Lives oppdragelsesreise

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 4.4.2021 den 2.40):

Jeg er enig med henne du svarte. 

Hjemme var det voksne som bestemte alt. Barn skulle alltid høre på voksne og ikke våge å si noe i mot eller ha sine egne meninger. Dette var på 90-tallet.

Ikke var de interesserte i å snakke med meg. Det gikk i mat og søvn. Og litt leksehjelp innimellom. Ble sendt mye på rommet og måtte skamme meg der. Jeg har hatt store problemer med å stole på folk, vite min egenverdi, vanskelig å være nær andre personer fysisk og psykisk. 

Jeg har lest meg opp på mye for å være en god mor for mine barn. Trygghetssirkel og Montgomery. Føler vi har det veldig harmonisk hjemme. 😊

Anonymkode: 205bc...ae6

Jeg er født i 1975, og jeg er enig med hun du svarer. I mitt nærmiljø var det alltid mange foreldre på fotballkamper mm. Jeg hadde en åpen dialog med mine foreldre, og jeg snakket med de om alt. De var opptatt av å vise interesse for hva jeg mente, og hensyntok mine meninger og ønsker når det var mulig. Mine foreldre var opptatt av at jeg skulle få prøve meg så jeg fikk være med å lage mat, være med å male hus/hagearbeid mm da jeg ønsket det, i tillegg hadde jeg faste plikter som lærte meg å ta ansvar og viste at mitt bidrag var viktig. De hadde stort fokus på å vise meg at jeg var et selvstendig individ som fortjente å ha det bra, fortjente å ha en påvirkning på mitt eget liv, fortjente trygge foreldre som lot meg utforske verden men som også hele tiden viste at jeg hadde de i ryggen og som støttet meg når ting ble vanskelig eller jeg bare trengte omsorg og varme. Jeg fikk masse klemmer av mine foreldre og generelt hadde jeg en flott barndom som har gitt meg mye god erfaring jeg nå bruker i opodragelsen av mine barn.

Anonymkode: e4fe5...930

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er født i 1975, og jeg er enig med hun du svarer. I mitt nærmiljø var det alltid mange foreldre på fotballkamper mm. Jeg hadde en åpen dialog med mine foreldre, og jeg snakket med de om alt. De var opptatt av å vise interesse for hva jeg mente, og hensyntok mine meninger og ønsker når det var mulig. Mine foreldre var opptatt av at jeg skulle få prøve meg så jeg fikk være med å lage mat, være med å male hus/hagearbeid mm da jeg ønsket det, i tillegg hadde jeg faste plikter som lærte meg å ta ansvar og viste at mitt bidrag var viktig. De hadde stort fokus på å vise meg at jeg var et selvstendig individ som fortjente å ha det bra, fortjente å ha en påvirkning på mitt eget liv, fortjente trygge foreldre som lot meg utforske verden men som også hele tiden viste at jeg hadde de i ryggen og som støttet meg når ting ble vanskelig eller jeg bare trengte omsorg og varme. Jeg fikk masse klemmer av mine foreldre og generelt hadde jeg en flott barndom som har gitt meg mye god erfaring jeg nå bruker i opodragelsen av mine barn.

Anonymkode: e4fe5...930

Og jeg er født på sekstitallet og hadde akkurat samme opplevelse som deg. Det handler om å ha vært i opplyste og  velfungerende miljøer hele livet, ikke om årstall. Mine foreldre var ikke komplett uvitende om psykologi eller komplett uinteressert i våre liv. Det var det ingen grunn til - de levde ikke i 1860. De fulgte opp alt og lot oss samtidig leve og utforske, de var varme og kjærlige og faste og trygge. 

Anonymkode: f1e75...1fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Og jeg er født på sekstitallet og hadde akkurat samme opplevelse som deg. Det handler om å ha vært i opplyste og  velfungerende miljøer hele livet, ikke om årstall. Mine foreldre var ikke komplett uvitende om psykologi eller komplett uinteressert i våre liv. Det var det ingen grunn til - de levde ikke i 1860. De fulgte opp alt og lot oss samtidig leve og utforske, de var varme og kjærlige og faste og trygge. 

Anonymkode: f1e75...1fd

Du har helt rett!

Anonymkode: e4fe5...930