Jeg har aldri opplevd lignende

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Andre i tråden skriver at det er jeg som ikke forstår mannen. Mens du skriver voldsomme meldinger. 

Anonymkode: d3bc3...475

Noen få i tråden som skriver at du ikke forstår mannen, de husker nok ikke noen av dine tidligere tråder. Jeg vil anta at noen av de kanskje også er umodne eller ikke har erfaring med hva det vil si å bo sammen med noen som er psykisk syk og voldelig.

Jeg husker trådene dine. Og jeg ser dessverre et mønster i dem. Du spør, svarer kort, og når flere svarer at du selv må gjøre noe for å ta ansvar for ditt eget barn slik at det slipper å leve med vold og bli ødelagt, da trekker du deg tilbake fra tråden, kommenterer ofte ikke. Så går det en stund, til forholdene er blitt enda verre hjemme hos dere, du skriver en ny tråd, kort, du får råd, du får klar beskjed om at du MÅ komme deg unna denne mannen, du trekker deg unna igjen.

Hvor lenge skal du fortsette på denne måten, HI?

Du sier selv nå at du ønsker å dø, at du ikke vet hva du skal gjøre. Så hvor langt er du villig til å la dette gå?

Dette har gått fra at du har vært usikker på deg selv, sett at barnet ditt ikke har det bra pga. stefar som er stygg mot barnet... til nå som du tydeligvis har blitt alvorlig deprimert selv, barnet ditt lider like mye, mannen sier at barna må endre seg for at han skal slutte å være voldelig mot dem og deg (for han har vært voldelig altfor lenge, og psykisk sykdom unnskylder ikke vold... og heller ikke å bli i et voldelig forhold).

Hvorfor kommenterer du ikke noen av rådene du har fått mange ganger før? Hvorfor ber du ikke om hjelp fra de som kan hjelpe deg ut av dette voldelige forholdet? Hvorfor tar du ikke ansvar for å fjerne barnet fra dette ødeleggende hjemmet? Hvorfor tar du ikke ansvar for deg selv og barna dine? Hva er det som stopper deg?

Jeg spør ikke om dette for å være vanskelig, Hi, jeg spør fordi jeg i lang tid har sett at du har det vondt og at barnet ditt ikke har det noe bedre. Barnet ditt har over lang, lang tid blitt utsatt for ganske grov psykisk vold av stefar. Hva er det som gjør at du ikke søker hjelp for å komme deg bort fra denne mannen?

Anonymkode: bfb5c...665

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Noen få i tråden som skriver at du ikke forstår mannen, de husker nok ikke noen av dine tidligere tråder. Jeg vil anta at noen av de kanskje også er umodne eller ikke har erfaring med hva det vil si å bo sammen med noen som er psykisk syk og voldelig.

Jeg husker trådene dine. Og jeg ser dessverre et mønster i dem. Du spør, svarer kort, og når flere svarer at du selv må gjøre noe for å ta ansvar for ditt eget barn slik at det slipper å leve med vold og bli ødelagt, da trekker du deg tilbake fra tråden, kommenterer ofte ikke. Så går det en stund, til forholdene er blitt enda verre hjemme hos dere, du skriver en ny tråd, kort, du får råd, du får klar beskjed om at du MÅ komme deg unna denne mannen, du trekker deg unna igjen.

Hvor lenge skal du fortsette på denne måten, HI?

Du sier selv nå at du ønsker å dø, at du ikke vet hva du skal gjøre. Så hvor langt er du villig til å la dette gå?

Dette har gått fra at du har vært usikker på deg selv, sett at barnet ditt ikke har det bra pga. stefar som er stygg mot barnet... til nå som du tydeligvis har blitt alvorlig deprimert selv, barnet ditt lider like mye, mannen sier at barna må endre seg for at han skal slutte å være voldelig mot dem og deg (for han har vært voldelig altfor lenge, og psykisk sykdom unnskylder ikke vold... og heller ikke å bli i et voldelig forhold).

Hvorfor kommenterer du ikke noen av rådene du har fått mange ganger før? Hvorfor ber du ikke om hjelp fra de som kan hjelpe deg ut av dette voldelige forholdet? Hvorfor tar du ikke ansvar for å fjerne barnet fra dette ødeleggende hjemmet? Hvorfor tar du ikke ansvar for deg selv og barna dine? Hva er det som stopper deg?

Jeg spør ikke om dette for å være vanskelig, Hi, jeg spør fordi jeg i lang tid har sett at du har det vondt og at barnet ditt ikke har det noe bedre. Barnet ditt har over lang, lang tid blitt utsatt for ganske grov psykisk vold av stefar. Hva er det som gjør at du ikke søker hjelp for å komme deg bort fra denne mannen?

Anonymkode: bfb5c...665

Tusen takk for at du gidder å svare meg. Jeg hadde en periode på krisesenteret. Mannen bodde vekke. Vi flyttet sammen igjen. Han tok imot all hjelp han kunne få. Han går fremdeles til psykolog osv. Vi går til familievernkontoret. Barnevernet er innblandet. Jeg har snakket med legen min mange ganger, har vært 1 time hos dps. Mannen min spør ALDRI om hvordan jeg har det han tar ALDRI initiativ til å prate. Han sier han er i en prosess. Han takler ikke "maset" mitt. Han mener jeg må bli strengere med barna. Vi skal ha møte med barnevernet til uken. Jeg har fremdeles kontakt med krisesenteret. Jeg er redd for at han skal bli sint. Jeg sa til han i dag at vi bør bo hver for oss. Han vil ikke det. Han ble skikkelig sur. Jeg er så deprimert nå at jeg bare ligger i sengen. Jeg har snakket mye om dette til de rundt meg. De orker ikke å høre på maset mitt. Jeg ser ingen utvei. Fordi jeg må ha noe med han å gjøre uansett i fremtiden. Hvordan forholde seg til han i prosessen? Hvordan forholde seg til han ang barna?  Jeg klarer ikke å ta meg av alle barna alene og samarbeide med han i ettertid vet jeg blir vanskelig. Jeg har også snakket med banken. Banken sa at jeg kan ikke klare å beholde huset alene. Det tar lang tid å selge et hus. Jeg har ingen som kan hjelpe i ettertid. Mye vold fra den kanten også. Ja. Jeg vil dø !

Anonymkode: d3bc3...475

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Tusen takk for at du gidder å svare meg. Jeg hadde en periode på krisesenteret. Mannen bodde vekke. Vi flyttet sammen igjen. Han tok imot all hjelp han kunne få. Han går fremdeles til psykolog osv. Vi går til familievernkontoret. Barnevernet er innblandet. Jeg har snakket med legen min mange ganger, har vært 1 time hos dps. Mannen min spør ALDRI om hvordan jeg har det han tar ALDRI initiativ til å prate. Han sier han er i en prosess. Han takler ikke "maset" mitt. Han mener jeg må bli strengere med barna. Vi skal ha møte med barnevernet til uken. Jeg har fremdeles kontakt med krisesenteret. Jeg er redd for at han skal bli sint. Jeg sa til han i dag at vi bør bo hver for oss. Han vil ikke det. Han ble skikkelig sur. Jeg er så deprimert nå at jeg bare ligger i sengen. Jeg har snakket mye om dette til de rundt meg. De orker ikke å høre på maset mitt. Jeg ser ingen utvei. Fordi jeg må ha noe med han å gjøre uansett i fremtiden. Hvordan forholde seg til han i prosessen? Hvordan forholde seg til han ang barna?  Jeg klarer ikke å ta meg av alle barna alene og samarbeide med han i ettertid vet jeg blir vanskelig. Jeg har også snakket med banken. Banken sa at jeg kan ikke klare å beholde huset alene. Det tar lang tid å selge et hus. Jeg har ingen som kan hjelpe i ettertid. Mye vold fra den kanten også. Ja. Jeg vil dø !

Anonymkode: d3bc3...475

Jeg tror ikke du vil dø. Det du skriver her viser egentlig det motsatte. Du vil ha et bedre liv, uten å være redd, uten vold, uten manipulering.

Man blir ødelagt selv av å bo med en slik mann, Hi. Og absolutt eneste måten å få det bedre på, det er å komme seg ut av forholdet med ham.

Det du skriver her viser at du har gjort mye. Det som er veldig positivt nå, det er at du allerede har eller har hatt kontakt med disse stedene.

Ring krisesenteret så fort du har muligheten, i kveld eller i løpet av helgen om du får det til. Ikke utsett det. De har sett mange før deg gå tilbake til en mann som har lovet bot og bedring. Det er ofte en del av hele det usunne forholdet, hvor den som har levd med vold er blitt så usikker på seg selv og den andre vet hva han skal si for å få tilbake partneren. Og så hadde du et håp om at dere likevel skulle få det til denne gangen, spesielt fordi han søkte hjelp hos psykolog.

Men kjære deg, du har forsøkt nok nå, dette forholdet kan ikke reddes og bør ikke reddes. Det som må reddes nå, det er du selv og barna dine. Og da må du komme deg bort fra mannen. Fort, for nå er du så langt nede at du ikke kan la være å gjøre det. Barna dine har bare deg som kan ta vare på dem. De har ingen andre enn deg som er i stand til å ta vare på dem. Mannen har aldri vært det, og ingenting tyder på at han vil bli det. Når han mener at ungene skal forandre seg, at du må styre ungene slik at ungene ikke gjør ham sint - da viser han klart og tydelig at han ikke en gang er i nærheten av å skulle ha ansvar for barn. Barn bør i hvert fall ikke bo med ham.

Det er tøft å komme seg ut av et så destruktivt forhold, HI, men du må. Jeg tror du er klar for å komme deg unna nå!

Ring krisesenteret og si at du må ha hjelp NÅ! Der får du hjelp, og der får du og ungene ro, mulighet til å komme dere igjen.

Det at du ikke kan beholde huset alene er leit, men det er ikke verdens undergang. Alt - absolutt ALT - er bedre enn å leve i et voldelig forhold med en psykisk syk mann som ødelegger både deg og ungene dine, HI! Det blir nok tøft en periode med økonomi, få alt i orden. Men du får hjelp på krisesenteret. De er vant med at kvinner sliter med å komme seg ut av voldelige forhold, og de er vant med at noen kanskje ikke greier det første gangen. De vet akkurat hvor tøft du har det nå, og de kan hjelpe deg videre. Så ikke tenk på alt annet, bare oppsøk krisesenteret så fort som mulig. Alt annet ordner seg etterhvert! Også hussalget og andre praktiske ting. Du får hjelp. Det viktigste nå er at du får hjelp umiddelbart.

Hvis jeg var deg ville jeg ringt krisesenteret nå eller i helgen, før møtet med barnevernet. Du har tidligere fortalt at barnevernet ikke ser hvor ille mannen din er. Det er heller ikke uvanlig, for en del som er så stygge med sine nærmeste som det han er, de er dessverre også ofte flinke til å prate bort ting, bagatellisere, si det de tror er riktig. Barnevernet er ikke alltid like flinke til å se dette. Men krisesenteret er gode til å se dette. Derfor er det viktig at du nå oppretter ny kontakt med krisesenteret før dere skal til barnevernet igjen, slik at du har noen som kan støtte deg før og etter møtet.

Når du kommer deg varig bort fra denne mannen, da vil du se at livet ditt etterhvert vil bli bedre også. Da vil du også etterhvert få styrke til å stå i dette. Jeg tror du vil oppdage at du er sterkere enn du tror Har du lite nettverk kan du også etterhvert søke om hjelp fra Frivillighetssentralen, Home Start, eller du kan søke etter ekstrabesteforeldre. Jeg tror det er flere som etter koronaen kan tenke seg å hjelpe på denne måten, for det kan være positivt for dem selv også. Det er mange muligheter for deg og positive opplevelser for både deg og barna dine.

Men det eneste du trenger gjøre her og nå, det er å ringe krisesenteret og si at du trenger hjelp NÅ og i hvert fall før dere skal til barnevernet til uken.

Ta telefonen til krisesenteret nå ❤️

 

Anonymkode: bfb5c...665

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Jeg tror ikke du vil dø. Det du skriver her viser egentlig det motsatte. Du vil ha et bedre liv, uten å være redd, uten vold, uten manipulering.

Man blir ødelagt selv av å bo med en slik mann, Hi. Og absolutt eneste måten å få det bedre på, det er å komme seg ut av forholdet med ham.

Det du skriver her viser at du har gjort mye. Det som er veldig positivt nå, det er at du allerede har eller har hatt kontakt med disse stedene.

Ring krisesenteret så fort du har muligheten, i kveld eller i løpet av helgen om du får det til. Ikke utsett det. De har sett mange før deg gå tilbake til en mann som har lovet bot og bedring. Det er ofte en del av hele det usunne forholdet, hvor den som har levd med vold er blitt så usikker på seg selv og den andre vet hva han skal si for å få tilbake partneren. Og så hadde du et håp om at dere likevel skulle få det til denne gangen, spesielt fordi han søkte hjelp hos psykolog.

Men kjære deg, du har forsøkt nok nå, dette forholdet kan ikke reddes og bør ikke reddes. Det som må reddes nå, det er du selv og barna dine. Og da må du komme deg bort fra mannen. Fort, for nå er du så langt nede at du ikke kan la være å gjøre det. Barna dine har bare deg som kan ta vare på dem. De har ingen andre enn deg som er i stand til å ta vare på dem. Mannen har aldri vært det, og ingenting tyder på at han vil bli det. Når han mener at ungene skal forandre seg, at du må styre ungene slik at ungene ikke gjør ham sint - da viser han klart og tydelig at han ikke en gang er i nærheten av å skulle ha ansvar for barn. Barn bør i hvert fall ikke bo med ham.

Det er tøft å komme seg ut av et så destruktivt forhold, HI, men du må. Jeg tror du er klar for å komme deg unna nå!

Ring krisesenteret og si at du må ha hjelp NÅ! Der får du hjelp, og der får du og ungene ro, mulighet til å komme dere igjen.

Det at du ikke kan beholde huset alene er leit, men det er ikke verdens undergang. Alt - absolutt ALT - er bedre enn å leve i et voldelig forhold med en psykisk syk mann som ødelegger både deg og ungene dine, HI! Det blir nok tøft en periode med økonomi, få alt i orden. Men du får hjelp på krisesenteret. De er vant med at kvinner sliter med å komme seg ut av voldelige forhold, og de er vant med at noen kanskje ikke greier det første gangen. De vet akkurat hvor tøft du har det nå, og de kan hjelpe deg videre. Så ikke tenk på alt annet, bare oppsøk krisesenteret så fort som mulig. Alt annet ordner seg etterhvert! Også hussalget og andre praktiske ting. Du får hjelp. Det viktigste nå er at du får hjelp umiddelbart.

Hvis jeg var deg ville jeg ringt krisesenteret nå eller i helgen, før møtet med barnevernet. Du har tidligere fortalt at barnevernet ikke ser hvor ille mannen din er. Det er heller ikke uvanlig, for en del som er så stygge med sine nærmeste som det han er, de er dessverre også ofte flinke til å prate bort ting, bagatellisere, si det de tror er riktig. Barnevernet er ikke alltid like flinke til å se dette. Men krisesenteret er gode til å se dette. Derfor er det viktig at du nå oppretter ny kontakt med krisesenteret før dere skal til barnevernet igjen, slik at du har noen som kan støtte deg før og etter møtet.

Når du kommer deg varig bort fra denne mannen, da vil du se at livet ditt etterhvert vil bli bedre også. Da vil du også etterhvert få styrke til å stå i dette. Jeg tror du vil oppdage at du er sterkere enn du tror Har du lite nettverk kan du også etterhvert søke om hjelp fra Frivillighetssentralen, Home Start, eller du kan søke etter ekstrabesteforeldre. Jeg tror det er flere som etter koronaen kan tenke seg å hjelpe på denne måten, for det kan være positivt for dem selv også. Det er mange muligheter for deg og positive opplevelser for både deg og barna dine.

Men det eneste du trenger gjøre her og nå, det er å ringe krisesenteret og si at du trenger hjelp NÅ og i hvert fall før dere skal til barnevernet til uken.

Ta telefonen til krisesenteret nå ❤️

 

Anonymkode: bfb5c...665

Det jeg bekymrer meg for er at han skal få de 50-50. Og hvordan samarbeide med han?

Men er det virkelig så gale som du skriver? Vold? Skadelig? Han er jo flink med barna også. 

Anonymkode: d3bc3...475

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Det jeg bekymrer meg for er at han skal få de 50-50. Og hvordan samarbeide med han?

Men er det virkelig så gale som du skriver? Vold? Skadelig? Han er jo flink med barna også. 

Anonymkode: d3bc3...475

Ut fra det du har skrevet tidligere så mener jeg helt klart at det ditt eldste barn opplever er vold, ja. Og det å måtte leve med slik psykisk vold i barndommen kan skade barnet ditt for hele livet. Derfor haster det med å komme deg bort fra ham! Det yngste barnet ditt er vel veldig lite fremdeles, om jeg husker rett, så det har sikkert ikke rukket å bli like mye negativt påvirket av far. Men begge vil bli det om du fortsetter å bo med ham.

Ut fra det du har fortalt om denne mannen tidligere så er det ingenting som tyder på at han vil kunne få 50-50 samvær. Han er jo ikke i stand til å ta vare på seg selv, eller beherske seg. Når han sier at han mener at det ikke er han som er problemet, men at det er barna sin skyld at han blir sint, at det er barna som har ansvar for å forandre seg slik at han ikke blir sint (dette er det viktig at du forteller til barnevernet!!!), da viser han lite omsorgsevne. Om han skulle fortsette terapi og på lengre sikt bli frisk og i tillegg endre seg, så kanskje han kan ha mer samvær og jobbe seg opp mot 50 %, men ut fra alt du har skrevet tidligere så tviler jeg sterkt på om han vil eller er i stand til det (uansett hva han ev. sier i dag om dette).

Det du har fortalt tidligere gjør at hadde jeg vært i din situasjon så ville jeg bedt om at bv fulgte dere etter bruddet, fordi du er redd for at far skal ha samvær med yngste alene, dvs. at du ber om at han kun har samvær under tilsyn.

Har du hørt eller lest om kvinner som fortsetter å være sammen med menn som slår? Det klassiske for mange av dem er å si "han er jo så snill også". Det blir mye det samme du sier når du sier når du sier han også er snill med barna. Nei, en mann som slår sin samboer/kone/kjæreste er ikke en god mann/far. Det er mulig din kanskje kan bli en god far hvis han blir psykisk frisk og får mer innsikt i farsrollen, lærer seg mer om barns utvikling m.m. Men det hjelper ikke at han er snill med dem innimellom hvis han på andre områder "slår" dem psykisk. Da skader han dem like mye som om han faktisk slo dem (og deg) fysisk. Siden han er såpass psykisk syk så er det ikke mulig å si hvordan han ev. blir hvis han blir frisk. Men ja, ut fra det du har fortalt om hvordan han plager ditt eldste barn, og nå det du sier at han oppriktig mener at små barn skal endre seg og ta ansvar slik at han slipper å bli sint - det er så ille!

Etter brudd kan du også få støtte hos fvk slik at du kan få hjelp til å forholde seg til ham om han gjør samarbeidet veldig vanskelig, og slik at han ikke greier å manipulere deg. Det kan være lurt å be legen din om en henvisning til en psykolog også, så har du også der en støtte, hvis du trenger det.

Psykisk vold er akkurat like skadelig som fysisk vold (og i noen tilfeller mer skadelig). Ut fra alt du har skrevet mener jeg du og barna lever i et skadelig og voldelig forhold. I tillegg er han psykisk syk som gjør at vanlige virkemidler for å reparere familien tydeligvis ikke har fungert. Når du nå er så nedbrutt som du er blitt av forholdet, da er det på tide å akseptere at dette forholdet er skadelig for deg og barna, og at det ikke kan reddes.

Nå må du redde deg selv og barna. Du har forsøkt mer enn lenge nok i dette forholdet, kjære deg. Det riktigste du kan gjøre nå er å ringe krisesenteret og komme deg raskt unna ham, slik at du får støtte og hjelp til å komme deg varig unna ham. Alt annet vil ordne seg på sikt, selv om du synes det er vanskelig å se akkurat nå.

Ikke fortell ham at du kontakter krisesenteret, siden du er redd for hvor sint han kan bli.

Ring krisesenteret nå

Anonymkode: bfb5c...665