Hvor mye skal jeg tåle?

[Anonym bruker]

Jeg har en samboer med tre felles barn. Han er deprimert å ligger omtrent hele dagen i senga. På ettermiddag drar han til en kompis og er borte til midnatt. Sånn har det vært i to år. Han går å er sur store deler av tiden og jeg går på eggeskall for ikke å provosere. Han er usaklig hvis det blir krangling og snakker høyere enn meg/gjentar det han sier så jeg ikke får sagt noen ting. 

 

Hjelper aldri til med det som hører med når det gjelder hus, hjem og barn.

Det har han forsåvidt aldri gjort. Han har fått hjelp men det har ikke hjulpet. Han har kuttet kontakt med sin familie og han har plutselig begynt å hate min. Noe han ikke legger skjul på.

Hvis jeg velger å flytte blir det til en annen skolekrets. Alle går på barneskole, to av de har diagnoser.

 

Anonymkode: a472f...e19

[Anonym bruker]

Det aller viktigste her er at du tar med deg barna og flytter. Helst for et år siden, senest i går, altså rett og slett umiddelbart. Dette skal ikke barn være nødt til å leve i. 

Anonymkode: cf4b3...4a4

[Anonym bruker]

Vi lever bare en gang altså, og er i stor grad selv ansvarlig for hvordan livet blir....

Vi kan inngå noen kompromiss, vi kan gi av oss selv og ta kampen sammen med noen som er syke og trenger oss. Vi kan ha slitsomme og tøffe dager sammen med noen vi er glad i, for det er veldig naivt og tro at livet ikke har noen nedturer for oss alle.

Men når en vi er glad i bare krever og krever, bare bruker oss opp uten å gi tilbake, aldri setter pris på det vi gjør, da skal vi avslutte hele relasjonen!

Anonymkode: 16c9b...44d

[Syngensang]

Du skal iallefall ikkje tole meir. Flytt. Er du redd for at han blir aggressiv i den prosessen kontaktar du krisesenter. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Det aller viktigste her er at du tar med deg barna og flytter. Helst for et år siden, senest i går, altså rett og slett umiddelbart. Dette skal ikke barn være nødt til å leve i. 

Anonymkode: cf4b3...4a4

Økonomien min er ikke den beste. Vi bor nå i en ny, stor enebolig. Hvis jeg flytter har jeg ikke råd til noe annet enn å leie. Er 50 % ufør pga flere kroniske diagnoser. Vi må også skifte skolekrets som jeg tror kan være vanskelig, ihvertfall til et av barna.

Hi

Anonymkode: a472f...e19

[Anonym bruker]

Syngensang skrev (4 minutter siden):

Du skal iallefall ikkje tole meir. Flytt. Er du redd for at han blir aggressiv i den prosessen kontaktar du krisesenter. 

Jeg er ikke redd for det heldigvis.

Hi

Anonymkode: a472f...e19

[Anonym bruker]

Er du medeier i eneboligen?

Anonymkode: 2baff...431

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Er du medeier i eneboligen?

Anonymkode: 2baff...431

50 %.

Anonymkode: a472f...e19

[Syngensang]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Økonomien min er ikke den beste. Vi bor nå i en ny, stor enebolig. Hvis jeg flytter har jeg ikke råd til noe annet enn å leie. Er 50 % ufør pga flere kroniske diagnoser. Vi må også skifte skolekrets som jeg tror kan være vanskelig, ihvertfall til et av barna.

Hi

Anonymkode: a472f...e19

Eig de dette huset saman? Eg vil uansett tru at det ikkje hjelper på nokon diagnoser å vekse opp i ein slik heim, utfrå det eg ser i innlegget ditt er det å bytte skulekrets det minste av to onder. 

[Anonym bruker]

Syngensang skrev (4 minutter siden):

Eig de dette huset saman? Eg vil uansett tru at det ikkje hjelper på nokon diagnoser å vekse opp i ein slik heim, utfrå det eg ser i innlegget ditt er det å bytte skulekrets det minste av to onder. 

Vi eier 50 % hver. Jeg er medeier.

Anonymkode: a472f...e19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

50 %.

Anonymkode: a472f...e19

Da tenker jeg at du ikke skal bekymre deg for det økonomiske. Du får nok kjøpt deg noe. Han er pliktig til å kjøpe deg ut, eller dere må selge sammen.

Anonymkode: 2baff...431

[Anonym bruker]

Du skal ikke tåle mer, barna skal ikke tåle mer. Du har gjort så godt du kan, nå er det på tide å sette strek, og begynne å bygge et nytt liv god deg og barna. 

Anonymkode: 1b6d2...13c

[Anonym bruker]

Jeg har så lyst til å dra men er redd for det ukjente. Jeg synes det er skikkelig skummelt. Det knyter seg i magen. Jeg er også redd hvordan barna vil takle det. 

Hi

Anonymkode: a472f...e19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har så lyst til å dra men er redd for det ukjente. Jeg synes det er skikkelig skummelt. Det knyter seg i magen. Jeg er også redd hvordan barna vil takle det. 

Hi

Anonymkode: a472f...e19

Antagelig vil de takle det langt bedre enn å bo med en utkjørt og ulykkelig mor og ustabil far. Mange lever dessverre i den villfarelse at barna alltid har det best når foreldrene skal holde sammen samme hva, uten å innse at det kan gjøre mer skade enn gangn.

Anonymkode: bb083...f5c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har så lyst til å dra men er redd for det ukjente. Jeg synes det er skikkelig skummelt. Det knyter seg i magen. Jeg er også redd hvordan barna vil takle det. 

Hi

Anonymkode: a472f...e19

Forstår at skolebytte er skummelt, men desto større grunn til å komme seg avgårde! Jo før, jo lettere blir det sannsynligvis for barna.

Lykke til, dette fikser du!

Anbefaler deg å betro deg til et nært familiemedlem eller venninne slik at du kan få støtte og hjelp underveis i prosessen. Ta en del telefoner og undersøk det som må undersøkes.

Anonymkode: 2baff...431

[Anonym bruker]

Du skal tåle akkurat så mye som du selv ønsker å tåle. Det er du som sitter med fasiten. Altfor mange ofrer seg selv for andre for så å bli bitre senere i livet over begrensninger andre legger på de, tross de selv har akseptert det. 
 

Så finn din egen grense. Han er en voksen mann, han er ikke ditt ansvar. Barna dine er ditt ansvar (egentlig hans også, men livet er dessverre slik at andre mennesker er utenfor din kontroll). Gjør det som er riktig for deg og barna dine. Fra mitt ståsted høres det ut som han er bare en ekstra bekymring som tapper deg. 
 

Så mitt svar er at du selv bestemmer hva du vil tåle. Det er ikke noe du skal, det er noe du selv skal velge. 

Anonymkode: c464b...34d

[Anonym bruker]

Har du stilt ham ultimatum om at han må ta grep eller bli alene?

Anonymkode: 347b8...460

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har så lyst til å dra men er redd for det ukjente. Jeg synes det er skikkelig skummelt. Det knyter seg i magen. Jeg er også redd hvordan barna vil takle det. 

Hi

Anonymkode: a472f...e19

Tror det er viktig for deg å snakke med noen for din egen del, Hi. Du kan snakke med legen din, en god venninne, kommunens psykiatriske sykepleier, familievernkontoret...

Når man bor sammen med en som er psykisk syk som ikke tar ansvar for egen situasjon, så endre ofte nærmeste pårørende også med å bli syke. Din mann har holdt på som han gjør i to år.

Du sier du er redd for det ukjente. Men er det egentlig ukjent, det du går til, om du flytter fra ham? Pr. i dag lever du og barna sammen med en mann som helt har meldt seg ut av egen familie. Når dere kommer hjem fra jobb/skole velger han å forlate huset, og kommer ikke hjem før dere alle har lagt dere. Hver eneste dag. Så i praksis deler dere bolig, men han bidrar ikke, han deltar ikke i ditt og barnas liv.

Hvor stor endring blir det for barna? I ukedagene vil jeg tro de ikke ser sin far om morgenen før de drar til skole/bhg. Og når de kommer hjem etterpå, da drar han bort fra familien, og han bidrar ikke i familielivet, legge barna, deltar i måltider, aktiviteter osv. Dvs. de mister egentlig bare å se ham i helgene. Og det kan opprettholdes ved samvær, om han er i stand til det.

Hva kan du og barna vinne på å ikke bo sammen med ham? Du vil helt klart få langt færre påkjenninger psykisk. Du kan planlegge livet til deg og ungene uten negativ påvirkning. Du trenger ikke krangle/diskutere med mannen på daglig basis. Du trenger ikke være redd for å si noe han oppfatter som feil. Du slipper å være redd for å provosere ham. Du slipper å gå på eggeskall i ditt eget hjem. Og det er viktig, for med det så vil også ditt eget stressnivå synke betraktelig. Å gå med høye stresshormoner hele tiden er veldig nedbrytende for kropp og psyke. Så ved å flytte så vil du slippe å hele tiden få trigget ditt mentale stress av en mann som ikke bidrar positivt på noen måte i hverdagen. Du vet med deg selv at han ikke kommer til å endre seg, selv om han skulle komme seg ut av depresjonen. Du sier det selv, han har egentlig aldri bidratt med hjem og barn. Så en annen ting du vil vinne på å flytte fra ham, det er faktisk at du får en person mindre å ta deg av, rydde og vaske etter. Hver dag kan du våkne og vite at du har deg selv og barna å passe på, og at du slipper å ta hensyn til en person som snylter på deg. For det er det han har gjort, og som sykdommen hans har forverret. Selv det å være psykisk syk gir ingen rett til å behandle sine kjære dårlig, eller å slutte å bidra i eget liv. Det har han gjort, over flere år. Da skal du heller ikke ha dårlig samvittighet for å forlate ham. For ved å forlate ham tar du ansvar for å bedre ditt og barnas liv, sørge for at du selv ikke blir sykere (som du blir av å leve sammen med ham!), sørge for at barna dine får et mer harmonisk liv hvor de slipper en mor som er redd for å provosere far, en far som overkjører mor i krangler, en far som i praksis hver dag viser at han egentlig ikke bryr seg om familien sin.

Barna kan til og med vinne bedre kontakt med far, hvis han ønsker å ha samvær med dem og kanskje greier å ta seg sammen litt når han er sammen med barna. Da kan barna kanskje få se at far også kan ha litt mer positive sider (så lenge han bare har samvær han takler, som ikke blir for mye for ham). Og er dere ekstra heldige så vil en så stor endring som samlivsbrudd er, være det som skal til for at han skjerper seg og greier å ta til seg behandling og begynner å snu om livet sitt og ta bedre vare på seg selv. Det vil alle kunne vinne på. Om han ikke gjør det er det ekstra viktig at du og barna skånes fra å leve med en så deprimert mann i årevis, for det er skadelig for både deg og barna.

Slik jeg ser det vil du og barna få utrolig mye positivt ut av å få et harmonisk liv sammen.

Og slik jeg ser det - det nye livet er egentlig ikke ukjent for deg, for i praksis er du allerede alenemor. Forskjellen blir i all hovedsak at du slipper et skadelig stress.

Anonymkode: 836f5...121

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 1.5.2021 den 17.43):

Tror det er viktig for deg å snakke med noen for din egen del, Hi. Du kan snakke med legen din, en god venninne, kommunens psykiatriske sykepleier, familievernkontoret...

Når man bor sammen med en som er psykisk syk som ikke tar ansvar for egen situasjon, så endre ofte nærmeste pårørende også med å bli syke. Din mann har holdt på som han gjør i to år.

Du sier du er redd for det ukjente. Men er det egentlig ukjent, det du går til, om du flytter fra ham? Pr. i dag lever du og barna sammen med en mann som helt har meldt seg ut av egen familie. Når dere kommer hjem fra jobb/skole velger han å forlate huset, og kommer ikke hjem før dere alle har lagt dere. Hver eneste dag. Så i praksis deler dere bolig, men han bidrar ikke, han deltar ikke i ditt og barnas liv.

Hvor stor endring blir det for barna? I ukedagene vil jeg tro de ikke ser sin far om morgenen før de drar til skole/bhg. Og når de kommer hjem etterpå, da drar han bort fra familien, og han bidrar ikke i familielivet, legge barna, deltar i måltider, aktiviteter osv. Dvs. de mister egentlig bare å se ham i helgene. Og det kan opprettholdes ved samvær, om han er i stand til det.

Hva kan du og barna vinne på å ikke bo sammen med ham? Du vil helt klart få langt færre påkjenninger psykisk. Du kan planlegge livet til deg og ungene uten negativ påvirkning. Du trenger ikke krangle/diskutere med mannen på daglig basis. Du trenger ikke være redd for å si noe han oppfatter som feil. Du slipper å være redd for å provosere ham. Du slipper å gå på eggeskall i ditt eget hjem. Og det er viktig, for med det så vil også ditt eget stressnivå synke betraktelig. Å gå med høye stresshormoner hele tiden er veldig nedbrytende for kropp og psyke. Så ved å flytte så vil du slippe å hele tiden få trigget ditt mentale stress av en mann som ikke bidrar positivt på noen måte i hverdagen. Du vet med deg selv at han ikke kommer til å endre seg, selv om han skulle komme seg ut av depresjonen. Du sier det selv, han har egentlig aldri bidratt med hjem og barn. Så en annen ting du vil vinne på å flytte fra ham, det er faktisk at du får en person mindre å ta deg av, rydde og vaske etter. Hver dag kan du våkne og vite at du har deg selv og barna å passe på, og at du slipper å ta hensyn til en person som snylter på deg. For det er det han har gjort, og som sykdommen hans har forverret. Selv det å være psykisk syk gir ingen rett til å behandle sine kjære dårlig, eller å slutte å bidra i eget liv. Det har han gjort, over flere år. Da skal du heller ikke ha dårlig samvittighet for å forlate ham. For ved å forlate ham tar du ansvar for å bedre ditt og barnas liv, sørge for at du selv ikke blir sykere (som du blir av å leve sammen med ham!), sørge for at barna dine får et mer harmonisk liv hvor de slipper en mor som er redd for å provosere far, en far som overkjører mor i krangler, en far som i praksis hver dag viser at han egentlig ikke bryr seg om familien sin.

Barna kan til og med vinne bedre kontakt med far, hvis han ønsker å ha samvær med dem og kanskje greier å ta seg sammen litt når han er sammen med barna. Da kan barna kanskje få se at far også kan ha litt mer positive sider (så lenge han bare har samvær han takler, som ikke blir for mye for ham). Og er dere ekstra heldige så vil en så stor endring som samlivsbrudd er, være det som skal til for at han skjerper seg og greier å ta til seg behandling og begynner å snu om livet sitt og ta bedre vare på seg selv. Det vil alle kunne vinne på. Om han ikke gjør det er det ekstra viktig at du og barna skånes fra å leve med en så deprimert mann i årevis, for det er skadelig for både deg og barna.

Slik jeg ser det vil du og barna få utrolig mye positivt ut av å få et harmonisk liv sammen.

Og slik jeg ser det - det nye livet er egentlig ikke ukjent for deg, for i praksis er du allerede alenemor. Forskjellen blir i all hovedsak at du slipper et skadelig stress.

Anonymkode: 836f5...121

Tusen takk for svar ❤

Skulle ønske jeg kunne kjøpe han ut. Jeg elsker huset og beliggenheten. Perfekt for barna. Jeg er så redd og frustrert. Forumet her er virkelig godt å ha innimellom ❤

Anonymkode: a472f...e19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Tusen takk for svar ❤

Skulle ønske jeg kunne kjøpe han ut. Jeg elsker huset og beliggenheten. Perfekt for barna. Jeg er så redd og frustrert. Forumet her er virkelig godt å ha innimellom ❤

Anonymkode: a472f...e19

Be om et møte i banken din. Det er uansett lurt med tanke på å få oversikt over egen økonomi fremover. Da kan du også sjekke om det vil være muligheter for deg å ta over huset.

Snakk også med familien din om hvordan du har det hjemme, at du må komme deg bort fra ham. Ofte er folk så opptatt av å holde maska at de rundt ikke forstår hvordan man egentlig har det. Men like ofte har de rundt egentlig merket at noe ikke var helt bra. Så snakk med dine nærmeste og forklar situasjonen hvis de er noenlunde oppegående personer. Vær da tydelig på at du har forsøkt så lenge at det nå ikke er noe annet å gjøre, at du ikke kan gjøre noe så lenge han ikke vil bidra selv for å få det bedre, ikke vil bidra i familien, men bare unngår dere. Og få også en eller flere fagpersoner å snakke med, som jeg også nevnte over, da kan du få ut frustrasjoner til noen som er nøytrale og profesjonelle også, og det kan du trenge i tillegg til en venninne og ev. familie. Vær åpen, for det er tøft å leve med en som er psykisk syk, man kan bli alvorlig syk av det selv i lengden.

Sett deg opp en liste i kveld over ting du skal ta tak i denne kommende uken.

F.eks. ringe legen din og familievernkontoret i morgen, ringe banken tirsdag og avtale et møte der, snakke med familien og/eller venninne senere i uken, onsdag sjekke på nav.no hva du har rett på av støtte når du blir alenemor, slik at du kan ta det også med til banken.

Når du er alene så vil det trolig også bli enklere å få avlastning, spesielt om far ikke bidrar på noen måte. Finnes det HomeStart eller lignende der du bor kan du også kontakte dem.

Men start med å sette opp liste over hvem du nå skal kontakte for å få hjelp selv - da vil du ikke lenger stå så alene i denne situasjonen. Da får du noen som støtter deg. Når du begynner å få litt mer oversikt over økonomi og mulighetene fremover, da vil det være lettere for deg å forholde deg til fremtiden. Ofte er det usikre det vi er mest redd for, så jo mer konkret du får oversikt over det som er mulig å få oversikt over nå, jo mer vil du føle du kontrollerer situasjonen. Og selv om ikke all frustrasjon forsvinner på et blunk, så er jeg sikker på at du vil slippe enormt mye frustrasjoner og bekymringer og ikke minst stress når du ikke lenger trenger å gå på eggeskall rundt mannen.

Så start i kveld, brett opp ermene og start på listene dine. Så tar du de første telefonene i morgen

Anonymkode: 836f5...121

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Be om et møte i banken din. Det er uansett lurt med tanke på å få oversikt over egen økonomi fremover. Da kan du også sjekke om det vil være muligheter for deg å ta over huset.

Snakk også med familien din om hvordan du har det hjemme, at du må komme deg bort fra ham. Ofte er folk så opptatt av å holde maska at de rundt ikke forstår hvordan man egentlig har det. Men like ofte har de rundt egentlig merket at noe ikke var helt bra. Så snakk med dine nærmeste og forklar situasjonen hvis de er noenlunde oppegående personer. Vær da tydelig på at du har forsøkt så lenge at det nå ikke er noe annet å gjøre, at du ikke kan gjøre noe så lenge han ikke vil bidra selv for å få det bedre, ikke vil bidra i familien, men bare unngår dere. Og få også en eller flere fagpersoner å snakke med, som jeg også nevnte over, da kan du få ut frustrasjoner til noen som er nøytrale og profesjonelle også, og det kan du trenge i tillegg til en venninne og ev. familie. Vær åpen, for det er tøft å leve med en som er psykisk syk, man kan bli alvorlig syk av det selv i lengden.

Sett deg opp en liste i kveld over ting du skal ta tak i denne kommende uken.

F.eks. ringe legen din og familievernkontoret i morgen, ringe banken tirsdag og avtale et møte der, snakke med familien og/eller venninne senere i uken, onsdag sjekke på nav.no hva du har rett på av støtte når du blir alenemor, slik at du kan ta det også med til banken.

Når du er alene så vil det trolig også bli enklere å få avlastning, spesielt om far ikke bidrar på noen måte. Finnes det HomeStart eller lignende der du bor kan du også kontakte dem.

Men start med å sette opp liste over hvem du nå skal kontakte for å få hjelp selv - da vil du ikke lenger stå så alene i denne situasjonen. Da får du noen som støtter deg. Når du begynner å få litt mer oversikt over økonomi og mulighetene fremover, da vil det være lettere for deg å forholde deg til fremtiden. Ofte er det usikre det vi er mest redd for, så jo mer konkret du får oversikt over det som er mulig å få oversikt over nå, jo mer vil du føle du kontrollerer situasjonen. Og selv om ikke all frustrasjon forsvinner på et blunk, så er jeg sikker på at du vil slippe enormt mye frustrasjoner og bekymringer og ikke minst stress når du ikke lenger trenger å gå på eggeskall rundt mannen.

Så start i kveld, brett opp ermene og start på listene dine. Så tar du de første telefonene i morgen

Anonymkode: 836f5...121

Får han ikke vite det om jeg tar et møte med banken? Ettersom vi har lån sammen?

Jeg har sjekket litt på nav hva jeg har krav på. Men jeg synes det er litt vanskelig å regne ut, fordi jeg vet ikke om han blir boende her eller flytter langt unna. Det kan være en sjanse for det uten at jeg vil si hvorfor her. Har også snakket med noen i familien og ei venninne. 

Anonymkode: a472f...e19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 1.5.2021 den 14.47):

Da tenker jeg at du ikke skal bekymre deg for det økonomiske. Du får nok kjøpt deg noe. Han er pliktig til å kjøpe deg ut, eller dere må selge sammen.

Anonymkode: 2baff...431

De bor nå i en NY stor enebolig. Hun selv er 50% ufør. Jeg vil tro at mye av verdien som nå sitter i huset er egenkapitalen. Så hvor mye HI sitter igjen med vil jeg tro er avhengig av hvilke egenkapital hun stilte med. Så uten å vite annet enn det som står i tråden her, så tror jeg nok hun har rett i at hun kun har råd til å leie. 

Anonymkode: 0456e...182

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Får han ikke vite det om jeg tar et møte med banken? Ettersom vi har lån sammen?

Jeg har sjekket litt på nav hva jeg har krav på. Men jeg synes det er litt vanskelig å regne ut, fordi jeg vet ikke om han blir boende her eller flytter langt unna. Det kan være en sjanse for det uten at jeg vil si hvorfor her. Har også snakket med noen i familien og ei venninne. 

Anonymkode: a472f...e19

Så bra du har snakket med familie og en venninne

Hvis du oppsøker banken som privatperson så skal de overholde taushetsplikten sin, og det er også noe du kan påpeke, at du er der kun som deg selv, og at dette ikke har noe med din mann å gjøre. Når du som privatperson oppsøker dem kan de likevel se på hvor mye av lånet som er ditt, se hva huset er verdt og hvor mye du ev. må ta opp i lån for å sitte med huset alene, om det er mulig. Og er ikke det mulig kan du be om en vurdering på hvor mye du kan få i lån til en leilighet eller et mindre hus.

Blir det til at han flytter langt unna blir det uansett lite samvær med barna, og da vil bidraget også være høyere. Uansett vil jeg tro han pr. i dag ikke har stor evne til å ha særlig samvær, så dårlig han tilsynelatende fungerer.

Anonymkode: 836f5...121

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

De bor nå i en NY stor enebolig. Hun selv er 50% ufør. Jeg vil tro at mye av verdien som nå sitter i huset er egenkapitalen. Så hvor mye HI sitter igjen med vil jeg tro er avhengig av hvilke egenkapital hun stilte med. Så uten å vite annet enn det som står i tråden her, så tror jeg nok hun har rett i at hun kun har råd til å leie. 

Anonymkode: 0456e...182

Verditaksten på bologen er verd 1.5 mill mer enn det vi har i lån. Husene som legges ut for salg her blir solgt ila 1 uke. Om det har noe å si.

Hi

Anonymkode: a472f...e19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Verditaksten på bologen er verd 1.5 mill mer enn det vi har i lån. Husene som legges ut for salg her blir solgt ila 1 uke. Om det har noe å si.

Hi

Anonymkode: a472f...e19

Da sitter du med en verdi på ca 750 000 så sant dere har gått inn med lik egenkapital. 

Anonymkode: 0456e...182