Hva skulle du ønske at du var, intelligent...

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Enig! Og en oppegående gjennomsnittlig mann går ikke rundt og prøver seg på damer over sin liga. Han innser at han har ei kone og ikke alle kan være som Hollywoodstjernene. Og han innser også at han ikke vil bli noe lykkelig i et forhold med en supermodell da denne alltid vil få bedre tilbud. Altså, bedre tilbud i følge henne selv i form av mer penger eller opplevelser. 
Det er heller ikke slik at pene kvinner går rundt og tar mennene fra gjennomsnittlige kvinner. Man fryder seg ikke over å ødelegge andres liv. 
Men det er noe som er litt typisk, isåfall når man er ung voksen, og det er gjennomsnittlige kvinner som blir sure på pene kvinner fordi deres eks eller menn i deres miljø gir oppmerksomhet til en evt ny kvinne som er penere enn dem selv. De ser ikke at det er mannen som prøver seg, de gir "den andre kvinnen" skylden for å ta all oppmerksomheten. 

Jeg opplever også at det kan være litt vanskelig å ha venninner, dete gjelder da mest i bygdene. Jeg sa dette til kusina mi, at Xxxx liksom aldri tar kontakt. Så sa kusina mi at hun kanskje var redd for mannen sin. Jeg tok det ikke, og trodde at "hæ? er jeg skummel da?" altså, jeg trodde seriøst at hun mente hun var redd for at jeg skulle skade mannen hennes, men så sa hun at nei, at jeg var flott og at hun kanskje var redd jeg skulle "stjele han"  
Men da syntes jeg hun hadde lave tanker om meg, for jeg driver ikke og søker bekreftelse hos opptatte menn. 

Anonymkode: b3271...3da

Hadde ditt første avsnitt stemt, ville det ikke ha vært utroskap i den størrelsesordenen det er nå. Du som pen kvinne forstår ikke problemet som stygge kvinner har. For eksempel, hvis gjennomsnittlige menn og menn under gjennomsnittet tar til takke med gjennomsnittlige og mindre pene damer, hvorfor får slike damer cirka null match på Tinder? Ikke en gang noen likes? Hvorfor blir den "stygge" venninna alltid stående alene i baren? 

Anonymkode: 23215...817

[Anonym bruker]

Intelligent og stygg. Utseende kan man gjøre noe med, er man dum så er løpet kjørt.

For øvrig er det svært få mennesker jeg kan betegne som stygge. Er man alminnelig velstelt, høflig og blid er man aldri stygg.  

Anonymkode: 9566d...5db

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Selv om det ikke er så mange som ønsker å være stygg er det nok heller ikke så mange som ønsker å være dum. Jeg ville jo foretrekke smart og pen, men om jeg kunne velge å være blandt de 5% smarteste og samtidig de 5% styggeste eller omvendt, ville jeg uten tvil vært av de smarteste.

Nå er det jo også slik at de fleste av oss blir mindre "billedskjønne" med årene. Selv har jeg pasert 50 og er ikke på langt nær så pen som jeg var, men det har ikke gjort livet noe dårligere. Intelligensen derimot er omtent uendret og kunskapen har økt. Det merker jeg godt som positivt for livskvaliteten.

Anonymkode: 01ba8...f6c

Problemet er at med det å være pen følger mye av lykke - den mannen man er forelsket i, venninner som ikke bare tar kontakt med deg når de vil ha hjelp eller utnytte deg, bedre karrieremuligheter og bedre kommunikasjon med omverdenen. Pene folk blir lettere tilgitt og oppfattet snillere enn de egentlig er, jf. forskning. 

Du sier at du er "passert 50 og ikke på langt nær så pen som du var" - det vil si at du har vært pen. Og at det er derfor du har hatt godt liv til nå. Når man er eldre derimot, er det en fordel å kunne tilegne seg kunnskap for å kunne ha bra livskvalitet. Men fundamentet - barndom, ungdom og tiden som ung voksen - kan ha satt så dype spor, at man ikke får så mye glede av den kunnskapen. 

Anonymkode: 23215...817

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Intelligent og stygg. Utseende kan man gjøre noe med, er man dum så er løpet kjørt.

For øvrig er det svært få mennesker jeg kan betegne som stygge. Er man alminnelig velstelt, høflig og blid er man aldri stygg.  

Anonymkode: 9566d...5db

Jeg har prøvd å endre på utseende, tro meg, det er dyrt og helsefarlig. 

Anonymkode: 23215...817

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Selv om det ikke er så mange som ønsker å være stygg er det nok heller ikke så mange som ønsker å være dum. Jeg ville jo foretrekke smart og pen, men om jeg kunne velge å være blandt de 5% smarteste og samtidig de 5% styggeste eller omvendt, ville jeg uten tvil vært av de smarteste.

Nå er det jo også slik at de fleste av oss blir mindre "billedskjønne" med årene. Selv har jeg pasert 50 og er ikke på langt nær så pen som jeg var, men det har ikke gjort livet noe dårligere. Intelligensen derimot er omtent uendret og kunskapen har økt. Det merker jeg godt som positivt for livskvaliteten.

Anonymkode: 01ba8...f6c

For min del ser jeg det slik at man er på samme liga hele tiden, bare at man er en eldre utgave og sammenligner seg med de på sin alder. Jeg er 30, og det jo ikke engang vits å ta opp konkurransen med 18 åringene liksom 😛 Jeg synes ikke at alle 18 åringer automatisk er penere enn 30 og 40 åringer, men de er på altfor forskjellige steder i livet, de har ikke samme verdi. 

Men man blir nok lei av å være pen etter hvert også, en vil jo ha mer å måle seg i enn utseendet sitt. 
Og man kan jo komme i ulykker så utseendet forandrer seg så det er jo egentlig farlig å tro at en er jævla mye bedre enn alle andre pga utseendet. 

Jeg tror på mange måter det er friere å være gjennomsnittlig hele livet. 
Mener ikke å komme med langt innlegg nå, men kanskje dette kan være litt interessant.
Jeg var en guttejente og det siste jeg interersserte meg for var sminke, pynte meg og mote. Jeg ville leke ute, gå med grisete klær, drive med dyr. Jeg var den jenta som ikke børtset håret, likte ikke å stæsje meg i det hele tatt. Hatet de gangene vi måtte pynte oss, for jeg følte meg fanget i penklær, hatet å få pen frisyre og å bli sminket. 
Men så ble jeg jo en såkalt "skjønnhet" i følge foreldre, de andre voksne. Kom i tenårene, daglig var det kommentarer om hvor flott og slank jeg var. Jeg kom til å bli modell, "meld deg på skjønnhetskonkurranser", "kan jeg sminke deg? Du har et ansikt man liker å drive med" . Dette var nok godt ment, men når du hører det der daglig... jeg fikk ikke være helt den jeg egentlig var. Hun som likte å drive ute, bli litt grisete og alt slik... alltid var det noe om skjønnhet. Ikke rart man blir sjokkert når man bikker 28 og folk heller begynner å hinte om at man ikke er ung for evig og kanskje bør tenke på mann og barn snart..

Anonymkode: b3271...3da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Problemet er at med det å være pen følger mye av lykke - den mannen man er forelsket i, venninner som ikke bare tar kontakt med deg når de vil ha hjelp eller utnytte deg, bedre karrieremuligheter og bedre kommunikasjon med omverdenen. Pene folk blir lettere tilgitt og oppfattet snillere enn de egentlig er, jf. forskning. 

Du sier at du er "passert 50 og ikke på langt nær så pen som du var" - det vil si at du har vært pen. Og at det er derfor du har hatt godt liv til nå. Når man er eldre derimot, er det en fordel å kunne tilegne seg kunnskap for å kunne ha bra livskvalitet. Men fundamentet - barndom, ungdom og tiden som ung voksen - kan ha satt så dype spor, at man ikke får så mye glede av den kunnskapen. 

Anonymkode: 23215...817

Herregud for et forvrengt syn på livet. Du har bestemt deg for at det er "stygt utseende" som er roten til alt ondt, det er i seg selv virkelig sykt og jeg håper ikke du overfører dette til barna dine. Vet du hva, alle vi helt vanlige som slett ikke er pene på noen klassisk måte, med ekstra kilo og manglende pupper og kvisearr og grånende hår, vi har et stort smil og har gode liv. 

Anonymkode: fdebc...852

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har prøvd å endre på utseende, tro meg, det er dyrt og helsefarlig. 

Anonymkode: 23215...817

Jeg sa ikke endre på utseende. Jeg sa at man kan gjøre noe med det. Man kan sørge for å være velstelt, har en passende hårfrisyre, kle seg etter kroppsfasong og ikke minst ha en åpent og positiv holdning.

Går du rundt og tror at alt vondt skjer fordi du er stygg så er jeg redd det går troll i ord. Hvor mange mennesker møter du på din vei som du tenker er stygge? 

Anonymkode: 9566d...5db

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Hadde ditt første avsnitt stemt, ville det ikke ha vært utroskap i den størrelsesordenen det er nå. Du som pen kvinne forstår ikke problemet som stygge kvinner har. For eksempel, hvis gjennomsnittlige menn og menn under gjennomsnittet tar til takke med gjennomsnittlige og mindre pene damer, hvorfor får slike damer cirka null match på Tinder? Ikke en gang noen likes? Hvorfor blir den "stygge" venninna alltid stående alene i baren? 

Anonymkode: 23215...817

Er du på tinder? Det er da en verden for seg selv. Jeg har ikke tinder. 
Jeg ville likevel aldri gått for en mann som er utro mot sin «gjennomsnittlige» kone med en pen kvinne. Dårlig førsteinntrykk

Anonymkode: b3271...3da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg sa ikke endre på utseende. Jeg sa at man kan gjøre noe med det. Man kan sørge for å være velstelt, har en passende hårfrisyre, kle seg etter kroppsfasong og ikke minst ha en åpent og positiv holdning.

Går du rundt og tror at alt vondt skjer fordi du er stygg så er jeg redd det går troll i ord. Hvor mange mennesker møter du på din vei som du tenker er stygge? 

Anonymkode: 9566d...5db

Vet ikke, men jeg har hele livet fått kommentarer som gikk på mitt stygge utseendet, særlig ansiktet. Fra jeg var liten og til nå. Hvorfor skal absolutt alle lyve? Jeg har møtt noen få mennesker som faktisk er stygge, men jeg behandler dem selvfølgelig like fint som pene mennesker. Det er riktig nok ikke mange av dem.

Anonymkode: 23215...817

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Er du på tinder? Det er da en verden for seg selv. Jeg har ikke tinder. 
Jeg ville likevel aldri gått for en mann som er utro mot sin «gjennomsnittlige» kone med en pen kvinne. Dårlig førsteinntrykk

Anonymkode: b3271...3da

Hvordan får du vite hvem din mann var utro med, og om han noen gang var utro mot noen i løpet av livet, hvis han ikke forteller det selv? Det er ikke slik at jeg og mannen sitter og prater masse om alle våre erfaringer med det motsatte kjønn opp igjennom livet.

Anonymkode: 23215...817

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Problemet er at med det å være pen følger mye av lykke - den mannen man er forelsket i, venninner som ikke bare tar kontakt med deg når de vil ha hjelp eller utnytte deg, bedre karrieremuligheter og bedre kommunikasjon med omverdenen. Pene folk blir lettere tilgitt og oppfattet snillere enn de egentlig er, jf. forskning. 

Du sier at du er "passert 50 og ikke på langt nær så pen som du var" - det vil si at du har vært pen. Og at det er derfor du har hatt godt liv til nå. Når man er eldre derimot, er det en fordel å kunne tilegne seg kunnskap for å kunne ha bra livskvalitet. Men fundamentet - barndom, ungdom og tiden som ung voksen - kan ha satt så dype spor, at man ikke får så mye glede av den kunnskapen. 

Anonymkode: 23215...817

Jeg har aldri vært over gjennomsnittet pen for min alder, men jeg har vært ung, med stram hud og ungdomskropp. Mitt liv nå er mye bedre enn det var da jeg var yngre.

Jeg tror ikke veldig pene mennesker gjevnt over får et lykkeligere liv enn mindre pene. De kommer nok til noen ting lettere enn andre, men jeg er ikke sikker på at det gjør dem lykkeligere, hvis det skulle være målet.

Jeg vil heller dø med vissheten om at jeg har gjort verden litt bedre enn med vissheten om at jeg var pen en gang. Det oppnår jeg lettere ved å være inteligent enn pen.

Anonymkode: 01ba8...f6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har aldri vært over gjennomsnittet pen for min alder, men jeg har vært ung, med stram hud og ungdomskropp. Mitt liv nå er mye bedre enn det var da jeg var yngre.

Jeg tror ikke veldig pene mennesker gjevnt over får et lykkeligere liv enn mindre pene. De kommer nok til noen ting lettere enn andre, men jeg er ikke sikker på at det gjør dem lykkeligere, hvis det skulle være målet.

Jeg vil heller dø med vissheten om at jeg har gjort verden litt bedre enn med vissheten om at jeg var pen en gang. Det oppnår jeg lettere ved å være inteligent enn pen.

Anonymkode: 01ba8...f6c

Jeg tror de fleste av oss er så egoistiske at de ønsker seg litt personlig lykke i løpet av livet, og ikke bare at ens liv har vært nyttig for verdenen. 

Anonymkode: 23215...817

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror de fleste av oss er så egoistiske at de ønsker seg litt personlig lykke i løpet av livet, og ikke bare at ens liv har vært nyttig for verdenen. 

Anonymkode: 23215...817

Men du nekter å ta til deg at personlig lykke ikke kommer an på hvor pen du er.

Min "peneste" venninne er den av oss som har slitt mest i voksen alder. Hun er nå sammen med mann nr 3, de to andre behandlet henne virkelig ikke bra. Hun har komplekser for ditt og datt, selv om hun i de fleste andre sine øyne er svært vakker. Hun er usikker når hun er i store forsamlinger fordi hun føler at folk ikke hører på hva hun har å si da "dum og deilig" henger ved henne til tross for høyere utdannelse og god jobb. Hun sliter også med kronisk sykdom som ikke vises og får dermed pes for at hun ikke jobber fullt. 

 

Anonymkode: 9566d...5db

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror de fleste av oss er så egoistiske at de ønsker seg litt personlig lykke i løpet av livet, og ikke bare at ens liv har vært nyttig for verdenen. 

Anonymkode: 23215...817

Ja, det gjør vi nok, men blir jeg lykkelig bare av  å være pen? Da måtte jeg blitt veldig dum samtidig, så dum at jeg ikke forsto hvor mye annet jeg gikk glipp av. Det ønsker jeg ikke.

Anonymkode: 01ba8...f6c

[Anonym bruker]

Jeg er et typisk eksempel på en stygg andunge. Var ikke særlig pen med tannregulering og tjukk pannelugg med dårlig klesstil. Da jeg skled over fra ungdomsskole til vgs endret det seg. Plutselig var jeg populær, attraktiv og kunne få hvem jeg pekte på. Men pga bakgrunnen min behandlet jeg dem rundt meg bra og hang sammen med alle grupper fra de populære, "emo" kidsa, sjakklubben (jepp den fantes) og jeg gjorde det bra på skolen. Men samfunnet er overfladisk. Jeg la på meg 20 kg i et dårlig forhold og merker at det har sine ulemper å være "stygg", make no mistake. Nå når jeg igjen er blitt singel og gått ned 15 kg blir jeg lagt merke til igjen og får nesten daglig komplimenter, meldinger osv. Om jeg skulle velge? Det er vanskelig, for det har virkelig sine fordeler å være vakker, men du kommer deg likevel ikke særlig langt om du ikke har noe mellom ørene. Intelligens er vel et relativt begrep, noen er sosialt intelligente mens andre er mattegenier. Tenker sunn fornuft og sjarm er nøkkelen, tolk det som du vil

Anonymkode: 347dc...b8e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Ja, det gjør vi nok, men blir jeg lykkelig bare av  å være pen? Da måtte jeg blitt veldig dum samtidig, så dum at jeg ikke forsto hvor mye annet jeg gikk glipp av. Det ønsker jeg ikke.

Anonymkode: 01ba8...f6c

Jeg snakker om statistikk som viser at pene mennesker blir bedre behandlet av andre, enn stygge mennesker. Og man blir mer lykkelig av å bli godt behandlet av omgivelsene sine, enn omvendt. 

Anonymkode: 23215...817

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg snakker om statistikk som viser at pene mennesker blir bedre behandlet av andre, enn stygge mennesker. Og man blir mer lykkelig av å bli godt behandlet av omgivelsene sine, enn omvendt. 

Anonymkode: 23215...817

Den sammenlikningen er bare relevant for mennesker som er like smarte. Hvis du er virkelig dum, som det her er snakk om, vil du ikke komme noen vei. De fleste ønsker å være pene, hvis det er hele spørsmålet. Å gi avkall på all intelligens for å bli pen er noe helt annet.

Anonymkode: 01ba8...f6c

[Anonym bruker]

Av de to ville jeg vært dum og pen. 
 

Enkelt og greit fordi man får mye "gratis" ved å være pen. Jeg har alltid vært pen (siden jeg er anonym kan jeg  være ekkelt ærlig), og har kommet meg godt gjennom livet med det. Er smart nok, har en grei utdanning osv. Men jeg gruer meg til skjønnheten falmer. For det gjør den jo. Er jo da glad for at jeg ikke er stokk dum. 

Anonymkode: 3cdec...8e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Du er "dum og deilig", den som er intelligent vet at det er ikke særlig smart å omtale seg selv som smart.  

Anonymkode: 77c8a...1f8

For noe tull, det er sånt middelmådige midt på treet jenter sier. 

Anonymkode: 9a105...485

[Anonym bruker]

Nummer en. Tjener man nok penger, kan man kjøpe seg et bedre utseende

Anonymkode: e37fe...8e4

[Anonym bruker]

Intelligent. Men det spørs kanskje litt hvor stygg. Greit nok å ikke være attraktiv, men livet blir vanskelig hvis man er direkte frastøtende. 

Anonymkode: a08fc...ee6

[Anonym bruker]

Trådens tema gir et veldig fjortisinntrykk på meg.

At tråden diskuteres som den gjøres på et foreldreforum og så mange gjerne vil være "dum og pen", det er skremmende. Ikke rart dagens barn og ungdom sliter når foreldrene har slike følelser rundt dette med utseende!

 

Hi setter to og to begrep opp mot hverandre. Pen og stygg. Intelligent og dum.

Man må anta at Hi med det mener "over snittet intelligent" og "mindre enn snittet intelligent". Er man såpass lite intelligent fører det som regel til større utfordringer i livet, man får langt færre valg fordi det er langt mer man ikke er i stand til å gjennomføre, man trenger kanskje mer tilrettelegging, blir mindre selvstendig og man blir mer avhengig av andre for å greie seg.

Har man det i mente, så kan man kanskje ha et mer behagelig liv som ung, om man da er pen nok til å få noen som er villig til å tilrettelegge og ta seg av en. Men mer intelligente (eller til og med gjennomsnittlige) vil som regel finne slike ubalanser slitsomme over tid, og de går gjerne videre til en annen. Og hva med den som kun kommer seg frem på utseende, men ellers er såpass intellektuelt svak at den ikke egentlig greier seg selv - hva gjør denne når utseendet begynner å falme, når kroppen ikke lenger er like ung? En som har valgt en trofepartner kun pga. utseendet vil ofte være overfladisk, noe som betyr at den dagen "fordelen" med partneren forsvinner eller blir mindre, da er det lett for denne å gå videre, finne en som er yngre, penere. Eller kanskje den har innsett etterhvert at den ønske seg noe mer enn bare et pent ytre som som har for lite personlige ressurser til å greie seg selv.

Å ønske seg å være "dum", dvs. under snittet intelligent, det viser at man kanskje ikke har evne til å sette seg inn i følgene av det man sier man ønsker seg, etter min mening. Ulempene ved å ha såpass lite intelligens, de overskrider langt det et ev. noe mer uheldig ytre noen gang vil gi av ulemper, og i tillegg vil man ikke ha noen frihet i livet, da man mest trolig vil være avhengig av andre for å ha et greit liv, og i tillegg lever man i fare for å miste det man har når utseendet falmer.

Etter min mening er His valg en oppkonstruert problemstilling som har lite for seg, da ingen som har satt seg inn i hva følgene av å ha såpass dårlige kognitive evner faktisk er, vil velge å ha det.

Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg aldri har møtt et menneske som er stygt utseendemessig! Noen få kan være mindre heldige, men også de har noe ved seg som jeg finner vakkert.

Men stygge personligheter, det finnes, dumme også. Det er verre å gjøre noe med, men det har ikke noe med utseende å gjøre.

 

Jeg håper ingen av alle dere som har skrevet at dere ville valgt å være "dum og pen" har barn - i så fall, jobb mer for å bli mer bevisst hvilke holdninger dere sprer, og lær ungene å reflektere bedre enn det dere gjør i tråden. Og for all del, ikke spre egne kropps- og utseendekomplekser  og -holdninger til barna deres!

Anonymkode: 05a23...00c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Trådens tema gir et veldig fjortisinntrykk på meg.

At tråden diskuteres som den gjøres på et foreldreforum og så mange gjerne vil være "dum og pen", det er skremmende. Ikke rart dagens barn og ungdom sliter når foreldrene har slike følelser rundt dette med utseende!

 

Hi setter to og to begrep opp mot hverandre. Pen og stygg. Intelligent og dum.

Man må anta at Hi med det mener "over snittet intelligent" og "mindre enn snittet intelligent". Er man såpass lite intelligent fører det som regel til større utfordringer i livet, man får langt færre valg fordi det er langt mer man ikke er i stand til å gjennomføre, man trenger kanskje mer tilrettelegging, blir mindre selvstendig og man blir mer avhengig av andre for å greie seg.

Har man det i mente, så kan man kanskje ha et mer behagelig liv som ung, om man da er pen nok til å få noen som er villig til å tilrettelegge og ta seg av en. Men mer intelligente (eller til og med gjennomsnittlige) vil som regel finne slike ubalanser slitsomme over tid, og de går gjerne videre til en annen. Og hva med den som kun kommer seg frem på utseende, men ellers er såpass intellektuelt svak at den ikke egentlig greier seg selv - hva gjør denne når utseendet begynner å falme, når kroppen ikke lenger er like ung? En som har valgt en trofepartner kun pga. utseendet vil ofte være overfladisk, noe som betyr at den dagen "fordelen" med partneren forsvinner eller blir mindre, da er det lett for denne å gå videre, finne en som er yngre, penere. Eller kanskje den har innsett etterhvert at den ønske seg noe mer enn bare et pent ytre som som har for lite personlige ressurser til å greie seg selv.

Å ønske seg å være "dum", dvs. under snittet intelligent, det viser at man kanskje ikke har evne til å sette seg inn i følgene av det man sier man ønsker seg, etter min mening. Ulempene ved å ha såpass lite intelligens, de overskrider langt det et ev. noe mer uheldig ytre noen gang vil gi av ulemper, og i tillegg vil man ikke ha noen frihet i livet, da man mest trolig vil være avhengig av andre for å ha et greit liv, og i tillegg lever man i fare for å miste det man har når utseendet falmer.

Etter min mening er His valg en oppkonstruert problemstilling som har lite for seg, da ingen som har satt seg inn i hva følgene av å ha såpass dårlige kognitive evner faktisk er, vil velge å ha det.

Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg aldri har møtt et menneske som er stygt utseendemessig! Noen få kan være mindre heldige, men også de har noe ved seg som jeg finner vakkert.

Men stygge personligheter, det finnes, dumme også. Det er verre å gjøre noe med, men det har ikke noe med utseende å gjøre.

 

Jeg håper ingen av alle dere som har skrevet at dere ville valgt å være "dum og pen" har barn - i så fall, jobb mer for å bli mer bevisst hvilke holdninger dere sprer, og lær ungene å reflektere bedre enn det dere gjør i tråden. Og for all del, ikke spre egne kropps- og utseendekomplekser  og -holdninger til barna deres!

Anonymkode: 05a23...00c

Problemet er at flere av oss har opplevd følgene av det vi har. Det hjelper ikke å være veldig smart, hvis du er så frastøtende at folk ikke ønsker seg som venn eller kjæreste, du blir forbigått i jobbsammenheng og så videre. I en alder av 35 år fant jeg ut at mannen jeg var gift med og fikk tre barn med, aldri hadde følelser for meg. Derfor avviste han meg følelsesmessig og seksuelt de siste 6 årene, derfor var han utro etter noter - han klarte ikke å ha sex med det stygge utseendet lenger, han tvang seg til det i begynnelsen fordi han hadde lyst på barn og ikke ville gå fra meg fordi jeg tjente mer enn han og var hustjeneren hans i tillegg. Det var helt jævlig å føle hvordan han avviste meg med avsky - han klarte faktisk ikke berøringene mine fordi jeg var så stygg i hans øyne. 

Samboer nummer to var jeg sammen med i 7 år, bodd sammen i 5, og vi fikk ett barn sammen. Jeg var stormforelsket, vi var forlovet (jeg fridde til ham), så startet akkurat det samme som med eksmannen - avvisning seksuelt og følelsesmessig, fullstendig uvilje mot å tilbringe tid med meg, utroskap og dårlig oppførsel. Da jeg brøt med ham, så kom han til meg og gråt, beklaget seg og sa at han hadde svart samvittighet for å ha behandlet meg slik. Men han kunne ikke tvinge seg til å kysse og berøre meg, fordi mitt utseende var helt uspiselig for ham. Da jeg brøt med ham, var jeg 43 år gammel. Synes dere det er gøy å vite at i løpet av mitt 43 år gamle liv var det ingen som noen gang elsket meg eller fant meg attraktiv? At jeg ikke var verdt å elske.

Har nå en ny mann i alder av 46, og jeg håper virkelig at han ikke er sammen med meg av praktiske grunner. Jeg lette ikke rundt etter en mann, jeg traff ham bare, og avviste til å begynne med fordi jeg var redd for gjentakelse av de to forrige forholdene. 

Jeg har aldri opplevd "ubetinget" flørt, jeg har opplevd at menn snur seg under akten for å ikke se ansiktet mitt, jeg har opplevd å bli mobbet for utseendet mitt hele barndommen og få "vittige" bemerkninger og små stikk fra bekjente. Jeg har også opplevd å bli dømt hardere for den samme sosiale handlingen som penere damer - de ble tilgitt, jeg ble ikke det. Har også blitt forbigått i jobbsammenheng flere ganger, og må jobbe trippelt så hardt for ting som mine penere medsøstre. 

Anonymkode: 23215...817

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Problemet er at flere av oss har opplevd følgene av det vi har. Det hjelper ikke å være veldig smart, hvis du er så frastøtende at folk ikke ønsker seg som venn eller kjæreste, du blir forbigått i jobbsammenheng og så videre. I en alder av 35 år fant jeg ut at mannen jeg var gift med og fikk tre barn med, aldri hadde følelser for meg. Derfor avviste han meg følelsesmessig og seksuelt de siste 6 årene, derfor var han utro etter noter - han klarte ikke å ha sex med det stygge utseendet lenger, han tvang seg til det i begynnelsen fordi han hadde lyst på barn og ikke ville gå fra meg fordi jeg tjente mer enn han og var hustjeneren hans i tillegg. Det var helt jævlig å føle hvordan han avviste meg med avsky - han klarte faktisk ikke berøringene mine fordi jeg var så stygg i hans øyne. 

Samboer nummer to var jeg sammen med i 7 år, bodd sammen i 5, og vi fikk ett barn sammen. Jeg var stormforelsket, vi var forlovet (jeg fridde til ham), så startet akkurat det samme som med eksmannen - avvisning seksuelt og følelsesmessig, fullstendig uvilje mot å tilbringe tid med meg, utroskap og dårlig oppførsel. Da jeg brøt med ham, så kom han til meg og gråt, beklaget seg og sa at han hadde svart samvittighet for å ha behandlet meg slik. Men han kunne ikke tvinge seg til å kysse og berøre meg, fordi mitt utseende var helt uspiselig for ham. Da jeg brøt med ham, var jeg 43 år gammel. Synes dere det er gøy å vite at i løpet av mitt 43 år gamle liv var det ingen som noen gang elsket meg eller fant meg attraktiv? At jeg ikke var verdt å elske.

Har nå en ny mann i alder av 46, og jeg håper virkelig at han ikke er sammen med meg av praktiske grunner. Jeg lette ikke rundt etter en mann, jeg traff ham bare, og avviste til å begynne med fordi jeg var redd for gjentakelse av de to forrige forholdene. 

Jeg har aldri opplevd "ubetinget" flørt, jeg har opplevd at menn snur seg under akten for å ikke se ansiktet mitt, jeg har opplevd å bli mobbet for utseendet mitt hele barndommen og få "vittige" bemerkninger og små stikk fra bekjente. Jeg har også opplevd å bli dømt hardere for den samme sosiale handlingen som penere damer - de ble tilgitt, jeg ble ikke det. Har også blitt forbigått i jobbsammenheng flere ganger, og må jobbe trippelt så hardt for ting som mine penere medsøstre. 

Anonymkode: 23215...817

Hvis du er så frastøtende at ingen vil ha deg som venn ligger det ikke i utseendet, altså. Herlighet.

Anonymkode: fdebc...852

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du er så frastøtende at ingen vil ha deg som venn ligger det ikke i utseendet, altså. Herlighet.

Anonymkode: fdebc...852

De som vil ha meg som venn, ønsker å "ta meg frem" når de vil ha noe fra meg - låne noe, få råd innen feltet jeg jobber, være gratis serveringshjelp i konfirmasjon og så videre. Men å invitere meg på kafe, middag osv er ikke interessant.

Anonymkode: 23215...817