for selvstendig - i datinglivet

[Anonym bruker]

Jeg ble alene da jeg ble gravid for mange år siden. Har siden den gang datet litt hatt noen kjæresteforhold, men ikke noe veldig seriøst. Jeg vet jeg kanskje har vært ganske vanskelig og en type pleaser. Tilpasser meg altfor lett og da blir det jo fort kjedelig. Jeg har liksom tenkt at jeg ikke er vellykket nok om jeg ikke har en kjæreste. Jeg har slitt med selvverdet mitt for å si det slik, mye pga barndommen min og spesielt i mannlige relasjoner. 

For et par år siden bestemte jeg meg for å gå til psykolog. Tenkte at jeg må ikke overføre mine usikkerheter over på min sønn. Det har egentlig fungert veldig fint og sakte men sikkert bygger jeg meg opp. 

Begynte å date litt igjen nå og dette er ikke ment som skryt eller noe som helst, men jeg føler meg rett og slett for oppegående og selvstendig. Jeg har levd mye av livet alene så er vant med å gjøre ting selv. Jeg trenger ikke en mann til å fikse ting for meg selv om jeg syns det er koselig. Jeg føler jeg må være dummere og mindre selvstendig enn det jeg er og jeg er så dårlig på å spille. 

For her jeg bor har jeg en høyere utdannelse enn majoriteten og høyere lønn. Det at jeg attpåtil ordner alt selv er tydeligvis skremmende. 

Det er selvfølgelig ting med meg som jeg kan bedre også i relasjon med andre, jeg er langt fra perfekt. Siste jeg var på noen dater med nå var litt eldre enn meg, hadde utdannelse og barn alene som meg. Det var veldig viktig for han at den han skulle møte hadde utdannelse og var oppegående så det brukte han mye av tiden på. Gøy person å prate med. Men å si at jeg også likte å lage mat, gå ut på turer osv ble ikke det veldig godt mottatt. Det føltes som at han tenkte han ikke strekte til. 

I vennegjengen min er jeg den som ordner alt, har alltid vært det. Fra før jeg fikk barn og ble alene. Jeg er organisatoren på en måte. Etter jeg fikk barn og har hatt en krevende jobb har jeg bare måtte bli enda bedre på det. Jeg har også veldig mye energi (mulig en form for udiagnostisert ADHD). 

Kanskje mine sosiale antenner er helt malplassert, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre meg dummere på en måte. Jeg har jo lyst til å være meg. Trenger absolutt ikke å ha en mann i livet mitt nå, har det veldig fint. Kjenner bare jeg har lyst til å dele livet med en som gjør hverdagene enda bedre. 

Får sikkert mye pepper for å skrive dette, men greit å få det ut. Kanskje jeg virker for selvopptatt osv, men jeg på ingen måte det.

Hvordan blir mindre selvstendig i datinglivet? noen har noen tips.  

Anonymkode: 170e3...b35

[Anonym bruker]

Hm, dette var et veldig rart innlegg. Man får jo ikke kjæreste fordi vedkommende skal hjelpe med ting. Og man skal vel ikke gjøre seg uselvstendig (går det i det hele tatt an?) for at manne skal føle seg flink og sterk.

Man er sammen fordi man er glad i hverandre, liker å være sammen, gjør ting sammen.
Kanskje du treffer helt feil type menn?
Jeg er selv svært høyt utdannet, har levd alene med tre barn i mange år, og fikser ALT selv. Investeringer, bil, hage, boliglån, hus, hytte, oppussing, ferier, reiser, osv osv. Men kjæresten jeg nå har hatt i et år, er ganske lik meg, og det syns vi begge bare er bra. Og han skal jo ikke GJØRE ting for meg, eller jeg for ham, annet enn hvis det er fordi vi vil være snille mot hverandre og fordi det er koselig. 
Du skal ikke gjøre deg dummere enn du er, men bruk heller tid finne en som er på bølgelengde med deg selv.

Anonymkode: 02413...5b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Hm, dette var et veldig rart innlegg. Man får jo ikke kjæreste fordi vedkommende skal hjelpe med ting. Og man skal vel ikke gjøre seg uselvstendig (går det i det hele tatt an?) for at manne skal føle seg flink og sterk.

Man er sammen fordi man er glad i hverandre, liker å være sammen, gjør ting sammen.
Kanskje du treffer helt feil type menn?
Jeg er selv svært høyt utdannet, har levd alene med tre barn i mange år, og fikser ALT selv. Investeringer, bil, hage, boliglån, hus, hytte, oppussing, ferier, reiser, osv osv. Men kjæresten jeg nå har hatt i et år, er ganske lik meg, og det syns vi begge bare er bra. Og han skal jo ikke GJØRE ting for meg, eller jeg for ham, annet enn hvis det er fordi vi vil være snille mot hverandre og fordi det er koselig. 
Du skal ikke gjøre deg dummere enn du er, men bruk heller tid finne en som er på bølgelengde med deg selv.

Anonymkode: 02413...5b2

Mulig det er veldig rart. Ikke alltid like lett å få ting ned. 

 

Helt enig med deg at jeg ikke skal ha en for å gjøre ting for meg. Men det virker som mange trenger å føle at jeg må ha hjelpen. 

Mest sannsynlig møtt helt feil menn. 

Anonymkode: 170e3...b35

[Anonym bruker]

Tror dette har med kommunikasjon å gjøre, og at du overtenker og overtolker veldig.

En partner skal ikke gjøre ting for deg fordi du ikke klarer selv, men man kan utfylle hverandre litt og ikke minst ha noen å kaste litt ball med.

Jeg trenger ikke en mann for å velge ny bil, men det er fint å ha en partner å diskutere med, fordeler og ulemper med de forskjellige bilmodellene osv.

Jeg trenger ikke en mann for å lage frokost til meg, men det er hyggelig at noen har lyst til å lage frokost til meg innimellom.

Jeg er ikke hjelpeløs i hagen, men det er fint at mannen liker å klippe gress, så slipper jeg

Når man er likeverdige partnere så gjør man ting for hverandre for å glede den andre, ikke fordi den andre ikke kunne klart det selv.

Nei, vær deg selv, og finn mannen som liker deg akkurat som du er. Du skal ikke spille en rolle eller gjøre deg dum og hjelpeløs altså. Et slikt forhold ville aldri vare, du må være deg selv om forholdet skal ha en sjanse.

Anonymkode: ec2c2...db9

[Anonym bruker]

Du må ikke gjøre deg dummere enn du er, men du må lære deg å se kjærestens kvaliteter. Å være sammen med noen som alltid kan alt best er ikke noe gøy. 

Anonymkode: 953ae...d29

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Du må ikke gjøre deg dummere enn du er, men du må lære deg å se kjærestens kvaliteter. Å være sammen med noen som alltid kan alt best er ikke noe gøy. 

Anonymkode: 953ae...d29

Det er jo problemet til flinke damer. Vi må late som vi feiler i noe som vi egentlig kan veldig godt? 

Anonymkode: d5f3b...31f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo problemet til flinke damer. Vi må late som vi feiler i noe som vi egentlig kan veldig godt? 

Anonymkode: d5f3b...31f

Hvor i alle dager finner dere menn som mener det?

Og svaret er nei, kvinner må ikke late som de feiler for at mannen skal "ordne opp". Bare særdeles barnslige menn med veldig liten selvtillit vil forvente noe sånt.

Men det er forskjell på å være en driftig og flink dame, og å være en nedlatende bezzerwizzer. Der er det nok noen som kan jobbe litt med fremstillingen sin.

Anonymkode: ec2c2...db9

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen. Akkurat som mannfolk skremmes av damer som klarer seg selv. Jeg bor i enebolig med stor tomt, jobber fullt og tar meg av ungene. Fikser bil og hus og vaskemaskin selv. Menn stikker før de har fått snudd seg. Legg til at jeg har ungene 100%, da er det i alle fall ingen som tar sjansen. 

Jeg er helt enig i at arroganse er ugreit, men jeg får ikke en gang muligheten til å vise at jeg er eller ikke er det. Mennene blir ikke med på date en gang, de ghoster meg lenge før det. Så, ikke vet jeg. 

Anonymkode: 993f0...848

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Hvor i alle dager finner dere menn som mener det?

Og svaret er nei, kvinner må ikke late som de feiler for at mannen skal "ordne opp". Bare særdeles barnslige menn med veldig liten selvtillit vil forvente noe sånt.

Men det er forskjell på å være en driftig og flink dame, og å være en nedlatende bezzerwizzer. Der er det nok noen som kan jobbe litt med fremstillingen sin.

Anonymkode: ec2c2...db9

Da forstår jeg. Jeg er på ingen måte besserwisser, men begge eksene følte seg skikkelig truet av at jeg er smart, driftig og lærer lett. Heldigvis er ikke mannen min slik, for det var veldig slitsomt å ha menn med mindreverdighetskomplekser.

Anonymkode: d5f3b...31f

[Anonym bruker]

Men altså, du stiller jo krav til mennene du gidder å date. Da kan det jo ikke overraske deg at mennene du dater stiller noen krav tilbake, og at du ikke nødvendigvis når opp? På samme måte som at de færreste når opp til dine «krav»?

For eksempel vil jeg gjette at du stiller krav til en manns utdanning, jobb og kanskje til og med lønn, politisk ståsted, fritidsinteresser eller annet. Mens de du dater kanskje har et krav om at kvinnen han skal velge å leve med ikke utstråler «jeg trenger deg egentlig ikke, og du bør føle deg ekstremt heldig om du får meg».

Anonymkode: 75491...bce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Men altså, du stiller jo krav til mennene du gidder å date. Da kan det jo ikke overraske deg at mennene du dater stiller noen krav tilbake, og at du ikke nødvendigvis når opp? På samme måte som at de færreste når opp til dine «krav»?

For eksempel vil jeg gjette at du stiller krav til en manns utdanning, jobb og kanskje til og med lønn, politisk ståsted, fritidsinteresser eller annet. Mens de du dater kanskje har et krav om at kvinnen han skal velge å leve med ikke utstråler «jeg trenger deg egentlig ikke, og du bør føle deg ekstremt heldig om du får meg».

Anonymkode: 75491...bce

Jeg er ikke HI, men har opplevd det samme som hun har flere ganger.

Jeg har aldri stilt noen krav til utdanning, jobb, lønn eller slike ting. Jeg har en tanke om at jeg ikke har så mye felles med personer som har ett bestemt politisk syn, men heller ikke der har jeg satt det som et absolutt mål, at en potensiell mann ikke kan stemme det. Fritidsinteresser har jeg heller ikke krav til, annet enn at jeg måtte blitt ordentlig kjent med en som ev. drev med ekstremsport. Ikke fordi det må være en dealbreaker heller, men rett og slett fordi jeg har kjent noen som har drevet med det og enten har holdt på med det av feil grunner eller vært uheldig. Å utelukke menn med ulike avhengighetsproblemer, menn med sinne- eller voldsproblematikk eller menn med psykopatiske trekk, det er bare fornuft, og burde ikke en gang bli sett på som et "krav".

Når jeg liker en mann er det pga. tiltrekning (og nei, heller ikke utseendemessig har jeg noen spesielle krav, bortsett fra at jeg ikke tenner på menn som har fedme), og vi må ha en felles kjemi personlighetsmessig. Så må vi ha felles verdier om de viktigste tingene i livet. Det er kjekt med noe felles interesser, men jeg kan finne like mye glede i at vi kan ha veldig ulike interesser. En mann må ha et visst driv i seg, men hva han gjør er ikke så nøye, heller ikke utdanning.

Så trenger jeg en mann som har noenlunde god evne til å kommunisere, en som respekterer sine medmennesker, en som kan vise omtanke i hverdagen, en som er glad i sex og intimitet, og en mann som naturlig er vant med å ta ansvar i hverdagen istedenfor å overlate alt til kvinnen.

Likevel har jeg møtt flere menn som har vært som Hi beskriver. Jeg er selv høyt utdannet og selvstendig. Men jeg har aldri vært en såkalt besserwisser. Jeg trenger ikke en mann for å ha det godt, jeg trenger en mann for å ha det enda bedre. Jeg ønsker fellesskapet, det å være der for en mann, vite at han er der for meg, en bestevenn og elsker.

Har opplevd flere menn som har dumpet meg, gjerne uten ord. Dette har vært menn som er ansett som oppegående, trygge på seg selv. Men noen har sagt at jeg har vært for selvstendig. Når jeg har spurt hva de har ment med det har det ikke gått på meg personlig, men det at de ikke har følt jeg har trengt dem, siden jeg har den utdanningen jeg har og den jobben jeg har. Med andre ord, de har hatt en overbevisning om at hvis en kvinne ikke trenger dem økonomisk, da føler ikke de at kvinnen trenger dem. Flere av disse mennene har så gått videre til kvinner som ikke har hatt utdanning, kvinner som har satt en høy standard til det materielle de vil ha (men selv ikke er i nærheten av å kunne bidra til), og flere av dem har vært typisk dramaqueens. Noen av mennene har kommet til meg senere og fortalt at de gjorde en stor feil, at de aldri forstod hva de kastet bort. Noen andre av dem har jeg hatt flere felles venner med, hvor kompisene har spurt hva i all verden de har tenkt på - og da fått til svar at de har følt behov for å føle at kvinnen trenger dem, og det har de visst fått mer av i forhold til dramaqueens som har styrt dem og stadig var avhengig av dem økonomisk. Pussig nok har dette vært menn som har vært ansett som selvstendige, fornuftige, oppegående menn.

Men det er tydeligvis mange menn som fremdeles sitter fast i et foreldet syn på forhold, hvor mannen skal være kvinnen overlegen forsørger, hvor kvinnen skal trenge ham på en overfladisk måte. I ettertid har både jeg og venner av dem innsett at de ikke har vært så trygge på seg selv som jeg og vi trodde før. Men resultatet her jo det samme uansett.

Og motsatt har jeg møtt flere menn uten utdannelse som nekter å tro at jeg kan være oppriktig interessert i dem.

Heldigvis er det mange "normale" menn ute der også, men det er ikke alltid lett å møte noen hvor både felles verdier, kjemi og kommunikasjon stemmer. De finnes, men jeg tror det kanskje er vanskeligere jo mer voksen man blir, for da blir man samtidig mer bevisst på hva som er viktig og ikke.

Anonymkode: 8384b...be8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er ikke HI, men har opplevd det samme som hun har flere ganger.

Jeg har aldri stilt noen krav til utdanning, jobb, lønn eller slike ting. Jeg har en tanke om at jeg ikke har så mye felles med personer som har ett bestemt politisk syn, men heller ikke der har jeg satt det som et absolutt mål, at en potensiell mann ikke kan stemme det. Fritidsinteresser har jeg heller ikke krav til, annet enn at jeg måtte blitt ordentlig kjent med en som ev. drev med ekstremsport. Ikke fordi det må være en dealbreaker heller, men rett og slett fordi jeg har kjent noen som har drevet med det og enten har holdt på med det av feil grunner eller vært uheldig. Å utelukke menn med ulike avhengighetsproblemer, menn med sinne- eller voldsproblematikk eller menn med psykopatiske trekk, det er bare fornuft, og burde ikke en gang bli sett på som et "krav".

Når jeg liker en mann er det pga. tiltrekning (og nei, heller ikke utseendemessig har jeg noen spesielle krav, bortsett fra at jeg ikke tenner på menn som har fedme), og vi må ha en felles kjemi personlighetsmessig. Så må vi ha felles verdier om de viktigste tingene i livet. Det er kjekt med noe felles interesser, men jeg kan finne like mye glede i at vi kan ha veldig ulike interesser. En mann må ha et visst driv i seg, men hva han gjør er ikke så nøye, heller ikke utdanning.

Så trenger jeg en mann som har noenlunde god evne til å kommunisere, en som respekterer sine medmennesker, en som kan vise omtanke i hverdagen, en som er glad i sex og intimitet, og en mann som naturlig er vant med å ta ansvar i hverdagen istedenfor å overlate alt til kvinnen.

Likevel har jeg møtt flere menn som har vært som Hi beskriver. Jeg er selv høyt utdannet og selvstendig. Men jeg har aldri vært en såkalt besserwisser. Jeg trenger ikke en mann for å ha det godt, jeg trenger en mann for å ha det enda bedre. Jeg ønsker fellesskapet, det å være der for en mann, vite at han er der for meg, en bestevenn og elsker.

Har opplevd flere menn som har dumpet meg, gjerne uten ord. Dette har vært menn som er ansett som oppegående, trygge på seg selv. Men noen har sagt at jeg har vært for selvstendig. Når jeg har spurt hva de har ment med det har det ikke gått på meg personlig, men det at de ikke har følt jeg har trengt dem, siden jeg har den utdanningen jeg har og den jobben jeg har. Med andre ord, de har hatt en overbevisning om at hvis en kvinne ikke trenger dem økonomisk, da føler ikke de at kvinnen trenger dem. Flere av disse mennene har så gått videre til kvinner som ikke har hatt utdanning, kvinner som har satt en høy standard til det materielle de vil ha (men selv ikke er i nærheten av å kunne bidra til), og flere av dem har vært typisk dramaqueens. Noen av mennene har kommet til meg senere og fortalt at de gjorde en stor feil, at de aldri forstod hva de kastet bort. Noen andre av dem har jeg hatt flere felles venner med, hvor kompisene har spurt hva i all verden de har tenkt på - og da fått til svar at de har følt behov for å føle at kvinnen trenger dem, og det har de visst fått mer av i forhold til dramaqueens som har styrt dem og stadig var avhengig av dem økonomisk. Pussig nok har dette vært menn som har vært ansett som selvstendige, fornuftige, oppegående menn.

Men det er tydeligvis mange menn som fremdeles sitter fast i et foreldet syn på forhold, hvor mannen skal være kvinnen overlegen forsørger, hvor kvinnen skal trenge ham på en overfladisk måte. I ettertid har både jeg og venner av dem innsett at de ikke har vært så trygge på seg selv som jeg og vi trodde før. Men resultatet her jo det samme uansett.

Og motsatt har jeg møtt flere menn uten utdannelse som nekter å tro at jeg kan være oppriktig interessert i dem.

Heldigvis er det mange "normale" menn ute der også, men det er ikke alltid lett å møte noen hvor både felles verdier, kjemi og kommunikasjon stemmer. De finnes, men jeg tror det kanskje er vanskeligere jo mer voksen man blir, for da blir man samtidig mer bevisst på hva som er viktig og ikke.

Anonymkode: 8384b...be8

Jeg har også inntrykk av dette. At mange menn sitter igjen i en fortid. I tillegg er det mange menn som aldri "blir voksne".

Rundt 25% av alle menn er barnløse ved 50 års alder idag. Jeg synes faktisk ikke det er så rart. Det er så mange menn som ikke helt følger med.

Men nå er det ganske mange kvinner som får barn alene i dag. Jeg tror det vil gjøre en forskjell. Jeg tror dagens gutter vil vokse opp til å bli ganske annerledes som menn.

Men det hjelper jo ikke på med dagens menn.

Jeg tror ikke det er så mye å få gjort med. Dessverre.

Anonymkode: 62221...5d3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Men altså, du stiller jo krav til mennene du gidder å date. Da kan det jo ikke overraske deg at mennene du dater stiller noen krav tilbake, og at du ikke nødvendigvis når opp? På samme måte som at de færreste når opp til dine «krav»?

For eksempel vil jeg gjette at du stiller krav til en manns utdanning, jobb og kanskje til og med lønn, politisk ståsted, fritidsinteresser eller annet. Mens de du dater kanskje har et krav om at kvinnen han skal velge å leve med ikke utstråler «jeg trenger deg egentlig ikke, og du bør føle deg ekstremt heldig om du får meg».

Anonymkode: 75491...bce

Jeg har høyere utdanning og utelukkende vært sammen med håndverkere som tjente mindre enn meg. Jeg har heller aldri stilt noe krav til politisk ståsted, utseende osv. Mens eksene har krevet modellutseende, perfekt husmor-kvaliteter, samtidig som jeg skulle stå for mesteparten av utgiftene. Problemet er at mange menn har en drøm om perfekt dame, men har selvfølgelig ikke noe sjanse på slike da de verken har utdanning, inntekt eller utseendet til å nå opp. I stedet velger de noe "midt på tre" og går frustrert gjennom hele forholdet, prøver å endre dama ved å få henne opp på drømmenivået. Derfor klaging over utseendet, husmorevner osv. Når de ser at de er blitt sammen med en sterk og suksessfull kvinne, begynner de med gaslighting for å ødelegge selvbildet hennes fordi de føler seg truet. De begynner å oppføre seg dårlig, være utro for å bevise dama at hun ikke er så unik, og at de fortsatt er populære på datingfronten, nedprioriterer dame og familie for å være "sjef". 

Anonymkode: d5f3b...31f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har også inntrykk av dette. At mange menn sitter igjen i en fortid. I tillegg er det mange menn som aldri "blir voksne".

Rundt 25% av alle menn er barnløse ved 50 års alder idag. Jeg synes faktisk ikke det er så rart. Det er så mange menn som ikke helt følger med.

Men nå er det ganske mange kvinner som får barn alene i dag. Jeg tror det vil gjøre en forskjell. Jeg tror dagens gutter vil vokse opp til å bli ganske annerledes som menn.

Men det hjelper jo ikke på med dagens menn.

Jeg tror ikke det er så mye å få gjort med. Dessverre.

Anonymkode: 62221...5d3

Hvis menn vil ha barn før fylte 50 år, må de begynne å gjøre annet enn å pule rundt, lure damer til å tro at de ønsker forhold, nekte å gifte seg eller flytte sammen og være fri og frank samtidig som de er i et forhold. De ødelegger jo for seg selv. 

Anonymkode: d5f3b...31f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Hvis menn vil ha barn før fylte 50 år, må de begynne å gjøre annet enn å pule rundt, lure damer til å tro at de ønsker forhold, nekte å gifte seg eller flytte sammen og være fri og frank samtidig som de er i et forhold. De ødelegger jo for seg selv. 

Anonymkode: d5f3b...31f

Ikke sant?! Jeg blir ikke forundret når det klages over hvor få barn som fødes idag.

Men jeg har et håp om at de kommende generasjonene vil være annerledes. Det er mitt inntrykk av de gutter som vokser opp i dag, at de er annerledes, vokser opp med andre og bedre holdninger.

Anonymkode: 62221...5d3

[Anonym bruker]

Men hva skal dere med menn til om dere er for selvstendige? Da trenger dere jo ikke en partner til noe? Hva er han da til for? S*x? Hva vil dere med en mann?

Anonymkode: 4ebe3...fcd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Men hva skal dere med menn til om dere er for selvstendige? Da trenger dere jo ikke en partner til noe? Hva er han da til for? S*x? Hva vil dere med en mann?

Anonymkode: 4ebe3...fcd

Kjærlighet, nærhet, den gode samtalen, felles hobbyer og prosjekter, støtte hverandre i tykt og tynt, dele livets små og store øyeblikk sammen, skape noe sammen, oppdra barn sammen, dele livet sammen. Og sex selvfølgelig. Hvorfor skal man ellers ha en mann? 

Anonymkode: d5f3b...31f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Men hva skal dere med menn til om dere er for selvstendige? Da trenger dere jo ikke en partner til noe? Hva er han da til for? S*x? Hva vil dere med en mann?

Anonymkode: 4ebe3...fcd

Og hvorfor skrive "s*x"? Vi er alle sammen voksne mennesker her, er det virkelig flaut å skrive "sex"?

Anonymkode: d5f3b...31f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Jeg har høyere utdanning og utelukkende vært sammen med håndverkere som tjente mindre enn meg. Jeg har heller aldri stilt noe krav til politisk ståsted, utseende osv. Mens eksene har krevet modellutseende, perfekt husmor-kvaliteter, samtidig som jeg skulle stå for mesteparten av utgiftene. Problemet er at mange menn har en drøm om perfekt dame, men har selvfølgelig ikke noe sjanse på slike da de verken har utdanning, inntekt eller utseendet til å nå opp. I stedet velger de noe "midt på tre" og går frustrert gjennom hele forholdet, prøver å endre dama ved å få henne opp på drømmenivået. Derfor klaging over utseendet, husmorevner osv. Når de ser at de er blitt sammen med en sterk og suksessfull kvinne, begynner de med gaslighting for å ødelegge selvbildet hennes fordi de føler seg truet. De begynner å oppføre seg dårlig, være utro for å bevise dama at hun ikke er så unik, og at de fortsatt er populære på datingfronten, nedprioriterer dame og familie for å være "sjef". 

Anonymkode: d5f3b...31f

Hvor finner dere alle disse mennene?

Jeg har venninner som er psykologer, jurister, lærere, barnehagelærere og renholdsarbeidere. De har alle funnet seg fine menn de har fått barn med. Har aldri hørt dem klage over at mennene syter over manglende husmorevner eller utseende. Tvert imot er det venninnene mine som har klaget over at mennene jobber for lite/for mye, er blitt for tykke/skalla osv osv. Blant de som har skilt seg har det uten unntak vært kvinnen som ville gå.

At noen liker deg så godt at de vil dele livet med deg er en gave og en gode, ikke et krav. Det er ikke sånn at fordi du er høyt utdannet og har god jobb så vil menn falle pladask for deg. Trolig er ikke selvstendighet i seg selv et personlighetstrekk menn ser etter først og fremst. Kanskje har mange menn et iboende behov for å være «beskytteren», på samme måte som mange kvinner ønsker en sterk og stødig mann som trygger dem. Det er en grunn til at det er «alfahannene» som går på rundgang hos kvinner, og ikke de litt «veikere» mennene.

Til synende og sist tror jeg ikke noe på at menn stiller høyere krav til kvinner enn kvinner gjør til menn.

Anonymkode: 75491...bce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Men hva skal dere med menn til om dere er for selvstendige? Da trenger dere jo ikke en partner til noe? Hva er han da til for? S*x? Hva vil dere med en mann?

Anonymkode: 4ebe3...fcd

Å spørre om dette blir mildt sagt pussig, synes jeg. Hvor gammel er du? Jeg håper du ikke er mann?

Er ikke det opplagt?

Jeg ønsker meg en livspartner, en å dele livet med, en som er min nærmeste, min kjæreste og elsker. Den jeg kan legge meg med om kvelden, den jeg synes gjør livet enda bedre å våkne med og vet det er gjensidig. Og ja, sex - ordet du ikke tør si eller skrive - er en selvfølgelig del av et kjæresteforhold, men langt, langt fra det eneste.

Anonymkode: 8384b...be8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Hvor finner dere alle disse mennene?

Jeg har venninner som er psykologer, jurister, lærere, barnehagelærere og renholdsarbeidere. De har alle funnet seg fine menn de har fått barn med. Har aldri hørt dem klage over at mennene syter over manglende husmorevner eller utseende. Tvert imot er det venninnene mine som har klaget over at mennene jobber for lite/for mye, er blitt for tykke/skalla osv osv. Blant de som har skilt seg har det uten unntak vært kvinnen som ville gå.

At noen liker deg så godt at de vil dele livet med deg er en gave og en gode, ikke et krav. Det er ikke sånn at fordi du er høyt utdannet og har god jobb så vil menn falle pladask for deg. Trolig er ikke selvstendighet i seg selv et personlighetstrekk menn ser etter først og fremst. Kanskje har mange menn et iboende behov for å være «beskytteren», på samme måte som mange kvinner ønsker en sterk og stødig mann som trygger dem. Det er en grunn til at det er «alfahannene» som går på rundgang hos kvinner, og ikke de litt «veikere» mennene.

Til synende og sist tror jeg ikke noe på at menn stiller høyere krav til kvinner enn kvinner gjør til menn.

Anonymkode: 75491...bce

Når det gjelder utseende, så stiller menn desidert høyere krav til det enn kvinner. 

Anonymkode: d5f3b...31f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Når det gjelder utseende, så stiller menn desidert høyere krav til det enn kvinner. 

Anonymkode: d5f3b...31f

... mens kvinner stiller høyere krav enn menn til utdanning og jobb, så da går det vel opp-i-opp.

Anonymkode: 75491...bce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

... mens kvinner stiller høyere krav enn menn til utdanning og jobb, så da går det vel opp-i-opp.

Anonymkode: 75491...bce

 Nei, det gjør det ikke. De aller fleste kan få seg en utdanning og god jobb hvis de vil det nok. Er man født med et stygt utseende og ikke har millioner til å fikse på det, forblir man stygg. 

Anonymkode: d5f3b...31f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Men altså, du stiller jo krav til mennene du gidder å date. Da kan det jo ikke overraske deg at mennene du dater stiller noen krav tilbake, og at du ikke nødvendigvis når opp? På samme måte som at de færreste når opp til dine «krav»?

For eksempel vil jeg gjette at du stiller krav til en manns utdanning, jobb og kanskje til og med lønn, politisk ståsted, fritidsinteresser eller annet. Mens de du dater kanskje har et krav om at kvinnen han skal velge å leve med ikke utstråler «jeg trenger deg egentlig ikke, og du bør føle deg ekstremt heldig om du får meg».

Anonymkode: 75491...bce

Men hi skriv jo ikkje noko om at mennene skal føre seg takknemleg for å få ho? Det bør dei forøvrig, akkurat som ho bør vere takknemleg om ho finn ein ho likar og som vil ha henne. 

Hi, eg trur desverre det er slik at mange menn likar litt "hjelpelause" damer. Alt frå damer som treng hjelp til praktiske ting som å bytte dekk på bilen osb og til damer som treng mannen som psykisk støtte. Kvifor det er slik veit eg ikkje, men kjenner meg godt igjen i det du skriv. Eg har inntrykk av at dei treng å føle seg overlegen på eit eller anna område for å føle seg som ein mann. Omtrent som mange kvinner liker den kjensel av å ha ein mann som kan "passe på dei" gjerne ein som er stor og sterk så dei kan føle seg liten og kvinneleg. Vi er alle ulike, diverre er det ofte litt vanskelegare for kvinner som fiksar det meste sjøl bortsett frå   å gjere seg liten, svak og dum for å finne ein mann som tørr satse. Men dei finst altså😉. Eg fann iallfall ein👍. 

Anonymkode: bf9f1...ec6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

 Nei, det gjør det ikke. De aller fleste kan få seg en utdanning og god jobb hvis de vil det nok. Er man født med et stygt utseende og ikke har millioner til å fikse på det, forblir man stygg. 

Anonymkode: d5f3b...31f

Nei det er jo dumt for de kvinnene som ikke har utseendet med seg og de mennene som ikke har forutsetninger for en god utdanning og god jobb... men sånn er nå en gang livet da, alle har ikke alt.

Anonymkode: 75491...bce