Man sier det er noe i hvert hjem.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Altså, mat skal ikke bagatellisere andres problemer! Om jeg hadde gått opp til 42 i klesstørrelse hadde jeg blitt psykotisk!!

Anonymkode: 397ad...6d3

Klesstørrelsen din virker å være det minste problemet ditt. Du er litt kort kanskje? Ikke i høyde altså.

Anonymkode: e98d4...977

[Anonym bruker]

Jeg syns det virker som de fleste sliter mer enn oss... Syns ikke i det hele tatt det virker som om folk har det perfekt. Familien vår har selvfølgelig vårt, men ungene trives og har det fint. Så jeg er fornøyd med familien vår selv om vi selvfølgelig kan slite med ting vi også.

Anonymkode: 7d78b...e9a

[Nyttårs barn]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg er lærer, men måtte selv be om hjelp fra barnevernet da det var mye krangling i hjemmet, noe som gikk ut over ungene.

Grunnen til all kranglingen er at mannen min lider av spillegalskap, han hadde først tatt opp mange hundre tusen i kortlån som var spilt bort. Deretter hadde han klart å tatt opp mange hundre tusen i mitt navn, ved å forfalske underskrifter og ved bruk av bankbrikken min. Deretter hadde han gjemt unna post, slik at jeg ikke oppdaget noe av dette før all gjeld hadde gått til inkasso og han ikke klarte å skjule det lengre.

Etter fem år er jeg nesten kredittverdig, etter å ha jobbet ulike jobber ved siden av for å kunne betale gjelden. Ingen,uten om noen få, vet grunnen til at jeg jobber så mye. De fleste tror jeg jobber fordi jeg har lyst og overskudd, mens grunnen er at jeg ikke har annet valg. Vi er fortsatt gift og folk beundrer oss som klarer å holde sammen i så mange år. Det de ikke vet,er at jeg ikke tør å skille meg fordi jeg vet at han vil gå fullstendig til grunne både økonomisk og psykisk. 

Jeg har nå full kontroll over økonomien og mannen min får utlevert "lommepenger" på 1500 kroner i måneden av sin egen lønn, slik at vi får betalt ned så mye gjeld som mulig hver måned. Jeg skjemmes selv over at jeg ikke oppdaget noe, og jeg skjemmes fordi jeg fortsatt er gift med en mann som har sviktet så grovt. Men utad er vi de som andre ser opp til. 

Anonymkode: 97aaf...fea

Klem til deg.  Du er en helt, husk det😍

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Vårt liv er egentlig ganske perfekt. Begge er i jobb og vi har god økonomi. Ungene trives på skolen og har venner. Har hus i flott nabolag, hytte, båter, biler og motorsykkel. 

Mitt problem er at eg er litt feit. Ikkje VELDIG, men str. 40 i bukser og 42/44 i topper. Har også mørk hårvekst på beina og må nappe noen hår i ansiktet. Men innser jo at eg har sluppet veldig lett unna, når eg stadig hører om alle helseutfordringer som mine tynne venninner har. 

Anonymkode: 61701...d04

Du vet at Str 40/42 er størrelse Medium? Og at den er rimelig vanlig å bruke. Så hvis det er ditt største problem.....🙄

Anonymkode: 2e38b...639

[Anonym bruker]

Begge barna sliter og det er så utrolig vondt. Eldste er en stille og forsiktig gutt og ble mobbet på barneskolen. Har nå begynt på ungdomsskolen og det går litt bedre, men han har ikke en eneste venn. Sitter hjemme hver dag uten å ha kontakt med noen. Yngste sliter med angst og sinneutbrudd og hun sliter oss helt ut til tider. Jeg har skyldfølelse for at de har arvet problemene etter meg. Jeg har alltid slitt sosialt og har aldri hatt noen venner.

Anonymkode: efc36...acd

[Anonym bruker]

Ser at det er tre andre bare i denne tråden med menn eller eksmenn som har ødelagt økonomien. Jeg melder meg herved inn i klubben. Hva ER det med de jæ*** mannfolka?! 

Min spilte også på nettet, tok opp massive forbrukslån og kredittkortgjeld bak min rygg i nesten ti år før katta til slutt slapp ut av sekken. Jeg har aldri følt meg så dum og blåøyd i mitt liv. Vi ryddet opp så godt vi kunne, brukte (dessverre) et stort arveforskudd fra mine foreldre på hans gjeld og forsøkte å gå videre, men etter et par år skjønte jeg at det ikke gikk. Jeg kunne aldri stole på ham igjen, ikke når han hadde løyet meg rett i ansiktet i årevis. 

Nå er jeg skilt og har stålkontroll på økonomien. Sparer i aksjer og sjekker hver uke hva det ligger på, oppdrar barna i alt som har med fornuftig økonomi å gjøre og skal ALDRI ha felles økonomi med en mann igjen. 

Anonymkode: 10a57...d91

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ser at det er tre andre bare i denne tråden med menn eller eksmenn som har ødelagt økonomien. Jeg melder meg herved inn i klubben. Hva ER det med de jæ*** mannfolka?! 

Min spilte også på nettet, tok opp massive forbrukslån og kredittkortgjeld bak min rygg i nesten ti år før katta til slutt slapp ut av sekken. Jeg har aldri følt meg så dum og blåøyd i mitt liv. Vi ryddet opp så godt vi kunne, brukte (dessverre) et stort arveforskudd fra mine foreldre på hans gjeld og forsøkte å gå videre, men etter et par år skjønte jeg at det ikke gikk. Jeg kunne aldri stole på ham igjen, ikke når han hadde løyet meg rett i ansiktet i årevis. 

Nå er jeg skilt og har stålkontroll på økonomien. Sparer i aksjer og sjekker hver uke hva det ligger på, oppdrar barna i alt som har med fornuftig økonomi å gjøre og skal ALDRI ha felles økonomi med en mann igjen. 

Anonymkode: 10a57...d91

Ja det er helt utrolig. Historien med min eks er utrolig lang og vond. Og den slutter aldri har som nevnt hatt mange tråder her inne om han. Jeg fikk også en god slump med penger i forskudd på arv fra mone foreldre. De gikk inn i det store sluket for å forsøke å holde mitt eget hode over vannet. Heldigvis har jeg klart meg. Han sliter mer enn noen gang, og tyr dermed til ulovlige metoder. Er utrolig glad jeg er ute av det der. 

Anonymkode: c8d33...c04

[Anonym bruker]

Når man åpner litt opp om egne problemer åpner også andre seg opp. Jeg kjenner vel egentlig ingen som ikke har sitt å stri med. Kanskje det er fordi jeg er så åpen selv at folk prater mer med meg. 
Men ja, mitt inntrykk er at «alle» har sitt i større eller mindre grad. Ingen er perfekte, selv i øvre middelklasse på Oslo vest hvor alt ser flott ut på insta.

Det er fungerende alkoholikere, depresjoner, utroskap, økonomiske vansker, dårlige ekteskap, barn som sliter etc. 

Anonymkode: d850f...c8f

[Anonym bruker]

Har en egoistisk eksmann som ikke tar ansvar for egne handlinger. Vi ble skilt fordi han ble arrestert. Det er, ifølge ham, min skyld at han begikk den straffbare handlingen og min skyld at han ble dømt og fengslet. Det er ham det er synd på; meg og barna ofrer han ikke en tanke.

Anonymkode: 396f9...139

[Anonym bruker]

Jeg er ganske åpen med menneskene rundt meg om mine utfordringer, det er mitt lille bidrag til å kanskje slå litt hull på illusjonen om at alle har perfekte liv. Min åpenhet har ført til mange gode samtaler med familie, venninner og kollegaer. Jeg har ptsd, dissosiativ forstyrrelse og bipolar lidelse. Har vært gjennom seksuelt misbruk som barn og voksen, partnervold, selvmordsforsøk, selvskading og innleggelse på psykiatrisk institusjon. Har kommet ut av dette som et bedre menneske og jeg jobber hver dag med å være stabil og sunn. Har et barn med autisme og et barn med fødselsskader. Jeg endte opp med store skader selv etter fødselen og har derfor kroniske smerter. Barnefar gikk fra meg når yngstebarnet var 1 år, det ble "for kjipt å deale med en med fødselsdepresjon". Jeg sitter ennå med en massiv gjeldsbyrde etter ham, men han har ingenting av verdi så jeg kommer snart under gjeldsordning. Foreldrene mine kunne vært en avhandling i seg selv. 

Men likevel møter jeg hver dag klar for å ta fatt på nye utfordringer med barna mine. Jeg har valgt å være alene, kreftene mine strekker ikke til utover å passe på meg selv barna og å jobbe. Jeg finner glede i små ting, som å fleipe med kollegaer,  undre meg over ting med barna og rulle i gresset en solskinnsdag. Jeg er alt i alt heldig, jeg overlevde og jeg får nå utgjøre en positiv forskjell i livene til menneskene rundt meg. Jeg var en av dem som prøvde hardt å holde fasaden i årevis før hele huset ble knust til pinneved. Det er en befrielse å slippe masken og heller la solskinnet skinne gjennom sprekkene i grunnmuren❤

Anonymkode: c3556...1ad

[kruttgutta4]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Begge barna sliter og det er så utrolig vondt. Eldste er en stille og forsiktig gutt og ble mobbet på barneskolen. Har nå begynt på ungdomsskolen og det går litt bedre, men han har ikke en eneste venn. Sitter hjemme hver dag uten å ha kontakt med noen. Yngste sliter med angst og sinneutbrudd og hun sliter oss helt ut til tider. Jeg har skyldfølelse for at de har arvet problemene etter meg. Jeg har alltid slitt sosialt og har aldri hatt noen venner.

Anonymkode: efc36...acd

Klem til deg.  

Har også barn som har vært mye ensomme.  De har etterhvert fått et nettverk gjennom spilling.

Så mine barn får spille så mye de vil, så lenge skolearbeid og aktiviteter blir prioritert først. 

De "henger" med sine venner på den måten.

Spiller sønnen din?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er ganske åpen med menneskene rundt meg om mine utfordringer, det er mitt lille bidrag til å kanskje slå litt hull på illusjonen om at alle har perfekte liv. Min åpenhet har ført til mange gode samtaler med familie, venninner og kollegaer. Jeg har ptsd, dissosiativ forstyrrelse og bipolar lidelse. Har vært gjennom seksuelt misbruk som barn og voksen, partnervold, selvmordsforsøk, selvskading og innleggelse på psykiatrisk institusjon. Har kommet ut av dette som et bedre menneske og jeg jobber hver dag med å være stabil og sunn. Har et barn med autisme og et barn med fødselsskader. Jeg endte opp med store skader selv etter fødselen og har derfor kroniske smerter. Barnefar gikk fra meg når yngstebarnet var 1 år, det ble "for kjipt å deale med en med fødselsdepresjon". Jeg sitter ennå med en massiv gjeldsbyrde etter ham, men han har ingenting av verdi så jeg kommer snart under gjeldsordning. Foreldrene mine kunne vært en avhandling i seg selv. 

Men likevel møter jeg hver dag klar for å ta fatt på nye utfordringer med barna mine. Jeg har valgt å være alene, kreftene mine strekker ikke til utover å passe på meg selv barna og å jobbe. Jeg finner glede i små ting, som å fleipe med kollegaer,  undre meg over ting med barna og rulle i gresset en solskinnsdag. Jeg er alt i alt heldig, jeg overlevde og jeg får nå utgjøre en positiv forskjell i livene til menneskene rundt meg. Jeg var en av dem som prøvde hardt å holde fasaden i årevis før hele huset ble knust til pinneved. Det er en befrielse å slippe masken og heller la solskinnet skinne gjennom sprekkene i grunnmuren❤

Anonymkode: c3556...1ad

❤️Respekt til deg for din gode innstilling til livet, til tross for ganske massive utfordringer. Ønsker deg og dine små mange gode dager fylte med glede på veien videre, det fortjener du ❤️ sier som min gamle bestemor alltid sa; lykken står den kjekke bi.......

Anonymkode: b6721...6ed