Misforståelser - den sterkestes rett?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Jeg tror problemstillingen du tar opp er interessant, HI. Og jeg tror det er et komplekst spill, om jeg kan kalle det det. Eller, jeg tror det er noe som spilles ut forskjellig i ulike miljøer, og at det kan ha ulike årsaker.

I arbeidslivet er det etter min erfaring ofte en svak ledelse som ligger bak, ledere som er konfliktskye og velger å overse ting som burde vært tatt tak i. På den måten føler enkelte at det er aksept for deres uakseptable oppførsel, manipulering, anvarsfraskrivelse, baktaling osv. I slike tilfeller er det som regel den som roper høyest som blir hørt, selv når det som da ropes ut kanskje ikke egentlig henger på greip - men nært nok til at de andre er villige til å akseptere det, for å slippe mer bråk. De som aksepterer er ofte også konfliktskye, noen føler seg ikke sterke nok til å påpeke det alle egentlig ser (at kongen går uten klær), andre føler de har for mye å miste ved å vise at de går mot den som snakker høyest. For den som er skråsikker og ofte urimelig, den har ofte noe makt, enten den er formell eller den er uformell pga. svak ledelse. Og så er det de som ser at nettopp pga. den makten den personen har innad i organisasjonen så har de selv mye å vinne på å holde kjeft og/eller støtte den som roper høyest, men som ikke har rett. Mange med lenger erfaring tåler jo heller ikke å få påpekt at de gjør feil, at de har misforstått, at deres meninger ikke alltid er rett - og det får ofte frem negative eller stygge sider ved slike.

Det blir et spill, etter min mening, fordi det er så mye som påvirker hvordan dette utspilles, spesielt i arbeidslivet. Flere personers personligheter, lederes funksjon eller mangel på funksjon, hvor lenge ulike kolleger har jobbet der, hvor mye de ulike har å miste eller vinne på å holde med den som de ofte vet tar feil, arbeidsmiljøet generelt.

Jeg har sett dette spillet både i privat og offentlig arbeidsliv. Jeg har mange ganger lurt på hvor mye arbeidslivet, både privat og offentlig, taper fordi svake ledere aksepterer slikt. For det fører unektelig til store tap. Ikke bare risikerer man å tape penger, men mer alvorlig er kompetansetapet som stadig oppleves, mangel på kontinuitet, og alle de feil som blir gjort fordi hverken ledelse eller kolleger tør stå opp i slike tilfeller. Fremdeles er det dessverre slik at varslere oftere blir skviset ut av et arbeidssted enn de som gjør de faktiske feilene, selv der lovbrudd begås er det ofte varslerne som taper på det. Og de taper dobbelt og trippelt, ofte går det utover dennes helse fordi den da gjerne blir skviset ut i arbeidsmiljøet, de slutter gjerne i jobben, men samtidig risikerer de at nye arbeidsgivere ikke vil ha dem hvis de hører at personen på forrige jobb var "en varsler".

Og det skumle er at ukulturen ofte brer seg videre, fordi flere og flere som deltar i spillet vil ha mer og mer å tape eller vinne på å ikke fortsette spillet. Da er det langt mer hensiktsmessig for dem selv personlig å velge side, uansett hvor feil den siden egentlig har. I HIs eksempel så ser man også en annen ting, at de som ikke roper så høyt, de er ofte de som tar ansvar, og fordi disse tar ansvar så ble i HIs tilfelle feilen avdekket, ting ble ryddet opp i. Og siden det da ofte er den som ikke roper så høyt som ofte også rydder opp, så slipper de andre å gjøre noe mer med det (noe de kanskje hadde måttet hvis f.eks. feilen gikk på sikkerhet). I andre tilfeller greier ofte den som roper høyest også å manipulere utfallet, slik at den tar på seg æren for å ha ryddet opp, selv om den selv var årsak til feilen og heller ikke gjorde noe for å rette på den eller ta ansvar for den. Og det blir godtatt av alle rundt, oftest fordi det er enklest for dem selv personlig å ikke gå mot den personen. På den måten forsterkes det negative arbeidsmiljøet ytterligere, og ledelsen står ofte bare og ser på. I de tilfellene hvor det er leder som selv er den som roper høyest, der forsterkes dette ofte mange ganger mer.

De som forsøker å påpeke det som skjer og ønsker å rette opp i det, de blir ofte møtt med hersketeknikk og latterliggjøring.

Anonymkode: 54ec6...4f9

Jeg er ikke så opptatt av at det du kaller "spillet". I de fleste tolfeller tror jeg ikke folk er så beviste på hvorfor de stoler på noen og ikke på andre.

Jeg ser det som et mye større problem at folk ikke gidder å stå i diskusjonen og holde på sitt hvis de tror de har rett, enn at den som "roper høyest" blir hørt. De som føler seg oversett og forbigått må lære seg å forberede seg bedre og å stå i det ubehaget som ligger i  å vise uenighet. Veldig mange er alt for feige eller late. Da hjelper det ikke om de har gode kunskaper. Formidlingsevnen og viljen er like viktig.

Du er også svært negativ til "ledelsen". De er oftest ikke så svake som du tror. Etter min erfaring er de bare ikke så opptatt av sine ansatte som mange skulle ønske. De er opptatt av bunnlinjen og egen anseelse. Hvem a  to ansatte som har rett er et fett, bare problemet løses.

Anonymkode: d19a6...547

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Nå mener jeg ikke å trekke påstandene sine. Et eksempel: Noen skulle organisere noe sammen, det er ganske kompleks med mange involverte. Det er to stykker som har det overordnede ansvaret. En leveranse har ikke gått som den skulle. Det er overraskende og ingen som vet hvorfor. En av de ansvarlige (A) sier den skal undersøke, nøste opp med de andre involverte og se hva som gikk galt. Høre med sine kontakter og sjekke i egen gruppe. (Det er antatt at feilen ligger utenfor, men det er dumt å gå hardt ut om feilen er i egen gruppe). Den andre (B) mener helt bestemt å ha full kontroll med sin gruppe og vil ikke undersøke noe B er overbevist om at feilen ikke ligger der. Det viser seg ved nøsting at informasjon som B er ansvarlig for ikke har kommet videre. B svarer at det har den. Den har sagt dette muntlig til A sin gruppe og det er dermed A som har ansvaret mener B. Det finnes ingenting skriftlig. Ettersom B var så skråsikker på at feilen ikke lå i vedkommendes gruppe antar alle at dette er formidlet til A sin gruppe og at A har skylden/ansvaret tiltross for at A sin gruppe nekter for å fått slik info og peker på at all annen info er skriftlig og at det ikke finnes noe skriftlig om dette.    

Anonymkode: 454b8...973

Her er begge helt på trynet.

Har to stykker ansvaret, så skriver de ned hvem som har ansvar for hva. Går noe galt har den personen ansvar.

Men det har de jo ikke gjort, og dermed får begge stryk.

Typisk at sånne folk driver og krangler og spekulerer og diskuterer i ettertid. 

Anonymkode: d89dd...cb9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Her er begge helt på trynet.

Har to stykker ansvaret, så skriver de ned hvem som har ansvar for hva. Går noe galt har den personen ansvar.

Men det har de jo ikke gjort, og dermed får begge stryk.

Typisk at sånne folk driver og krangler og spekulerer og diskuterer i ettertid. 

Anonymkode: d89dd...cb9

Alt var nedskrevet og ansvaret fordelt. Når man ettergikk hva som hadde blitt feil kom man frem til at en leverandør ikke hadde fått viktig info. Det var B som hadde ansvar for denne informasjonen. Problemet var at B da sa at B hadde sagt dette muntlig til noen på teamet til A og gitt disse beskjed om å ta det videre/jobbe med dette. Disse påstod at de aldri hadde hørt noe om dette og påpekt at det ikke stod skriftlig noe steder. Ettersom alt annet  var skriftlig, mente de at dette burde vise at de hadde rett og at B aldri hadde sagt noe om dette. B avfeide dette og stod hardnakket på at B hadde sagt dette og at det var teamet til A som hadde gjort en dårlig jobb. B ble trodd og teamet til A fikk skylden for forholdet.   

Anonymkode: 454b8...973

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er ikke så opptatt av at det du kaller "spillet". I de fleste tolfeller tror jeg ikke folk er så beviste på hvorfor de stoler på noen og ikke på andre.

Jeg ser det som et mye større problem at folk ikke gidder å stå i diskusjonen og holde på sitt hvis de tror de har rett, enn at den som "roper høyest" blir hørt. De som føler seg oversett og forbigått må lære seg å forberede seg bedre og å stå i det ubehaget som ligger i  å vise uenighet. Veldig mange er alt for feige eller late. Da hjelper det ikke om de har gode kunskaper. Formidlingsevnen og viljen er like viktig.

Du er også svært negativ til "ledelsen". De er oftest ikke så svake som du tror. Etter min erfaring er de bare ikke så opptatt av sine ansatte som mange skulle ønske. De er opptatt av bunnlinjen og egen anseelse. Hvem a  to ansatte som har rett er et fett, bare problemet løses.

Anonymkode: d19a6...547

Det hjelper ikke å ha "formidlingsevne" når man ikke har innhold i det man sier, eller ikke kan forsvare det faglig. Det er langt mer interessant at det ofte er mange rundt den som "varsler" som vet dette, som vet at den som roper høyest tar feil - og likevel velger de å overse det. Og det er nettopp det som gjør at varslerne ikke blir hørt, selv ikke om de kan ha både formidlingsevne og vilje.

Ledere som ikke er opptatt av sine ansatte, det er dårlige ledere. Bunnlinjen er avhengig av de ansatte. Og det er ikke ett fett hvem som har rett, hvis problemet løses ved mye unødvendig ressursbruk fordi feilene får fortsette for lenge, fordi ingen vil ta ansvar. Det er heller ikke ett fett at problemene løses, hvis det fører til at bedriften får økte kostnader til f.eks. sykemeldinger, vikarer, nye ansettelsesrunder. Det er ikke ett fett når arbeidsstedet taper viktig kompetanse på veien, fordi kompetente personer som ønsker å jobbe mot resultater velger å slutte fordi de ikke orker å være en del av intrigene lederne tillater være i fritt spill på arbeidsplassen.

Gode ledere vet at de vil komme lengst om de beholder de dyktigste medarbeiderne sine.

 

 

Anonymkode: 54ec6...4f9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Har en tid observere litt spillet rundt misforståelser. Synes det er dumt å få bekreftet om at det er den med størst selvtillit som de fleste antar har rett. Ofte ser jeg at det er den som er mest ydmyk, som kan mest og som har prøvd å legge til rette for at det ikke skal bli misforståelser som får skylden. Mens den som egentlig misforstod eller forklarte seg dårlig aldri får noe ansvar fordi denne sterkt peker på andre og ikke er ydmyk i det hele tatt. Personen er ofte helt sikker i sin sak og tar denne feil er det andre sin skyld. En ting er at slike personer finnes og kommunisere og manipulerer slik. Det jeg synes er kjedeligst er at andre sluker det rått, når de ved små undersøkelser raskt kunne sett at det motsatte var riktig. Det er som om mange automatisk tror den som går sterkt ut og som alltid fremstiller seg som feilfri er nettopp dette. Når da de som får skylden slutter/trekker seg/forsvinner fra gjengen og der kommer nye til er det heller ingen som reagerer med at ting fortsetter helt likt selv om den ene parten nå er byttet ut. 
Flere som har observert det samme?

Anonymkode: 454b8...973

Helt enig med deg! Tragisk og veldig ødeleggende. 

Anonymkode: ce2cc...7b9

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Eksempelet her var to personer som ikke er enige om hvorvidt en beskjed har blitt gitt eller ikke. En av dem husker feil eller lyver.  Det kan skje både kronidioter og inteligente mennesker.

Jeg vil tro smarte mennesker har litt lettere for å gkennomskue en løgn enn dumme. De ser lettere logiske brister.

Anonymkode: d19a6...547

Selv om A har rett, trenger ikke B å ha feil.

B hevder å ha gitt muntlig beskjed, A hevder å ikke ha mottatt den. B kan absolutt mene at han har gjort det, selv om beskjeden ikke er oppfattet og forstått. A kan også egentlig ha fått beskjeden, men ikke forstått det.

Hvem sin feil det er er i utgangspunktet ikke særlig viktig, heller hva man kan gjøre for å unngå den i fremtiden. I dette tilfelle kan man si det har vært en kommmunikasjonssvikt. Om den er reel eller om noen har snakker usant, kan man likevel si at for å unngå misforståelser i fremtiden skal alle beskjeder være skriftlige.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Alt var nedskrevet og ansvaret fordelt. Når man ettergikk hva som hadde blitt feil kom man frem til at en leverandør ikke hadde fått viktig info. Det var B som hadde ansvar for denne informasjonen. Problemet var at B da sa at B hadde sagt dette muntlig til noen på teamet til A og gitt disse beskjed om å ta det videre/jobbe med dette. Disse påstod at de aldri hadde hørt noe om dette og påpekt at det ikke stod skriftlig noe steder. Ettersom alt annet  var skriftlig, mente de at dette burde vise at de hadde rett og at B aldri hadde sagt noe om dette. B avfeide dette og stod hardnakket på at B hadde sagt dette og at det var teamet til A som hadde gjort en dårlig jobb. B ble trodd og teamet til A fikk skylden for forholdet.   

Anonymkode: 454b8...973

Da er dette B sitt ansvar. 

Anonymkode: d89dd...cb9

[Anonym bruker]

Gi B sparken. 

Anonymkode: d89dd...cb9

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (25 minutter siden):

Selv om A har rett, trenger ikke B å ha feil.

B hevder å ha gitt muntlig beskjed, A hevder å ikke ha mottatt den. B kan absolutt mene at han har gjort det, selv om beskjeden ikke er oppfattet og forstått. A kan også egentlig ha fått beskjeden, men ikke forstått det.

Hvem sin feil det er er i utgangspunktet ikke særlig viktig, heller hva man kan gjøre for å unngå den i fremtiden. I dette tilfelle kan man si det har vært en kommmunikasjonssvikt. Om den er reel eller om noen har snakker usant, kan man likevel si at for å unngå misforståelser i fremtiden skal alle beskjeder være skriftlige.

B har øverste ansvar, da spiller det ingen rolle hvem som gjorde feil. 

Anonymkode: d89dd...cb9

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

B har øverste ansvar, da spiller det ingen rolle hvem som gjorde feil. 

Anonymkode: d89dd...cb9

Det spiller ingen rolle hvem som gjorde feil uansett hvem sitt ansvar det var. Det eneste som er konstruktivt er å finne ut hvordan man kan forhindre en slik misforståelse i fremtiden.

 

 

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (27 minutter siden):

Det spiller ingen rolle hvem som gjorde feil uansett hvem sitt ansvar det var. Det eneste som er konstruktivt er å finne ut hvordan man kan forhindre en slik misforståelse i fremtiden.

Absolutt ikke.

Jammen ikke rart det dannes slike miljøer..

Anonymkode: d89dd...cb9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det hjelper ikke å ha "formidlingsevne" når man ikke har innhold i det man sier, eller ikke kan forsvare det faglig. Det er langt mer interessant at det ofte er mange rundt den som "varsler" som vet dette, som vet at den som roper høyest tar feil - og likevel velger de å overse det. Og det er nettopp det som gjør at varslerne ikke blir hørt, selv ikke om de kan ha både formidlingsevne og vilje.

Ledere som ikke er opptatt av sine ansatte, det er dårlige ledere. Bunnlinjen er avhengig av de ansatte. Og det er ikke ett fett hvem som har rett, hvis problemet løses ved mye unødvendig ressursbruk fordi feilene får fortsette for lenge, fordi ingen vil ta ansvar. Det er heller ikke ett fett at problemene løses, hvis det fører til at bedriften får økte kostnader til f.eks. sykemeldinger, vikarer, nye ansettelsesrunder. Det er ikke ett fett når arbeidsstedet taper viktig kompetanse på veien, fordi kompetente personer som ønsker å jobbe mot resultater velger å slutte fordi de ikke orker å være en del av intrigene lederne tillater være i fritt spill på arbeidsplassen.

Gode ledere vet at de vil komme lengst om de beholder de dyktigste medarbeiderne sine.

 

 

Anonymkode: 54ec6...4f9

Det er ikke nok å ha bare formidli gsevne og ikke kunskap, men det er like unyttig å ha kunskapen, men ilke klare eller gidde å formidle den til andre.  Jeg forsår ikke helt hva du mener med varsling i denne sammenhengen så det kan jeg ikke kommentere.

Som leder opplever man ofte at det er bedre å ikke blande seg i uoverensstemmelser mellom de ansatte på lavere nivå. Noen ganger kan man måtte gå inn og megle eller ta stilling til hvem som har "rett", men oftere er det bedre å la voksne folk finne ut av ting selv. En leder har gjerne mer å å drive med enn å prøve å finne ut av hvem som sa hva ol. 

De ansatte og samspillet mellom dem er viktige for en bedrift, men bare som middel for å n bedriftens mål. Noen ganger kan det til og med være fornuftig å la en prosess gå så langt at en person velger å slutte for på sikt å få et team som fungerer bedre.

Intriger kan vre negativt, men det kan også få folk til å skjerpe seg og yte bedre. For mye kos og vennskap kan også være negativt. 

Anonymkode: d19a6...547

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det hjelper ikke å ha "formidlingsevne" når man ikke har innhold i det man sier, eller ikke kan forsvare det faglig. Det er langt mer interessant at det ofte er mange rundt den som "varsler" som vet dette, som vet at den som roper høyest tar feil - og likevel velger de å overse det. Og det er nettopp det som gjør at varslerne ikke blir hørt, selv ikke om de kan ha både formidlingsevne og vilje.

Ledere som ikke er opptatt av sine ansatte, det er dårlige ledere. Bunnlinjen er avhengig av de ansatte. Og det er ikke ett fett hvem som har rett, hvis problemet løses ved mye unødvendig ressursbruk fordi feilene får fortsette for lenge, fordi ingen vil ta ansvar. Det er heller ikke ett fett at problemene løses, hvis det fører til at bedriften får økte kostnader til f.eks. sykemeldinger, vikarer, nye ansettelsesrunder. Det er ikke ett fett når arbeidsstedet taper viktig kompetanse på veien, fordi kompetente personer som ønsker å jobbe mot resultater velger å slutte fordi de ikke orker å være en del av intrigene lederne tillater være i fritt spill på arbeidsplassen.

Gode ledere vet at de vil komme lengst om de beholder de dyktigste medarbeiderne sine.

 

 

Anonymkode: 54ec6...4f9

Du har skjønt det!

Hadde jeg vært i en situasjon som over her, med A og B, hadde jeg sagt at jeg slutter eller så bytter de ut leder.

Har vært i lignende situasjoner et par ganger i min tid i arbeidslivet, og har aldri opplevd at de heller vil ha en tosk av en leder, enn en dyktig medarbeider. 

Anonymkode: d89dd...cb9

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Absolutt ikke.

Jammen ikke rart det dannes slike miljøer..

Anonymkode: d89dd...cb9

Litt usikker på hva du mener, men tolker jeg deg riktig når jeg tror du er uenig ned meg?

Isåfall så lurer jeg på hvorfor det er viktig å bestemme hvem som har rett og feil? Hva er konstruktivt med det?

 

Overskriften på innlegget handlet om misforståelser. Om noe er misforstått, er det faktisk noen som tar feil da? Ligger ikke det litt i begrepet misforstått at man ikke har forstått budskapet? Fakta kan man fastslå at er feil, mens misforståelser handler om oppfatninger. Ingen kan hevde at min oppfatning er feil, selv om den ikke stemmer med budskapet? Jeg har fortsatt oppfattet budskapet på den måten jeg har. Årsaken til misoppfatningen er i mitt hodet viktig å finne for å komme til samme forståelse. Om jeg uttrykker meg klønete og ikke klarer å gjøre meg forstått må jeg lære meg å kommunisere tydeligere. Ved å bare bestemme at det er min feil vil jeg ikke kunne gjøre noe med mine dårlige kommunikasjonsferdigheter.

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (9 minutter siden):

Litt usikker på hva du mener, men tolker jeg deg riktig når jeg tror du er uenig ned meg?

Isåfall så lurer jeg på hvorfor det er viktig å bestemme hvem som har rett og feil? Hva er konstruktivt med det?

Er uenig med deg, men mener ikke dermed at man skal bestemme hvem som har rett og feil. Jeg mener kun at man skal å la den ansvarlige ta støyten for at han/hun ikke har ivaretatt ansvaret sitt.

Rett og slett gi vedkommende fyken.

Det hadde vært noe helt annet om vedkommende påtok seg ansvaret, da hadde de vist at de forsto hva ledelse var. 

Om man kun sørger for å finne ut hvordan man unngår slike misforståelser igjen, så har man påtatt seg et ansvar som ikke er ens eget/pulverisert ansvaret, og man risikerer at andre dårlige ting skjer i fremtiden.

Den perfekte mor, påan igjen skrev (14 minutter siden):

Overskriften på innlegget handlet om misforståelser. Om noe er misforstått, er det faktisk noen som tar feil da? Ligger ikke det litt i begrepet misforstått at man ikke har forstått budskapet? Fakta kan man fastslå at er feil, mens misforståelser handler om oppfatninger. Ingen kan hevde at min oppfatning er feil, selv om den ikke stemmer med budskapet? Jeg har fortsatt oppfattet budskapet på den måten jeg har. Årsaken til misoppfatningen er i mitt hodet viktig å finne for å komme til samme forståelse. Om jeg uttrykker meg klønete og ikke klarer å gjøre meg forstått må jeg lære meg å kommunisere tydeligere. Ved å bare bestemme at det er min feil vil jeg ikke kunne gjøre noe med mine dårlige kommunikasjonsferdigheter.

Begrepene «misforståelser» og «dårlig kommunikasjon» er etter min mening kun en slags unnskyldning som person B bruker for at ingen skal oppdage at det er person B som har sluntet unna ansvaret sitt (som vedkommende sikkert får lønn for å ha, og dermed skal kunne forventes å ta).

Anonymkode: d89dd...cb9

[Anonym bruker]

Man lønner ikke postmannen for å ikke levere post. Man lønner ikke læreren for å ikke lære.

Så hvorfor skal man lønne ledere som ikke leder?

Anonymkode: d89dd...cb9

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Er uenig med deg, men mener ikke dermed at man skal bestemme hvem som har rett og feil. Jeg mener kun at man skal å la den ansvarlige ta støyten for at han/hun ikke har ivaretatt ansvaret sitt.

Rett og slett gi vedkommende fyken.

Det hadde vært noe helt annet om vedkommende påtok seg ansvaret, da hadde de vist at de forsto hva ledelse var. 

Om man kun sørger for å finne ut hvordan man unngår slike misforståelser igjen, så har man påtatt seg et ansvar som ikke er ens eget/pulverisert ansvaret, og man risikerer at andre dårlige ting skjer i fremtiden.

Begrepene «misforståelser» og «dårlig kommunikasjon» er etter min mening kun en slags unnskyldning som person B bruker for at ingen skal oppdage at det er person B som har sluntet unna ansvaret sitt (som vedkommende sikkert får lønn for å ha, og dermed skal kunne forventes å ta).

Anonymkode: d89dd...cb9

Da er vi igrunn ikke så uenige. Om en person stadig unndrar seg ansvar så bør vedkommende få fyken, men ved å kartlegge hvor roten til misforståelsen er vil det raskt bli synlig hvem som stadig er involvert i disse misforståelsene.

Om det er enkelthendelser tenker jeg at det ikke er vesentlig å bestemme rett og feil, men i mitt hode skal alle være sitt ansvar bevisst uansett. Noen evner det bare ikke, men systematisk dokumentasjon/evaluering vil avsløre de.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke nok å ha bare formidli gsevne og ikke kunskap, men det er like unyttig å ha kunskapen, men ilke klare eller gidde å formidle den til andre.  Jeg forsår ikke helt hva du mener med varsling i denne sammenhengen så det kan jeg ikke kommentere.

Som leder opplever man ofte at det er bedre å ikke blande seg i uoverensstemmelser mellom de ansatte på lavere nivå. Noen ganger kan man måtte gå inn og megle eller ta stilling til hvem som har "rett", men oftere er det bedre å la voksne folk finne ut av ting selv. En leder har gjerne mer å å drive med enn å prøve å finne ut av hvem som sa hva ol. 

De ansatte og samspillet mellom dem er viktige for en bedrift, men bare som middel for å n bedriftens mål. Noen ganger kan det til og med være fornuftig å la en prosess gå så langt at en person velger å slutte for på sikt å få et team som fungerer bedre.

Intriger kan vre negativt, men det kan også få folk til å skjerpe seg og yte bedre. For mye kos og vennskap kan også være negativt. 

Anonymkode: d19a6...547

Jeg må bare si meg enig i det en over her sier  - man lønner ikke ledere for å ikke lede...

Å la noen stadig slippe unna med å ikke ta ansvar for egne handlinger og egne ansvarsområder og stadig legge skylden på andre for ting man selv sluntrer unna med, det er ikke lederskap. Om en leder lar slike handlinger få fortsette, bare fordi vedkommende er den som snakker høyest og har spissest albuer, da gjør ikke leder sin jobb. Det er jo veldig bekvemt for sjef å bare la ting suse og gå inntil den som faktisk er kompetent og tar ansvar velger å slutte, for da kan jo leder fortsette å ikke gjøre sin jobb, være konfliktsky og være årsaken til at bedriften tappes for kompetanse og for at ukultur og dårligere effektivitet og fryktkultur sprer seg. Det er ikke hensiktsmessig i noen foretak.

Og joda, ting roer seg alltids når den som sa fra slutter. Problemet er at i de fleste tilfeller vil uroen blusse opp igjen, for de som er høyrøstet og er vant med at ledelsen godtar at de ikke gjør jobben sin, bare skylder på alle andre - de har jo ingen grunn til å endre adferd. Så de vil etter all sannsynlighet fortsette med den adferden som er så destruktiv for bedriften.

Jeg har sett dette flere ganger selv, et halvt år etter jeg sluttet var mer enn halvparten av de andre, mest kompetente også sluttet - fordi ledelsen var konfliktsky, lot trakassering og lovbrudd få fortsette. Det tok år å få den bedriften opp igjen på samme nivå som før ledelsen valgte å høre på den som var mest høyrøstet, men som beviselig ikke gjorde jobben sin og trakasserte andre. Ledelsen kom til meg noen år senere og beklaget alt og tok på seg all skyld fordi de ikke hadde gjort jobben sin. Et annet sted skjedde det samme, færre som jobbet der. Leder var selv den høyrøstede, fikk oppegående folk til å undertegne helt horrible avtaler. Jeg som påpekte at de ikke en gang var lovlige, jeg ble skvist ut. Halvannet år senere hadde de andre sluttet også, for forholdene ble uholdbare. Igjen, bedriften ble fullstendig tappet for kompetanse og omdømme. Der har leder/eier valgt å jobbe alene i mindre skala, leder har i det minste innsett at denne ikke er i stand til å jobbe med andre, så en viss selvinnsikt dukket opp til slutt. Men jeg har også sett dette i offentlige etater, hvor de som sier fra om ting som ikke fungerer, kolleger som ikke gjør jobben sin, de blir ikke hørt. Men de som roper høyest eller har best personlig kontakt i ledelse eller høyere i systemet, de blir tatt vare på, uansett hvor mye feil de gjør. Selv ikke der lovbrudd blir bevist får det noen følger, annet enn at den som gjør feil som regel blir forfremmet for å få dem i en posisjon hvor feilene blir mindre synlige for omverdenen. Og når noen forsøker å gå videre med det, så blir ting dysset ned, skjult for offenligheten av andre som står i en eller annen relasjon til den som er udugelig i jobben eller dennes ledere.

Å trekke seg tilbake som leder i slike tilfeller, det er fullstendig ansvarsfraskrivelse, og det tapper bedrifter for kompetanse. Det blir omtrent som å pisse i buksa, behagelig et lite øyeblikk - før handlingen får konsekvenser. Å pisse i buksa enda en gang gir også litt lindring, men det gjør det ikke smartere enn første gang.

Anonymkode: 54ec6...4f9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Jeg må bare si meg enig i det en over her sier  - man lønner ikke ledere for å ikke lede...

Å la noen stadig slippe unna med å ikke ta ansvar for egne handlinger og egne ansvarsområder og stadig legge skylden på andre for ting man selv sluntrer unna med, det er ikke lederskap. Om en leder lar slike handlinger få fortsette, bare fordi vedkommende er den som snakker høyest og har spissest albuer, da gjør ikke leder sin jobb. Det er jo veldig bekvemt for sjef å bare la ting suse og gå inntil den som faktisk er kompetent og tar ansvar velger å slutte, for da kan jo leder fortsette å ikke gjøre sin jobb, være konfliktsky og være årsaken til at bedriften tappes for kompetanse og for at ukultur og dårligere effektivitet og fryktkultur sprer seg. Det er ikke hensiktsmessig i noen foretak.

Og joda, ting roer seg alltids når den som sa fra slutter. Problemet er at i de fleste tilfeller vil uroen blusse opp igjen, for de som er høyrøstet og er vant med at ledelsen godtar at de ikke gjør jobben sin, bare skylder på alle andre - de har jo ingen grunn til å endre adferd. Så de vil etter all sannsynlighet fortsette med den adferden som er så destruktiv for bedriften.

Jeg har sett dette flere ganger selv, et halvt år etter jeg sluttet var mer enn halvparten av de andre, mest kompetente også sluttet - fordi ledelsen var konfliktsky, lot trakassering og lovbrudd få fortsette. Det tok år å få den bedriften opp igjen på samme nivå som før ledelsen valgte å høre på den som var mest høyrøstet, men som beviselig ikke gjorde jobben sin og trakasserte andre. Ledelsen kom til meg noen år senere og beklaget alt og tok på seg all skyld fordi de ikke hadde gjort jobben sin. Et annet sted skjedde det samme, færre som jobbet der. Leder var selv den høyrøstede, fikk oppegående folk til å undertegne helt horrible avtaler. Jeg som påpekte at de ikke en gang var lovlige, jeg ble skvist ut. Halvannet år senere hadde de andre sluttet også, for forholdene ble uholdbare. Igjen, bedriften ble fullstendig tappet for kompetanse og omdømme. Der har leder/eier valgt å jobbe alene i mindre skala, leder har i det minste innsett at denne ikke er i stand til å jobbe med andre, så en viss selvinnsikt dukket opp til slutt. Men jeg har også sett dette i offentlige etater, hvor de som sier fra om ting som ikke fungerer, kolleger som ikke gjør jobben sin, de blir ikke hørt. Men de som roper høyest eller har best personlig kontakt i ledelse eller høyere i systemet, de blir tatt vare på, uansett hvor mye feil de gjør. Selv ikke der lovbrudd blir bevist får det noen følger, annet enn at den som gjør feil som regel blir forfremmet for å få dem i en posisjon hvor feilene blir mindre synlige for omverdenen. Og når noen forsøker å gå videre med det, så blir ting dysset ned, skjult for offenligheten av andre som står i en eller annen relasjon til den som er udugelig i jobben eller dennes ledere.

Å trekke seg tilbake som leder i slike tilfeller, det er fullstendig ansvarsfraskrivelse, og det tapper bedrifter for kompetanse. Det blir omtrent som å pisse i buksa, behagelig et lite øyeblikk - før handlingen får konsekvenser. Å pisse i buksa enda en gang gir også litt lindring, men det gjør det ikke smartere enn første gang.

Anonymkode: 54ec6...4f9

I slike tilfeller bør jo leder ta afære, men ikke hver gang noen ansatte føler de blir "uretferdig" behandlet eller taper en disusjon.

Anonymkode: d19a6...547

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

I slike tilfeller bør jo leder ta afære, men ikke hver gang noen ansatte føler de blir "uretferdig" behandlet eller taper en disusjon.

Anonymkode: d19a6...547

I HIs tilfelle, hvor all ansvarsfordeling var gjort skriftlig, så bør en leder blande seg inn når B nekter å sjekke om eget team ikke har gjort jobben. A er løsningsorientert. B tar ikke noe ansvar og nekter å samarbeide, og skylder på andre. Det er noe en god leder ikke overser. En god leder ville bedt B sjekke ut det samme som A gjorde, og tatt opp med B hvis B nektet.

Poenget jo at det altfor ofte er langt mer som ligger bak slik adferd som Hi beskriver, enn at det er en som  "taper en diskusjon" eller "blir urettferdig behandlet". Veldig ofte så er det et underliggende problem, hvor den som er mest høyrøstet ofte kompenserer for egen udugelighet eller ønske om å trykke ned andre, men å skylde på at det "bare er en uenighet" eller at vedkommende gir andre skylden for egen unnlatenhet eller egne feil, spesielt i jobblivet. Ledelse som aksepterer dette er også udugelig!

 

Anonymkode: 54ec6...4f9

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (1 time siden):

Da er vi igrunn ikke så uenige. Om en person stadig unndrar seg ansvar så bør vedkommende få fyken, men ved å kartlegge hvor roten til misforståelsen er vil det raskt bli synlig hvem som stadig er involvert i disse misforståelsene.

Om det er enkelthendelser tenker jeg at det ikke er vesentlig å bestemme rett og feil, men i mitt hode skal alle være sitt ansvar bevisst uansett. Noen evner det bare ikke, men systematisk dokumentasjon/evaluering vil avsløre de.

Helt enig, og særlig i siste setning   

Systematisk dokumentasjon for the absolute win. 

Anonymkode: d89dd...cb9

[Admin]

Tråden er ryddet for negativ brukerdebatt og avsporinger.

Admin