Gå til innhold

Hva er det med guttene min? Han sliter meg fullstendig ut


Anbefalte innlegg

Skrevet
Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Vi har sjekket syn og hørsel. Barnet har mange søsken. Det er både qdhd og autisme i familien. 

Anonymkode: 13b44...51c

Da ville jeg snakket med barnehagen om en henvisning til ppt. Da kan de vurdere språk, sosial samhandling, styrker og evt. utfordringer og gi en anbefaling om veien videre. Det er ofte ventetid der så ville startet nå. Om det ikke "er noe" kan de også si noe om det 👍

Anonymkode: 54010...378

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Slutt å gi barn diagnoser i hytt og pine bare fordi dere ikke takler å være mamma!

Anonymkode: 9b61d...873

Jeg har ikke gitt barna mine noen diagnoser, det er jeg ikke kvalifisert for. Og jeg takler fint å være mamma, også for de to med adhd, men klart det er mer krevende. Det er jo et handikap som krever at man må tilrettelegge. Måten du svarer på får meg likevel til å tenke at du er en av dem med så lavt kunnskapsnivå om denne diagnosen at du ikke en gang vet at den kan forklares nevrologisk. 

Anonymkode: 49db9...f2d

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):
Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Slutt å gi barn diagnoser i hytt og pine bare fordi dere ikke takler å være mamma!

Anonymkode: 9b61d...873

Jeg har ikke gitt barna mine noen diagnoser, det er jeg ikke kvalifisert for. Og jeg takler fint å være mamma, også for de to med adhd, men klart det er mer krevende. Det er jo et handikap som krever at man må tilrettelegge. Måten du svarer på får meg likevel til å tenke at du er en av dem med så lavt kunnskapsnivå om denne diagnosen at du ikke en gang vet at den kan forklares nevrologisk. 

Takk for at du deltar i tråden min og opplyser andre med lite kunnskap. Det er hårreisende hvor lite kunnskap og forståelse det er blant folk

Anonymkode: 13b44...51c

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Han er 4 år... liten søt luring. Men han sliter meg fullstendig ut. Han er svært krevende, han har ofte voldsomme raserianfall. Han er meget rigid, alt må gjøres i riktig rekkefølge, alt må gjøres på hans måte. Hvis ting ikke går som han såg for seg da blir han veldig stresset. Han virker avogtil som han er hyper. Han er svært interessert i dyr og elsker å holde på med de.  Han er bare sånn?  Eller kan det være noe mer?

Anonymkode: 13b44...51c

Han er jo helt helt normal! 

4 åringer lager seg en film i hodet sitt om hvordan ting skal bli, så kommer du og sier nei, skjønner at det blir galt for gutten din. Fins mye råd om dette her. Google. 😊Du må bare være tolmodig. Og la han få viljen sin, så langt det går. Hva så om han vil ta på tannkrem selv, skru av lyset selv, gå først ut døra? Han skal jo bli selvstendig, og vil bestemme mere over seg selv. Helt normalt. 😊

Anonymkode: 86fc8...ea3

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Og du vet at hun er helt normal? 

Anonymkode: 13b44...51c

Selvfølgelig er hun normal! De fleste 4 åringer har en slik periode.

Anonymkode: 86fc8...ea3

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig er hun normal! De fleste 4 åringer har en slik periode.

Anonymkode: 86fc8...ea3

Han har vært sånn siden han ble født ❤ unik gutt.

Anonymkode: 13b44...51c

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Han har vært sånn siden han ble født ❤ unik gutt.

Anonymkode: 13b44...51c

Du har skrevet innlegg om sønnen din før her inne, har du ikke? Jeg vil tro at du en eventuell annen gang du spør her inne, bør få med at du er seksbarnsmor. Mange tenker nok nå at du er en usikker førstegangsmamma som er dårlig på grensesetting, men hvis du i hovedinnlegget ditt skriver der at "Jeg har seks barn, men han her er helt annerledes", så vil du få helt andre svar. En erfaren mamma bør i hvert fall kunne avgjøre om oppførselen er normal barnetrass eller noe "mer". Men snakk med barnehagen først, og send eventuelt en søknad til PPT (det kan du gjøre selv), så kan de vurdere om han bør utredes mer hos BUP og hvordan du da går frem. Lykke til!

Anonymkode: 49db9...f2d

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du har skrevet innlegg om sønnen din før her inne, har du ikke? Jeg vil tro at du en eventuell annen gang du spør her inne, bør få med at du er seksbarnsmor. Mange tenker nok nå at du er en usikker førstegangsmamma som er dårlig på grensesetting, men hvis du i hovedinnlegget ditt skriver der at "Jeg har seks barn, men han her er helt annerledes", så vil du få helt andre svar. En erfaren mamma bør i hvert fall kunne avgjøre om oppførselen er normal barnetrass eller noe "mer". Men snakk med barnehagen først, og send eventuelt en søknad til PPT (det kan du gjøre selv), så kan de vurdere om han bør utredes mer hos BUP og hvordan du da går frem. Lykke til!

Anonymkode: 49db9...f2d

Ja. Det er et godt poeng! Takk takk

Anonymkode: 13b44...51c

Skrevet

Hvordan jobber og støtter barnehagen han da? Ser de på han som «umulig» heller klarer de å støtte han gjennom overgangssituasjoner, sosialt samspill etc.? Kan du be om en samtale med ped.leder og si at du gjerne vil ha litt ekstra informasjon om hvordan han fungerer i gruppa, og den ærlige versjonen. Vi barnehagefolk kan synes det er ubehagelig å ta opp barns vanskelige oppførsel til foreldre i starten. Hva ser barnehagen som hans styrker og vansker? 
 

Har de forsøkt dagstavle, visuelt bilde over hvordan dagen ser ut? Kan de gi han valg, dvs vil du sitte her eller der under lunsj slik at han føler han har medbestemmelse sammen med de ansatte? 
 

Er enig i at 3-4-åringer ofte kan være trassige, energiske og ha mye egen vilje, men de har også et høyt ønske om tilhørighet, være til hjelp og føle seg viktige hos voksne; både foreldre og barnehageansatte. Har jobbet som ped.leder i 20 år og det er ofte lett å skille «typisk frigjøringsoppførsel» fra barn som har vansker. Normalen er vid, men innimellom får vi barn som vekker magefølelse på at her er det noe mer. 
 

Så hør med de om de deler din uro. Og om de evt vil være behjelpelige med å sende en melding til PPT for observasjon av barnet. 

Anonymkode: fe37c...0ed

Skrevet
On 4/16/2021 at 8:48 AM, Anonym bruker said:

Han er 4 år... liten søt luring. Men han sliter meg fullstendig ut. Han er svært krevende, han har ofte voldsomme raserianfall. Han er meget rigid, alt må gjøres i riktig rekkefølge, alt må gjøres på hans måte. Hvis ting ikke går som han såg for seg da blir han veldig stresset. Han virker avogtil som han er hyper. Han er svært interessert i dyr og elsker å holde på med de.  Han er bare sånn?  Eller kan det være noe mer?

Anonymkode: 13b44...51c

Alderen, mye utvikling i den alderen, så da blir det slik, min slet også veldig fra 3-4 ,men gikk over når han var rundt 5 igjen og 6-9 trassen er aboslutt verst, veldig mye trass, men nå er mine tenåringer og livet er et lek, har alltid gruet meg til tenåringstiden,men det burde jeg ikke gjort

Anonymkode: e005c...722

Skrevet

Det lille som beskrives her er tegn høytfungerende autisme og adhd, men det kan også være et normalt trassig barn. Det er alt for lite info til å kunne sette en diagnose, det med mor snakke om med bup. 

Ja, det er tungt å være mamma, men å være mamma til et barn med spesielle behov, og særlig før diagnosen er satt er noe helt annet. Jeg blir kanskje sykmeldt etter å ha tatt meg av to barn med spesielle behov. Ene barnet var nesten voksen når autisme diagnosen ble satt. Andre barnet var begynt på ungdomsskolen når diagnosen ble satt. Dere som sier at det er slitsomt å ha barn skulle vært i mine sko.

Anonymkode: 1c0a9...86e

Skrevet
Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Det lille som beskrives her er tegn høytfungerende autisme og adhd, men det kan også være et normalt trassig barn. Det er alt for lite info til å kunne sette en diagnose, det med mor snakke om med bup. 

Ja, det er tungt å være mamma, men å være mamma til et barn med spesielle behov, og særlig før diagnosen er satt er noe helt annet. Jeg blir kanskje sykmeldt etter å ha tatt meg av to barn med spesielle behov. Ene barnet var nesten voksen når autisme diagnosen ble satt. Andre barnet var begynt på ungdomsskolen når diagnosen ble satt. Dere som sier at det er slitsomt å ha barn skulle vært i mine sko.

Anonymkode: 1c0a9...86e

All ære og varme tanker til deg! ❤️ Jeg er mamma til 2 tette og ja det var travelt når de var små og nå når de er tweens, men jeg har aldri følt meg helt utslitt og utafor. Og jeg jobber på småbarnsavdeling i tillegg. Jeg studerer spesialpedagogikk og temaet denne samlingen var de som får diagnose sent men har strevd gjennom oppveksten, særlig sosialt. Og en foreleser på psykriatisk akuttavd Ahus sa at de som slet mest med angst etc var høytfungerende autister uten tilleggsvansker og særlig jenter. Nettopp fordi de blir «oppdaget» sent og ikke forstår det sosiale spillet jenter i mellom fra ca 5. klasse. Satt igang mange tanker om barn man har møtt gjennom årene som fremstår som litt sære og annerledes men ikke nok til at man blir veldig bekymret. 
 

Foreldre med barn med spesielle behov er superhelter! ❤️

Anonymkode: fe37c...0ed

Skrevet

Det jeg føler ang gutten min er at det er som om han er i sin egen verden og gjør akkurat som han vil der og da.. han har ingen hemninger.og forventer at alle vi andre skal tilpasse oss han. Han lærer heller ikke av sine feil. Han slår seg f.eks. ofte pga han husker ikke at da han gjorde det sånn sist da slo han seg... 

Han går i en meget liten familiebarnehage.. de sier at så lenge han får holde på med lekedyr så kan han konsentrere seg lenge. Men han liker ikke å sitte lenge i ro ellers.

Hi

Anonymkode: 13b44...51c

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Det jeg føler ang gutten min er at det er som om han er i sin egen verden og gjør akkurat som han vil der og da.. han har ingen hemninger.og forventer at alle vi andre skal tilpasse oss han. Han lærer heller ikke av sine feil. Han slår seg f.eks. ofte pga han husker ikke at da han gjorde det sånn sist da slo han seg... 

Han går i en meget liten familiebarnehage.. de sier at så lenge han får holde på med lekedyr så kan han konsentrere seg lenge. Men han liker ikke å sitte lenge i ro ellers.

Hi

Anonymkode: 13b44...51c

Jeg tenker at du er erfaren nok til at du skal stole på magefølelsen din. Når du har fem andre barn og sammenlike med, og barnas venner, vil jeg tro din referanseramme er større enn de fleste sin, i hvert fall de som ikke jobber med barn. Det er ikke sikkert at noe er galt, men du føler at det er det, ellers ville du ikke spurt. Og den magefølelsen kjenner jeg så inderlig godt igjen, spesielt for vår yngste som både barnehagen og de i småskolen sa at var helt vanlig, men som jeg bare visste at der var noe ekstra med. Først i 5.klasse ringe læreren meg (ny lærer på mellomtrinnet) og sa "Jeg ser hva du mener, hun er flink til å skjule det, men hun strever veldig!". Etter den telefonsamtalen gråt jeg lenge, av lettelse over at andre enn oss foreldre og nærmeste familie så de vi så. At jeg ikke var helt sprø og rar som var så sikker inni meg når "alle" andre ikke skjønte hva jeg mente. Hun ble utredet og det var en uendelig både lettelse og sorg da hun fikk diagnosen sin. Sorg fordi jeg vet at livet hennes vil blir vanskeligere enn andres, lettelse fordi hun nå selv vet hva det er og alle andre også, og vi da kan tilrettelegge og øve opp spesifikt det hun strever mest med. Ta kontakt med PPT du, og ikke gi deg hvis du egentlig er sikker.

Anonymkode: 49db9...f2d

Skrevet
Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Jeg tenker at du er erfaren nok til at du skal stole på magefølelsen din. Når du har fem andre barn og sammenlike med, og barnas venner, vil jeg tro din referanseramme er større enn de fleste sin, i hvert fall de som ikke jobber med barn. Det er ikke sikkert at noe er galt, men du føler at det er det, ellers ville du ikke spurt. Og den magefølelsen kjenner jeg så inderlig godt igjen, spesielt for vår yngste som både barnehagen og de i småskolen sa at var helt vanlig, men som jeg bare visste at der var noe ekstra med. Først i 5.klasse ringe læreren meg (ny lærer på mellomtrinnet) og sa "Jeg ser hva du mener, hun er flink til å skjule det, men hun strever veldig!". Etter den telefonsamtalen gråt jeg lenge, av lettelse over at andre enn oss foreldre og nærmeste familie så de vi så. At jeg ikke var helt sprø og rar som var så sikker inni meg når "alle" andre ikke skjønte hva jeg mente. Hun ble utredet og det var en uendelig både lettelse og sorg da hun fikk diagnosen sin. Sorg fordi jeg vet at livet hennes vil blir vanskeligere enn andres, lettelse fordi hun nå selv vet hva det er og alle andre også, og vi da kan tilrettelegge og øve opp spesifikt det hun strever mest med. Ta kontakt med PPT du, og ikke gi deg hvis du egentlig er sikker.

Anonymkode: 49db9...f2d

Den følelsen du skriver her VET JEG SÅ INDERLIG hvordan er. Det er akkurat sånn jeg føler det. Jeg vil ikke at det skal være noe galt...men man bare "vet"... jeg skal aldri gi meg 💛💛

Anonymkode: 13b44...51c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...