Hvor begynner jeg? Omsorgssvikt bl.a

[Anonym bruker]

Hei. Hvem kontakter jeg først? Er det hysteri å gå rett til BV? Bør jeg ta kontakt med skolen først f.eks? 

Før jeg forklarer vil jeg si at jeg ønsker kun enkelt og greit å høre om jeg bør gå foriktig frem eller om dette er BV-mat. Jeg og barnefar er ikke bitre fiender, jeg vil at samværet skal fortsette. Mulig noe mindre, men ikke falle bort. Har har ca 50%, men lurer på om det bør skje uten overnatting og evt med tilsyn eller veiledning en periode. Har snakket med han om alt, men han bryr seg ikke. Han sier han forstår, men han fortsetter i samme gata... Vi samarbeider og kommuniserer ellers godt, vil ikke ta fra han barna på noen måte.

Så til saken: 

- ingen personlig hygiene, dvs tannpuss og dusj/vask utgår. Barna er såre i underlivet/rompa etter samvær. De kommer hjem i samme klær, barnehagen har også reagert på at minste barnet ofte er møkkete og går i samme klær over lengre tid. 

- ingen sikring i bil, de settes rett inn i forsetet på varebil uten bilstoler. Er snakk om et barn som ble 5 på nyåret, og et barn på 3.trinn. 

- spiser ikke middag, får potetskruer el.l til kveldsmat. Skole og barnehage reagerer også på matpakkene. 

- far har ny kjæreste, veldig bra det om ting hadde fungert, men hun er visstnok ikke snill med barna (eldste sine ord). Hun har egne barn, og når de er på besøk får hennes barn lørdagsgodte, hun lager mat til de osv, mens hun ikke gjør noe for de to andre. Dvs far gjør ikke noe han heller, men det har han aldri gjort. Dette fører til at barne ikke vil til far, enda denne kjæresten ikke har flytta inn. 

Jeg har flere ganger hatt barna hos meg etter avtale med far, vinn vinn for barna og så klart for han som ikke orker mer enn han må. 

Snakket med han om dette, men han vil ikke endre på noe fordi han tjener godt og bidraget vil fly i lufta om han ikke har barna 50%. Har sagt at jeg ikke bryr meg om bidrag, men om barna. Tar jeg dette igjen med far, får jeg hjelp fra skole eller barnehage, eller er det på tide å kontakte andre instanser? 

Vil at barna skal ha kontakt med faren sin, men det er for sårt å sende gråtende barn avgårde på samvær. Andre har sagt at de aldri hadde sendt barna dit om det var deres barn, men jeg er redd det er mammahysteri. Men igjen, mye jeg ikke aksepterer lenger, så noe må skje. Bare usikker på hva som er riktig vei. 

Anonymkode: 7cb2d...ea2

[Anonym bruker]

Ring barnevernet og prat med de. Da får du rette type svar på spørsmålene dine. 

Anonymkode: 691b9...f27

[Nyttårs barn]

Dette er ikke bra. Særlig noen ting som sikring i bil og hygiene/mat er ting som åpenbart er omsorgssvikt. Jeg ville innkalt far via familievernkontoret slik at han kan få høre det fra de også. Tipper at om det kommer frem slik du sier det er så vil de også snakke om barnevernet og kanskje det setter i gang noen prosesser.

Bilsikring må han klare, eller så kan han ikke transportere barna.

[Anonym bruker]

HI her.

Barnehagen og skolen har snakket md han om en del "grove" feil, enda går det ikke inn. 

Og jeg som tok den milde versjonen her på dib. Huff, ja... Altså, ikke noe fysisk vold eller lignende. Har vært episoder av sinne og psykisk vold, men dette har han greid å endre på etter at jeg i et fortvilt øyeblikk truet han med at han ville miste barna. 

Jeg VET at dette ikke er ok, men grunnen til at jeg blir usikker er at når skolen ikke tar det videre så er kanskje jeg hysterisk som gjør det.... 

Men ja, ringer nok BV for en prat og tar det videre derfra. Ingen vits i å blande inn skole og barnehage. FVK møter han ikke opp til, han kalt inn før, så tar jeg meg fri fra jobb og blir sittende der som en idiot alene. 

Anonymkode: 7cb2d...ea2

[Anonym bruker]

Hva om du sier til han at du ikke gjør noe med bidraget, men at du vil ha de fast hos deg og så kan de komme på samvær en dag i helgene f.eks? Eller at han henter etter bhg/skole på onsdager (eller hvilken som helst dag) og kjører hjem til deg innen kveldsstell? 
 

Anonymkode: fc20b...269

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Hva om du sier til han at du ikke gjør noe med bidraget, men at du vil ha de fast hos deg og så kan de komme på samvær en dag i helgene f.eks? Eller at han henter etter bhg/skole på onsdager (eller hvilken som helst dag) og kjører hjem til deg innen kveldsstell? 
 

Anonymkode: fc20b...269

Har tenkt tanken, hadde vært det beste for barna. Da har de samvær men slipper flere overnattinger på rad. Og vi slipper kanskje de verste reaksjonene etter samvær.

Men jeg slipper ikke usikrede barn ved henting og levering. Dette har han fått tilsnakk pga, av skolen. Men hjelper det? Nei... 

Anonymkode: 7cb2d...ea2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Har tenkt tanken, hadde vært det beste for barna. Da har de samvær men slipper flere overnattinger på rad. Og vi slipper kanskje de verste reaksjonene etter samvær.

Men jeg slipper ikke usikrede barn ved henting og levering. Dette har han fått tilsnakk pga, av skolen. Men hjelper det? Nei... 

Anonymkode: 7cb2d...ea2

Kan du foreslå å kjøpe bilseter til han? Jeg er fullstendig klar over at det er urimelig at du skal være den som føyer deg (jeg har en eks som er psykopat) men selv om kamelene hoper seg opp i halsen er det kanskje til det beste for ungene...? Om du VET når han kjører med de usikra så kan du jo i verste fall tipse politiet. Om du vet han henter kl 16 f.eks. (du skjønner ) 

Anonymkode: fc20b...269

[Anonym bruker]

Dersom skolen og barnehagen observerer barn med manglende hygiene, manglende mat, manglende utstyr, manglende matpakker osv så er de selvfølgelig pålagt å ta det opp med far - og deretter med barnevernet dersom ting ikke bedres. Barn skal ikke gå for lut og kaldt vann hos den ene forelderen og barnehagen kan ikke lene seg på at barna har det bedre hos den andre forelderen uka etter.

Du som mor kan fint ta en telefon til barnevernet og be om råd og veiledning for hvordan du best kan håndtere situasjonen. Barnevernet er der for å hjelpe. De kan sette igang tiltak ift oppfølging av far dersom de mener at det er behov for det.

Anonymkode: cb659...a86

[nerdybirdy]

barnevern med en gang! Du som mor har plikt til å beskytte felles barn og kan her med loven i hånd holde tilbake samvær pga dokumentert omsorgssvikt inntil instanser er på banen. Det er mulig Barnevernet vil råde deg til det faktisk.

Ville ringt og snakket med dem (altså barnevernet) med en gang. Når det gjelder hygiene, så er det faktisk rimelig alvorlig at ungene som tydeligvis er så små at de ikke klarer ordne seg selv, ikke får ordentlig stell! Det er IKKE du som er hysterisk her, dette er klar omsorgssvikt. Ellers tenker jeg nesten bilkjøringen er det verste - hva om han kommer ut for en ulykke og ungene blir skadet grunnet mangel på bilsikring? Det kan jo skje i dag? Det med mat er (etter mine begreper helt noko) men ville jeg fokuset mindre på, for her er det så mye annet å ta i. Det samme gjelder fars nye forhold. Du kan fint nevne det, men pass på å få frem de tingene som er dokumentert fra skole og barnehage.

Ellers ville jeg faktisk gått i møte på bidrag. Kan dere bli enige om at han bidrar med en sum penger som går inn på en spesifikk konto hvor  dere deler de faktiske utgiftene til ungene 50-50 (barnehage/SFO, utstyr og aktiviteter), så ville jeg heller tatt matregninga. ALT for å få han med på å gå ned i samvær.

Lykke til, høres jo ikke kjekt ut det her!

Endret 22. februar 2021 av nerdybirdy

[Anonym bruker]

3 hours ago, Anonym bruker said:

Hei. Hvem kontakter jeg først? Er det hysteri å gå rett til BV? Bør jeg ta kontakt med skolen først f.eks? 

Før jeg forklarer vil jeg si at jeg ønsker kun enkelt og greit å høre om jeg bør gå foriktig frem eller om dette er BV-mat. Jeg og barnefar er ikke bitre fiender, jeg vil at samværet skal fortsette. Mulig noe mindre, men ikke falle bort. Har har ca 50%, men lurer på om det bør skje uten overnatting og evt med tilsyn eller veiledning en periode. Har snakket med han om alt, men han bryr seg ikke. Han sier han forstår, men han fortsetter i samme gata... Vi samarbeider og kommuniserer ellers godt, vil ikke ta fra han barna på noen måte.

Så til saken: 

- ingen personlig hygiene, dvs tannpuss og dusj/vask utgår. Barna er såre i underlivet/rompa etter samvær. De kommer hjem i samme klær, barnehagen har også reagert på at minste barnet ofte er møkkete og går i samme klær over lengre tid. 

- ingen sikring i bil, de settes rett inn i forsetet på varebil uten bilstoler. Er snakk om et barn som ble 5 på nyåret, og et barn på 3.trinn. 

- spiser ikke middag, får potetskruer el.l til kveldsmat. Skole og barnehage reagerer også på matpakkene. 

- far har ny kjæreste, veldig bra det om ting hadde fungert, men hun er visstnok ikke snill med barna (eldste sine ord). Hun har egne barn, og når de er på besøk får hennes barn lørdagsgodte, hun lager mat til de osv, mens hun ikke gjør noe for de to andre. Dvs far gjør ikke noe han heller, men det har han aldri gjort. Dette fører til at barne ikke vil til far, enda denne kjæresten ikke har flytta inn. 

Jeg har flere ganger hatt barna hos meg etter avtale med far, vinn vinn for barna og så klart for han som ikke orker mer enn han må. 

Snakket med han om dette, men han vil ikke endre på noe fordi han tjener godt og bidraget vil fly i lufta om han ikke har barna 50%. Har sagt at jeg ikke bryr meg om bidrag, men om barna. Tar jeg dette igjen med far, får jeg hjelp fra skole eller barnehage, eller er det på tide å kontakte andre instanser? 

Vil at barna skal ha kontakt med faren sin, men det er for sårt å sende gråtende barn avgårde på samvær. Andre har sagt at de aldri hadde sendt barna dit om det var deres barn, men jeg er redd det er mammahysteri. Men igjen, mye jeg ikke aksepterer lenger, så noe må skje. Bare usikker på hva som er riktig vei. 

Anonymkode: 7cb2d...ea2

ring og hør, så hjelper barnevernet deg videre, jeg personlig synes aboslutt noe bør gjøres,men vet ikke hvordan barnevernet ser på det, synes barnevernet gjør veldig lite der de bør gjøre noe,mens familier som har det bra må være i bv fordi de mener det er bra for barnevernet og ha postive saker også

Anonymkode: c20b0...040

[Anonym bruker]

Du burde ha kontaktet barnevernet. Om du bor i "feil" kommune så vil du ikke få noe hjelp av de. Men det finner du fort ut av om du tar en telefon eller ber om et møte. Er du ekstra uheldig så finner de feil på deg og tar faren sitt parti. Dessverre flere med den erfaringen. 

Det du kan gjøre er å kontakte advokat og la det gå til retten. 

Anonymkode: c18c3...3bc

[Anonym bruker]

Du sier til og med at du har kommet med den mildere versjonen av virkeligheten her, Hi...

Det betyr at ungene dine utsettes for omsorgssvikt hver eneste gang de er hos far, dvs. halvparten av tiden.

Det er ditt ansvar som mor å beskytte barna dine fra dette!

Ring barnevernet i morgen, hør om det å holde tilbake samvær, pass på å få frem at både skole og barnehage har påpekt problemene tidligere og forsøkt å snakke med far (dette er veldig konkret og lett for bv å dobbelsjekke).

Ville ellers varslet politiet om han kjører med barna - men inntil videre ville jeg nektet ham å kjøre med barna inntil han sikrer dem OG greier å gi dem omsorg ellers. Hadde tilbydt ham omsorg med tilsyn inntil videre, mens bv gjør sin jobb.

Jeg ville uansett kontaktet adovkat.

Anonymkode: 2b7db...0e5

[Anonym bruker]

Barnevernet skal sørge for at ting er bra nok. Innafor, liksom. Du vil mer for barna, og da kan de ikke ha slike mengder samvær med en udugelig far. 

Familievernkontoret for ny avtale, Tingretten om han nekter. 

Anonymkode: 85cdc...17c

[Anonym bruker]

Ring å rådføre deg med BV. Tenker om skolen og bhg begynner å melde(som de burde gjort spør du meg). Da visser du at du ser dette og prøver å hjelpe barna. Han trenger veiledning. Om det ikke bedres vil bv komme hjem til han å veilede han.

Anonymkode: a6edb...e05

[Anonym bruker]

Ring og drøft med barnevern, evt, be om samtale for råd på familievernkontoret. 

Ville som noen skrev over tilbudt og ha barna mer uten at du krever bidrag akkurat nå. Ikke for å ta fra far ungene, men for å beskytte barna. Det er jo ganske ille når han er åpen på at han ønsker dette samværet av økonomiske årsaker, ikke for barnas beste. Skolen kommer til å melde barnevernet, men det er alltid slik at de forsøker å snakke med foresatte først, gi råd osv. Om de melder ser det jo ikke så bra ut for deg som har sett dette over tid og ikke gjort tiltak for å forhindre at barna utsettes for dette. Ville ringt barnevernet i morgen og drøftet dette. 

Du virker forresten veldig opptatt av fars reaksjoner, at du ikke skal ta noe fra han, at du ikke ønsker konflikt, at samvær skal fortsette, du ønsker han ikke noe vondt etc. Noen ganger om vi har opplevd psykisk vold feks i forholdet kan vi bli så vant til å "please" partner for å unngå ubehag for seg selv og barna, at man ikke ser at man forsetter selv om forholdet er slutt. De fleste ville sagt at det du beskriver over her er uholdbart og noe man umiddelbart må beskytte barna fra. Hva er barnas beste tenker du? Ut fra det du beskriver får de langtfra god nok omsorg hos far, det er utrygt og ekkelt og de uttrykker motvilje mot å dra. Det beste vil da mest sannsynlig være og ha fast base hos deg og noe samvær med far (etter deres behov). At du er bekymret for far og hva han vil er litt "rødt flagg her"- Da er det særlig lurt å drøfte brnas behov med en annen instans eller noen utenfra. Lykke til. 

Anonymkode: 05423...549

[Anonym bruker]

Barna dine utsettes for omsorgssvikt! Dette gjør du noe med, umiddelbart. 
 

Han skal ikke ha 50% samvær. 50% samvær er forøvrig galskap uansett på barnehagebarn. Ring barnevernet og fortell alt. 

Anonymkode: 4006d...5f1

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Tar en tlf i morgen❤

Anonymkode: 7cb2d...ea2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Takk for svar alle sammen. Tar en tlf i morgen❤

Anonymkode: 7cb2d...ea2

Lykke til Husk at dette gjør du for barna dine sin del, for at de skal ha et godt liv.

Jeg har svart deg tidligere i tråden, men støtter det hun over her sier med det at du bør være obs på at du ikke skal ha for mye forståelse for far og fars følelser i dette. Han tar sine egne valg og må stå for disse. Du må tenke på hva som er barnas beste, og kun det.

Du har skrevet bare en mild versjon av alt barna må gå gjennom. Det du har beskrevet er tydelig omsorgssvikt. Fra en far som er gjort oppmerksom på at det er omsorgssvikt fra skole og barnehage, og som likevel velger å fortsette med omsorgssvikten. Det er ikke en mann som bryr seg nok om ungene sine - eller i hvert fall ikke en mann som evner å ta vare på dem slik han bør. Om han hadde innsikt og ønsket det beste for barna sine, da ville han i det minste innrømmet at han trenger hjelp og bedt om dette. Men istedenfor teller han kronene sine, og vil ikke "gi" deg bidrag. Dette er ikke en mann som bør ha samvær alene med barna mer enn få timer om gangen!

Husk at han har et valg i dette. Han kan velge å ta imot foreldreveiledning slik at han blir i stand til å gi sine barn den omsorgen de trenger - eller han kan velge å la være. Om han velger å ikke ta godt nok vare på barna sine, da velger han dem også bort. Om han føler det blir vondt, eller om han blir sint på deg eller fordi han må betale bidrag - det er ikke ditt ansvar eller problem. Det er noe han selv velger og må ta ansvar for. Hans følelser er ikke ditt ansvar!

Ditt ansvar er å gjøre det som må til for å beskytte barna dine ❤️

 

Anonymkode: 2b7db...0e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Lykke til Husk at dette gjør du for barna dine sin del, for at de skal ha et godt liv.

Jeg har svart deg tidligere i tråden, men støtter det hun over her sier med det at du bør være obs på at du ikke skal ha for mye forståelse for far og fars følelser i dette. Han tar sine egne valg og må stå for disse. Du må tenke på hva som er barnas beste, og kun det.

Du har skrevet bare en mild versjon av alt barna må gå gjennom. Det du har beskrevet er tydelig omsorgssvikt. Fra en far som er gjort oppmerksom på at det er omsorgssvikt fra skole og barnehage, og som likevel velger å fortsette med omsorgssvikten. Det er ikke en mann som bryr seg nok om ungene sine - eller i hvert fall ikke en mann som evner å ta vare på dem slik han bør. Om han hadde innsikt og ønsket det beste for barna sine, da ville han i det minste innrømmet at han trenger hjelp og bedt om dette. Men istedenfor teller han kronene sine, og vil ikke "gi" deg bidrag. Dette er ikke en mann som bør ha samvær alene med barna mer enn få timer om gangen!

Husk at han har et valg i dette. Han kan velge å ta imot foreldreveiledning slik at han blir i stand til å gi sine barn den omsorgen de trenger - eller han kan velge å la være. Om han velger å ikke ta godt nok vare på barna sine, da velger han dem også bort. Om han føler det blir vondt, eller om han blir sint på deg eller fordi han må betale bidrag - det er ikke ditt ansvar eller problem. Det er noe han selv velger og må ta ansvar for. Hans følelser er ikke ditt ansvar!

Ditt ansvar er å gjøre det som må til for å beskytte barna dine ❤️

 

Anonymkode: 2b7db...0e5

Har lest alle svar og setter stor pris på det ❤ 

Dette med far bunner nok i 2 ting. Jeg vokste opp uten en pappa fordi han døde da jeg var 2 år gammel. Vil ikke ar barna skal føle på det samme tapet. 

Og barnefar er en stor egoist og kverulant. Er horribelt å diskutere med mannen. Så jeg vegrer meg for enhver konflikt. 

Men jeg elsker og forguder barna mine og de er mye viktigere enn alt annet. Så dette må såklar tas tak i ❤

Anonymkode: 7cb2d...ea2

[<3 mine søte små<3]

Hvis det er så gale som du sier. Så hadde jeg meldt med en gang. Og holdt tilbake samvær.

 

 

Endret 23. februar 2021 av <3 mine søte små<3

[Anonym bruker]

Minner om venninnen min, der forlangte også far 50/50 for å slippe bidrag.

Men han evnet ikke å følge opp, en ting var at lekser, turdager osv ikke ble fulgt opp, men han klarte ikke hverdagen heller som å få med riktige klær, gjøre lekser, få med pennalet på skolen, alle slike småting. At barna levde på søppelmat når de var der var jo bare blåbær i forhold til alt han ikke klarte følge opp.

Der tok skolen og barnehagen kontakt med han hver eneste uke han hadde ungene og fortalte hva han hadde glemt og hva han ikke hadde fulgt opp, og det endte med at han ikke orket mer og lot mor ha barna nesten hele tiden. Han hadde de til å begynne med en ettermiddag i uka og annenhver helg, men det ble mindre og mindre. Nå er barna tenåringer og er nesten aldri der.

Men mor krevde aldri bidrag, det ville bare forsuret og gjort ting enda vanskeligere. Jeg er ikke helt enig i det, for jeg synes denne mannen slapp veldig billig unna å være tobarnsfar, men jeg skjønner det likevel, det var en liten pris å betale for at ungene skulle ha det best mulig.

Anonymkode: ba5f7...aee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Minner om venninnen min, der forlangte også far 50/50 for å slippe bidrag.

Men han evnet ikke å følge opp, en ting var at lekser, turdager osv ikke ble fulgt opp, men han klarte ikke hverdagen heller som å få med riktige klær, gjøre lekser, få med pennalet på skolen, alle slike småting. At barna levde på søppelmat når de var der var jo bare blåbær i forhold til alt han ikke klarte følge opp.

Der tok skolen og barnehagen kontakt med han hver eneste uke han hadde ungene og fortalte hva han hadde glemt og hva han ikke hadde fulgt opp, og det endte med at han ikke orket mer og lot mor ha barna nesten hele tiden. Han hadde de til å begynne med en ettermiddag i uka og annenhver helg, men det ble mindre og mindre. Nå er barna tenåringer og er nesten aldri der.

Men mor krevde aldri bidrag, det ville bare forsuret og gjort ting enda vanskeligere. Jeg er ikke helt enig i det, for jeg synes denne mannen slapp veldig billig unna å være tobarnsfar, men jeg skjønner det likevel, det var en liten pris å betale for at ungene skulle ha det best mulig.

Anonymkode: ba5f7...aee

Jeg har gjort akkurat det samme. Ikke krevd far for bidrag. Vårt barn er nå 19 og har et godt forhold til oss begge, og vi foreldre har en god tone, noe som er verd mye! Det jeg gjorde var å sette opp et årlig regnestykke på hvor mye far skulle betale meg for barnet sitt (mobilregninger, fritidsaktiviteter, skoleturer o.l), alt av utstyr hadde vi dobbelt av, da det var UMULIG å få til avtale med fyren og få tilbake dyre objekter som ungen hadde med på samvær med far. Husker jeg kjørte ut til far og hentet både sykler, yttertøy og sparkehjul som han "holdt gissel" enda han hadde ungen annenhver helg knapt...Men han betalte villig når han fikk en oversikt. Jeg krevde også at barnetrygden ble utbetalt meg, samt at barnet hadde fast bosted hos meg. Ellers bråkte jeg lite på mat og penger til bolig - det er rett og slett ikke verdt det i det lange løp å ha så mye konflikter i hverdagen for penger.

Anonymkode: f7290...83c

[Anonym bruker]

Vanskelig, dette. Jeg ville vært opptatt av hva som er best for barna (ikke i motsetning til de andre som har svart, altså), og prøvd å se det store bildet. Jeg jobber med foreldrekonflikter i rettsapparatet, og ser at det ofte blir stygt, og at barna lider. Så jeg ville tatt med i regnestykket at det er veldig viktig for barna at du og far - så langt som mulig - bevarer et ok forhold. Det er såpass viktig at jeg ville sett gjennom fingrene med dårlig kosthold, skitne klær etc, og heller kompensert når barna var hos meg. FORUTSATT at han er en kjærlig far som det er bra for dem å ha i livet sitt. Men: manglende sikring i bil, den er verre. Og hvis det stemmer med åpenbar forskjellsbehandling med kjærestens barn: ikke bra, og kan være psykisk mishandling. Det er mulig du er nødt til å ta tak i dette.

Anonymkode: e5444...655

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Jeg har gjort akkurat det samme. Ikke krevd far for bidrag. Vårt barn er nå 19 og har et godt forhold til oss begge, og vi foreldre har en god tone, noe som er verd mye! Det jeg gjorde var å sette opp et årlig regnestykke på hvor mye far skulle betale meg for barnet sitt (mobilregninger, fritidsaktiviteter, skoleturer o.l), alt av utstyr hadde vi dobbelt av, da det var UMULIG å få til avtale med fyren og få tilbake dyre objekter som ungen hadde med på samvær med far. Husker jeg kjørte ut til far og hentet både sykler, yttertøy og sparkehjul som han "holdt gissel" enda han hadde ungen annenhver helg knapt...Men han betalte villig når han fikk en oversikt. Jeg krevde også at barnetrygden ble utbetalt meg, samt at barnet hadde fast bosted hos meg. Ellers bråkte jeg lite på mat og penger til bolig - det er rett og slett ikke verdt det i det lange løp å ha så mye konflikter i hverdagen for penger.

Anonymkode: f7290...83c

Høres lurt ut. Et godt valg for barna dine.

Anonymkode: e5444...655

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Vanskelig, dette. Jeg ville vært opptatt av hva som er best for barna (ikke i motsetning til de andre som har svart, altså), og prøvd å se det store bildet. Jeg jobber med foreldrekonflikter i rettsapparatet, og ser at det ofte blir stygt, og at barna lider. Så jeg ville tatt med i regnestykket at det er veldig viktig for barna at du og far - så langt som mulig - bevarer et ok forhold. Det er såpass viktig at jeg ville sett gjennom fingrene med dårlig kosthold, skitne klær etc, og heller kompensert når barna var hos meg. FORUTSATT at han er en kjærlig far som det er bra for dem å ha i livet sitt. Men: manglende sikring i bil, den er verre. Og hvis det stemmer med åpenbar forskjellsbehandling med kjærestens barn: ikke bra, og kan være psykisk mishandling. Det er mulig du er nødt til å ta tak i dette.

Anonymkode: e5444...655

Synes det er skremmende at du, som påstår å jobbe med foreldrekonflikter i rettsapparatet, kommer med dette svaret etter å ha lest hovedinnlegget og at Hi i etterkant har skrevet at hun der har beskrevet det mildeste ved denne situasjonen!

Det er absolutt ingen tvil om at disse barna utsettes av både ganske alvorlig omsorgssvikt av far, og også psykisk vold, siden han godtar at egne barn behandles som de gjør både av ham selv og hans nye kjærest, hvordan han lar egne barn ikke få ordentlig mat selv når kjærestens barn får ordentlig mat.

Fars omsorgssvikt har gått så langt at barna nå gråter når de skal til far. Og du snakker om at det er bra å ha en kjærlig far i livet sitt... INGEN kjærlig far behandler ungene sine slik denne mannen behandler sine barn! Ikke rart mange barn må fortsette å ha for mye kontakt med skadelig foreldre etter møte med rettsvesenet, om du er representativ for den gruppen du påstår å være i...

Etter å ha lest det du har her er det umulig å se at bilsikring er viktigst! Her blir barna fysisk og psykisk skadelidende og risikerer å få følger for resten av livet pga. fars omsorgssvikt på alle andre områder. Det er faktisk sikkert at de vil ta skade av alt det andre på ene eller andre måten om Hi ikke greier å beskytte barna fra far. Det er langt fra sikkert at de vil bli skadelidende uten bilsikring om far har mer flaks enn vett og kjører skadefritt... så det blir horribelt å fokusere mest på bilsikring i det Hi forteller. Men det er vel enklere for rettssystemet å forholde seg til noe så konkret som bilsikring, enn å forholde seg til det mer diffuse som alvorlig omsorgssvikt og psykisk vold som er så ille at både skole og barnehage har reagert på flere ganger og som barna nå på sitt vis forsøker å be mor om hjelp for, når de er så tydelige at de gråter og ikke vil til far...

Du bør være langt mer forsiktig med hvordan du uttrykker deg, for slik du uttrykker deg her overser du klare eksempler på alvorlig omsorgssvikt og psykisk vold. På den måten er du dessverre med på å bagatellisere hvor skadelig dette er for barn. Det Hi forteller om er langt mer alvorlig enn litt dårlig kosthold og litt skitne klær innimellom!

 

Anonymkode: 2b7db...0e5