Er jeg urimelig som synes dette er leit?

[Anonym bruker]

3 hours ago, Anonym bruker said:

Mannen er enebarn. Moren hans døde for noen år siden og  faren bor alene ca 3. timer kjøring fra oss. Han er en ganske spesiell mann. Ikke slem poå noe vis men litt brå, høyrøsta og dominerende i samtaler. Han avbryter alle, snakker høyt og har sine kjepphester. Han går derfor ikke sammen med min side av familien. Mannen min er veldig opptatt av at faren ikke skal være alene på høytidsdager, og han er derfor her til jul, påske osv og skal komme denne helga pga 17.mai i tillegg til andre helger og gjerne en stund om sommeren. Jeg skjønner at det er trist for han å være alene, men det er også ganske trist å ikke kunne invitere eller være sammen med min familie på slike dager. Jeg taper alle diskusjoner fordi mine foreldre lever og de er to. Jeg har også søsken som de er sammen med. Vi har prøvd flere ganger å ha selskap med mine foreldre og hans far men det blir bare utrivelig. Han er frekk og belærende, og mine foreldre har sagt at de ikke ønsker å treffe han mer. Vi har prøvd å snakke med han men han ser ikke noe problem i egen oppflrsel og kommer nok ikke til å endre seg. Er jeg helt urimelig som tenker at han må tåle å være alene noen røde dager innimellom, og feks ikke være her hele jula, men at vi kunne hatt noen dager med min familie også? Jeg begynner helt alvorlig å tenke på skilsmisse og angrer på at jeg giftet meg med et enebarn.

Anonymkode: c1d1a...40c

Nei du er ikke urimlig i hele tatt,men du må kanskje regne med da drar mannen din til sin far, så han ikke blir alene. Men voksne mennesker bør klare og være sammen noe timer altså, så foreldrene dine er vanskelige også.

Anonymkode: a0b64...eac

[Anonym bruker]

Hadde svigerfaren min oppført seg på den måten så hadde jeg sagt til min mann at det er fullstendig uaktuelt å omgås et sånt menneske for min del. Dette er en VOKSEN mann, som attpåtil har fått beskjed om å skjerpe seg. Hvis han er frisk og ikke dement eller har andre psykiske utviklikingshemminger så får det da virkelig være grenser. Han er ikke 4 år gammel, han er voksen. Enten skjerper han seg og behandler sine medmennesker med respekt, eller så får han ikke ta del i det felleskapet som en familie faktisk er. Og dere som sier at HI sin familie er de «slemme», dere må ta dere sammen. Dere infantiliserer en voksen mann som sier til andre at de «burde få seg en stiv en i rassen»???????? hva i alle dager er det som skjer med folk?? 

Anonymkode: 4eb54...a31

[Anonym bruker]

Du er ikke urimelig, hi, og det er helt klart naturlig at mannen feirer annenhver jul eller så alene med sin far. Og det er selvsagt ikke din mors ansvar at han ikke kan oppføre seg, ærlig talt. 

Anonymkode: 1f698...d24

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt en prat med mannen din i kveld, Hi. Fortalt ham akkurat hvordan du føler det, og at du nå faktisk er inne på tanken om å skilles, fordi du ikke lenger orker at familien skal bli terrorisert av denne faren hans i alle høytider.

Det du har beskrevet han sier, det viser at denne faren er en mann helt uten hemninger, helt uten sosiale antenner. Det er så ille at enten er han en komplett og gjennomsyret drittsekk, eller han har en eller flere diagnoser. Hvor gammel er han? Har han alltid vært slik han er nå? Det er noen typer demens som kan gi store personlighetsendringer, eller som kan forsterke veldig tidligere dårlige sider - i så fall er det på sin plass med en bekymringstelefon til hans fastlege (og vet dere ikke hvem det er, så ring kommunelegen, så formidler denne det dere forteller til svigerfars fastlege).

Dere har snakket med svigerfar om hans adferd, han vil ikke endre seg. Da tenker jeg at dere må sette grenser for dere selv og beskytte dere selv. Og en av måtene å gjøre det er å si klart og tydelig fra til ham hver eneste gang han gjør eller sier noe helt uakseptabelt - og f.eks. si at slik får ingen oppføre seg mot andre i deres hjem, at han enten får oppføre seg, eller så får han dra hjem igjen. Jeg ville også sagt fra før hvert eneste besøk han skal komme på, at dere veldig gjerne vil han skal komme, for dere er glade i ham, men at dere ikke lenger kan akseptere at han snakker dritt til andre. Han oppfører seg verre enn et barn, og da må han også settes grenser for hver eneste gang han fortsetter slik uakseptabel adferd. Og skjærer det seg f.eks. nå i 17. mai-helgen, da synes jeg dere skal si fra at da ønsker dere ikke at han kommer til pinse eller St. Hans, eller den første anledningen dere egentlig bruker være sammen etter 17. mai.

Og mannen din, han må spørre seg selv hvorfor han ikke greier å sette grenser for sin far. Har faren dominert ham i oppveksten og ikke vært god mot ham? Er han redd faren? Og hvorfor tillater han at faren behandler familien hans så råttent? Din manns familie består jo også av din nærmeste familie, så lenge dere to er gift. Det å ikke sette grenser for slik adferd fra andre voksne, det blir det samme som å godta den. I tillegg "vinner" svigerfar på det, for når dine foreldre ikke er hos dere, da får svigerfar all oppmerksomhet selv.

Jeg ville sagt til mannen at nå må noe endres, for slik kan ikke du og dere fortsette å leve. Hvis dere har barn er det horribelt at barna skal lære av dere at svigerfars oppførsel er helt greit. Måten svigerfar snakker til og om andre er helt respektløs, og ikke noe dere kan godta hvis barna er i nærheten. Jeg ville krevd at dere to også går i parterapi, for hans far er nå i ferd med å ødelegge deres lykke og deres familie. Da må dere sammen ta ansvar for forholdet deres og få hjelp til å løse dette, hvis dere ikke greier det selv.

Det er deres hjem, da skal også deres grenser respekteres!

I en familie er det ofte en som skiller seg negativt ut, men i de fleste tilfeller er det på et slikt nivå at man kan holde det ut en gang iblant, man kan sette noen grenser. Men det du forteller om, Hi, det skal ingen måtte akseptere.

(Og ang. en kommentar om mobbing tidligere i tråden - om noen trakasserer og mobber og trykker ned, så er det svigerfar!)

Anonymkode: 91aab...983

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Jeg ville tatt en prat med mannen din i kveld, Hi. Fortalt ham akkurat hvordan du føler det, og at du nå faktisk er inne på tanken om å skilles, fordi du ikke lenger orker at familien skal bli terrorisert av denne faren hans i alle høytider.

Det du har beskrevet han sier, det viser at denne faren er en mann helt uten hemninger, helt uten sosiale antenner. Det er så ille at enten er han en komplett og gjennomsyret drittsekk, eller han har en eller flere diagnoser. Hvor gammel er han? Har han alltid vært slik han er nå? Det er noen typer demens som kan gi store personlighetsendringer, eller som kan forsterke veldig tidligere dårlige sider - i så fall er det på sin plass med en bekymringstelefon til hans fastlege (og vet dere ikke hvem det er, så ring kommunelegen, så formidler denne det dere forteller til svigerfars fastlege).

Dere har snakket med svigerfar om hans adferd, han vil ikke endre seg. Da tenker jeg at dere må sette grenser for dere selv og beskytte dere selv. Og en av måtene å gjøre det er å si klart og tydelig fra til ham hver eneste gang han gjør eller sier noe helt uakseptabelt - og f.eks. si at slik får ingen oppføre seg mot andre i deres hjem, at han enten får oppføre seg, eller så får han dra hjem igjen. Jeg ville også sagt fra før hvert eneste besøk han skal komme på, at dere veldig gjerne vil han skal komme, for dere er glade i ham, men at dere ikke lenger kan akseptere at han snakker dritt til andre. Han oppfører seg verre enn et barn, og da må han også settes grenser for hver eneste gang han fortsetter slik uakseptabel adferd. Og skjærer det seg f.eks. nå i 17. mai-helgen, da synes jeg dere skal si fra at da ønsker dere ikke at han kommer til pinse eller St. Hans, eller den første anledningen dere egentlig bruker være sammen etter 17. mai.

Og mannen din, han må spørre seg selv hvorfor han ikke greier å sette grenser for sin far. Har faren dominert ham i oppveksten og ikke vært god mot ham? Er han redd faren? Og hvorfor tillater han at faren behandler familien hans så råttent? Din manns familie består jo også av din nærmeste familie, så lenge dere to er gift. Det å ikke sette grenser for slik adferd fra andre voksne, det blir det samme som å godta den. I tillegg "vinner" svigerfar på det, for når dine foreldre ikke er hos dere, da får svigerfar all oppmerksomhet selv.

Jeg ville sagt til mannen at nå må noe endres, for slik kan ikke du og dere fortsette å leve. Hvis dere har barn er det horribelt at barna skal lære av dere at svigerfars oppførsel er helt greit. Måten svigerfar snakker til og om andre er helt respektløs, og ikke noe dere kan godta hvis barna er i nærheten. Jeg ville krevd at dere to også går i parterapi, for hans far er nå i ferd med å ødelegge deres lykke og deres familie. Da må dere sammen ta ansvar for forholdet deres og få hjelp til å løse dette, hvis dere ikke greier det selv.

Det er deres hjem, da skal også deres grenser respekteres!

I en familie er det ofte en som skiller seg negativt ut, men i de fleste tilfeller er det på et slikt nivå at man kan holde det ut en gang iblant, man kan sette noen grenser. Men det du forteller om, Hi, det skal ingen måtte akseptere.

(Og ang. en kommentar om mobbing tidligere i tråden - om noen trakasserer og mobber og trykker ned, så er det svigerfar!)

Anonymkode: 91aab...983

Takk for et langt og fint svar. Han er midt i 70-årene og har alltid vært sånn. Han har hatt en jobb og et miljø rundt seg der det nok er både akseptert og sett på som mannlig å være frampå og frekk i kjeften. Han synes det er morsomt og om noen blir fornærmet eller ikke liker så synes han at det er enda mer morsomt og at andre ikke har humor. Svigermor fant seg nok bare i det og ignorerte han når han dro i gang. Vi har snakket med han mange ganger om dette men han ser ikke noe problem annet enn at det er noe galt med alle oss andre. Vi hadde en lang prat i går jeg og mannen, og han har nok ikke skjønt helt hvor leit jeg har synes det har vært at faren hans legger beslag på alle spesielle dager for det er jo sånn at dette fort kan fortsette i 15 år framover. Han forsto det i går og at det er alvor. Faren hans kommer i morgen og vi har blitt enige om å si at om han ikke kan ta seg sammen når han er hos oss så vil det framover bli slik at noen høytider så kan han ikke komme. 

Anonymkode: c1d1a...40c

[Anonym bruker]

Annethvert år er løsningen tenker jeg. Han er voksen og må greie å ta ansvar for seg selv de  årene han blir alene, sånn er det bare. Moren min er også alene, men har sagt at hun alltid har visst at den tiden vil komme da vi må bytte på hvor vi feks feirer jul. Hun sier vi ikke skal tenke på henne, at det er hennes ansvar å ikke bli sittende trist og ensom, så hun booker seg en tur, feirer hos en venninne eller lignende 🙂 så passer vi heller på å ha en middag før julaften det året vi skal til svigers. 

Anonymkode: d1699...d4a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for et langt og fint svar. Han er midt i 70-årene og har alltid vært sånn. Han har hatt en jobb og et miljø rundt seg der det nok er både akseptert og sett på som mannlig å være frampå og frekk i kjeften. Han synes det er morsomt og om noen blir fornærmet eller ikke liker så synes han at det er enda mer morsomt og at andre ikke har humor. Svigermor fant seg nok bare i det og ignorerte han når han dro i gang. Vi har snakket med han mange ganger om dette men han ser ikke noe problem annet enn at det er noe galt med alle oss andre. Vi hadde en lang prat i går jeg og mannen, og han har nok ikke skjønt helt hvor leit jeg har synes det har vært at faren hans legger beslag på alle spesielle dager for det er jo sånn at dette fort kan fortsette i 15 år framover. Han forsto det i går og at det er alvor. Faren hans kommer i morgen og vi har blitt enige om å si at om han ikke kan ta seg sammen når han er hos oss så vil det framover bli slik at noen høytider så kan han ikke komme. 

Anonymkode: c1d1a...40c

Så bra du og mannen fikk snakket ordentlig sammen i går. Godt at dere fikk ryddet litt opp slik at dere forstår hverandre og at dere har funnet en måte å håndtere det på.

Det er jo synd for svigerfar om han ender med å være alene noen høytider fremover, men husk at han i så fall velger det selv. For han har et valg, han er veldig velkommen til dere hvis han greier å opptre med normal høflighet og respekt for andre. Og vil han ikke det, da er det han - og ikke dere! - som velger at han innimellom blir alene.

Håper det ordner seg for dere

Anonymkode: 91aab...983

[Banderas]

Anonym bruker skrev (På 13.5.2021 den 14.28):

Mannen er enebarn. Moren hans døde for noen år siden og  faren bor alene ca 3. timer kjøring fra oss. Han er en ganske spesiell mann. Ikke slem poå noe vis men litt brå, høyrøsta og dominerende i samtaler. Han avbryter alle, snakker høyt og har sine kjepphester. Han går derfor ikke sammen med min side av familien. Mannen min er veldig opptatt av at faren ikke skal være alene på høytidsdager, og han er derfor her til jul, påske osv og skal komme denne helga pga 17.mai i tillegg til andre helger og gjerne en stund om sommeren. Jeg skjønner at det er trist for han å være alene, men det er også ganske trist å ikke kunne invitere eller være sammen med min familie på slike dager. Jeg taper alle diskusjoner fordi mine foreldre lever og de er to. Jeg har også søsken som de er sammen med. Vi har prøvd flere ganger å ha selskap med mine foreldre og hans far men det blir bare utrivelig. Han er frekk og belærende, og mine foreldre har sagt at de ikke ønsker å treffe han mer. Vi har prøvd å snakke med han men han ser ikke noe problem i egen oppflrsel og kommer nok ikke til å endre seg. Er jeg helt urimelig som tenker at han må tåle å være alene noen røde dager innimellom, og feks ikke være her hele jula, men at vi kunne hatt noen dager med min familie også? Jeg begynner helt alvorlig å tenke på skilsmisse og angrer på at jeg giftet meg med et enebarn.

Anonymkode: c1d1a...40c

Hadde sympati med deg frem til siste setning. "Angrer på at jeg giftet meg med et enebarn".

Jeg forstår det med at de uten søsken sikkert får en større byrde når det kommer til å avlaste vrange, gamle foreldre, men det er ikke hovedproblemet her. Hovedproblemet er at mannen din ikke eier antenner, siden han ikke hører på dine argumenter. Han virker egoistisk og lite lydhør - ikke ulikt slik du beskriver hans far. Hadde han vært en normalt fungerende, voksen mann, ville det ikke hatt noe å si om han er alenebarn eller har åtte søsken. At du ikke ser det, sier vel også litt om deg og hvorfor dere to fant hverandre, tenker jeg. Det skorter litt i begge leire, kan man si.

[Anonym bruker]

Banderas skrev (1 time siden):

Hadde sympati med deg frem til siste setning. "Angrer på at jeg giftet meg med et enebarn".

Jeg forstår det med at de uten søsken sikkert får en større byrde når det kommer til å avlaste vrange, gamle foreldre, men det er ikke hovedproblemet her. Hovedproblemet er at mannen din ikke eier antenner, siden han ikke hører på dine argumenter. Han virker egoistisk og lite lydhør - ikke ulikt slik du beskriver hans far. Hadde han vært en normalt fungerende, voksen mann, ville det ikke hatt noe å si om han er alenebarn eller har åtte søsken. At du ikke ser det, sier vel også litt om deg og hvorfor dere to fant hverandre, tenker jeg. Det skorter litt i begge leire, kan man si.

Selvfølgelig har det noe å si at han er enebarn. Han hadde jo ikke følt at faren han måtte være her ved alle høytider om de var noen som kunne dele på det. Han har fryktelig dårlig samvittighet når han vet at faren sitter hjemme alene eller at det er noe som skulle vært ordnet i huset hans. Det hadde jo ikke skjedd om de var flere til å dele på det.  Han er ikke lite lydhør. Han føler bare at han nå må være alt for sin far siden han er alene. Det er jo en av ulempene med å være enebarn. Hele problemstillingen for vår den hadde ikke eksistert om han hadde søsken som kunne stille opp. Mine foreldre er også gamle og selv om det er leit at de ikke er hos meg på 17.mai så trenger jeg ikke bekymre meg for at de sitter alene, for de er hos et av mine søsken. 

Anonymkode: c1d1a...40c

[Anonym bruker]

Jeg synes nok at både du og familien din er urimelige. Voksne folk klarer noen timer med folk de ikke er så veldig begeistret for. 

Anonymkode: db529...6c1

[Miss Chatterbox]

Jeg synes ikke du er urimelig. Har et sånt familiemedlem selv, og det bidrar bare til dårlig stemning. 

[Anonym bruker]

Jeg blir litt overrasket over at det er så mange på dib som mener at man bare skal finne seg i all slags oppførsel, enten om det er fra barn eller voksne. De som klarer å oppføre seg skal ikke tas hensyn til. De skal bare akseptere og bukke og neie og nærmest hylle de som ikke klarer å utvise bordmanerer og vanlig folkeskikk. Da burde vi ta dette med inn i skolen og bare akseptere de som forstyrrer i timen. La de få holde på. Vi må jo bare akseptere at folk er forskjellige. 

Anonymkode: e0b57...f20

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 13.5.2021 den 14.28):

Mannen er enebarn. Moren hans døde for noen år siden og  faren bor alene ca 3. timer kjøring fra oss. Han er en ganske spesiell mann. Ikke slem poå noe vis men litt brå, høyrøsta og dominerende i samtaler. Han avbryter alle, snakker høyt og har sine kjepphester. Han går derfor ikke sammen med min side av familien. Mannen min er veldig opptatt av at faren ikke skal være alene på høytidsdager, og han er derfor her til jul, påske osv og skal komme denne helga pga 17.mai i tillegg til andre helger og gjerne en stund om sommeren. Jeg skjønner at det er trist for han å være alene, men det er også ganske trist å ikke kunne invitere eller være sammen med min familie på slike dager. Jeg taper alle diskusjoner fordi mine foreldre lever og de er to. Jeg har også søsken som de er sammen med. Vi har prøvd flere ganger å ha selskap med mine foreldre og hans far men det blir bare utrivelig. Han er frekk og belærende, og mine foreldre har sagt at de ikke ønsker å treffe han mer. Vi har prøvd å snakke med han men han ser ikke noe problem i egen oppflrsel og kommer nok ikke til å endre seg. Er jeg helt urimelig som tenker at han må tåle å være alene noen røde dager innimellom, og feks ikke være her hele jula, men at vi kunne hatt noen dager med min familie også? Jeg begynner helt alvorlig å tenke på skilsmisse og angrer på at jeg giftet meg med et enebarn.

Anonymkode: c1d1a...40c

Nei, du er ikke urimelig. Dette kunne fint vært meg. Jeg bodde også sammen med et enebarn med en enslig far, som var akkurat slik som du beskriver, i tillegg til å være periodealkoholiker (i smug, trodde han)

Min familie kunne ikke utstå den mannen og han gikk meg på nervene, han var skikkelig ekkel og eide ikke manerer. 

Her ble det skilsmisse, mannen tok alltid parti med sin far og det var med på å ødelegge hele forholdet. 

Ingen tar skade av å være alene på en helligdag eller to og ihvertfall ikke hvis de er så ufyselig at de ikke kan oppføre seg sammen med andre voksne folk.

Jeg hadde satt ned foten. Din man får evt dra å feire helligdager med sin far, så får du være med din familie /barn.

Anonymkode: d39f7...abb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 13.5.2021 den 15.37):

Leste du innlegget? Han er brå, frekk, belærende, dominerende, avbryter. Om noen snakker så begynner han bare å snakke høyere og høyere til de stopper. Han står på sitt selv om han beviselig har feil, for han skal alltid vinne enhver diskusjon. Han har sagt: Du skulle hatt deg en stiv en langt opp i rassen, du, så hadde du skjønt hva et ekte mannfolk er og tidd stille. til moren min fordi han og hun ikke hadde samme syn på en sak og sånn prat er det stadig, så jeg skjønner godt at foreldrene mine ikke har noe ønske om å sitte sammen med han en kveld bare for å høre på dritten hans. Han tørr ikke si sånt til meg, for jeg har satt han på plass mange ganger, men han tar det gjerne ut på moren min. Hun er litt stille og jeg kan gjerne innrømme at hun er konfliktsky, men hvorfor skal hun måtte oppsøke ubehag bare fordi han er min manns far? Hvordan du klarer å vri det til at det er mine foreldre som mobber (!) han kan jeg ikke skjønne. De har bare sagt at de ikke ønsker å møte han, og vi ser jo selv at de gangene de er her alle tre så er det ikke hyggelig hverken for dem eller meg. Mannen min ser også det og skammer seg over farens væremåte. 

Anonymkode: c1d1a...40c

Men hvis han ikke tør si sånt til deg fordi du har satt deg i respekt overfor ham, hvorfor tar du ikke din mor i forsvar når han oppfører seg sånn? Si i klare ordelag at slik oppførsel ikke aksepteres i deres hus, og at du forventer at han respekterer dine foreldre. Ferdig snakka. 

Anonymkode: 220c0...aa0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 13.5.2021 den 17.46):

Enig i alt. 

Anonymkode: 1b689...6f3

Det er ikke noen overraskelse at du sympatiserer med svigerfaren, for å si det sånn 😉

Anonymkode: 5abbb...5d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Men hvis han ikke tør si sånt til deg fordi du har satt deg i respekt overfor ham, hvorfor tar du ikke din mor i forsvar når han oppfører seg sånn? Si i klare ordelag at slik oppførsel ikke aksepteres i deres hus, og at du forventer at han respekterer dine foreldre. Ferdig snakka. 

Anonymkode: 220c0...aa0

Det er prøvd igjen og igjen uten at det har hatt noen effekt for han vet jo at han ikke blir kastet ut eller nektet å komme. Nå får vi se hvordan det blir etter i dag. Nå vil vi si at det heretter blir annenhver gang om han ikke kan endre oppførsel og være sivilisert sammen med mine foreldre. De skal muligens stikke innom en tur på søndag så fpr vi se om han vil og kan. Mannen er også klar på at vi ber han dra hjem om han ikke tar seg sammen. Det føles som å oppdra et trassent barn.

Anonymkode: c1d1a...40c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det er prøvd igjen og igjen uten at det har hatt noen effekt for han vet jo at han ikke blir kastet ut eller nektet å komme. Nå får vi se hvordan det blir etter i dag. Nå vil vi si at det heretter blir annenhver gang om han ikke kan endre oppførsel og være sivilisert sammen med mine foreldre. De skal muligens stikke innom en tur på søndag så fpr vi se om han vil og kan. Mannen er også klar på at vi ber han dra hjem om han ikke tar seg sammen. Det føles som å oppdra et trassent barn.

Anonymkode: c1d1a...40c

Så bra at du og mannen din nå fungerer som et team og har blitt enige om grenser for fremtiden, Hi. Vil tro det føles veldig godt at dere tok den samtalen og at mannen din tok det på alvor slik han nå viser at han gjør.

Svigerfar oppfører seg nærmest som et trassig barn, og da må han bare finne seg i å bli korrigert.

Lykke til i morgen

Anonymkode: 91aab...983

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det på søndag, HI? Håper virkelig det kan bli en endring, hvis ikke må dere bare holde fast i det dere ble enige om og be ham dra hvis han ikke kan oppføre seg. Flott at du tok kampen og at mannen lyttet. 

Anonymkode: 2355e...f54

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hvordan gikk det på søndag, HI? Håper virkelig det kan bli en endring, hvis ikke må dere bare holde fast i det dere ble enige om og be ham dra hvis han ikke kan oppføre seg. Flott at du tok kampen og at mannen lyttet. 

Anonymkode: 2355e...f54

Takk for at du spør. Det gikk sånn passelig. Han ble ganske sur fordi vi tok det opp. >terpet på at foreldrene mine ikke hadde humor og at det ikke var hans skyld. Først da mannen sa rett ut at han skammet seg og var flau over han når han holdt på sånn så tok han det litt til seg. Foreldrene mine var innom en liten tur, bare en kaffekopp i hagen, og han var stillere enn normalt og veldig høflig men var med i praten. Vi satt vel litt på nåler alle mann, men det viser jo at han kan ta seg sammen når han vil. Jeg tror det blir lenge til vi innbyr til en helaften med alle sammen men dette ble et skritt i riktig retning. 

Anonymkode: c1d1a...40c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for at du spør. Det gikk sånn passelig. Han ble ganske sur fordi vi tok det opp. >terpet på at foreldrene mine ikke hadde humor og at det ikke var hans skyld. Først da mannen sa rett ut at han skammet seg og var flau over han når han holdt på sånn så tok han det litt til seg. Foreldrene mine var innom en liten tur, bare en kaffekopp i hagen, og han var stillere enn normalt og veldig høflig men var med i praten. Vi satt vel litt på nåler alle mann, men det viser jo at han kan ta seg sammen når han vil. Jeg tror det blir lenge til vi innbyr til en helaften med alle sammen men dette ble et skritt i riktig retning. 

Anonymkode: c1d1a...40c

Så bra! Veldig bra at mannen din var så tydelig med faren også, jeg tror kanskje det var det som skulle til, å få høre at sønnen skammer seg og er flau over faren når han holder på slik. Det sved nok, naturlig nok. Og samtidig viste faren etterpå at han kan skjerpe seg og oppføre seg normalt og høflig.

Du og mannen din skal være kjempefornøyde

 

 

Anonymkode: 91aab...983

[Anonym bruker]

Forresten, neste gang dere inviterer faren hans, så kan mannen din i forbifarten nevne at han ble så glad for at faren var så hyggelig og høflig sist han var hos dere og at han gleder seg til hyggelig samvær igjen med faren. Virker kanskje som litt "positiv forsterkning"

Anonymkode: 91aab...983

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 13.5.2021 den 14.36):

Jeg har foreslått det, men mannen vil ikke at vi skal dele oss opp. Han sier at han skjønner at det er leit å ikke feire ting med min familie, men at det ikke er noen annen løsning enn denne. 

Anonymkode: c1d1a...40c

Det er strengt tatt ikke opp til mannen din å bestemme alene da. Altså, det er ikke sånn at du aldri skal få være med din familie ved jul og høytider. Det går ikke. Han kan f.eks. være hos dere julaften og så kan dere dele romjul mellom han og dem. Påske annet hvert år. Samme med resten. Og hvis han ikke er trivelig for dere å være sammen med han må dere faktisk ikke det for deres egen del heller.

Anonymkode: 4abc9...4c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Det er strengt tatt ikke opp til mannen din å bestemme alene da. Altså, det er ikke sånn at du aldri skal få være med din familie ved jul og høytider. Det går ikke. Han kan f.eks. være hos dere julaften og så kan dere dele romjul mellom han og dem. Påske annet hvert år. Samme med resten. Og hvis han ikke er trivelig for dere å være sammen med han må dere faktisk ikke det for deres egen del heller.

Anonymkode: 4abc9...4c7

Les tråden

Anonymkode: 91aab...983