Overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

Min kjæreste kjøpte meg en fitbit klokke til bursdag i fjor. Jeg har brukt den og satt stor pris på gaven, men i åt så jeg en polar klokke som I felt in love with. 

Før jeg kjøpte den hadde jeg to bekymringer – jeg var usikker hvordan kjæresten kom til å reagere på at jeg bytter ut gaven jeg fikk fra ham, samt den nye klokken er enklere ifht funksjoner, så jeg var usikker vedr bytte en bedre klokke med en ny en. 

Samtidig har kjærestens klokke sluttet å fungere. 

Jeg bestemte meg for å kjøpe den nye klokken og teste ut, for så å gi en av mine to til kjæresten så han slapp å kjøpe ny en (noe jeg også hadde flere bekymringer for, for hvordan kom han til å reagere på at jeg gir tilbake gaven jeg fikk fra ham). 

 

I går kom den nye klokken. Kjæresten sa ingenting – spurte ikke om jeg har fått en ny klokke, kommenterte ikke på om den er fin. Ingenting. Jeg inviterte han med på løpetur etter jobb, «for å teste ut den nye klokka». 

Når vi er ferdige med å løpe, sier han «nå som du har tatt i bruk den nye klokka, kan jeg vel få den gamle». 

Jeg svarte ærlig i en spøkefull tone at jeg må teste ut og velge av de to først. «Du skal vel ikke bruke to samtidig», sa han og jeg prøvde å le det bort med «kanskje». 

 

I bilen på vei hjem sa kjæresten flere ganger at han forstår ikke at han kjøpte gave til meg for ett år siden, og at jeg allerede har kjøpt en ny. Jeg prøvde å forklare at det handler ikke om gaven, men at jeg likte at den nye klokka er rund, og sette ord på at det var derfor jeg engstet meg for å kjøpe ny og at det er leit at han ikke kan glede seg på mine vegne, og min glede av ny klokke blekner. 

Videre mente kjæresten at det er bare logisk at han nå skal få den gamle klokken, iom hans er ødelagt. Jeg prøvde å forklare at jeg oppfatter at en sånn forespørsel er rett og slett uhøflig, at det høflige er å vente til jeg tilbyr selv. At det er dessuten ingen automatikk i at jeg skal gi fra meg en eiendel kun fordi jeg har to. At han tenker det er logisk, betyr ikke at jeg trenger å gi fra meg min eiendel, som også er en gave fra han. At jeg har tenkt tanken, men at jeg ønsker å teste ut og kjenne på hvilken av klokkene jeg vil ha, dessuten føler jeg at jeg frarøves muligheten til å gi den fra meg av fri vilje og være generøs, istedenfor å bare bli diktert. At det også hadde vært mye hyggeligere for han å bruke klokken om han fikk den fra kjæresten som var omtenksom av seg selv, og ikke har «tigget» seg til den. 

Jeg begynte å gråte og ble lei meg. Kjæresten mente da at vi skal bare «move on», at det er mye annet vi krangler om, så vi trenger ikke å krangle om en klokke. Jeg prøvde å forklare at det handler om at jeg fikk ingen anerkjennelse for å ha kjøpt meg en ny ting, at jeg oppfattet han spør på en uhøflig måte og at det er leit at når jeg blir lei seg så blir ikke dette anerkjent og jeg får beskjed om å «move on» istedenfor å få en unnskyldning for at han var usensitiv. Han er uenig i dette og mener jeg overreagerer og at vi bare har forskjellig syn på ting og at vi kan ikke ha diskusjoner og blåse opp om en klokke. Jeg mener det handler ikke om klokka… 

 

Er det jeg som overreagerer? 

 

Anonymkode: ee18f...bcd

[Anonym bruker]

Å. Du. Store. Tid. 
 

Jeg har ikke ord...

Anonymkode: 40f8f...000

[Anonym bruker]

Hæ. Hva leste jeg nå?

Anonymkode: 47026...2f4

[Anonym bruker]

Å du slette min tid. Har du levd et veldig beskyttet liv?

Anonymkode: e23f4...9e5

[Anonym bruker]

Å kjære. Dette ble for komplisert for meg. Dere er begge umodne og barnslige og jeg klarer ikke en gang sette meg inn i problemstillingen fra noen som helst side. 
BLI VOKSNE BEGGE TO!

Anonymkode: 7dfaa...766

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Min kjæreste kjøpte meg en fitbit klokke til bursdag i fjor. Jeg har brukt den og satt stor pris på gaven, men i åt så jeg en polar klokke som I felt in love with. 

Før jeg kjøpte den hadde jeg to bekymringer – jeg var usikker hvordan kjæresten kom til å reagere på at jeg bytter ut gaven jeg fikk fra ham, samt den nye klokken er enklere ifht funksjoner, så jeg var usikker vedr bytte en bedre klokke med en ny en. 

Samtidig har kjærestens klokke sluttet å fungere. 

Jeg bestemte meg for å kjøpe den nye klokken og teste ut, for så å gi en av mine to til kjæresten så han slapp å kjøpe ny en (noe jeg også hadde flere bekymringer for, for hvordan kom han til å reagere på at jeg gir tilbake gaven jeg fikk fra ham). 

 

I går kom den nye klokken. Kjæresten sa ingenting – spurte ikke om jeg har fått en ny klokke, kommenterte ikke på om den er fin. Ingenting. Jeg inviterte han med på løpetur etter jobb, «for å teste ut den nye klokka». 

Når vi er ferdige med å løpe, sier han «nå som du har tatt i bruk den nye klokka, kan jeg vel få den gamle». 

Jeg svarte ærlig i en spøkefull tone at jeg må teste ut og velge av de to først. «Du skal vel ikke bruke to samtidig», sa han og jeg prøvde å le det bort med «kanskje». 

 

I bilen på vei hjem sa kjæresten flere ganger at han forstår ikke at han kjøpte gave til meg for ett år siden, og at jeg allerede har kjøpt en ny. Jeg prøvde å forklare at det handler ikke om gaven, men at jeg likte at den nye klokka er rund, og sette ord på at det var derfor jeg engstet meg for å kjøpe ny og at det er leit at han ikke kan glede seg på mine vegne, og min glede av ny klokke blekner. 

Videre mente kjæresten at det er bare logisk at han nå skal få den gamle klokken, iom hans er ødelagt. Jeg prøvde å forklare at jeg oppfatter at en sånn forespørsel er rett og slett uhøflig, at det høflige er å vente til jeg tilbyr selv. At det er dessuten ingen automatikk i at jeg skal gi fra meg en eiendel kun fordi jeg har to. At han tenker det er logisk, betyr ikke at jeg trenger å gi fra meg min eiendel, som også er en gave fra han. At jeg har tenkt tanken, men at jeg ønsker å teste ut og kjenne på hvilken av klokkene jeg vil ha, dessuten føler jeg at jeg frarøves muligheten til å gi den fra meg av fri vilje og være generøs, istedenfor å bare bli diktert. At det også hadde vært mye hyggeligere for han å bruke klokken om han fikk den fra kjæresten som var omtenksom av seg selv, og ikke har «tigget» seg til den. 

Jeg begynte å gråte og ble lei meg. Kjæresten mente da at vi skal bare «move on», at det er mye annet vi krangler om, så vi trenger ikke å krangle om en klokke. Jeg prøvde å forklare at det handler om at jeg fikk ingen anerkjennelse for å ha kjøpt meg en ny ting, at jeg oppfattet han spør på en uhøflig måte og at det er leit at når jeg blir lei seg så blir ikke dette anerkjent og jeg får beskjed om å «move on» istedenfor å få en unnskyldning for at han var usensitiv. Han er uenig i dette og mener jeg overreagerer og at vi bare har forskjellig syn på ting og at vi kan ikke ha diskusjoner og blåse opp om en klokke. Jeg mener det handler ikke om klokka… 

 

Er det jeg som overreagerer? 

 

Anonymkode: ee18f...bcd

Herregud, jeg tror du skal prise deg lykkelig for at du faktisk har en kjæreste, du er jo rape gal!! 

Du overreagerer, noe så enormt. Jeg hadde tenkt å svare mer detaljert, men tror ikke det er noe poeng...

Anonymkode: dff4b...085

[Anonym bruker]

Mulig du bør få tid hos en psykolog? Her må det ligge mye mer bak? Ingen kan vel lage et problem av noe så lite som to klokker?

Anonymkode: 911ea...710

[Anonym bruker]

Han bør løpe langt, langt bort fra deg, med eller uten klokke. Du er jo fryktelig.

Anonymkode: 84ced...2c0

[Anonym bruker]

😲 Er dette det største problemet ditt så har du et et ganske så problemfritt liv. 

Anonymkode: 3a248...a1f

[Anonym bruker]

Om denne historien er sann tror jeg du trenger litt hjelp til å se deg selv utenfra. Hvis ikke tror jeg du kan klare å lage mye drama, men tro og føle at det er alle andre sin skyld. 

Det er jo ikke spesielt snilt å kjøpe seg ny klokke like etter at man har fått en i gave. For at jeg skulle gjort noe slikt måtte det vært et supert tilbud på en klokke som langt overgikk den jeg hadde. Hvis ikke hadde jeg ventet. Det er sårende å bytte ut en gave raskt. I tillegg er det en veldig 'bruk og kast'-mentalitet å hele tiden kjøpe noe nytt og annet når man har noe som fungere godt. Hadde jeg fått en gave fra mannen og valgt å bytte den ut året etter hadde jeg tatt han med på prosessen og involvert han lenge før jeg kjøpte. Det å invitere han med "se hvor fin klokke jeg kjøpte i stedet for gaven din"-joggetur og tro han skal bli glad vitner litt om at du er selvsentrert. Det er forøvrig ikke generøst å gi tilbake en gave....

Når kjæresten din da reagerer og blir lei seg så får du det til å høres ut som han er slem med deg når han spør om å få klokken tilbake. Og så overdramatiserer du noe voldsomt med å bli helt fra deg. Hadde jeg vært kjæresten din hadde jeg blitt veldig skremt av dette dramaet; av hvordan du kan såre noe og så overdramatisk snu det til at det er synd på deg. 

Nå synes jo jeg det å bytte ut klokken allerede var unødvendig og ufølsomt. Men hadde du involvert han i prosessen. Fortalt hvorfor det var så viktig og at du skulle teste ut klokkene og at han kunne få det ene etterhvert hadde dette vært en ikke-sak. Om du har mye drama i livet ditt bør du se på om det egentlig er du som skaper dette, mens du tror det er andre.

Anonymkode: bb3f4...f8b

[Listedamen]

Hvor gamle er dere? Jeg forstår rett og slett ikke hvordan det er mulig å ha denne samtalen i voksen alder.

[Anonym bruker]

Hva er dette for slags sludder? Hva er det egentlig du driver med? 

Anonymkode: 1e4ee...187

[Anonym bruker]

Ja. Du overreagerer. Skikkelig. 

Anonymkode: f3af5...473

[Anonym bruker]

Jøss, bare jøss!

Anonymkode: bdeaf...e65

[Anonym bruker]

Seriøst?! Det er jaggu ikke rart det der krig i verden.

Ja, du overreagerer! 

Anonymkode: c8b57...e66

[Pobie]

Det er mye som skurrer her og jeg synes du hadde urealistiske forventninger og ble opprørt egentlig uten grunn. Så ja. 

[Anonym bruker]

Jeg synes helt oppriktig at du skal søke hjelp for å finne ut av hvordan du selv fungerer i forhold med andre, HI, for dette var rett og slett trist lesning!

Jeg synes oppriktig synd på kjæresten din som er i dette forholdet med deg. Og han påpeker også at dere krangler om mye annet. Det inntrykket du gir meg ut fra det du skriver er at du en utrolig navlebeskuende, trolig bortskjemt, tar ikke hensyn til andres følelser (men forventer at andre skal ta hensyn til dine), at du forventer at andre skal glede seg på dine vegne selv når du sårer dem. Du overreagerer, du overdramatiserer. Du er ufin. Og jeg får dessverre også en inntrykk av at du manipulerer kjæresten din - jeg håper han ser det samme, for dette forholdet er veldig usunt for ham, tror jeg.

Du bør søke hjelp selv, HI, for å finne ut hvorfor du holder på slik som du gjør og hvordan du kan få en bedre relasjon til de rundt deg.

Anonymkode: fd14c...e3d

[Anonym bruker]

Du begynte å gråte og ble oppriktig lei deg for at du ikke fikk anerkjennelse for kjøp av klokke?! Anerkjennelse er, for det første, noe man får når man gjør noe bra, noe som bidrar til bedring eller man klarer noe som er over forventet. At han spør om å få klokken tilbake siden hans er ødelagt er bare logisk, og at han faktisk tenkte så logisk i stedet for å bli lei seg for at gaven hans ble erstattet med «noe bedre», vitner om at han er mye mer voksen enn deg i tankesett. At han i tillegg sier at dette er en bagatell å krangle om, om at det er viktigere ting å ta tak i enn denne klokken vitner også om at han er mer voksen enn deg. Lær av kjæresten din før han får opp øynene og innser at han ikke burde kaste bort livet sitt i et forhold med en barnslig person som kun ser seg selv og egne behov.

Anonymkode: a3692...319

[Anonym bruker]

Jeg har tre tanker:

1. du er skikkelig uhøflig som ikke bare erstatter gaven du fikk av din kjæreste innen ett år, men samtidig forventer at han skal glede seg på dine vegne og at hans nå sårede følelser (som du faktisk tenkte på i forkant - noe som viser at du selv innser hvor dårlig oppførsel dette er) frarøver deg gleden av ny klokke # selvopptatt

2. Du er passe egoistisk når han spør om han ikke egentlig kan få tilbake gaven - som du åpenbart ikke satte pris på -  fordi han trenger en klokke, og argumenterer med at dette er logisk, så presterer du å snu dette til at du frarøves en slags pervers glede av å kunne "gi". Realitetsorientering: du gir absolutt ingenting - du leverer tilbake. Attpåtil påpeker du at HAN er uhøflig. 

3. Når kjæresten din i sin raushet foreslår at dere skal legge bak dere din uhøflige og egoistiske oppførsel - får han atpåtil slengt etter seg at han er ufølsom og ikke hensyntas dine følelser og er usensitiv. Er det noen som bør unnskylde seg her så er det vitterlig primadonna-DEG

 

Så svar på spørsmålet ditt - JA du overreagerer, og er i tillegg uhøflig og egoistisk

Anonymkode: aeaa2...11a

[Anonym bruker]

Wow! Du tuller nå sant? Altså hvis dette er problemene du har i livet ditt så har du det søren meg ganske bra! Du overreagere noe voldsomt og burde nok søke hjelp, du virker søren meg i helt god altså😂

Anonymkode: a796c...e7c

[tante grusom master of law]

Dette kan vel ikke være sant? Hvordan er det mulig å overreagere så til de grader? Jeg får helt bakoversveis!

[Anonym bruker]

Du tar overreaksjon til nye dimensjoner. 
Du fremstår klin Kokkos!

Anonymkode: ec970...3ce

[Anonym bruker]

Ja, du overreagerer. Jeg håper du egentlig er 12 år, og har brukt alle årets ukelønner på den klokken. Sånn for å jevne ut den voldsomme reaksjonen. 

Anonymkode: 67068...aa5

[Anonym bruker]

Jøjemeg, dette er jo urkomisk.

Du mener ikke dette seriøst?

Om du virkelig gjør det så fremstår du som en skikkelig bortskjemt diva, det datteren min kaller en "dramaqueen"

Anonymkode: 140c6...50f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg prøvde å forklare at det handler om at jeg fikk ingen anerkjennelse for å ha kjøpt meg en ny ting,

Altså, er du seriøs? Du vil ha enerkjennelse for at gaven du fikk av han ikke lenger var bra nok, og derfor kjøpte du deg en ny. Dermed inviterer du han med på joggetur så han kan se på at du prøver den nye klokka, og lager et helt drama uten like etterpå. Du er enormt selvsentrert og selvopptatt, og ja, du overreagerer veldig.

Anonymkode: 46484...ac4