Mine, dine barn og bosituasjon

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Hadde du sagt tre-fire år så kunne det vært en aktuell greie å diskutere. Å introdusere barn og ny partner før det har gått 3-4 måneder er intet annet enn galskap. Stakkars unger! 

Anonymkode: f0333...f8e

3-4 år?? Du har fått med deg at hi sine barn er tenåringer? 
Hvem er sammen i 3-4 år uten å involvere familien sin? Det hadde jeg sett på som svært alarmerende. 

Anonymkode: ceee2...04e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Hadde du sagt tre-fire år så kunne det vært en aktuell greie å diskutere. Å introdusere barn og ny partner før det har gått 3-4 måneder er intet annet enn galskap. Stakkars unger! 

Anonymkode: f0333...f8e

Hehe hadde kjæresten sagt at jeg ikke fikk møte barnet hans før etter 3-4 år så hadde han blitt dumpet umiddelbart. Det er jo bare ikke holdbart å vente så lenge!

Anonymkode: 64c51...428

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

3-4 år?? Du har fått med deg at hi sine barn er tenåringer? 
Hvem er sammen i 3-4 år uten å involvere familien sin? Det hadde jeg sett på som svært alarmerende. 

Anonymkode: ceee2...04e

 

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hehe hadde kjæresten sagt at jeg ikke fikk møte barnet hans før etter 3-4 år så hadde han blitt dumpet umiddelbart. Det er jo bare ikke holdbart å vente så lenge!

Anonymkode: 64c51...428

Ok, 3-4 år er lenge, men 3-4 måneder er vanvittig kort tid. Ingen kjenner hverandre etter så kort tid. Introduksjon til barn bør i alle fall  ikke skje så fort. Etter et års tid, så kanskje, men å flytte sammen kan man vente enda minst et år med. 

Anonymkode: f0333...f8e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

 

Ok, 3-4 år er lenge, men 3-4 måneder er vanvittig kort tid. Ingen kjenner hverandre etter så kort tid. Introduksjon til barn bør i alle fall  ikke skje så fort. Etter et års tid, så kanskje, men å flytte sammen kan man vente enda minst et år med. 

Anonymkode: f0333...f8e

Mener du at det ikke er forskjell på småbarn og tenåringer her? En tenåring som syns det er greit å møte mammas kjærest har jo ganske andre forutsetninger for å skjønne dette enn et barnehagebarn. 

Anonymkode: ceee2...04e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

 

Ok, 3-4 år er lenge, men 3-4 måneder er vanvittig kort tid. Ingen kjenner hverandre etter så kort tid. Introduksjon til barn bør i alle fall  ikke skje så fort. Etter et års tid, så kanskje, men å flytte sammen kan man vente enda minst et år med. 

Anonymkode: f0333...f8e

Her presenterte jeg han lenge som bare en venn. Noe barnet mitt ikke stusser på ettersom jeg har flere mannlige venner som kommer på besøk uten at det er noe mer enn vennskap. Ser ikke hvorfor det skal være noe verre enn at jeg har besøk av en venn.

Anonymkode: 64c51...428

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 27.3.2021 den 9.26):

Traff en herlig mann for ca 3-4 mnd siden. Jeg er har to barn i tidlig tenårsalder og han har ei på 11. Ting går strålende og vi introduserte ungene for hverandre for ikke lenge siden å det gikk kjempefint. Spiser middager sammen, film og alt annet man kan gjøre nå i disse tider. Men vi får sjelden sove sammen da vi drar hvert til vårt om kvelden de dagene vi sees. Vi er i en situasjon der vi nesten alltid har unger, og det er jo selvsagt sånn det er. Vi er begge selvstendige med god økonomi, egne hus og gode jobber. Er det ok å begynne å overnatte hos hverandre i ny og ne? At ungene også overnatter? Tenker jo på sikt at om ting går bra har jeg jo lyst å bo sammen også. Hvordan har dere i samme situasjon løst ting? Hvor ofte treffes dere, sover sammen osv?

Anonymkode: 9e060...397

Hvordan kan du kjenne han noe særlig på 3-4 måneder når dere alltid har barna? Barn i tidlig tenåring legger seg vel heller ikke sørlig tidlig? Så hvordan har dere fram til nå klart å finne tid til å bli så godt kjent?

 

ungene traff han for en måned siden? Da hadde du kjent han i 2-3 måneder? Med store unger rundt dere og midt i en pandemi?

Anonymkode: 06233...8df

[Anonym bruker]

Til dere "alltid pedagogiske rette mennesker": snu litt på flisa og tenk at det er fornuftig å involvere barna til ny partner tidlig fordi det har stor betydning for om man faktisk skal legge mer i det gryende forholdet eller ikke.

Om kjemien til kjæresten min og sønnen min ikke hadde vært grei hadde jeg jo ikke satset videre på kjæresten min. Barna takler da fint om mamma sier "nei det ble ikke noe mer med ham likevel". Livet er ikke en fasitbok. Man kan fint føle seg frem. 

Anonymkode: b69a4...49d

[Anonym bruker]

Du og han valgte å involverer barna i deres kjæresteforhold bare et par måneder etter at dere møtte hverandre. På disse to månedene hadde du, iflg. deg selv, Hi, bare hatt to frihelger og få muligheter til å møte denne mannen. Likevel valgte dere etter bare et par måneder å involvere ungene. Da gamblet dere.

Nå virker det som om det gikk bra, dere hadde flaks, det kunne like gjerne gått galt. Fremdeles er det så kort tid siden, at dere ikke kan være helt sikre på om det egentlig har gått bra. Det er ikke alltid barn uttrykker det de føler, uansett hva de sier og tilsynelatende viser dere. Nå har de knapt rukket annet enn å møte denne mannen og hans barn - og så skal dere like brått bli lykkelig familie sammen døgnet rundt, før ungene knapt har fordøyd at en ny mann og nye stesøsken er kommet inn i livene deres. Hvorfor ikke gi dem litt mer tid? Dere vil ikke tape på å ta det litt saktere.

Hvorfor har du det så travelt?

Anonymkode: 9cb60...ff0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Du og han valgte å involverer barna i deres kjæresteforhold bare et par måneder etter at dere møtte hverandre. På disse to månedene hadde du, iflg. deg selv, Hi, bare hatt to frihelger og få muligheter til å møte denne mannen. Likevel valgte dere etter bare et par måneder å involvere ungene. Da gamblet dere.

Nå virker det som om det gikk bra, dere hadde flaks, det kunne like gjerne gått galt. Fremdeles er det så kort tid siden, at dere ikke kan være helt sikre på om det egentlig har gått bra. Det er ikke alltid barn uttrykker det de føler, uansett hva de sier og tilsynelatende viser dere. Nå har de knapt rukket annet enn å møte denne mannen og hans barn - og så skal dere like brått bli lykkelig familie sammen døgnet rundt, før ungene knapt har fordøyd at en ny mann og nye stesøsken er kommet inn i livene deres. Hvorfor ikke gi dem litt mer tid? Dere vil ikke tape på å ta det litt saktere.

Hvorfor har du det så travelt?

Anonymkode: 9cb60...ff0

Det er snakk om noen overnattinger, ikke samboerskap.
Det var da voldsomt til krisemaksimering her (gjelder flere, ikke bare deg). Hi er nok litt rask i avtrekkeren her, men det er som sagt ikke småbarn involvert. De fleste tenåringer er i svært god stand til å si sin mening om at mamma har kjæreste. 

Anonymkode: ceee2...04e

[Anonym bruker]

Jeg lagde ikke innlegget for å bli fortalt at jeg har forhastet meg og hvor gal jeg er som introduserer ungene så snart, om dere ser spør jeg konkret hvordan andre i samme situasjon (les: to enslige med hver sine unger i egne hus) får til å treffes i hverdagen, hvor ofte og om dere overnatter hos hverandre. Det var ikke snakk om å flytte inn sammen slik noen her får det til å høres ut som. Jeg vet selv at det har gått fort, men tenker jeg og han er begge voksne mennesker og har tatt en avgjørelse på at vi velger å involvere ungene allerede nå - som har gått helt fint. Man kjenner som regel sine egne unger, og om det virkelig skulle gått riv ruskende galt så var det bedre at det gjorde det nå i starten enn om 1 år når vi virkelig har rukket å bli knyttet til hverandre. 3 mnd eller 1 år, ungene hadde sannsynligvis reagert likt uansett. 

Alle er forskjellige, så om noen vil vente 3-4 år før unger involveres er jo det helt opp til dem. Vi ville ikke vente så lenge. Ja vi har lite fri samtidig, men ungene er så store at vi har kunnet truffes ute mens de har vært hjemme eller på besøk el. Vi snakker hver dag på telefon i tillegg til at vi da treffes når vi begge har barnefri. Så er det kjempefint å være med ungene også, og de syns og det er fint. Kan det gå galt? Ja. Det kan det, men igjen er dette en avgjørelse vi har tatt. Vi velger å prøve.

Anonymkode: 9e060...397

[Anonym bruker]

On 3/27/2021 at 9:26 AM, Anonym bruker said:

Traff en herlig mann for ca 3-4 mnd siden. Jeg er har to barn i tidlig tenårsalder og han har ei på 11. Ting går strålende og vi introduserte ungene for hverandre for ikke lenge siden å det gikk kjempefint. Spiser middager sammen, film og alt annet man kan gjøre nå i disse tider. Men vi får sjelden sove sammen da vi drar hvert til vårt om kvelden de dagene vi sees. Vi er i en situasjon der vi nesten alltid har unger, og det er jo selvsagt sånn det er. Vi er begge selvstendige med god økonomi, egne hus og gode jobber. Er det ok å begynne å overnatte hos hverandre i ny og ne? At ungene også overnatter? Tenker jo på sikt at om ting går bra har jeg jo lyst å bo sammen også. Hvordan har dere i samme situasjon løst ting? Hvor ofte treffes dere, sover sammen osv?

Anonymkode: 9e060...397

stakkars barn, her går det fort i svingene

Anonymkode: 7307e...edd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 27.3.2021 den 22.00):

Er så enig med deg! Som alenemamma som kun har barnefri annenhver helg,så hadde jeg blitt singel til barnet var minst 16 år om vi ikke valgte å satse litt. Når barna liker godt kjæresten hva er da problemet med å overnatte? Ser ikke hvorfor det liksom skal være så gale å sove der en natt iløpet av en helg.

Anonymkode: 64c51...428

Jeg har også tidligere kun hatt barnefri annenhver helg. Og likevel så tok det nesten et år før barna møtte min kjæreste. Så ser ikke helt problemet med å vente. 

Anonymkode: 1c572...0dd

[Anonym bruker]

Vi flyttet sammen etter litt over 1 år. Med tre barn i alderen 10-13 år.  Et barn var enebarn og ble glad for «søsken» og to av dem har en forelder som aldri har stilt opp for dem, så det ble på en måte en bonus for store og små. Alt er ikke rosenrødt bestandig selvfølgelig, men nå, 5 år etter er vi ikke i tvil om at det var rett for oss. Men ville prøvd d ut gradvis, vi var mye sammen i helgene, flere uker i strekk om sommeren og ellers i alle ferier. Å så har jeg og kjæresten alltid snakket mye sammen om hvordan vi vil familielivet skal være, forventninger ol.

Anonymkode: e69b4...7ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg har også tidligere kun hatt barnefri annenhver helg. Og likevel så tok det nesten et år før barna møtte min kjæreste. Så ser ikke helt problemet med å vente. 

Anonymkode: 1c572...0dd

Jeg er virkelig ikke intressert i en kjæreste jeg kun ser annenhver helg,det er ikke ett skikkelig forhold for min del.

Anonymkode: 64c51...428

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 28.3.2021 den 14.58):

Til dere "alltid pedagogiske rette mennesker": snu litt på flisa og tenk at det er fornuftig å involvere barna til ny partner tidlig fordi det har stor betydning for om man faktisk skal legge mer i det gryende forholdet eller ikke.

Om kjemien til kjæresten min og sønnen min ikke hadde vært grei hadde jeg jo ikke satset videre på kjæresten min. Barna takler da fint om mamma sier "nei det ble ikke noe mer med ham likevel". Livet er ikke en fasitbok. Man kan fint føle seg frem. 

Anonymkode: b69a4...49d

Har ikke bare å gjøre med at det kan bli slutt. Tenker mest på en person man nettopp har møtt kjenner man ikke så veldig godt. Tenk om den personen faktisk ikke er snill eller den det utgir seg for å være. Da vil jeg ikke involvere barnet mitt i den personen. 

Min mor involverte oss veldig tidlig med hennes nye kjæreste. Og etter tre måneder bodde de faktisk sammen. Han var et monster mildt sagt. Så den erfaringen tar jeg med meg videre i livet. 

En annen man jeg kjenner som har store psykopatiske trekk fikk seg ny kjæreste. Og der ble barna involvert med en gang. De flyttet vel også sammen etter en tre fire måneder. Ganske sikker på at dette ikke går så veldig bra. Vanskelig å komme seg bort også fra sånne menn. 

Mest sannsynlig ikke sånn i HI sitt tilfelle, men sånn generelt er dette en god grunn til å involvere barna. Nok av tragiske historier der ute til at man bør bremse litt ned. Ihvertfall når det er barn inne i bildet. 

Anonymkode: 1c572...0dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er virkelig ikke intressert i en kjæreste jeg kun ser annenhver helg,det er ikke ett skikkelig forhold for min del.

Anonymkode: 64c51...428

Var ikke snakk om å kun se hverandre annenhver helg for altid da. Men den første tiden eller månedene går vel helt fint. 

Anonymkode: 1c572...0dd

[Frøkenfryd93]

Ser mange her som leser med sløve briller.  Jeg er enig i at det virker som om ting har gått veldig fort (selv med tenåringer), men gjør det dere føler er rett. Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg dog ha spurt barna om hva de synes, for ettersom jeg forstår er det jo da snakk om at alle sover over i samme hus. Om barna synes det virker ukomfortabelt å skulle overnatte hos noen de nesten ikke kjenner så synes jeg det burde respekteres.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 27.3.2021 den 20.28):

Ja vi er i samme situasjon, har barnefri samme helg kanskje 1 gang i mnd eller sjeldnere. Hvordan skal vi da klare å bli ordentlig kjent. Ungene mine liker han og vil gjerne tilbringe tid med han, og ungen hans liker meg. Vi trør på ingen måte noe over hodene på dem, for alt de vet kan jo vi ha sett hverandre i 6 mnd før de fikk vite om oss. Vi var begge alene i et par år før vi traff hverandre, og vi føler begge at dette er helt riktig. Tar jo selvfølgelig hensyn til ungene oppi alt, hadde jeg ikke trodd de hadde taklet det hadde jeg aldri gjort dette.

HI

Anonymkode: 9e060...397

Du skriver jo svaret selv her.. dere er ikke ordentlig kjent siden dere har så sjeldent barnefri samtidig ..   så ja, synes så absolutt du skal vente med overnattinger med barn

Anonymkode: 86178...bc9