Derfor orker jeg ikke mer

[Anonym bruker]

https://www.utdanningsnytt.no/borge-skaland-fagartikkel-laereryrket/laerere-er-svaert-sarbare-i-motet-med-elever-som-krenker-dem/110098?fbclid=IwAR3YLH8EtKRnH9S98pQ6pgM8NSRH2G3T0sUe5Q-53PyOhf0MLrrcCwSrlck
 

Jeg elsker å jobbe med barn, men nå er lærerkarrieren min over. Etter bare 8 år. Ukentlige slag og trusler, fra barn helt ned til 1. trinn, har nå gjort at jeg er blitt sykemeldt og skal til psykolog for å få hjelp. Jeg vet barn som har utfordringer trenger stødige voksne rundt seg, men jeg har nå kommet til det punktet at jeg ikke er stødig eller til å stole på i slike situasjoner. Føler meg helt nede og knust.

Anonymkode: 49e90...7d5

[Anonym bruker]

Ok

Anonymkode: a425b...ab5

[Anonym bruker]

Så bra du er blitt sykemeldt og skal få psykologhjelp, HI! Du er jo blitt utsatt for vold!

Etter utviklingen i skolen over år har jeg vært veldig glad for at jeg hoppet av lærerutdanningen og gikk en helt annen retning istedenfor. Jeg er nok ikke laget for det miljøet som finnes i altfor mange klasser og skoler nå, jeg ville blitt syk av det.

Har du noen tanker om hvorfor det er så mange som sliter nå? Jeg tror det er noe av prisen for det moderne samfunnet vi har skapt de siste tiårene. Barn er ikke laget for så mye instabilitet, stress og det å bli pepret med impulser hele deres våkne liv. Det skaper endringer i barns hjerner og utvikling.

Selv om du kanskje ikke kommer til å fortsette som lærer slik du har jobbet til nå, så har du både kompetanse og erfaring nå som er verdifull og som du kan hjelpe barn og unge med på andre måter, kanskje på andre arenaer. Det jeg satset på istedenfor ble midt i blinken for meg, og langt mindre stress. Jeg ble dessverre fysisk syk etterhvert, og har måttet slutte å jobbe. Det har vært kjempetøft, for jeg elsket jobben min, gledet meg til hver dag. En enorm sorg å måtte gi slipp. Men det er viktig å huske på at selv om livet tar en helt annen retning, og selv om det kan være kjempetøft, så er livet i stadig endring, og nye muligheter kan dukke opp der du minst venter det. Det er vanskelig å se der du står akkurat nå, det vet jeg, men viktig å minne deg selv på det.

Nå tenker jeg du har én hovedjobb, HI, og det er å ta vare på deg selv fremover, ta imot den hjelpen du ev. trenger, og bygge deg selv opp igjen. Gjør det du vet er rett for deg og helsen din. Husk at det å ta vare på den fysiske helsen din også vil hjelpe deg med det psykiske, så kom deg ut hver dag i dagslyset, spis sunt og gjør noe hver dag som føles bra for deg, uansett hvor lite det er. Og hold fokuset på at selv om livet ditt nå har tatt en ny retning, så kan livet ditt bli like bra og vel så det i fremtiden.

❤️

Anonymkode: 8f58f...cec

[Anonym bruker]

Jeg tror dessverre mange som ønsker å utdanne seg til lærere ikke helt forstår hva man går til, og da blir resultatet slik du beskriver. Det burde realitetsorienteres mer i utgangspunktet, for man må faktisk både være litt tøff og hardhudet i dette yrket. Hilsen annen lærer som elsker jobben!

Anonymkode: 25fad...14d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Jeg tror dessverre mange som ønsker å utdanne seg til lærere ikke helt forstår hva man går til, og da blir resultatet slik du beskriver. Det burde realitetsorienteres mer i utgangspunktet, for man må faktisk både være litt tøff og hardhudet i dette yrket. Hilsen annen lærer som elsker jobben!

Anonymkode: 25fad...14d

Mener du at lærere må tåle vold i jobben sin?

Anonymkode: 07d98...ff0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Jeg tror dessverre mange som ønsker å utdanne seg til lærere ikke helt forstår hva man går til, og da blir resultatet slik du beskriver. Det burde realitetsorienteres mer i utgangspunktet, for man må faktisk både være litt tøff og hardhudet i dette yrket. Hilsen annen lærer som elsker jobben!

Anonymkode: 25fad...14d

Tror du har delvis rett i det du skriver. Men er det virkelig en slik skole vi ønsker oss? En skole hvor bare såkalt hardhudede greier å takle barna?

Samtidig er det farlig å bare si lærere må være tøffe og hardhudede, for det legger ansvaret på de som opplever vold på jobb. Dermed bagatelliseres problemet, og de som har ansvar for at dette er et generelt problem i skolen heller ikke tar det alvorlig nok. På den måten vil vi bare gå enda lenger i feil retning, slik vi for lenge har vært på vei nå. 

Jeg kjenner to som blant venner ble sett på som de mest hardhudede i vennegjengene. Begge to lærere, en mann og en kvinne. Mannen ble alvorlig dårlig av å bli satt på de vanskeligste klassene/elevene - han var jo så flink og tøff, så om noen skulle takle det, så var det jo han, som i tillegg hadde lang erfaring og var så flink til å takle de med ekstra utfordringer. Han fikk ME til slutt og er ikke i jobb, men håper å komme tilbake i en annen type jobb. Kvinnen fikk en psykisk knekk, og gikk senere en helt annen yrkesretning. Begge disse hadde trygge familier, godt nettverk, god helse. Ingen andre årsaker bak enn stadig vold, trusler, trakassering og enormt stress på jobb, hver eneste dag. I lengden, om utviklingen fortsetter som den har gjort lenge nå, da vil heller ikke det å være tøff og hardhudet være nok.

Det er jo en realitet at vi har hatt reformer som kanskje har vært bra for noen, men som også har gjort livene både til mange barn og lærere langt vanskeligere. Det er en realitet at mange skoler bruker for mye vikarer uten utdannelse. Det er en realitet at for mange skoler bruker ufaglærte assistenter. Det er en realitet at mange barn som har rett på spesiell oppfølging ikke får det. Det er en realitet at mange av de som har fått riktig hjelp fikk det altfor sent. Legg så på vanskelige forhold hjemme, ressurssvake foreldre, økonomiske problemer i familiene - belastningen kan bli for stor. Har en lærer flere slike elever i klassen, så vil det ofte være umulig å følge opp slik man ønsker. Ikke bare går det da galt for læreren etterhvert, og ofte for "problembarna", men også går det utover læringen til alle andre barn i klassen.

Anonymkode: 8f58f...cec

[Anonym bruker]

De skulle kanskje ikke avviklet spesialskolene.

Jeg vet det var en belastning å gå på en slik skole, men nå er belastningen fordelt rundt i de enkelte klassene.

Anonymkode: 07d98...ff0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Tror du har delvis rett i det du skriver. Men er det virkelig en slik skole vi ønsker oss? En skole hvor bare såkalt hardhudede greier å takle barna?

Samtidig er det farlig å bare si lærere må være tøffe og hardhudede, for det legger ansvaret på de som opplever vold på jobb. Dermed bagatelliseres problemet, og de som har ansvar for at dette er et generelt problem i skolen heller ikke tar det alvorlig nok. På den måten vil vi bare gå enda lenger i feil retning, slik vi for lenge har vært på vei nå. 

Jeg kjenner to som blant venner ble sett på som de mest hardhudede i vennegjengene. Begge to lærere, en mann og en kvinne. Mannen ble alvorlig dårlig av å bli satt på de vanskeligste klassene/elevene - han var jo så flink og tøff, så om noen skulle takle det, så var det jo han, som i tillegg hadde lang erfaring og var så flink til å takle de med ekstra utfordringer. Han fikk ME til slutt og er ikke i jobb, men håper å komme tilbake i en annen type jobb. Kvinnen fikk en psykisk knekk, og gikk senere en helt annen yrkesretning. Begge disse hadde trygge familier, godt nettverk, god helse. Ingen andre årsaker bak enn stadig vold, trusler, trakassering og enormt stress på jobb, hver eneste dag. I lengden, om utviklingen fortsetter som den har gjort lenge nå, da vil heller ikke det å være tøff og hardhudet være nok.

Det er jo en realitet at vi har hatt reformer som kanskje har vært bra for noen, men som også har gjort livene både til mange barn og lærere langt vanskeligere. Det er en realitet at mange skoler bruker for mye vikarer uten utdannelse. Det er en realitet at for mange skoler bruker ufaglærte assistenter. Det er en realitet at mange barn som har rett på spesiell oppfølging ikke får det. Det er en realitet at mange av de som har fått riktig hjelp fikk det altfor sent. Legg så på vanskelige forhold hjemme, ressurssvake foreldre, økonomiske problemer i familiene - belastningen kan bli for stor. Har en lærer flere slike elever i klassen, så vil det ofte være umulig å følge opp slik man ønsker. Ikke bare går det da galt for læreren etterhvert, og ofte for "problembarna", men også går det utover læringen til alle andre barn i klassen.

Anonymkode: 8f58f...cec

Avsluttet litt for fort.

Grunnen til at jeg tror du har litt rett i det du skrev, det er at skolen har utviklet seg dit at mange steder vil bare de "tøffeste" og mest hardhudede lærerne overleve. Men det er jo i så fall en fallitterklæring, at bare lærere som takler å bli utsatt for jevnlig vold er de som vil greie seg i yrket. Jeg tror ikke det er veien å gå heller, for det vil føre til større problemer.

Anonymkode: 8f58f...cec

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det dere skriver. Jobben som voksen i skolen blir hardere og hardere for hvert år som går. Det er for få plasser ved spesialskoler, kombinert med at foresatte har i enkelte saker for mye de skulle ha sagt. Hos oss må vi feks låse dørene til klasserommene, for å unngå at utagerende elever kommer inn og forstyrrer undervisningen. Den ene eleven fikk også tilbud om skole med tilrettelagt undervisning, men det ville ikke vedkommende gå på. Dermed ble eleven værende på nærskolen. Hensyn til den ene eleven veier tyngre enn hensynet til klassen.

Slike eksempler er det MANGE av! Vi blir daglig kalt ukvemsord. Ofte får vi trusler. Elevene har mindre respekt for andres eiendeler enn tidligere. Pilen peker nedover.

Så må jeg ta meg en timeout, tenke meg litt om. Så ser jeg jo tydelig at det er et lite fåtall som står bak dette. Det store flertallet av elevene er tross alt oppegående, normale unge mennesker. De er høflige og de har empati. Det er de som gjør at jeg holder ut, et år om gangen.

MEN, hadde jeg vært den som bestemte, hadde jeg opprettet flere spesialskoler med dyktige mennesker. Der kunne de som av ulike grunnet ikke evner å oppføre seg, fått tilbrakt litt tid. Der kunne de daglig blitt møtt av trygge voksne, som hadde TID til dem. Voksne som kan bygge relasjoner og bygge dem opp. Så kan de forhåpentligvis vende tilbake til sine nærskoler og klasser etterhvert.

Anonymkode: 4eea3...890

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i det dere skriver. Jobben som voksen i skolen blir hardere og hardere for hvert år som går. Det er for få plasser ved spesialskoler, kombinert med at foresatte har i enkelte saker for mye de skulle ha sagt. Hos oss må vi feks låse dørene til klasserommene, for å unngå at utagerende elever kommer inn og forstyrrer undervisningen. Den ene eleven fikk også tilbud om skole med tilrettelagt undervisning, men det ville ikke vedkommende gå på. Dermed ble eleven værende på nærskolen. Hensyn til den ene eleven veier tyngre enn hensynet til klassen.

Slike eksempler er det MANGE av! Vi blir daglig kalt ukvemsord. Ofte får vi trusler. Elevene har mindre respekt for andres eiendeler enn tidligere. Pilen peker nedover.

Så må jeg ta meg en timeout, tenke meg litt om. Så ser jeg jo tydelig at det er et lite fåtall som står bak dette. Det store flertallet av elevene er tross alt oppegående, normale unge mennesker. De er høflige og de har empati. Det er de som gjør at jeg holder ut, et år om gangen.

MEN, hadde jeg vært den som bestemte, hadde jeg opprettet flere spesialskoler med dyktige mennesker. Der kunne de som av ulike grunnet ikke evner å oppføre seg, fått tilbrakt litt tid. Der kunne de daglig blitt møtt av trygge voksne, som hadde TID til dem. Voksne som kan bygge relasjoner og bygge dem opp. Så kan de forhåpentligvis vende tilbake til sine nærskoler og klasser etterhvert.

Anonymkode: 4eea3...

Spesialskoler er ikke veien å gå. Da går en bak over. 

Lærere bør ha meir i sin utdanning and barn og utageringer. 

Anonymkode: 7cde1...ed2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Spesialskoler er ikke veien å gå. Da går en bak over. 

Lærere bør ha meir i sin utdanning and barn og utageringer. 

Anonymkode: 7cde1...ed2

Tror de færreste lærere ønsker å fordype seg i utagerende barn, de vil undervise. Vi er på feil spor når lærere som brenner for jobben sin ikke orker å være der.

Anonymkode: 07d98...ff0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Spesialskoler er ikke veien å gå. Da går en bak over. 

Lærere bør ha meir i sin utdanning and barn og utageringer. 

Anonymkode: 7cde1...ed2

Ikke enig. Mange barn har så store utfordringer at de ikke greier å fungere optimalt, hverken sosialt eller til å tilegne seg kunnskap, når de må være i større grupper som klasser er. Mange barn trenger tettere oppfølging, noen en til en. Da sier det seg selv at lærere ikke kan greie å tilby både denne og resten av klassen et godt nok læringsmiljø eller klassemiljø. Noen klasser har flere slike elever med spesielle utfordringer.

Selv der man har assistenter blir det ofte ikke godt nok, hverken for de som har assistent, resten av klassen eller læreren - rett og slett fordi mange av disse barna ikke greier å konsentrere seg når det er så mange andre i klasserommet, når det blir for mange personer rundt, for mange impulser. Når man ofte(st?) har ufaglærte assistenter i tillegg, så er både barnet med ekstra behov, læreren og resten av klassen prisgitt tilfeldigheter, hvor godt den ufaglærte assistenten greier å være den støtten det ene barnet trenger.

I kommunen jeg bor har det både en spesialskole for elever med div. diagnoser som gjør at de ikke får fullgod læring i vanlig klassemiljø, og det er en spesialskole for elever som "bare" har vanskelig for å passe inn (noen har sinneproblematikk, noen har adhd, noen har traumer fra barndommen som gjør at de sliter med å passe inn og uten spesiell oppfølging ville falt utenfor). Spesielt den siste skolen er vel ikke så vanlig å ha alle steder. Men den har veldig gode resultater. Få elever, mange lærere som følger dem tett i flere år og sørger for at de kommer seg gjennom skolegangen, som de ellers ikke ville gjort. Ofte er dette også koblet opp mot det å lære å mestre andre ting i livet, både fysisk og sosialt. Noen av elevene ender med å studere videre, fordi de i denne skolen har fått tryggheten til å utvikles i eget tempo og innen rammer som gir dem tett nok oppfølging. Andre går videre på yrkesfag eller ut i jobb. De har gode resultater. Stadig kommer det opp forslag om å legge den ned, men alltid ender de med å beholde den, nettopp fordi den har så gode resultater. Flere av ungdommene som går der har også vært på vei mot både vold og kriminalitet, men har endret fullstendig retning og greier å skape noe positivt i livet istedenfor. Skal ikke mange slike skjebner for å forsvare kostnadene. Og ikke minst de ungdommene som har gått der greier å fungere bedre i samfunnet, får lettere venner med sunne interesser andre steder - istedenfor de destruktive miljøene de gikk i tidligere.

Jeg er overbevist om at det er behov for flere spesialskoler igjen.

Men det at lærerstudenter bør lære mer om utagerende barn, det er jeg enig i.

Anonymkode: 8f58f...cec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Spesialskoler er ikke veien å gå. Da går en bak over. 

Lærere bør ha meir i sin utdanning and barn og utageringer. 

Anonymkode: 7cde1...ed2

Hva tenker du da i forhold til de resterende 27 elevene i klassen, om lærer må bruke all sin oppmerksomhet på den ene? Det er slik det er nå. Det går på bekostning av hele klassen.

Anonymkode: 4eea3...890

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Ikke enig. Mange barn har så store utfordringer at de ikke greier å fungere optimalt, hverken sosialt eller til å tilegne seg kunnskap, når de må være i større grupper som klasser er. Mange barn trenger tettere oppfølging, noen en til en. Da sier det seg selv at lærere ikke kan greie å tilby både denne og resten av klassen et godt nok læringsmiljø eller klassemiljø. Noen klasser har flere slike elever med spesielle utfordringer.

Selv der man har assistenter blir det ofte ikke godt nok, hverken for de som har assistent, resten av klassen eller læreren - rett og slett fordi mange av disse barna ikke greier å konsentrere seg når det er så mange andre i klasserommet, når det blir for mange personer rundt, for mange impulser. Når man ofte(st?) har ufaglærte assistenter i tillegg, så er både barnet med ekstra behov, læreren og resten av klassen prisgitt tilfeldigheter, hvor godt den ufaglærte assistenten greier å være den støtten det ene barnet trenger.

I kommunen jeg bor har det både en spesialskole for elever med div. diagnoser som gjør at de ikke får fullgod læring i vanlig klassemiljø, og det er en spesialskole for elever som "bare" har vanskelig for å passe inn (noen har sinneproblematikk, noen har adhd, noen har traumer fra barndommen som gjør at de sliter med å passe inn og uten spesiell oppfølging ville falt utenfor). Spesielt den siste skolen er vel ikke så vanlig å ha alle steder. Men den har veldig gode resultater. Få elever, mange lærere som følger dem tett i flere år og sørger for at de kommer seg gjennom skolegangen, som de ellers ikke ville gjort. Ofte er dette også koblet opp mot det å lære å mestre andre ting i livet, både fysisk og sosialt. Noen av elevene ender med å studere videre, fordi de i denne skolen har fått tryggheten til å utvikles i eget tempo og innen rammer som gir dem tett nok oppfølging. Andre går videre på yrkesfag eller ut i jobb. De har gode resultater. Stadig kommer det opp forslag om å legge den ned, men alltid ender de med å beholde den, nettopp fordi den har så gode resultater. Flere av ungdommene som går der har også vært på vei mot både vold og kriminalitet, men har endret fullstendig retning og greier å skape noe positivt i livet istedenfor. Skal ikke mange slike skjebner for å forsvare kostnadene. Og ikke minst de ungdommene som har gått der greier å fungere bedre i samfunnet, får lettere venner med sunne interesser andre steder - istedenfor de destruktive miljøene de gikk i tidligere.

Jeg er overbevist om at det er behov for flere spesialskoler igjen.

Men det at lærerstudenter bør lære mer om utagerende barn, det er jeg enig i.

Anonymkode: 8f58f...cec

Den spesialskolen du beskriver, den er det jeg ønsker meg! Et sted der elevene blir møtt, der det er stor voksentetthet og der en kan lære i sitt eget tempo. Slike skoler burde det vært flere av!

Anonymkode: 4eea3...890

[Anonym bruker]

Dette er jo et resultat av at foreldre ikke setter grenser for barna sine lenger. Selv i barnehagen blir vi slått av barna, og når vi prater med foreldrene så er det «ha ha ja han gjør det på oss også. Huffda».. ingen reaksjon, og barna blir ledd av fordi de er jo så søte. Kos og klapp og klem fordi de klasker til mamma midt i ansiktet. For tenk om man måtte si nei, eller lære barna hva som er rett og galt, det kunne jo hende at barna ikke likte det.   Huff, nå høres jeg sur og gretten ut, men dette er faktisk noe som har blitt mye verre de siste årene, og med de eldste barna i barnehage er det en språkbruk som er helt hårreisende, både til andre barn og voksne. Vi svikter barna med å ikke ha grenser for dem, så klart at dette viser igjen når de kommer helt opp i skolealder.... 

Anonymkode: 83ecc...be6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Den spesialskolen du beskriver, den er det jeg ønsker meg! Et sted der elevene blir møtt, der det er stor voksentetthet og der en kan lære i sitt eget tempo. Slike skoler burde det vært flere av!

Anonymkode: 4eea3...890

Ja, den er gull verdt. Jeg vet om tidligere elever som har gått der og en av de som er lærer der, og de sier det samme, at det denne skolen gjør, det har ikke den vanlige skolen mulighet til å få til, rett og slett fordi de vanlige skolene og lærerne ikke har de ressursene som disse barna trenger for å komme på rett kjøl i livet.

Anonymkode: 8f58f...cec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Den spesialskolen du beskriver, den er det jeg ønsker meg! Et sted der elevene blir møtt, der det er stor voksentetthet og der en kan lære i sitt eget tempo. Slike skoler burde det vært flere av!

Anonymkode: 4eea3...890

Helt enig i at det burde være flere skoler for barn med særskilte behov. Har selv et barn som er psykisk utviklingshemmet som gikk på barneskole hvor de har egne grupper for barn med særskilte behov. Barnet mitt var tilknyttet vanlig klasse i de fagene hn mestret og var i gruppe resten av tiden. I gruppen var de 5 elever og 3-4 voksne. Mitt barn hadde nok ikke hatt noe utbytte av å gå i en vanlig klasse. 
Bergen kommune har nå bestemt at barn med særskilt behov MÅ gå 1.klasse på nærskolen før de evt søkes over på skolene som finnes i Bergen for barn med særskilte behov. Dette gjelder fra skoleåret 2022/2023, synes det er helt bak mål. Ikke alle barn passer inn i vanlig skole i en vanlig klasse. 

Anonymkode: a19d5...902

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Mener du at lærere må tåle vold i jobben sin?

Anonymkode: 07d98...ff0

Både nei og ja. Jobber man med de yngste elevene må man faktisk forvente at noen av dem kan bli rabiate og slå rundt seg og at man da kan bli utsatt for en lusing. Det er selvfølgelig ikke greit, og man skal både slå ned på slik oppførsel og aktivt jobbe for å forebygge det, men man er litt naiv hvis man tror man kan jobbe på barnetrinnet og aldri oppleve utagering (vold) fra et barn. Jeg har faktisk jobbet på alle trinn i min karriere som lærer, men mest med ungdommer (først ungdomsskole og nå vgs), og jeg har vært utsatt for fysiske elever flere ganger. Eller vold om du vil. Det er heldigvis ikke ofte, og aldri blant de eldste elevene, der går det mer i trusler, seksuell trakassering ol.

Anonymkode: 25fad...14d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

De skulle kanskje ikke avviklet spesialskolene.

Jeg vet det var en belastning å gå på en slik skole, men nå er belastningen fordelt rundt i de enkelte klassene.

Anonymkode: 07d98...ff0

Her i kommunen har de opprettet en liten spesialskole. Barna der er fornøyd med å gå på skole med barn som er lik en selv, foreldrene er fornøyde og i den ordinære skolen opplever man en klar forbedring i både lærings- og i det sosiale miljøet

Anonymkode: 112dd...a31

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Tror du har delvis rett i det du skriver. Men er det virkelig en slik skole vi ønsker oss? En skole hvor bare såkalt hardhudede greier å takle barna?

Samtidig er det farlig å bare si lærere må være tøffe og hardhudede, for det legger ansvaret på de som opplever vold på jobb. Dermed bagatelliseres problemet, og de som har ansvar for at dette er et generelt problem i skolen heller ikke tar det alvorlig nok. På den måten vil vi bare gå enda lenger i feil retning, slik vi for lenge har vært på vei nå. 

Jeg kjenner to som blant venner ble sett på som de mest hardhudede i vennegjengene. Begge to lærere, en mann og en kvinne. Mannen ble alvorlig dårlig av å bli satt på de vanskeligste klassene/elevene - han var jo så flink og tøff, så om noen skulle takle det, så var det jo han, som i tillegg hadde lang erfaring og var så flink til å takle de med ekstra utfordringer. Han fikk ME til slutt og er ikke i jobb, men håper å komme tilbake i en annen type jobb. Kvinnen fikk en psykisk knekk, og gikk senere en helt annen yrkesretning. Begge disse hadde trygge familier, godt nettverk, god helse. Ingen andre årsaker bak enn stadig vold, trusler, trakassering og enormt stress på jobb, hver eneste dag. I lengden, om utviklingen fortsetter som den har gjort lenge nå, da vil heller ikke det å være tøff og hardhudet være nok.

Det er jo en realitet at vi har hatt reformer som kanskje har vært bra for noen, men som også har gjort livene både til mange barn og lærere langt vanskeligere. Det er en realitet at mange skoler bruker for mye vikarer uten utdannelse. Det er en realitet at for mange skoler bruker ufaglærte assistenter. Det er en realitet at mange barn som har rett på spesiell oppfølging ikke får det. Det er en realitet at mange av de som har fått riktig hjelp fikk det altfor sent. Legg så på vanskelige forhold hjemme, ressurssvake foreldre, økonomiske problemer i familiene - belastningen kan bli for stor. Har en lærer flere slike elever i klassen, så vil det ofte være umulig å følge opp slik man ønsker. Ikke bare går det da galt for læreren etterhvert, og ofte for "problembarna", men også går det utover læringen til alle andre barn i klassen.

Anonymkode: 8f58f...cec

Ja, du har absolutt mange gode poeng der. Jeg er en av de lærerne som typisk får vanskelige klasser fordi jeg visst nok takler dem så godt. Det pussige er at jeg sjeldent opplever klassene som spesielt krevende og ikke helt kjenner meg igjen i beskrivelsen andre gir av dem. Jeg ser de trøblete elevene, men bruker mye tid i starten på å bygge gode relasjoner til dem, og da går det som regel bra. Men det var et år jeg ble sykemeldt i noen måneder pga en operasjon, og hun som overtok min kontaktklasse (som visst var veldig krevende), endte opp gråtende både i klasserommet og på kontoret til avdelingslederen min hver uke. Da må jeg innrømme at jeg for meg selv tenkte at vedkommende muligens var litt i sarteste laget for jobben. Men det er jo selvfølgelig en uting at de/vi som takler de verste klassene stadig også blir satt til å ta dem.

Litt av utfordringen jeg merker mest, som mor til fire egne skolebarn, er holdningen til mange andre foreldre. Jeg har sittet på et foreldremøte en gang der lærerne tok opp at de har store problemer med banning i en 3.klasse, jeg foreslo at vi foreldre får være rollemodeller og ikke banne foran barna våre, og en pappa da indignert sa at han forbeholdt seg retten til å banne så mye han bare ville. Ikke overraskende er sønnen hans en av de verste i klassen. En del barn lærer rett og slett ikke folkeskikk hjemme, så det et jo ikke rart de ikke klarer å oppføre seg på skolen heller.

Anonymkode: 25fad...14d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Spesialskoler er ikke veien å gå. Da går en bak over. 

Lærere bør ha meir i sin utdanning and barn og utageringer. 

Anonymkode: 7cde1...ed2

Som hva? Skal selvforsvar bli en del av lærerutdanningen? 

Anonymkode: 5c1eb...312

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Spesialskoler er ikke veien å gå. Da går en bak over. 

Lærere bør ha meir i sin utdanning and barn og utageringer. 

Anonymkode: 7cde1...ed2

De ubrukelige ungene må oppbevares et annet sted.

Anonymkode: 51071...07b

[Anonym bruker]

Sender en klem til HI. Håper du tenker på å kanskje fortsette men med eldre elever? 

Jeg synes det skulle vært spesialskoler, for å få bukt med de som har diagnoser. Men det er jaggu meg på tide at foreldrene også tar tak. Kanskje en løsning ville vært at en foreldre av de som ikke oppførte seg måtte sitte bakerst i klasserommet en dag, så kan de se hvordan sitt barn er kontra andre sine? 

Det handler om å gidde/tørre å sette grenser og gjennomføre det man sier. Har jo en sønn selv som kom hjem fra barneskolen og bannet mye en stund, da satte jeg meg ned med han og forklarte at f.eks. jævlig godt er jo en merkelig ting å si. Jeg sa også at de som banner mye er litt dumme for de klarer ikke å uttrykke seg på andre måter (Greit at dette sikkert ikke var politisk korrekt, men det fungerte). Det var greit å si ting når man var sikkerlig sint, men sa man det hele tiden så blir jo effekten borte.  

Anonymkode: 5c1eb...312

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Spesialskoler er ikke veien å gå. Da går en bak over. 

Lærere bør ha meir i sin utdanning and barn og utageringer. 

Anonymkode: 7cde1...ed2

Det er jeg helt enig i. Skolen jeg jobber på er praksisskole. Jeg blir ofte sjokkert når vi får studenter og hører hvor lite de lærer om og vet om utfordringer som elever kan ha. Har flere ganger opplevd studenter som ser helt himmelfalne ut og sier "Dette må være helt spesielt." Og så er det ikke noe spesielt i det hele tatt, og langt fra "det verste".

Det er tøffe tak av og til, men det er i alle fall jobb med mening. Jeg vil ikke bytte for all verden. Jobber man i et godt kollegialt fellesskap er det utrolig hva som går. 

Problemet er vel heller at altfor mange har en urealistisk oppfatning av hva det vil si å være lærer / jobbe med barn . Det handler om mye mer enn gode karakterer i matte...

Jeg elsker jobben min, og det er en utrolig herlig følelse når man begynner å knekke koden til disse barna som sliter, og at man ser at det går riktig vei. Og så blir vi utrolig glad i disse ungene. Men det er ikke for pingler.

Anonymkode: 12172...cc2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er jeg helt enig i. Skolen jeg jobber på er praksisskole. Jeg blir ofte sjokkert når vi får studenter og hører hvor lite de lærer om og vet om utfordringer som elever kan ha. Har flere ganger opplevd studenter som ser helt himmelfalne ut og sier "Dette må være helt spesielt." Og så er det ikke noe spesielt i det hele tatt, og langt fra "det verste".

Det er tøffe tak av og til, men det er i alle fall jobb med mening. Jeg vil ikke bytte for all verden. Jobber man i et godt kollegialt fellesskap er det utrolig hva som går. 

Problemet er vel heller at altfor mange har en urealistisk oppfatning av hva det vil si å være lærer / jobbe med barn . Det handler om mye mer enn gode karakterer i matte...

Jeg elsker jobben min, og det er en utrolig herlig følelse når man begynner å knekke koden til disse barna som sliter, og at man ser at det går riktig vei. Og så blir vi utrolig glad i disse ungene. Men det er ikke for pingler.

Anonymkode: 12172...cc2

Da må man jo gjøre noe med lærerutdanningen først og fremst da, for å stålsette lærere for vold på jobben. Så kan man allerede på et tidlig stadium plukke ut de søkerne som ikke vil ha en arbeidshverdag der det forutsettes at de er tøffe nok til å tåle verbal og fysisk vold i jobbhverdagen sin. Både universitetene og studenter sparer tid og energi. Hvis det faktisk er slik at man som lærer bare må finne seg i vold på jobb, så må jo dette uttales, så folk ikke blir lærere på feil premisser.

Det vil trolig påvirke rekrutteringen til læreryrket negativt, men de tøffingene som likevel velger å bli lærere/fortsette som lærere er sikkert tøffe nok til å håndtere enda større klasser.

Anonymkode: 6ae2d...5ad