, de kan lett hoppe i sofaen, eller de dropper å rydde etter å ha forsynt seg med brødskiver osv. Ting mine egne vanligvis gjør. 
Flere som har det sånn og kan dele erfaringer? Foreldrene er det ikke mulig å snakke med, de «har for mye,» som de sier. Det vi ar gjort til nå er å reise bort i helgene, men jeg orker ikke å rømme fra mitt eget hjem lenger.
Tips, råd? 

(Jeg trenger ikke masse svar som «du er feig!» «du er tafatt» «du er svak som ikke setter ned foten osv.»)

Anonymkode: 9d346...2b2

Du kan jo fint irettesette ham på samme måte som dine barn i ditt hus, men kjefting hører jo ikke hjemme noe sted😳🥴

Anonymkode: a40e5...948

[Anonym bruker]

Men altså, er det greit å stikke av fra ungene sine og la naboen oppdra dem? Det synes ikke jeg, voksne må ta ansvar, uansett om de har for mye. Du har blitt ufrivillig fosterforeldre for dette barnet. Av og til er greit, men ikke så ofte.

 

Anonymkode: 5fb04...33c

[n74]

Hei - her høres det ut som at du burde ta kontakt med barnevernet. Hvis dette barnet ofte overlates til seg selv (og tydelig ikke trives med det siden han er hos dere), så må noen varsles om at barnet ikke ivaretas på riktig måte.

Enig med den over som skriver at du må ta en prat med gutten og, at han er hos dere så mye at han ikke lenger kan gå etter gjesteregler, han må følge husets oppdragerregler.

Vi har også en gutt hos oss ofte, særlig når han har pappauke. Det er ikke alltid min unge er helt i humør, men vi har tatt en prat om hvorfor ikke alt er så greit for denne gutten. Noen ganger stiller man bare opp for vennene sine, fordi alternativet hadde vært så mye verre. Det har økt forståelsen for min unge, ikke alle har det samme utgangspunktet i livet, da stiller man opp.

[Anonym bruker]

Hi her.

Noen måtte bare slenge litt drit, men det forventet jeg fra den kanten.

Takk for tips og forslag så langt. Jeg synes det er vanskelig. Nå har han vært her fra fredag etter skoletid, uten så mye som å dra hjemom for å drikke et glass vann engang. Ikke har han nøkkel hjem, heller, så det hadde ikke gått uansett. Faren er fremdeles av gårde.
Jeg vet ikke jeg. Jeg må jo bare finne en måte å ta det opp på, dere har rett i det…

Anonymkode: 9d346...2b2

[Superdolly]

Enten må du sette grenser, eller så må du fortsette å ta i mot og finne deg i «alt». 
Jeg tolker deg dithen at foreldrene hans ikke spør deg om det passer.

Jeg hadde sendt foreldrene en sms, den samme til begge to, og skrevet at dette går ikke lenger. Gutten er velkommen innom på vanlige besøk, dvs en to-tre timer på ettermiddagen av og til, men besøk av lengre varighet må avtales mellom de voksne. Så hadde jeg skrevet at nå må han hentes av foreldrene, og gjør de ikke det ville jeg ringt barnevernet. 
 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Hi her.

Noen måtte bare slenge litt drit, men det forventet jeg fra den kanten.

Takk for tips og forslag så langt. Jeg synes det er vanskelig. Nå har han vært her fra fredag etter skoletid, uten så mye som å dra hjemom for å drikke et glass vann engang. Ikke har han nøkkel hjem, heller, så det hadde ikke gått uansett. Faren er fremdeles av gårde.
Jeg vet ikke jeg. Jeg må jo bare finne en måte å ta det opp på, dere har rett i det…

Anonymkode: 9d346...2b2

Ring barneverntjenesten og fortell om situasjonen, gjerne anonymt i første omgang. Spør dem hva de råder deg til å gjøre videre. Hvis de råder det til å registrere denne telefonsamtalen som en bekymringsmelding så synes jeg du skal gjøre det, og oppgi barnets navn. 
De kan også gi deg råd om hvordan du bør håndtere situasjonen fremover. 

Anonymkode: d2be0...940

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hi her. 
Han er 9. 

Joda, jeg irettesetter jo, men det blir med en mildere tone enn med mine egne. Det fører til at alle, også mine egne, respekterer meg mindre for «mamma er myk.» I tillegg syns sønnen min på 9 år at det er slitsomt å aldri være alene fordi kompisen alltid er her. 

Anonymkode: 9d346...2b2

Jeg kan være en "myk" mamma. Men kan være streng for det. Går helt fint å snakke til barna om regler og hva man forventer uten å være "hard". Fungerer bedre i lengden også. 

Men skjønner uansett at det kan være slitsomt å ha et annet barn boende hos der støtt og stadig. 

Anonymkode: f16c2...4aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Hi her.

Noen måtte bare slenge litt drit, men det forventet jeg fra den kanten.

Takk for tips og forslag så langt. Jeg synes det er vanskelig. Nå har han vært her fra fredag etter skoletid, uten så mye som å dra hjemom for å drikke et glass vann engang. Ikke har han nøkkel hjem, heller, så det hadde ikke gått uansett. Faren er fremdeles av gårde.
Jeg vet ikke jeg. Jeg må jo bare finne en måte å ta det opp på, dere har rett i det…

Anonymkode: 9d346...2b2

Dette går faktisk ikke ann! Har ikke guttens far avtalt med deg på forhånd? Da er det isåfall omsorgsvikt. Man reiser ikke fra en 9 åring på den måten. Ring barnevernet. De har vel også vakttelefon du kan ringe nå i Pinsen. Dette er jo alvorlig. 

Anonymkode: f16c2...4aa

[Kira]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Hi her.

Noen måtte bare slenge litt drit, men det forventet jeg fra den kanten.

Takk for tips og forslag så langt. Jeg synes det er vanskelig. Nå har han vært her fra fredag etter skoletid, uten så mye som å dra hjemom for å drikke et glass vann engang. Ikke har han nøkkel hjem, heller, så det hadde ikke gått uansett. Faren er fremdeles av gårde.
Jeg vet ikke jeg. Jeg må jo bare finne en måte å ta det opp på, dere har rett i det…

Anonymkode: 9d346...2b2

Dette høres ikke greit ut i det hele tatt. Har ingen etterlyst han siden skolen på fredag? Enten blåser de i barnet sitt eller så bruker de deg som gratis barnevakt. Ingen av delene er greit etter min mening. 

[n74]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Hi her.

Noen måtte bare slenge litt drit, men det forventet jeg fra den kanten.

Takk for tips og forslag så langt. Jeg synes det er vanskelig. Nå har han vært her fra fredag etter skoletid, uten så mye som å dra hjemom for å drikke et glass vann engang. Ikke har han nøkkel hjem, heller, så det hadde ikke gått uansett. Faren er fremdeles av gårde.
Jeg vet ikke jeg. Jeg må jo bare finne en måte å ta det opp på, dere har rett i det…

Anonymkode: 9d346...2b2

Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg på at barnevernet må involveres.

Gutten som er mye hos oss har likevel mye kontakt med foreldrene. Og vi meldes også ofte om det er ok at han spiser middag hos oss etc. 

Det er ikke normalt å ha barn som er borte en hel dag eller en hel helg uten at foreldrene har kontakt, enten med deg eller gutten selv.

[Anonym bruker]

Så han bare kommer og så blir gan iten å si noe om det. Har eget rom og legger seg når dere legger dere?

1. Da kontakter du foreldrene og sier at det er koselig med besøk, men det holder med noen timer nå og da. Ev. overnatting er kun en natt og må avtales på forhånd.

2. Når du ikke igjennom kontakter du barnevernet.

Er greit å være snill, men er det søik du beskriver trenger det barnet mere hjelp.

Anonymkode: acde1...ff4

[n74]

Og jeg forstår at det er vanskelig å ta kontakt med barnevernet. Det sitter skikkelig langt inne hos de fleste av oss, men barn trenger at vi voksne tar ansvar selv om det føles skikkelig ubehagelig.

[*Miss Marple*]

Jeg skjønner ikke dette helt? Han har vært hos dere siden fredag? Uten ekstra klær og utstyr? Dere tar mot han på fredags ettermiddag og lar han være der, dere lar han overnatte uten å være i kontakt med foreldrene? Det er jo nesten like rart som at foreldrene ikke etterlyser han.
 

Stakkars lille vennen, han vet jo godt at det ikke er normalt å ha det sånn. Hva gjør dere når han endelig drar hjem da? Sender han hjem og håper at noen er hjemme, eller tar foreldrene kontakt med dere?