Noen som.skammer seg over ungene sine?

[Anonym bruker]

Nei, jeg skammer meg ikke over dem.

Men de er jo små mennesker med egne meninger, og de kan finne på å si eller gjøre ting som ikke akkurat gjør meg stolt. Har jo hatt noen samtaler med de alle fire om ting de har gjort som ikke er helt bra.

Men det er ikke skamfullt for meg at de "driter seg ut" av og til, de er da bare mennesker de også. Det kan være litt flaut selvfølgelig, men ikke skamfullt.

Anonymkode: 32ea1...94c

[*Miss Marple*]

Det er jo ikke alltid jeg er like stolt over dem. Stolthet var ikke det jeg følte da toåringen lå flatt på butikkgulvet og skreik for fulle lunger fordi hun ikke fikk bestemme alt som skulle opp i handlevognen, eller da treåringen spurte damen bak oss i kassakøen om når hun skulle dø, hun var jo gammel.

Jeg har nok vært pinlig berørt en rekke ganger, men skammet meg har jeg aldri gjort. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Av en eller grunn? Del gjerne

Anonymkode: df94d...d8b

Det har hendt at jeg har skammet meg litt over oppførselen noen ganger, de er ganske viljesterke og høylydte og kan lage skikkelig spetakkel og det er jo ikke alltid så festlig i andres påsyn. Ellers er jeg stort sett stolt av dem på alle måter.

Anonymkode: f703f...1a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg kan bli litt flau når vi skal overnatte borte eller er på ferie sammen med andre, for 7-åringen klarer ikke å sovne alene. Så jeg må ligge sammen med han til han sovner. 

Samtidig vet jeg det ikke er hans feil. Det er min og pappaens feil og det vet også de rundt oss. 

Jeg har latt han samsove altfor lenge og pappaen er en dust utav rang, så han har et større behov for nærhet og trygghet av meg. 

Nå i påsken skal han inn på eget soverom (vi har begynt) og målet er at han kan sovne av seg selv. Men vi tar det gradvis, trygghet kommer først. 

Anonymkode: 2fcf2...a49

7åringen min sover fortsatt med oss. Han er 2 mnd prematur og hadde fra fødselen av et utrolig stort kontaktbehov. Klarte ikke å finne roen og sove alene. Gjett om vi prøve. Men jeg nyter det mens jeg kan. Plutselig en dag er han klar for å sove i sin egen seng. Ingen ungdommer sover med foreldrene.

Anonymkode: 4781e...02a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

7åringen min sover fortsatt med oss. Han er 2 mnd prematur og hadde fra fødselen av et utrolig stort kontaktbehov. Klarte ikke å finne roen og sove alene. Gjett om vi prøve. Men jeg nyter det mens jeg kan. Plutselig en dag er han klar for å sove i sin egen seng. Ingen ungdommer sover med foreldrene.

Anonymkode: 4781e...02a

Det er sant. Det er mer det at han nå begynner å få lyst til å overnatte hos kompiser og skal alene på ferie til onkelen i nord til sommeren, så da tenkte jeg det var lurt å trygge han på å sovne uten meg. Det går veldig fint å sove på eget rom, men jeg ligger der til han sovner enn så lenge. Så skal vi gradvis kutte ned på det også. 

Anonymkode: 2fcf2...a49

[Anonym bruker]

Uff, jeg er motsatt: helt vanvittig stolt over alle tre! Også stolt over ting som sikkert er helt vanlig at barn kan/sier/gjør, men likevel... Syns jeg har vært helt utrolig heldig som fik barn som er sååå mye bedre enn andres barn 🤣🤣🤣

Anonymkode: 022de...8ac

[Anonym bruker]

Jeg har skammet meg mye over barnas oppførsel. De har adhd og var helt bananas da de var mindre. Har opplevd mange stygge blikk på offentlige steder, og det gjør vondt. Det gjør vondt «begge veier», for barna mine strever også sosialt og har mange tunge stunder på grunn av det. Kjenner jeg nesten knekker bare av å skrive dette, det er så deprimerende. 

Anonymkode: 95824...936

[Anonym bruker]

skammer meg når jeg får høre at hen er pådriver for utestenging og stygge kommentarer mot andre barn ja.  De er 8. 

Anonymkode: 89cce...5dd

[Anonym bruker]

Jeg har aldri skammet meg over mine barn og det er jeg sikkert på jeg aldri kommer til. Jeg har vært flau over de og skuffet en del ganger, men har aldri set på de som mennesker jeg trenger skamme meg over. De er langt fra perfekte, men en så voldsom følelse som skam har jeg ikke tenkt å påfører de. De gjør det beste de kan og feiler en gang i blant som andre mennesker.

Har noen ganger skammet meg over meg selv men det handlet nok mer om min selvtillit og mine krav til meg selv som føler meg mislykket og udugelig en gang i blant.

Anonymkode: 60fc4...184

[Anonym bruker]

Nope aldri skammet meg over barna mine. Men har skammet meg når jeg selv har mistet besinnelsen ovenfor barna mine. For det går på meg.Thats it.

Barna mine er jeg stolte av ❤️😁

Anonymkode: b415e...9dd

[Anonym bruker]

Tja, jeg har tre barn med høytfungerende autisme. Særlig den eldste kan noen ganger oppføre seg langt utenfor normen. Hvis noe blir feil for han for eksempel på en klasse avslutning eller noe så kan han gå helt fra konseptene. Og da mener jeg ikke vanlig frustrasjon eller sinne. Det er sånn helt vanvittig. En gang måtte en pappa til et annet barn hjelpe med å få han inn  i bilen. Jeg skammer meg kanskje ikke direkte, men jeg blir så trist og lei. Og  noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde ihvertfall ett «vanlig» barn. 

Anonymkode: d7305...ea2

[Østerdølen]

Ikke barna mine,men ene tantebarnet mitt på 17 år. Hun er den mest bortskjemte ungen som finnes, griner seg fortsatt til viljen sin som 17 åring,snakker med sutrette babystemme osv.  Hun får faren til å ringe jenter i klassen for å skjelle dem ut fordi de ikke har latt henne få viljen sin. Han ringte også læreren fordi hun ikke var fornøyd med karakterene, selv om hun selv ikke gidder å jobbe for dem.

Hun pakket sammen sekken og reiste fra skolen da hun fikk tilsnakk på oppførselen sin, noe som far selvfølgelig bakket opp. Listen bare fortsetter og fortsetter. Og nei,jenta har ingen diagnose utenom ekstrem bortskjemthet.

Hadde hun vært 7 kunne jeg vist litt forståelse, men ikke når du nærmest er voksen.

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jo forresten, hvis han får servert mat han ikke liker så pleier han å si "Nei takk, jeg er ikke sulten." Fordi han ikke tør å si at han ikke liker. Men det skammer jeg meg ikke over, det er jeg som har sagt til ham at han kan si det.

Anonymkode: 8af72...b52

Det er så dumt å si. Mye bedre å si at han ikke liker. En venn av sønnen også sier han ikke er sulten når han ikke liker  men vi gjennomskuet fort at han løy. Det er tross alt bedre å være ærlig, på den måte  får han jo mat også, siden han sikkert er sulten. 

Anonymkode: dd31a...1a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er så dumt å si. Mye bedre å si at han ikke liker. En venn av sønnen også sier han ikke er sulten når han ikke liker  men vi gjennomskuet fort at han løy. Det er tross alt bedre å være ærlig, på den måte  får han jo mat også, siden han sikkert er sulten. 

Anonymkode: dd31a...1a8

Jeg har sagt at han kan si at han ikke liker, så lenge han ikke sier æsj eller at maten er ekkel el.l. Men han tør ikke, så før jeg sa at han kunne si at han ikke var sulten ble han bare helt stum og satt og flyttet maten rundt med gaffelen. Han syntes det var ubehagelig og ble veldig lettet når han fikk "tillatelse" til å si at han ikke var sulten. 😛

Han er som regel ikke lenger unna enn at han kan komme hjem og spise når som helst, og ved lengre besøk og overnatting kommuniserer jeg med foreldrene. De han er mest hos vet om dette.

Anonymkode: 8af72...b52

[Anonym bruker]

Aldri skammet meg. Men har vært noen episoder hvor jeg ikke har vært sånn veldig stolt akkurat. Som å bli ringt etter av skolen og finne barnet sitt opp i et tre og nekter å komme ned 😲😅 

Eller da yngste var 3 år og la seg ned på gulvet i butikken og hylte  fordi hun ikke fikk scampi. Og måtte bære en illsint unge ut av butikken. 

Men ellers veldig stolt av de 😊

Anonymkode: dc763...c79

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg har skammet meg mye over barnas oppførsel. De har adhd og var helt bananas da de var mindre. Har opplevd mange stygge blikk på offentlige steder, og det gjør vondt. Det gjør vondt «begge veier», for barna mine strever også sosialt og har mange tunge stunder på grunn av det. Kjenner jeg nesten knekker bare av å skrive dette, det er så deprimerende. 

Anonymkode: 95824...936

Sender deg masse gode tanker ♥️♥️ Jeg kjenner meg veldig igjen i dette, men jeg jobber også hardt for å endre tankemønsteret mitt. Noen ganger setter vi barn (og særlig barn med diagnoser) i situasjoner de ikke har forutsetninger for å mestre - i alle fall ikke enda. Det er ikke alltid til å unngå, men det er heller ikke barnets feil at det går galt. Jeg bryr meg ikke om blikk i butikken o.l., men jeg syns det er sårt når familiebesøk eller skoleavslutninger går til helvete. 

Anonymkode: c0e6e...ab1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Uff, jeg er motsatt: helt vanvittig stolt over alle tre! Også stolt over ting som sikkert er helt vanlig at barn kan/sier/gjør, men likevel... Syns jeg har vært helt utrolig heldig som fik barn som er sååå mye bedre enn andres barn 🤣🤣🤣

Anonymkode: 022de...8ac

Samme her med mine fire 😂😂

Anonymkode: fe657...030

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 29.3.2021 den 23.13):

Sender deg masse gode tanker ♥️♥️ Jeg kjenner meg veldig igjen i dette, men jeg jobber også hardt for å endre tankemønsteret mitt. Noen ganger setter vi barn (og særlig barn med diagnoser) i situasjoner de ikke har forutsetninger for å mestre - i alle fall ikke enda. Det er ikke alltid til å unngå, men det er heller ikke barnets feil at det går galt. Jeg bryr meg ikke om blikk i butikken o.l., men jeg syns det er sårt når familiebesøk eller skoleavslutninger går til helvete. 

Anonymkode: c0e6e...ab1

Takk for gode ord ❤️

Anonymkode: 95824...936

[Anonym bruker]

Østerdølen skrev (På 29.3.2021 den 20.59):

Ikke barna mine,men ene tantebarnet mitt på 17 år. Hun er den mest bortskjemte ungen som finnes, griner seg fortsatt til viljen sin som 17 åring,snakker med sutrette babystemme osv.  Hun får faren til å ringe jenter i klassen for å skjelle dem ut fordi de ikke har latt henne få viljen sin. Han ringte også læreren fordi hun ikke var fornøyd med karakterene, selv om hun selv ikke gidder å jobbe for dem.

Hun pakket sammen sekken og reiste fra skolen da hun fikk tilsnakk på oppførselen sin, noe som far selvfølgelig bakket opp. Listen bare fortsetter og fortsetter. Og nei,jenta har ingen diagnose utenom ekstrem bortskjemthet.

Hadde hun vært 7 kunne jeg vist litt forståelse, men ikke når du nærmest er voksen.

 

Hvorfor i alle dager skammer du deg ikke heller over broren din? 

Anonymkode: 0a5f2...f22

[Anonym bruker]

Jeg har ikke skammet meg. Men jeg har vært fortvilet. Og har kjent på bitterhet. 
 

Jenta vår på 11 har det vanskelig sosialt, og det har vært mange situasjoner opp gjennom hvor det har vært vanskelig for oss å være sammen med andre pga at hun ikke går overens med de andre barna - eller hun ikke vil bli kjent med dem, og setter seg i et hjørne og ser misfornøyd ut.

Men.. dette er ikke hennes feil. Hun har det tøft, og trenger at jeg er der for henne. At jeg ser henne, lytter til henne, sørger for at hun vet at jeg alltid er der. Dersom jeg vender fokus mot meg selv og min opplevelse av situasjonen så er jeg ikke tilgjengelig for henne. 

Vi har søkt hjelp og har fått et Trygghetssirkelen kurs for å bedre kunne møte henne på riktig måte. Det har vært veldig nyttig.

Der snakker de om «haimusikk» som betyr egne opplevelser og frykter vi har med oss gjennom livet som påvirker hvordan vi tolker situasjoner vi er i sammen med barna.

Jeg som da har opplevd mye offentlig ydmykelse når jeg var yngre reagerer sterkere dersom barnet/ungdommen har en oppførsel som setter oss i negativt søkelys. Når jeg er bevisst på det kan jeg skrelle av meg egne opplevelser og fokusere på jentas behov. 

Anonymkode: 0a5f2...f22

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke skammet meg. Men jeg har vært fortvilet. Og har kjent på bitterhet. 
 

Jenta vår på 11 har det vanskelig sosialt, og det har vært mange situasjoner opp gjennom hvor det har vært vanskelig for oss å være sammen med andre pga at hun ikke går overens med de andre barna - eller hun ikke vil bli kjent med dem, og setter seg i et hjørne og ser misfornøyd ut.

Men.. dette er ikke hennes feil. Hun har det tøft, og trenger at jeg er der for henne. At jeg ser henne, lytter til henne, sørger for at hun vet at jeg alltid er der. Dersom jeg vender fokus mot meg selv og min opplevelse av situasjonen så er jeg ikke tilgjengelig for henne. 

Vi har søkt hjelp og har fått et Trygghetssirkelen kurs for å bedre kunne møte henne på riktig måte. Det har vært veldig nyttig.

Der snakker de om «haimusikk» som betyr egne opplevelser og frykter vi har med oss gjennom livet som påvirker hvordan vi tolker situasjoner vi er i sammen med barna.

Jeg som da har opplevd mye offentlig ydmykelse når jeg var yngre reagerer sterkere dersom barnet/ungdommen har en oppførsel som setter oss i negativt søkelys. Når jeg er bevisst på det kan jeg skrelle av meg egne opplevelser og fokusere på jentas behov. 

Anonymkode: 0a5f2...f22

Huff. Stakkars jente som har en mor som har ødelagt henne.

Anonymkode: 2883a...0bf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Huff. Stakkars jente som har en mor som har ødelagt henne.

Anonymkode: 2883a...0bf

Fy fader for et nedrig menneske

Anonymkode: 0a5f2...f22

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Fy fader for et nedrig menneske

Anonymkode: 0a5f2...f22

Er jo helt tydelig morens feil

Anonymkode: 2883a...0bf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Huff. Stakkars jente som har en mor som har ødelagt henne.

Anonymkode: 2883a...0bf

For et motbydelig menneske du er! De det er synd på er de som må forholde seg til søppel som deg. 

Anonymkode: bb4ef...285

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

For et motbydelig menneske du er! De det er synd på er de som må forholde seg til søppel som deg. 

Anonymkode: bb4ef...285

Åja

Anonymkode: 2883a...0bf