Er jeg urimelig som synes dette er leit?

[Anonym bruker]

Mannen er enebarn. Moren hans døde for noen år siden og  faren bor alene ca 3. timer kjøring fra oss. Han er en ganske spesiell mann. Ikke slem poå noe vis men litt brå, høyrøsta og dominerende i samtaler. Han avbryter alle, snakker høyt og har sine kjepphester. Han går derfor ikke sammen med min side av familien. Mannen min er veldig opptatt av at faren ikke skal være alene på høytidsdager, og han er derfor her til jul, påske osv og skal komme denne helga pga 17.mai i tillegg til andre helger og gjerne en stund om sommeren. Jeg skjønner at det er trist for han å være alene, men det er også ganske trist å ikke kunne invitere eller være sammen med min familie på slike dager. Jeg taper alle diskusjoner fordi mine foreldre lever og de er to. Jeg har også søsken som de er sammen med. Vi har prøvd flere ganger å ha selskap med mine foreldre og hans far men det blir bare utrivelig. Han er frekk og belærende, og mine foreldre har sagt at de ikke ønsker å treffe han mer. Vi har prøvd å snakke med han men han ser ikke noe problem i egen oppflrsel og kommer nok ikke til å endre seg. Er jeg helt urimelig som tenker at han må tåle å være alene noen røde dager innimellom, og feks ikke være her hele jula, men at vi kunne hatt noen dager med min familie også? Jeg begynner helt alvorlig å tenke på skilsmisse og angrer på at jeg giftet meg med et enebarn.

Anonymkode: c1d1a...40c

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke urimelig! 

Anonymkode: 76741...92e

[Anonym bruker]

Nei, om han ellers er en frisk og oppegående mann, må han tåle å høre at oppførselen hans ikke er til å holde ut. Alternativet er at sønnen hans får reise til faren og holde ham med selskap, mens resten av familien er med din familie, i alle fall de gangene det er din families "tur" til å være med dere. 

Jeg tror jeg ville ha tatt den kampen.

Anonymkode: 1aa72...64f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Nei, om han ellers er en frisk og oppegående mann, må han tåle å høre at oppførselen hans ikke er til å holde ut. Alternativet er at sønnen hans får reise til faren og holde ham med selskap, mens resten av familien er med din familie, i alle fall de gangene det er din families "tur" til å være med dere. 

Jeg tror jeg ville ha tatt den kampen.

Anonymkode: 1aa72...64f

Helt enig 👏🏻

Anonymkode: 76741...92e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Nei, om han ellers er en frisk og oppegående mann, må han tåle å høre at oppførselen hans ikke er til å holde ut. Alternativet er at sønnen hans får reise til faren og holde ham med selskap, mens resten av familien er med din familie, i alle fall de gangene det er din families "tur" til å være med dere. 

Jeg tror jeg ville ha tatt den kampen.

Anonymkode: 1aa72...64f

Jeg har foreslått det, men mannen vil ikke at vi skal dele oss opp. Han sier at han skjønner at det er leit å ikke feire ting med min familie, men at det ikke er noen annen løsning enn denne. 

Anonymkode: c1d1a...40c

[Anonym bruker]

Helt umiddelbart høres det for meg ut som du og din familie er like sta og steile som han.

Dine foreldre vil ikke treffe han i julen?

Du selv vurderer skilsmisse pga dette?

Og mannen har ingen rusproblemer eller psykiatriske problemer, han er bare litt vel steil og sta?

Men det er altså nok til å ikke kunne feire jul sammen en gang i året eller fikse samlivet ellers?

Jeg synes det høres nokså steil og sta ut, fra deres side, det også. 

Anonymkode: 1b689...6f3

[Listedamen]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har foreslått det, men mannen vil ikke at vi skal dele oss opp. Han sier at han skjønner at det er leit å ikke feire ting med min familie, men at det ikke er noen annen løsning enn denne. 

Anonymkode: c1d1a...40c

Men det er en annen løsning. Her hadde jeg satt hardt mot hardt. Annen hver høytid med din og hans familie, og hvis han nekter på det så må han faktisk være alene med sin far på din families høytider og dere må dele dere opp. Dette er alternativene, det han kommer med er ikke et alternativ i lengden.

Vær helt ærlig og si at hele din familie ikke kan forsakes i høytider fordi han er enebarn. Ville faktisk også sagt at du vurderer skilsmisse fordi dette betyr så mye for deg at hvis det er eneste måten du får tilbrakt høytider med din familie så må det faktisk bli sånn.

[Anonym bruker]

Leste gjennom HI igjen, og for å være ærlig synes jeg det du beskriver er mobbing, særlig fra dine foreldres side. 

Man vil bare ikke gå sammen med han fordi man ikke liker han.

Selv om datteren ens er gift med sønnen hans, så vil man ikke, sånn er det bare.

Anonymkode: 1b689...6f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Leste gjennom HI igjen, og for å være ærlig synes jeg det du beskriver er mobbing, særlig fra dine foreldres side. 

Man vil bare ikke gå sammen med han fordi man ikke liker han.

Selv om datteren ens er gift med sønnen hans, så vil man ikke, sånn er det bare.

Anonymkode: 1b689...6f3

Mobbing? Hva er det som er mobbing? 

Anonymkode: 1aa72...64f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Mobbing? Hva er det som er mobbing? 

Anonymkode: 1aa72...64f

Hvis ikke du vet hva mobbing er, så burde du kanskje vurdere å sette deg mer grundig inn i mellommenneskelige relasjoner, enn hva jeg kan gi deg innblikk i her. Men det jeg siktet til var dette med at de bare nekter å være sammen med familien til en som datteren er sammen med, og på den måten tvinger datteren og mannen til å velge bort faren hans, om de vil komme på besøk til hennes familie, og i siste instans tvinger datteren til å velge bort mannen sin, hvis hun vil ha kontakt med egen familie. Det er å holde noen utenfor.

Hadde det enda vært fordi han oppførte seg skikkelig ufint, ødela ting, angrep noen, eller ikke ville tilpasse seg når de sa fra, så kunne det vært mer forståelig, men her fortelles det at de bare ikke liker han. Ikke at de har forsøkt å komme i møte, men bare stengt han ute. 

Det er jo det som er å mobbe. Ingen ville godtatt at unger oppførte seg slik mot andre. 

Anonymkode: 1b689...6f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Hvis ikke du vet hva mobbing er, så burde du kanskje vurdere å sette deg mer grundig inn i mellommenneskelige relasjoner, enn hva jeg kan gi deg innblikk i her. Men det jeg siktet til var dette med at de bare nekter å være sammen med familien til en som datteren er sammen med, og på den måten tvinger datteren og mannen til å velge bort faren hans, om de vil komme på besøk til hennes familie, og i siste instans tvinger datteren til å velge bort mannen sin, hvis hun vil ha kontakt med egen familie. Det er å holde noen utenfor.

Hadde det enda vært fordi han oppførte seg skikkelig ufint, ødela ting, angrep noen, eller ikke ville tilpasse seg når de sa fra, så kunne det vært mer forståelig, men her fortelles det at de bare ikke liker han. Ikke at de har forsøkt å komme i møte, men bare stengt han ute. 

Det er jo det som er å mobbe. Ingen ville godtatt at unger oppførte seg slik mot andre. 

Anonymkode: 1b689...6f3

Jøss! Snakke på å legge ansvaret på en side av familien. Svigerfsren har jo gitt uttrykk for at han ikke vil endre seg, så han må ta din del av ansvaret. Dessuten gir jo mannen uttrykk for at hans samvær med faren er viktigere enn hennes samvær med familie. 

 

Anonymkode: 870cc...a20

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Hvis ikke du vet hva mobbing er, så burde du kanskje vurdere å sette deg mer grundig inn i mellommenneskelige relasjoner, enn hva jeg kan gi deg innblikk i her. Men det jeg siktet til var dette med at de bare nekter å være sammen med familien til en som datteren er sammen med, og på den måten tvinger datteren og mannen til å velge bort faren hans, om de vil komme på besøk til hennes familie, og i siste instans tvinger datteren til å velge bort mannen sin, hvis hun vil ha kontakt med egen familie. Det er å holde noen utenfor.

Hadde det enda vært fordi han oppførte seg skikkelig ufint, ødela ting, angrep noen, eller ikke ville tilpasse seg når de sa fra, så kunne det vært mer forståelig, men her fortelles det at de bare ikke liker han. Ikke at de har forsøkt å komme i møte, men bare stengt han ute. 

Det er jo det som er å mobbe. Ingen ville godtatt at unger oppførte seg slik mot andre. 

Anonymkode: 1b689...6f3

Leste du innlegget? Han er brå, frekk, belærende, dominerende, avbryter. Om noen snakker så begynner han bare å snakke høyere og høyere til de stopper. Han står på sitt selv om han beviselig har feil, for han skal alltid vinne enhver diskusjon. Han har sagt: Du skulle hatt deg en stiv en langt opp i rassen, du, så hadde du skjønt hva et ekte mannfolk er og tidd stille. til moren min fordi han og hun ikke hadde samme syn på en sak og sånn prat er det stadig, så jeg skjønner godt at foreldrene mine ikke har noe ønske om å sitte sammen med han en kveld bare for å høre på dritten hans. Han tørr ikke si sånt til meg, for jeg har satt han på plass mange ganger, men han tar det gjerne ut på moren min. Hun er litt stille og jeg kan gjerne innrømme at hun er konfliktsky, men hvorfor skal hun måtte oppsøke ubehag bare fordi han er min manns far? Hvordan du klarer å vri det til at det er mine foreldre som mobber (!) han kan jeg ikke skjønne. De har bare sagt at de ikke ønsker å møte han, og vi ser jo selv at de gangene de er her alle tre så er det ikke hyggelig hverken for dem eller meg. Mannen min ser også det og skammer seg over farens væremåte. 

Anonymkode: c1d1a...40c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jøss! Snakke på å legge ansvaret på en side av familien. Svigerfsren har jo gitt uttrykk for at han ikke vil endre seg, så han må ta din del av ansvaret. Dessuten gir jo mannen uttrykk for at hans samvær med faren er viktigere enn hennes samvær med familie. 

 

Anonymkode: 870cc...a20

Nei, nå leser du ting som ikke står!

Det står ingen sted at man har forsøkt å si fra til svigerfar om hva han gjør galt og at han må velge mellom å tilpasse seg og å ikke få være sammen.

Man kan ikke forvente at andre er tankelesere, i andre miljøer ville svigerfar passet godt inn. For alt vi vet er dette hans keitete forsøk på å bli likt.

Så det må på plass først.

At mannen viser mindre forståelse for ønsket om å gå sammen med mobbere, enn med ikke-mobbere, er et sunnhetstegn. Hadde min mann meldt fra om problemer med min familie, hvilket han gjør, så hadde jeg satt pris på det. Da kan jeg vurdere på nytt etter nye kriterier. 

Anonymkode: 1b689...6f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Leste du innlegget? Han er brå, frekk, belærende, dominerende, avbryter. Om noen snakker så begynner han bare å snakke høyere og høyere til de stopper. Han står på sitt selv om han beviselig har feil, for han skal alltid vinne enhver diskusjon. Han har sagt: Du skulle hatt deg en stiv en langt opp i rassen, du, så hadde du skjønt hva et ekte mannfolk er og tidd stille. til moren min fordi han og hun ikke hadde samme syn på en sak og sånn prat er det stadig, så jeg skjønner godt at foreldrene mine ikke har noe ønske om å sitte sammen med han en kveld bare for å høre på dritten hans. Han tørr ikke si sånt til meg, for jeg har satt han på plass mange ganger, men han tar det gjerne ut på moren min. Hun er litt stille og jeg kan gjerne innrømme at hun er konfliktsky, men hvorfor skal hun måtte oppsøke ubehag bare fordi han er min manns far? Hvordan du klarer å vri det til at det er mine foreldre som mobber (!) han kan jeg ikke skjønne. De har bare sagt at de ikke ønsker å møte han, og vi ser jo selv at de gangene de er her alle tre så er det ikke hyggelig hverken for dem eller meg. Mannen min ser også det og skammer seg over farens væremåte. 

Anonymkode: c1d1a...40c

Ja, jeg leste det flere ganger.

At jeg ikke leste den informasjonen du kommer med nå, handler jo om at du ikke skrev den før nå. Men det går for det samme, man blir forventet å skjønne det uten at det blir sagt, man blir forventet å være tankeleser, så den andre skal slippe unna ansvaret. 

Dersom du mener det å lære å sette grenser og takle konflikt, er det samme som å oppsøke ubehag, så ja, da mener jeg det har en verdi i seg selv, med tanke på at man selv skal oppdra egne unger.

Du spurte oss om du er urimelig. Jeg svarte hva jeg tenker om situasjonen.

Dere er en familie med konfliktsky bøller og mannen din og faren hans er en familie med konfliktglade bøller.

Bøller hele gjengen, og jeg er inderlig glad jeg slipper unna dere alle. 

Anonymkode: 1b689...6f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg leste det flere ganger.

At jeg ikke leste den informasjonen du kommer med nå, handler jo om at du ikke skrev den før nå. Men det går for det samme, man blir forventet å skjønne det uten at det blir sagt, man blir forventet å være tankeleser, så den andre skal slippe unna ansvaret. 

Dersom du mener det å lære å sette grenser og takle konflikt, er det samme som å oppsøke ubehag, så ja, da mener jeg det har en verdi i seg selv, med tanke på at man selv skal oppdra egne unger.

Du spurte oss om du er urimelig. Jeg svarte hva jeg tenker om situasjonen.

Dere er en familie med konfliktsky bøller og mannen din og faren hans er en familie med konfliktglade bøller.

Bøller hele gjengen, og jeg er inderlig glad jeg slipper unna dere alle. 

Anonymkode: 1b689...6f3

I lige så.

Anonymkode: c1d1a...40c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

I lige så.

Anonymkode: c1d1a...40c

Ja, det regnet jeg med.

Men jeg er heldigvis ikke der at jeg bryr meg nok om andres mening til å spørre om den. Aller minst på et offentlig forum.

Så kanskje du burde spørre deg selv hvorfor du er det, og hvorfor du (tilsynelatende, jamfør denne kommentaren jeg siterer) tror jeg bryr meg om hva du mener om meg. 

Anonymkode: 1b689...6f3

[Anonym bruker]

Bryr man seg om hva andre mener, spør hva andre memer, så legger man opp til at folk skal komme tilbakemelding.

Det er som å legge hodet på hoggestabben og bare vente på slike syke utsagn som dette;

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Han har sagt: Du skulle hatt deg en stiv en langt opp i rassen, du, så hadde du skjønt hva et ekte mannfolk er og tidd stille.

Hadde man gitt beng i hva andre mente, og ikke gitt folk rom til å holde på sånn, så hadde det ikke skjedd.

Du forteller at du tar han på det, det er helt riktig gjort, og derfor gjør han ikke sånt mot deg. 

Men din mor er også en ansvarlig person. Hun har barn. Hun må kunne lære seg å sette folk på plass, slik at ikke hele familien rundt skal måtte tilpasse seg hennes nevroser. 

Anonymkode: 1b689...6f3

[Anonym bruker]

For å presisere, klart du kan skille deg fra mannen.

Men med mindre du tar et oppgjør med at du selv er vokst opp med en bølle (din mor) og har lært deg å tilpasse deg bøller (medavhengighet) så vil du mest sannsynlig...

- finne en ny mann av samme type som den du allerede har, altså en ny bølle

- oppdra ungene til å enten bli bøller eller falle for bøller

Det er velkjent at slike problemer går i arv, med mindre man selv bryter mønsteret, det er psykologi 101.

Jeg mener at det å ta et oppgjør med din mors tyranni, skjulte narsissisme, og mest sannsynlige personlighetsforstyrrelse, er rett sted å starte. Da vil du nok også falle sterkere for snille og gode menn, ikke for bøllete menn som ligner din mor. 

Anonymkode: 1b689...6f3

[the amazing spidermamma]

Jeg synes ikke du er urimelig, Hi. Hvis man ikke kan være på besøk uten å slenge dritt til ande gjester, må man tåle å være for seg selv innimellom på jul og 17. mai. 

Klart det er ubehagelig å være sammen med sånne folk. Man skal ikke være nødt til å sette uforskammede gubber på plass i ett sett, bare for å få muligheten til å treffe barn og barnebarn. 

[Anonym bruker]

Hadde ikke orket denne mannen i mitt hus. Vet sannelig ikke hva som er riktig i deres situasjon, men det er ikke urimelig å ville ha noen høytider uten denne grusomme mannen på besøk. 

Har selv en svigermor som er ganske vanskelig, men hun er heldigvis så skrøpelig at hun ikke kommer til oss. Jeg kan velge å dra dit når jeg selv føler for det. 

Det er mannen din du må forhandle med. Faren hans kan sannelig leve lenge, og livet deres går nå med dette ubehaget på slep. Jeg hadde overhodet ikke klart det. 

Anonymkode: 763fb...6ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvis ikke du vet hva mobbing er, så burde du kanskje vurdere å sette deg mer grundig inn i mellommenneskelige relasjoner, enn hva jeg kan gi deg innblikk i her. Men det jeg siktet til var dette med at de bare nekter å være sammen med familien til en som datteren er sammen med, og på den måten tvinger datteren og mannen til å velge bort faren hans, om de vil komme på besøk til hennes familie, og i siste instans tvinger datteren til å velge bort mannen sin, hvis hun vil ha kontakt med egen familie. Det er å holde noen utenfor.

Hadde det enda vært fordi han oppførte seg skikkelig ufint, ødela ting, angrep noen, eller ikke ville tilpasse seg når de sa fra, så kunne det vært mer forståelig, men her fortelles det at de bare ikke liker han. Ikke at de har forsøkt å komme i møte, men bare stengt han ute. 

Det er jo det som er å mobbe. Ingen ville godtatt at unger oppførte seg slik mot andre. 

Anonymkode: 1b689...6f3

Jeg vet utmerket godt hva mobbing er. Men jeg kan ikke se noe som en gang ligner på mobbing i HI's innlegg.

Anonymkode: 1aa72...64f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet utmerket godt hva mobbing er. Men jeg kan ikke se noe som en gang ligner på mobbing i HI's innlegg.

Anonymkode: 1aa72...64f

Nei, jeg skjønner jo det.

Ett sted kommer mobbing blant barn og unge fra, og hvis man som voksen ikke klarer å se det, så er det ikke rart man er med på å tillate det. 

Anonymkode: 1b689...6f3

[Anonym bruker]

Tja.... jeg synes dere er rare og virker sta hele gjengen!

jeg er selv gift med et enebarn og min svigermor er «en håndfull». Min søster er gift med et enebarn med en far som kan minne om din svigerfar. 

Jeg tenker det er greit å ikke være sammen for enhver pris, men noen ganger i året - feks i høytider og spesielle anledninger - må man faktisk klare å være i rom med folk man ikke «liker»

Når dere alle vet at han at han er brå, høylytt og dominerende må dere finne taktikker for å håndtere dette. Er han ufin og kommer med upassende kommentarer må dere lære dere å si ifra. Hvis han for enhver pris skal vinne en diskusjon, så får dere unngå diskusjoner i de timene alle er sammen. 
 

I min verden hensetter man ikke familiemedlemmer til å være alene i høytiden. Men mannen din burde absolutt konfrontere sin far med hans oppførsel og be han endre oppførsel. Samtidig bør din familie klare å tilbringe noen timer på 17-mai, i bursdager eller i jula samme med mannen. De får lære deg å si ifra hvis han er ufin eller de kan unngå å gå i diskusjoner med han. 

Anonymkode: 820db...848

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vet utmerket godt hva mobbing er. Men jeg kan ikke se noe som en gang ligner på mobbing i HI's innlegg.

Anonymkode: 1aa72...64f

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Nei, jeg skjønner jo det.

Ett sted kommer mobbing blant barn og unge fra, og hvis man som voksen ikke klarer å se det, så er det ikke rart man er med på å tillate det. 

Anonymkode: 1b689...6f3

Men les gjerne om covert narsissisme og medavhengighet, hvis du ønsker å se det jeg sikter til. Det kan ofte være fryktelig vanskelig å tro på at noen som bare er snill, og som fremstiller seg som et offer, er den verste av de alle.

Å joda. Når man først får øye på det så er de ofte de aller verste. 

For alt vi vet så sa denne mannen aldri at hun skulle få en «stiv en oppi rassen».

Jeg er relativt overbevist om at dersom noen hadde sagt dette til min mor, så ville hun ikke en gang formulert seg slik når hun fortalte om det. Normale mennesker gjør ikke sånt. Så hvorfor gjorde hun det? For at noen skulle trøste henne og beskytte henne og gjøre som hun ville? 

Anonymkode: 1b689...6f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Tja.... jeg synes dere er rare og virker sta hele gjengen!

jeg er selv gift med et enebarn og min svigermor er «en håndfull». Min søster er gift med et enebarn med en far som kan minne om din svigerfar. 

Jeg tenker det er greit å ikke være sammen for enhver pris, men noen ganger i året - feks i høytider og spesielle anledninger - må man faktisk klare å være i rom med folk man ikke «liker»

Når dere alle vet at han at han er brå, høylytt og dominerende må dere finne taktikker for å håndtere dette. Er han ufin og kommer med upassende kommentarer må dere lære dere å si ifra. Hvis han for enhver pris skal vinne en diskusjon, så får dere unngå diskusjoner i de timene alle er sammen. 
 

I min verden hensetter man ikke familiemedlemmer til å være alene i høytiden. Men mannen din burde absolutt konfrontere sin far med hans oppførsel og be han endre oppførsel. Samtidig bør din familie klare å tilbringe noen timer på 17-mai, i bursdager eller i jula samme med mannen. De får lære deg å si ifra hvis han er ufin eller de kan unngå å gå i diskusjoner med han. 

Anonymkode: 820db...848

Enig i alt. 

Anonymkode: 1b689...6f3