Arve klær etter kameraten til barnet.

[Anonym bruker]

Dette minner meg om da lokalavisen tok bilde av meg mens jeg sto og betalte for noe jeg hadde kjøpt på gjenbruk. Da det kom i avisen ble min gamle mor svært betenkt for da kom sikkert folk til å tro at jeg ikke fikk penger av mannen til å kjøpe nye ting (det skal sies at jeg er i full jobb og i full stand til å kjøpe meg ting til meg selv). En svært gammeldags og utdatert holdning, der altså. 

Anonymkode: 91323...cd0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Putt de i skapen uten å si noe. 

Anonymkode: 4b8dc...a74

Enig. Putt det i skapet og ta frem litt og litt

Anonymkode: aeecf...50c

[Anonym bruker]

Høres ut som mannen din ble mobbet selv og er livredd for alle triggere som i hans øyne kan gjøre sønnen deres til et mobbeoffer? Han har virkelig noen hang-ups som ikke har noen rot i dagens virkelighet.

Barn blir ikke mobbeoffer fordi det går i arvede klær eller fordi det er rotete hjemme. 

Har selv jenter, en på barneskolen og en på ungdomsskolen, og de arver klær av venninner jevnt og trutt. Særlig eldste som snart er 14 er et hode lavere og mye mindre i kroppen (lite utviklet enda) enn sine venninner, så hun får klær av dem stadig vekk. Ingen som ser på det som rart eller mobbegrunn, at en venninne har brukt en genser en stund, og nå bruker min datter den en stund er bare fint i alles øyne.

Anonymkode: ec02c...d8a

[Anonym bruker]

Men hvorfor har mannen din vetorett her? Hvorfor er hans ord lov? Når dere er uenige, må det da blir slik som han sier?

Jeg hadde ikke godtatt at vi kun skulle kjøpe nye ting når vi har dårlig råd! 

Du får fortelle mannen din at det med mobbing er et oppkonstruert problem, uten rot i virkeligheten! Det er ingen som kommer til å mobbe sønnen din pga han har arvet noen klær! 

Har dere felle økonomi? Hvis han insisterer på at dere må kjøpe nye klær, så bør dette gå utover pengene han har til disposisjon for sitt forbruk, slik at han burde spare inn de pengene. 

Du kan jo ta imot klærne og si til mannen at dersom han kjøper inn tilsvarende nytt (uten at det går utover fellesøkonomien), så skal du la være å bruke de, og dere kan gi de videre. Men dersom dette påvirker fellesøkonomien, så godtar du ikke slike oppkonstruerte problemer! Du kan jo høre med sønnen din. Han er jo stor nok nå til å ha meninger om klær? Spør han hva han syns om klærne. Syns han de er fine og vil bruke de, så er det jo greit! 

Anonymkode: 0c87d...60f

[Anonym bruker]

Vi både arver og gir klær videre. Ofte tre som allerede har brukt det når vi får. Barna elsker å gå med det bestevenninna har brukt 👍

Anonymkode: dbc29...846

[Anonym bruker]

Husker jeg arvet klær fra en klasseveninne av meg. Det synes jeg var bare stas. Jeg var ikke så høy, så var den laveste i klassen. Det samme med min datter. Hun arver også klær fra jevnaldrende. Ingen problem. 

Både gir bort tøy selv og også arver til begge barna. Barn vokser jo også ofte raskt. Så skjønner ikke problemstillingen til mannen din. 

Anonymkode: deb56...3a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Han vil sønnen vår kun det beste, og mener at vi skal gjøre det vi kan for å unngå å tilrettelegge for erting. Huset må være strøkent før et evt vennebesøk, for ellers kan vennen prate om hvor rotete det er hjemme hos oss til andre, om samboer mener at dette er et rykte som kommer til å spre seg fort, og potensielt gjøre sånn at ingen vil bli med sønnen vår hjem mer... Arveklær er også en potensiell ting som kan skape rykter og gjøre sønnen vår mindre likt... Sønnen vår er godt likt og har flere gode venner, og jeg har ingen grunn til å tro at han blir ertet eller kommer til å bli det. Han gleder seg hver dag til å dra på skolen.

Samboer har mange rare ideer og "regler" som jeg mener er rare og ulogiske, men det hjelper ikke diskutere, for "sånn er det bare"... 

Vi har i mine øyne dårlig økonomi, så vi må spare for å ha råd til nye klær. "Jeg får bare ta på meg noen ekstravakter " sier samboeren min, som om det er den beste løsningen. Han bruker den setningen på mange ting, for han vil unngå å få brukte ting i hus.... Det ender ofte med bare prat og ingen handling...

Han ville aldri tatt imot en brukt oppvaskmaskin eller vaskemaskin, tenk på alt det ekle den tidligere eieren kan ha hatt i de.... En motorsag er noe helt annet derimot, den kan fikses opp, byttes deler på og bli så god som ny.

Anonymkode: c44dc...8b7

Har din samboer opplevd mobbing selv, siden han er så redd for dette?

Din samboer virker å ha en del problemer med seg selv og det å forholde seg til andre, og overdrevent opptatt av hva andre tror om dere.

Jeg ville fått ham med til familievernkontoret ut fra det du skriver her, ikke bare pga. disse klærne, men pga. den uthevede setningen. Den tyder på at det er ting i forholdet deres om ikke er som det skal. Det er ikke slik at han skal få gjennomslag for sine tidvis ulogiske regler, bare fordi han mener det. Hans rigide holdninger påvirker dere jo som familie også. Dere har ikke god økonomi, og har nå mulighet til å spare flere tusen kroner, men han nekter å ta imot klærne pga. scenarier som han ikke har grunn til å tro blir virkelighet. Samme med det at barnet deres ikke kan ta med venner spontant hjem uten at far må ha sjekket at alt er strøkent - det nærmer seg tvangstanker.

Din manns adferd går utover barnet deres på denne måten, og dette må dere få ryddet opp i. Så få ham med på fvk, før det blir større problemer - for det vil det bli om dere ikke får ryddet opp i dette. Jeg ville ikke nevnt noen diagnoser for ham, men få frem på fvk det med at han mååå ha det strøkent før guttens venner får komme på besøk, at han ikke takler brukte vaskemaskiner fordi han mener de blir "ekle", hans angst for at barnet skal bli mobbet pga. noen klær, hans ofte ulogiske regler.

Anonymkode: 0c5e2...e7a

[Anonym bruker]

Så rart at han tror barn av 2021 blir ertet for noe sånt. Gjenbruk, miljø, osv er jo noe de er veldig opptatt av, og det er vel nesten mer akseptert med brukte klær enn nye i mange miljøer. Har selv en «kul» gutt på 16 som har vært opptatt av klær og stil siden han var 12. Både han og vennene kjøper det meste i bruktbutikker, og gjerne av hverandre. De både kjøper, selger og gir bort klær til hverandre. Det er helt utenkelig at gjenbruk og arveklær skulle være en mobbegrunn.

Mannen din høres usikker og svak ut. Jeg holder med deg.

Anonymkode: 06c01...3e8

[Superdolly]

Ta imot klærne og ring familievernkontoret med det samme. Så lager du et middels jordskjelv i heimen og forlanger at han får svare for seg: Hvorfor sier han at "han får ta noen ekstravakter" for å kjøpe nytt når han aldri gjør det? Hvordan kan han påstå at dere har råd til å kjøpe nytt når det er du, og du alene som betaler for det? 

Prøver han å krangle, så slår du i bordet og forlanger at da får han ta disse ekstravaktene NÅ og skaffe 3000 kroner (eller hva du tror klærne i den bagen er verdt) sånn at HAN kan betale for tilsvarende klær til gutten.

 

[prekæs]

Nå syns jeg nesten alle småbarnsforeldre kjøper brukt, gir bort og gjerne arver. Det er mange år siden arv var flaut. Men det er klart. Er arv det eneste alternativet man har, kan det sikkert være sårt. Å i det hele tatt tenke tanken at arveklær er almisser er ganske så snobbete. Selv gidder jeg ikke selge og har dårlig samvittighet for at strøkent tøy fra en unge som har vokst en halv meter siste år bare blir liggende. Er glad for å kunne gi det bort hvis kjente vil ha og spør aldri fordi jeg tenker på det som veldedighet, men helst for å være fornuftig med klær som ikke lenger passer.

[Anonym bruker]

Det er det rareste jeg har hørt. Datteren min på 10 år er litt høy for alderen og har ei venninne som er lav for alderen. Venninna arver masse klær etter min datter, og både jenta og mor er superfornøyde med dette. Og de har absolutt råd til å kjøpe nytt. Men, hva er vitsen når klærne til min datter er like fine?

Anonymkode: 9b57b...a40

[Anonym bruker]

Hæ??? Jeg arver det jeg kan til mine 3. Kan selvfølgelig kjøpe nytt, ikke no problem for meg. Bare veldig unødvendig hvis det ikke trengs. 
 

Barna mine lærer at gjenbruk er flotters.  De viser frem til venner når jeg kommer med poser med arvetøy også plukker ut klær de liker med hjelp fra venninner 😁 Gøy!

Anonymkode: b9a82...19f

[Frøkenfryd93]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Her i huset kommer det så sjeldent nye klær inn, så han merker fort om gutten plutselig bruker "ny" genser. Å bare putte de i skapet er som å be om mer krangel... 

Anonymkode: c44dc...8b7

Hva sier gutten om det da? Om gutten gjerne vil ta i mot disse klærne så bør jo det virkelig være den avgjørende faktoren. Jeg arvet heller aldri klær som barn, men mer fordi vi ikke hadde noen på min alder i vår omgangskrets som tilbyde seg å selge/gi bort. Jeg fikk nye klær til 17.Mai og skolestart (var liten av vekst så klær var det sjeldent jeg vokste fra), men da jeg begynte på ungdomsskolen begynte jeg å arve klær hos venninner som de ikke ville ha eller som var for små, og jeg var faktisk overlykkelig fordi jeg hadde plutselig mer å velge mellom enn noen få antrekk. For meg var det jo nytt. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Det er alltid jeg som kjøper klær til barna, han har ikke peiling på hva klær egentlig koster! I den bagen er det klær til flere tusen kroner! Og det meste er helt også, og fint... Jeg er ganske sikker på at sønnen vår mer enn gjerne vil gå i disse klærne!

Anonymkode: c44dc...8b7

Drit i mannen. Bare gi ungen tøyet. 

Anonymkode: 31229...ca8

[Anonym bruker]

Spør barnet ditt, det er stort nok til å ta ett slikt valg når dere foreldre er uenige. 
 

Mine barn har alltid fått arvetøy og de har fått nytt tøy. De liker å få brukttøy fra bekjente, de kan da prøve og ta det de liker. Det som de ikke vil ha gir videre eller leggr i en kontainer til klær. Noen ganger er det mye de vil ha, andre ganger ikke noe. Jeg ville aldri bare lagt alt i skapet og sagt de skulle bruke det, for de har sin egen stil og klær de liker. 
18åringen fikk akkurat en haug med bukser fra lillesøsters veninne. Hun var så fornøyd. Det var mange bukser hun selv aldri hadde kjøpt eller sett på, men når hun nå fikk de så kunne hun prøve og fant ut at flere faktisk var veldig fine på henne. Selv ble jeg litt misunnelig, for to av buksene hadde jeg lyst på. Jeg får låne de istede. 
 

Mine unger syns det er helt super å arve når de kan velge hva de vil ha. Om de måtte ta alt så hadde det nok ikke vært så gøy, for de har sin egen stil så de tar det som passer de. De kan nå blande sitt og det de har fått, slik at det ikke ser ut som de bare har arveklær. Tantebarnet mitt er litt snurt, for han har ingen å arve ifra. Han ser mine unger få klær fra her og der når vi er på hytta, de kan velge og vrake, prøve osv. Han er så høy og tynn at det igrunn bare er voksne å arve ifra og vi kjenner ingen som er like tynn som han slik at tøyet kan passe. Lillebroren har arvet litt tøy, men lite. Så gutter har en formening de også.

Anonymkode: 61389...1f8