Man sier det er noe i hvert hjem.

[Anonym bruker]

Hvordan er det hos deg/dere?

Jeg kan begynne.

To barneskolebarn som har negative tanker. En av dem har angst og tics. 

Den tredje er sta som et esel og tror han vet alt. 

Den fjerde er voksen men går på skole langt unna og har kjørt opp til bil. Det synes jeg er skummelt.

Samboer er psykisk syk og jeg har en kronisk sykdom. Forholdet vårt er ikke bra.

Men utad er det ikke mange som vet hvordan det er mellom husets fire vegger.

Anonymkode: 6d5a3...291

[Anonym bruker]

Når jeg ser andre par, så tenker jeg at de har det perfekt. Det er det inntrykket de gir. Men vet jo at alle har problemer 

Anonymkode: 89eda...86b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Når jeg ser andre par, så tenker jeg at de har det perfekt. Det er det inntrykket de gir. Men vet jo at alle har problemer 

Anonymkode: 89eda...86b

Det er det jeg også tenker. Men det er jo ikke realiteten. 

Hi

Anonymkode: 6d5a3...291

[Anonym bruker]

Ikke så mye her.

Vet vi utad virker veldig perfekte, samtidig er vi også veldig åpne om at det ene av barna våres har dysleksi og ADHD og sliter på skolen. Det er vel egentlig de eneste problemene vi har....

Anonymkode: 9f766...533

[Anonym bruker]

Så rart. Jeg vet om problemer hos nesten alle jeg kjenner jeg.

Jeg har et anstrengt forhold til svigerforeldrene mine.

Et barn har dysleksi og sliter sosialt. Vi har mye mer penger enn folk flest tror.

Anonymkode: 29b25...a49

[Anonym bruker]

Hos oss er det veldig bra. Barn med mange venner og som trives og gjør det bra på skolen, og jeg og mannen min har det bedre enn noen gang.

Tror likevel ikke at folk ser på oss som perfekte. Mest fordi vi ikke har fancy hus/bil/whatever. Veldig lite opptatte av det materielle (selv om vi har god økonomi), og jeg tror det er de ytre tingene folk flest ser etter når de skal bedømme hvor vellykka andre er.

Anonymkode: 8380d...d0d

[Anonym bruker]

Har brukt årevis på å skjule hvordan vi egentlig hadde det. Samboer som hadde et lett int forhold til lover og regler. Konstante pengeproblemer. Masse dritt. Tæret på noe voldsomt. Klarte å komme ut av det. En lang prossess som også tæret på. Nå er det meste bra, men ettervirkninger forfølger meg. Hans liv er ikke noe bedre (har hatt flere poster her inne ang økonomi, kriminalitet mm). I tillegg har jeg flere kroniske plager, men er i full jobb heldigvis. 

Anonymkode: c8d33...c04

[Anonym bruker]

Det ene barnet vårt har blitt utsatt for seksuelle overgrep i bhg, det andre har en utviklingsforstyrrelse. Det siste er vi helt åpen om, da. Men ja, alle har noe. 

Anonymkode: 6b0ff...a52

[Anonym bruker]

Huff. Så trist. Her har vi ingen problemer heldigvis.

Anonymkode: 883ef...eda

[Anonym bruker]

Mannen er blitt arbeidsløs, Vi sliter økonomisk, og jeg takler følelser ved å spise godteri i skjul. 

Men vi har det alt i alt ganske fint. 😊

Anonymkode: c8f88...501

[Anonym bruker]

Ett barn har ADD
Et barn har ADHD og Aspergers

Et barn har anorexia og ble akuttinnlagt natt til lørdag, er voksen å regne. Har slitt med dette det siste året og vet snart ikke min arme råd hva jeg skal gjøre.

Så om noen av dere her inne har råd til en mamma, så tar jeg imot dette med stor takk ❤️

Anonymkode: 2e412...2b3

[Anonym bruker]

Et barn med Tourettes og adhd og ett med bare adhd, men begge de har litt angstproblematikk og tidvis skolevegring. De to andre barna er det ikke noe med, nesten tvert imot, de er usedvanlig greie og skoleflinke.

Anonymkode: 7107e...5b3

[Anonym bruker]

Et barn som har blitt hardt mobbet. Kronisk syk mann (men i full jobb). Ellers bra. 

Anonymkode: 29d52...c54

[tussilagofarfara]

Mannen har en alvorlig kronisk sykdom (lett angrepet men likevel kan fort forverre seg) men siden han ikke har vært åpen med nettverket her de  15 årene vi har bodd her så vet ingen om det.... Jeg tror ingen i nettverket mitt i dag vet at vi begge er litt sosialt skadet av endel mobbing, så vi virker nok litt uinteresssert i nye mennesker, men egentlig tviler vi  bare på andre folk vil være venner med oss...

Men utad så virker vi jo  nok oppegående... men vi må begge ha planer, lister og oversikt for å komme oss gjennom hverdagen.  Og alle våre venner , for vi har noen som vi ser på som venner, men de måtte liksom tvinge seg litt gjennom muren vår, har kommet gjennom barnas venner, organisasjoner.  Ingen bare av seg selv...

Ene datteren var litt utenfor på skolen i noen år på barneskolen og jeg ser at dette kan ha skadet henne  på samme måte, men hun virker til å ha det bedre nå på  ungdomskolen, men det skal ikke så mye før det blir litt vanskelig å forholde seg til andre jenter enn de få hun føler seg akseptert med liksom. Men det så ikke skolen før de måtte lage mindre koronagrupper og hun måtte over i en annen klasse.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Har alltid vært en realist og aldri tenkt eller trudd at folk har det, eller er perfekt/e.

Jeg har derimot møtt mange som skjuler motgang. 

Livet er medgang og motgang i skjønn forening livet igjennom. Trur særdeles få slipper unna motgang i en eller annen form.

Har sjeldent sammenlignet meg med andre på grunn av den overbevisningen der

I noen familier er det tunge diagnoser, opp og ned i samlivet, økonomiske problemer, rus, mistrivsel, utroskap, barn som sliter uten diagnoser  ect, ect...

Aldri tenkt at noen slipper unna. Ingen gjør det.

Har selv en helt ordinær familie(vet ikke hva andre tenker om oss, men bryr meg lite), men har opplevd trøbbel i ekteskapet, Brann, angst, psykisk sykdom i nær familie, alkoholproblemer i nær familie, selvmord ,økonomiske problemer og gjennom livet blir listen lengre. Men ikke noe jeg fokuserer på... Alle har noe i større eller mindre grad.

Anonymkode: df07e...1c9

[Anonym bruker]

Mannen har ikke hatt noen god oppvekst, mye grums han bærer på der og forholdene i hans familie er ikke så oppbyggende akkurat. Der har foreldrenes slossing, skriking og spetakkel smittet litt over på ungene og de har ikke vært snille med hverandre i oppveksten de heller. 

Jeg har hatt en litt ugrei oppvekst selv, med psykisk syke foreldre som ikke evnet ta skikkelig vare på oss. Men hos oss har vi søsken tatt veldig vare på hverandre og har et godt forhold i dag, finner mye støtte i hverandre.

Jeg og mannen sammen har tatt våre erfaringer og sørget for at våre barn har en trygg og god oppvekst, med god oppfølging hjemmefra og har vært heldige å få friske barn som klarer seg godt både sosialt og skolemessig. Ingen bekymringer rundt de i det hele tatt.

Men både jeg og mannen har jo våre arr etter oppveksten vår, og vi har til dels dysfunksjonelle storfamilier som ikke alltid er positivt for oss. Så perfekt er det på ingen måte, selv om barna våre klarer seg fint.

 

Anonymkode: 02955...16d

[Anonym bruker]

Vårt liv er egentlig ganske perfekt. Begge er i jobb og vi har god økonomi. Ungene trives på skolen og har venner. Har hus i flott nabolag, hytte, båter, biler og motorsykkel. 

Mitt problem er at eg er litt feit. Ikkje VELDIG, men str. 40 i bukser og 42/44 i topper. Har også mørk hårvekst på beina og må nappe noen hår i ansiktet. Men innser jo at eg har sluppet veldig lett unna, når eg stadig hører om alle helseutfordringer som mine tynne venninner har. 

Anonymkode: 61701...d04

[Anonym bruker]

Har det egentlig veldig bra, men jeg er tidligere alkoholiker noe jeg skammer meg over. Har ingen ønsker om å drikke men føler at det er noe galt med meg på en måte. Er også redd for at noen nye jeg blir kjent med skal få greie på det. Byttet omgangskrets og skilte meg da jeg sluttet å drikke og flyttet et stykke unna. Nå har jeg en ny mann som er avholdsmann ( ikke tidligere alkoholiker men liker ikke alkohol) og har det veldig bra men skulle gjerne vært fortiden foruten☹️ Jeg havnet heller aldri totalt på bånn heller men synes det er helt grusomt at jeg ble så avhengig av noe.

Anonymkode: 41299...04c

[Anonym bruker]

Her har mannen ødelagt økonomien til oss begge. Dette har gått hardt ut over forholdet, og jeg sliter med mye bekymringer. Nå er det muligens en løsning i sikte, men pga at mannen er så tafatt er jeg usikker på om det i det heletatt blir noe av.

Anonymkode: ada9e...4fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Her har mannen ødelagt økonomien til oss begge. Dette har gått hardt ut over forholdet, og jeg sliter med mye bekymringer. Nå er det muligens en løsning i sikte, men pga at mannen er så tafatt er jeg usikker på om det i det heletatt blir noe av.

Anonymkode: ada9e...4fd

Uff, har vært der selv. Valgte å bryte til slutt. Alle løftene om framtida som gang på gang ble brutt ødela alt. Lukke til 💕

Anonymkode: c8d33...c04

[Anonym bruker]

Eldste barnet har en del adferdsvansker som vi ikke kommer noen vei med. Fikler i sykker ting uten å tenke seg om, tar opp gjenstander og riper i stykker overflater i huset, tar andres ting uten å tenke seg om, glemmer egne ting hvor det skulle være, glemmer beskjeder og har ikke evnen til å bli ferdig med noe som helst i tide. Kan gi beskjed om at hun må dusje, det tar henne sikkert 20 minutter før hun har entret dusjen. Etter ti minutter har hun ikke begynt med sjampo.

Vanskelig å få gehør for at vi har et problem, fordi hun er sosial og skoleflink. Jeg skulle nesten ønske hun slet med skolearbeid, slik at noen hørte på oss.

Anonymkode: a1f1e...cf7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Vårt liv er egentlig ganske perfekt. Begge er i jobb og vi har god økonomi. Ungene trives på skolen og har venner. Har hus i flott nabolag, hytte, båter, biler og motorsykkel. 

Mitt problem er at eg er litt feit. Ikkje VELDIG, men str. 40 i bukser og 42/44 i topper. Har også mørk hårvekst på beina og må nappe noen hår i ansiktet. Men innser jo at eg har sluppet veldig lett unna, når eg stadig hører om alle helseutfordringer som mine tynne venninner har. 

Anonymkode: 61701...d04

Fy faen... 🤢🤮

Anonymkode: 25703...ad1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Fy faen... 🤢🤮

Anonymkode: 25703...ad1

Altså, mat skal ikke bagatellisere andres problemer! Om jeg hadde gått opp til 42 i klesstørrelse hadde jeg blitt psykotisk!!

Anonymkode: 397ad...6d3

[Anonym bruker]

Jeg er lærer, men måtte selv be om hjelp fra barnevernet da det var mye krangling i hjemmet, noe som gikk ut over ungene.

Grunnen til all kranglingen er at mannen min lider av spillegalskap, han hadde først tatt opp mange hundre tusen i kortlån som var spilt bort. Deretter hadde han klart å tatt opp mange hundre tusen i mitt navn, ved å forfalske underskrifter og ved bruk av bankbrikken min. Deretter hadde han gjemt unna post, slik at jeg ikke oppdaget noe av dette før all gjeld hadde gått til inkasso og han ikke klarte å skjule det lengre.

Etter fem år er jeg nesten kredittverdig, etter å ha jobbet ulike jobber ved siden av for å kunne betale gjelden. Ingen,uten om noen få, vet grunnen til at jeg jobber så mye. De fleste tror jeg jobber fordi jeg har lyst og overskudd, mens grunnen er at jeg ikke har annet valg. Vi er fortsatt gift og folk beundrer oss som klarer å holde sammen i så mange år. Det de ikke vet,er at jeg ikke tør å skille meg fordi jeg vet at han vil gå fullstendig til grunne både økonomisk og psykisk. 

Jeg har nå full kontroll over økonomien og mannen min får utlevert "lommepenger" på 1500 kroner i måneden av sin egen lønn, slik at vi får betalt ned så mye gjeld som mulig hver måned. Jeg skjemmes selv over at jeg ikke oppdaget noe, og jeg skjemmes fordi jeg fortsatt er gift med en mann som har sviktet så grovt. Men utad er vi de som andre ser opp til. 

Anonymkode: 97aaf...fea

[Anonym bruker]

Står midt i barnefordelingsak angående barnet mitt. Veldig vondt.

Anonymkode: a80f5...bc9