Er det bare idioter som jobber med rus?

[Anonym bruker]

Hva skal til for å få hjelp? 
Min søster er alkoholiker. På nivået hvor hun drikker seg dritings hver dag. Hun kan ikke ta vare på seg selv. Jeg har ansvaret for barna hennes. Hun bor hos et familiemedlem i påvente av plass.

Vi har ringt fastlege som har henvist til behandling. Nå viser det seg at hun kun er henvist til en rusenhet, dagtilbud. Etter å ha presisert multippel ganger 100 at hun ikke møter opp på poliklinisk behandling. Hun har i tillegg blitt fratatt lappen av fastlegen. Rusenheten mener hun ikke er noen som trenger hasteplass. Og skal vurdere litt til! Hva kvalifiserer da? Hun fikk blodpropp pga alkohol for to mnd siden. Hun raser ned trapper. Hun lever i møkk og flasker og må ha tilsyn for å ivareta seg selv. 
Hun hadde drukket seg i hjel om hun var alene ei uke! 
 

Hva faen skal til???

Anonymkode: b125a...f96

[Anonym bruker]

Kontakt Pasientombudet og få ev. hjelp til å klage på vedtaket!

 

Anonymkode: a706c...104

[Anonym bruker]

Tror du angriper i feil ende her, de som jobber med rus gjør virkelig sitt beste for at de midlene de har tilgjengelig skal rekke over mest mulig.

Køene for å få plass disse stedene er lange, og de må rett og slett gjøre de vurderingene og prioriteringene selv om de selvfølgelig ville gitt alle som ønsker plass på timen om de kunne.

Veldig leit med søsteren din da, skjønner at det er tøft for dere alle.

Anonymkode: dbb34...514

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Kontakt Pasientombudet og få ev. hjelp til å klage på vedtaket!

 

Anonymkode: a706c...104

Vet du hva? Jeg orker ikke mer. Er i ferd med å knekke sammen selv. Det er en så lang og forferdelig kamp at jeg har ikke mer å gi. Da får ho bare død. De sitter med skjemaene sine og krysser av for hvor alkoholisert ho er, uten den ringeste ide om at hun er alkoholiker og en mester i å manipulere. Og selv har ikke lagt skjul på noe. De mener det ikke er så ille fordi hun ikke drikker sprit.

Hun kommer til å drikke seg ihjel, og rusenheten sitter der med sine skjemaer. Jeg klarer ikke mer.

Anonymkode: b125a...f96

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Tror du angriper i feil ende her, de som jobber med rus gjør virkelig sitt beste for at de midlene de har tilgjengelig skal rekke over mest mulig.

Køene for å få plass disse stedene er lange, og de må rett og slett gjøre de vurderingene og prioriteringene selv om de selvfølgelig ville gitt alle som ønsker plass på timen om de kunne.

Veldig leit med søsteren din da, skjønner at det er tøft for dere alle.

Anonymkode: dbb34...514

Forstår det. Er bare frustrert.

Men når familien flere ganger har sagt at vi må passe på henne hver dag for å forhindre at hun dør av alkoholisme. Jeg må vaske der, passe på ungene, vaske klær for ho. Hun ramler, får hjernerystelse, blodpropp, hull i hodet, ambulansen har funnet ho på gata forslått og jævlig. Hun har mistet lappen. Når skal man få hjelp????????

Anonymkode: b125a...f96

[Anonym bruker]

Når hun får hjelp som virker? Når hun ønsker det selv. Nå er det vel dere som vil at hun skal få behandling. 

Anonymkode: 4776b...361

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Forstår det. Er bare frustrert.

Men når familien flere ganger har sagt at vi må passe på henne hver dag for å forhindre at hun dør av alkoholisme. Jeg må vaske der, passe på ungene, vaske klær for ho. Hun ramler, får hjernerystelse, blodpropp, hull i hodet, ambulansen har funnet ho på gata forslått og jævlig. Hun har mistet lappen. Når skal man få hjelp????????

Anonymkode: b125a...f96

Uff, jeg skjønner at du er frustrert, sliten osv. Å være pårørende til noen som er rusavhengig er fryktelig tøft.

Men du sier det jo selv, hun manipulerer og juger, og da er ikke hun av de mest motiverte de kan hjelpe. Det skal mye til å få hjelp under tvang i Norge, hun må ville det selv, bidra selv, gjøre jobben selv. Vil hun ikke er det nesten umulig å hjelpe henne, da er de nødt til å prioritere noen som virkelig ønsker hjelp selv.

Det er hardt å akseptere, men sånn er det bare. 

 

Anonymkode: dbb34...514

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Når hun får hjelp som virker? Når hun ønsker det selv. Nå er det vel dere som vil at hun skal få behandling. 

Anonymkode: 4776b...361

Neida, hun ber på sine knær om hjelp selv! Sier selv at hun drikker seg i hjel. 

Anonymkode: b125a...f96

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Uff, jeg skjønner at du er frustrert, sliten osv. Å være pårørende til noen som er rusavhengig er fryktelig tøft.

Men du sier det jo selv, hun manipulerer og juger, og da er ikke hun av de mest motiverte de kan hjelpe. Det skal mye til å få hjelp under tvang i Norge, hun må ville det selv, bidra selv, gjøre jobben selv. Vil hun ikke er det nesten umulig å hjelpe henne, da er de nødt til å prioritere noen som virkelig ønsker hjelp selv.

Det er hardt å akseptere, men sånn er det bare. 

 

Anonymkode: dbb34...514

Hun trygler og ber om hjelp selv. Men, hun ser ikke herja ut. Hun er ei pen dame. Vi ser ho bare i en møkkete pysjbukse og flokete hår, men da hun skulle til behandlingssamtale hadde hun kledd seg ordentlig og sminket seg. 
Hun er villig til å dra på sekundet, hun har pakket ferdig bag, men får ikke plass.

Hun er dritings dagen lang, så det er vi som må ta telefonene for henne, med ho tilstede. 

Anonymkode: b125a...f96

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Vet du hva? Jeg orker ikke mer. Er i ferd med å knekke sammen selv. Det er en så lang og forferdelig kamp at jeg har ikke mer å gi. Da får ho bare død. De sitter med skjemaene sine og krysser av for hvor alkoholisert ho er, uten den ringeste ide om at hun er alkoholiker og en mester i å manipulere. Og selv har ikke lagt skjul på noe. De mener det ikke er så ille fordi hun ikke drikker sprit.

Hun kommer til å drikke seg ihjel, og rusenheten sitter der med sine skjemaer. Jeg klarer ikke mer.

Anonymkode: b125a...f96

Pasientombudet kan hjelpe og gjøre det meste i klagesaken, også skrive klagen.

For din egen del, sjekk med kommunen om de har tilbud til pårørende til rusmisbrukere. Ei i min familie fikk veldig god hjelp av dette tilbudet pga. et familiemedlem med samme problem som din søster. Det er beintøft å stå som pårørende i en slik situasjon, og man trenger støtte selv! Et annet familiemedlem som slet med medikamentrus ble flere ganger lagt inn for avrusing på vanlig sykehus (der manglet det god nok oppfølging i etterkant, men det ga i hvert fall bedre tid i etterkant til å skaffe hjelp, for mye av det fysiske suget forsvant, selv om det ikke var gjort noe med de psykiske årsakene til avhengigheten).

Jeg forstår fortvilelsen din og det at du nå føler du ikke lenger orker mer. Men søk hjelp for din egen del, slik at du ikke blir syk av det å være pårørende i denne prosessen. Er barnevernet inne i bildet mtp. barna hennes som du har? Hvis ikke kan du koble inn dem. Og uansett kan det jo være at de kanskje kan hjelpe til for å legge press på noen slik at din søster kanskje blir tatt mer på alvor?

En annen ting er - hvordan var søknaden legen hennes sendte? Min erfaring fra egen sykdom er at det ofte går litt for raskt når noen leger skal henvise. Stod det f.eks. i henvisningen at hun nylig har fått blodpropp pga. dette, at hun har gjentatte fallulykker i ruspåvirket tilstand, at hun ikke er i stand til å ta vare på seg selv i hverdagen, at hun ikke har barna sine selv? At inntaket av alkohol er så stort nå (selv om det ikke er sprit) at hun risikerer å drikke seg til døde raskt? At hun nå bor hos et familiemedlem som må passe på henne hele tiden?

Det familiemedlemmet bør også egentlig kontakte lege, kommune rusenheten, og si at det ikke lenger er forsvarlig å ha henne boende hjemme i den tilstanden hun er i nå.

Regner med at dere har fått beskjeden om poliklinisk behandling i dag eller i går. Av erfaring med annen sykdom hvor det har vært en forferdelig kamp for å få riktig utredning og behandling, så vet jeg at når man får slike nesten "goddag-mann-økseskaft"-svar, så blir man helt utslått, totalt tappet for energi, fylles av håpløshet, kjenner på at nå orker man ikke mer. Og så blir man gjerne så forbannet og sint, men samtidig så frustrert og lei seg og fortvilt at man ikke greier tanken på å ta tak i noe igjen, bare ønsker å gi opp. Så se om du kan forsøke å koble litt ut - jeg vet, det er egentlig ikke mulig - men i hvert fall akseptere at nå var det dette svaret dere fikk i dag, og la det gå en dag eller to. Min erfaring er i hvert fall at da greier jeg å ta tak i det igjen, da greier jeg å hoste opp sinnet som trengs for å gi energi der man egentlig ikke har mer energi, slik at man greier å ta neste steg likevel.

Men nå tenker jeg at din søster og du må forsøke å koble inn alle de som kan hjelpe dere videre uten at det er for tøft for deg. Jeg ville tatt en telefon til Pasientombudet i morgen eller mandag likevel. Samme med en telefon til hennes lege. Jeg hadde nok også bedt om et møte med de som skrev vedtaket om poliklinikk, for der i møte å gjøre det helt tydelig hvordan situasjonen er (noen ganger må de høre det ansikt til ansikt), og ikke minst, i et slikt møte spørre hvem av dem som tar på seg ansvaret hvis din søster nå skader seg fatalt fordi de valgte å ikke ta hensyn til de opplysningene de har fått både fra din søster, lege og ev. andre - nemlig det at hun nå er altfor syk til å kunne nyttegjøre seg poliklinisk behandling. Jeg hadde bedt dem om et navn om hvem som har ansvaret, og sagt at det bare er et tidsspørmål når dette utvikler seg fatalt for din søster, og at du vil vite hvem som da tar ansvaret for situasjonen. Jeg har i hvert fall selv erfart at når man tydeliggjør ansvaret og personliggjør det for dem, da skjer det gjerne mer.

For din egen del - søk hjelp slik at du har noen å ventilere til. Du gjør allerede en fantastisk jobb med å ta ansvar for dine tantebarn. Men du trenger også støtte ❤️ Sender deg en varm og styrkende klem ❤️

Anonymkode: a706c...104

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Når hun får hjelp som virker? Når hun ønsker det selv. Nå er det vel dere som vil at hun skal få behandling. 

Anonymkode: 4776b...361

Tull! I et tilfelle hvor den syke er så syk som det Hi beskriver søsteren hennes er, da er det ikke i nærheten nok for henne med poliklinisk behandling. Søsteren til HI er rett og slett altfor syk til å greie å nyttegjøre seg av den typen behandling. Det har ikke noe med vilje å gjøre. Hun har jo tydelig vilje, hun har vært ærlig med de det gjelder om hvor mye hun drikker, og hvordan dette påvirker livet hennes slik at hun ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv. Da har helsevesenet et ansvar for å gi henne god nok helsehjelp, det får hun ikke med et poliklinisk tilbud nå. Det er tilbudet de har gitt henne nå er uforsvarlig slik søsterens situasjon er!

Anonymkode: a706c...104

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Pasientombudet kan hjelpe og gjøre det meste i klagesaken, også skrive klagen.

For din egen del, sjekk med kommunen om de har tilbud til pårørende til rusmisbrukere. Ei i min familie fikk veldig god hjelp av dette tilbudet pga. et familiemedlem med samme problem som din søster. Det er beintøft å stå som pårørende i en slik situasjon, og man trenger støtte selv! Et annet familiemedlem som slet med medikamentrus ble flere ganger lagt inn for avrusing på vanlig sykehus (der manglet det god nok oppfølging i etterkant, men det ga i hvert fall bedre tid i etterkant til å skaffe hjelp, for mye av det fysiske suget forsvant, selv om det ikke var gjort noe med de psykiske årsakene til avhengigheten).

Jeg forstår fortvilelsen din og det at du nå føler du ikke lenger orker mer. Men søk hjelp for din egen del, slik at du ikke blir syk av det å være pårørende i denne prosessen. Er barnevernet inne i bildet mtp. barna hennes som du har? Hvis ikke kan du koble inn dem. Og uansett kan det jo være at de kanskje kan hjelpe til for å legge press på noen slik at din søster kanskje blir tatt mer på alvor?

En annen ting er - hvordan var søknaden legen hennes sendte? Min erfaring fra egen sykdom er at det ofte går litt for raskt når noen leger skal henvise. Stod det f.eks. i henvisningen at hun nylig har fått blodpropp pga. dette, at hun har gjentatte fallulykker i ruspåvirket tilstand, at hun ikke er i stand til å ta vare på seg selv i hverdagen, at hun ikke har barna sine selv? At inntaket av alkohol er så stort nå (selv om det ikke er sprit) at hun risikerer å drikke seg til døde raskt? At hun nå bor hos et familiemedlem som må passe på henne hele tiden?

Det familiemedlemmet bør også egentlig kontakte lege, kommune rusenheten, og si at det ikke lenger er forsvarlig å ha henne boende hjemme i den tilstanden hun er i nå.

Regner med at dere har fått beskjeden om poliklinisk behandling i dag eller i går. Av erfaring med annen sykdom hvor det har vært en forferdelig kamp for å få riktig utredning og behandling, så vet jeg at når man får slike nesten "goddag-mann-økseskaft"-svar, så blir man helt utslått, totalt tappet for energi, fylles av håpløshet, kjenner på at nå orker man ikke mer. Og så blir man gjerne så forbannet og sint, men samtidig så frustrert og lei seg og fortvilt at man ikke greier tanken på å ta tak i noe igjen, bare ønsker å gi opp. Så se om du kan forsøke å koble litt ut - jeg vet, det er egentlig ikke mulig - men i hvert fall akseptere at nå var det dette svaret dere fikk i dag, og la det gå en dag eller to. Min erfaring er i hvert fall at da greier jeg å ta tak i det igjen, da greier jeg å hoste opp sinnet som trengs for å gi energi der man egentlig ikke har mer energi, slik at man greier å ta neste steg likevel.

Men nå tenker jeg at din søster og du må forsøke å koble inn alle de som kan hjelpe dere videre uten at det er for tøft for deg. Jeg ville tatt en telefon til Pasientombudet i morgen eller mandag likevel. Samme med en telefon til hennes lege. Jeg hadde nok også bedt om et møte med de som skrev vedtaket om poliklinikk, for der i møte å gjøre det helt tydelig hvordan situasjonen er (noen ganger må de høre det ansikt til ansikt), og ikke minst, i et slikt møte spørre hvem av dem som tar på seg ansvaret hvis din søster nå skader seg fatalt fordi de valgte å ikke ta hensyn til de opplysningene de har fått både fra din søster, lege og ev. andre - nemlig det at hun nå er altfor syk til å kunne nyttegjøre seg poliklinisk behandling. Jeg hadde bedt dem om et navn om hvem som har ansvaret, og sagt at det bare er et tidsspørmål når dette utvikler seg fatalt for din søster, og at du vil vite hvem som da tar ansvaret for situasjonen. Jeg har i hvert fall selv erfart at når man tydeliggjør ansvaret og personliggjør det for dem, da skjer det gjerne mer.

For din egen del - søk hjelp slik at du har noen å ventilere til. Du gjør allerede en fantastisk jobb med å ta ansvar for dine tantebarn. Men du trenger også støtte ❤️ Sender deg en varm og styrkende klem ❤️

Anonymkode: a706c...104

Tusen hjertelig takk❤️
Jeg måtte gjemme meg på soverommet, for dette traff meg rett i hjertet. 
Skulle svart så mye mer, men jeg er så sliten, beklager.
Barnevernet er ikke koblet inn, da jeg har forsikret fastlege om at de bor hos meg. De har gjort det av og på de siste årene. 

Jeg har kjenner ikke min søster igjen.. hun som levde og åndet for barna sine og hadde en lederstilling i staten. 

Anonymkode: b125a...f96

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Tusen hjertelig takk❤️
Jeg måtte gjemme meg på soverommet, for dette traff meg rett i hjertet. 
Skulle svart så mye mer, men jeg er så sliten, beklager.
Barnevernet er ikke koblet inn, da jeg har forsikret fastlege om at de bor hos meg. De har gjort det av og på de siste årene. 

Jeg har kjenner ikke min søster igjen.. hun som levde og åndet for barna sine og hadde en lederstilling i staten. 

Anonymkode: b125a...f96

Ikke tenk på å svare her. Bruk energien din på deg selv og det du står i ❤️

Les gjennom svaret om en dag eller to, da tror jeg kanskje du har fått igjen litt krefter. Jeg ville gjort som jeg skrev over, kontaktet legen hennes for å finne ut hva som faktisk stod i henvisningen som ble sendt, kontakte Pasientombudet, og kontaktet barnevernet siden de også muligens kan hjelpe i saken. Om ikke annet så for å tydeliggjøre at mor må få behandling mtp. sine barn. Alt som styrker din søsters sak vil være bra.

Din søster er der fremdeles, men sykdommen skygger helt for den hun egentlig er. Jeg håper du og dere greier å ta tak i det igjen, slik at hun får riktig hjelp!

Og ta en telefon til kommunen din i tillegg for å høre hvilket tilbud de har til pårørende til alkoholikere/rusmisbrukere. Som tidligere nevn, hun i min familie som fikk et slikt tilbud, hun hadde stor nytte av det. Der kunne hun ventilere tanker hun ikke ventilerte til andre, og det var lettere for henne å holde ut fordi hun visste at *dag/klokkeslett*, da skulle hun få ventilere igjen til en person som hadde stor innsikt i hvordan det er å være pårørende i denne situasjonen. Hun fikk også noen gode praktiske råd.

Ta vare på deg selv oppi dette ❤️

Anonymkode: a706c...104

[HeiteH]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Tusen hjertelig takk❤️
Jeg måtte gjemme meg på soverommet, for dette traff meg rett i hjertet. 
Skulle svart så mye mer, men jeg er så sliten, beklager.
Barnevernet er ikke koblet inn, da jeg har forsikret fastlege om at de bor hos meg. De har gjort det av og på de siste årene. 

Jeg har kjenner ikke min søster igjen.. hun som levde og åndet for barna sine og hadde en lederstilling i staten. 

Anonymkode: b125a...f96

De har gjort det av og på? Så innimellom bor de hos en sterkt alkoholisert mor? Det er jo rablende galt! Du skylder disse ungene å koble inn barnevernet! Skal ungene bo hos deg må det formaliseres. Barn trenger stabilitet! 
 

Og nei! Det er ikke «bare idioter» som jobber med rus. Skjønner du er fortvilet, men å sjikanere en yrkesgruppe på den måten er stygt av deg.

[Anonym bruker]

Jeg er din søster. Det var helt jævlig å måtte innrømme at jeg er alkoholiker. Barna får ikke bo hos meg, barnevernet er innblandet. 

Jeg har gått til dagtilbud lenge og sa til dem at det fungerer ikke, jeg trenger 24/7 over en lang periode. 

Jeg ble heldigvis hørt og skal inn på langtidsbehandling i april. Det er helt jævlig og måtte vente så lenge og bare eksistere fram til da. Jeg ønsker ikke å drikke, det tok over livet mitt. 

Søsteren din trenger å fortelle i dag behandling hva hun trenger. Og kanskje dere rundt henne også. Det nytter ikke at hun sier hun drikke hver dag, hun må vise til at hun har tenkt mye på det, og vise 100% at hun er villig. Jeg har vært alkoholiker i 5år og det er først nå jeg får tilbud om innleggelse på langtids opphold.

Jeg har sagt i kanskje 3år at jeg er alkoholiker og trenger hjelp, og dagtilbud er hvor man starter. Men det er ikke alltid man er klar. Jeg ba om hjelp, men de så at jeg ikke var klar for ordentlig hjelp. Så hun må kunne vise til at hun er villig til å møte opp der før hun får tilbud om noe mer. Kanskje ikke riktig, men det er sånn det er. 

Jeg har ufattelig dårlig samvittighet for hva jeg gjort mot barna mine og familien min. Dette er ikke et liv noen av oss alkoholikere ønsker å leve. Vi vil bare være vanlige. 

Om du ikke orker å kjempe, så ikke gjør det. Det skjønner jeg godt. Men hvis du kan finne litt mer i deg så vil det være uvurderlig for henne i det lange løp. 

Lykke til! 

Anonymkode: 5d583...e55

[Anonym bruker]

Ja, det er bare idioter som jobber med rus. Finnes ikke normale folk innen det faget. 

Anonymkode: d3a27...b9f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ikke tenk på å svare her. Bruk energien din på deg selv og det du står i ❤️

Les gjennom svaret om en dag eller to, da tror jeg kanskje du har fått igjen litt krefter. Jeg ville gjort som jeg skrev over, kontaktet legen hennes for å finne ut hva som faktisk stod i henvisningen som ble sendt, kontakte Pasientombudet, og kontaktet barnevernet siden de også muligens kan hjelpe i saken. Om ikke annet så for å tydeliggjøre at mor må få behandling mtp. sine barn. Alt som styrker din søsters sak vil være bra.

Din søster er der fremdeles, men sykdommen skygger helt for den hun egentlig er. Jeg håper du og dere greier å ta tak i det igjen, slik at hun får riktig hjelp!

Og ta en telefon til kommunen din i tillegg for å høre hvilket tilbud de har til pårørende til alkoholikere/rusmisbrukere. Som tidligere nevn, hun i min familie som fikk et slikt tilbud, hun hadde stor nytte av det. Der kunne hun ventilere tanker hun ikke ventilerte til andre, og det var lettere for henne å holde ut fordi hun visste at *dag/klokkeslett*, da skulle hun få ventilere igjen til en person som hadde stor innsikt i hvordan det er å være pårørende i denne situasjonen. Hun fikk også noen gode praktiske råd.

Ta vare på deg selv oppi dette ❤️

Anonymkode: a706c...104

Tusen tusen tusen takk❤️❤️❤️ Du vet ikke hvor mye ditt svar betyr. Varm og god klem

Anonymkode: b125a...f96

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (1 time siden):

De har gjort det av og på? Så innimellom bor de hos en sterkt alkoholisert mor? Det er jo rablende galt! Du skylder disse ungene å koble inn barnevernet! Skal ungene bo hos deg må det formaliseres. Barn trenger stabilitet! 
 

Og nei! Det er ikke «bare idioter» som jobber med rus. Skjønner du er fortvilet, men å sjikanere en yrkesgruppe på den måten er stygt av deg.

De har aldri bodd hos mor når hun har drukket, nei. De er nå nesten voksne, derfor det ikke kobles inn ytterligere. Barna har alltid vært trygge, og vekslet på å bo hos sin oppegående far og oss. 
 

Ja, beklager for det. Var ikke meningen.

Anonymkode: b125a...f96

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Jeg er din søster. Det var helt jævlig å måtte innrømme at jeg er alkoholiker. Barna får ikke bo hos meg, barnevernet er innblandet. 

Jeg har gått til dagtilbud lenge og sa til dem at det fungerer ikke, jeg trenger 24/7 over en lang periode. 

Jeg ble heldigvis hørt og skal inn på langtidsbehandling i april. Det er helt jævlig og måtte vente så lenge og bare eksistere fram til da. Jeg ønsker ikke å drikke, det tok over livet mitt. 

Søsteren din trenger å fortelle i dag behandling hva hun trenger. Og kanskje dere rundt henne også. Det nytter ikke at hun sier hun drikke hver dag, hun må vise til at hun har tenkt mye på det, og vise 100% at hun er villig. Jeg har vært alkoholiker i 5år og det er først nå jeg får tilbud om innleggelse på langtids opphold.

Jeg har sagt i kanskje 3år at jeg er alkoholiker og trenger hjelp, og dagtilbud er hvor man starter. Men det er ikke alltid man er klar. Jeg ba om hjelp, men de så at jeg ikke var klar for ordentlig hjelp. Så hun må kunne vise til at hun er villig til å møte opp der før hun får tilbud om noe mer. Kanskje ikke riktig, men det er sånn det er. 

Jeg har ufattelig dårlig samvittighet for hva jeg gjort mot barna mine og familien min. Dette er ikke et liv noen av oss alkoholikere ønsker å leve. Vi vil bare være vanlige. 

Om du ikke orker å kjempe, så ikke gjør det. Det skjønner jeg godt. Men hvis du kan finne litt mer i deg så vil det være uvurderlig for henne i det lange løp. 

Lykke til! 

Anonymkode: 5d583...e55

Min søster har vært på behandlingsopphold tidligere og ikke klart det. Hun har vært alkoholiker i 15 år, med tydelig forverring over de siste årene. Skadene hun har gjort på barna sine er hjerteskjærende. Har ikke tall på hvor mange netter jeg har holdt en av ungene som gråter så de rister. 
Jeg håper virkelig du får hjelp og klarer det, for skaden på deg og andre er grusom. 
Hele familien er ødelagt hos oss.

Anonymkode: b125a...f96

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Min søster har vært på behandlingsopphold tidligere og ikke klart det. Hun har vært alkoholiker i 15 år, med tydelig forverring over de siste årene. Skadene hun har gjort på barna sine er hjerteskjærende. Har ikke tall på hvor mange netter jeg har holdt en av ungene som gråter så de rister. 
Jeg håper virkelig du får hjelp og klarer det, for skaden på deg og andre er grusom. 
Hele familien er ødelagt hos oss.

Anonymkode: b125a...f96

Jeg forstår det! Jeg gjør virkelig det. Jeg vokste selv opp med en alkoholisert mor. Det ødela meg. Og desverre førte det til at jeg begynte å drikke også. 

Jeg begynte å drikke for det fikk meg til å føle meg bedre. Og før jeg visste ordet av det så var jeg avhengig. 

Nå føler jeg meg ikke bedre lenger. Jeg føler bare skam og skyld og at jeg ikke fortjener verken barna mine eller livet. Jeg er så klar for å få hjelp. 

Jeg levde et liv tidligere uten alkohol, og jeg er klar for å gjøre det igjen. 

Om jeg plutselig ikke skulle klare det, så ender jeg livet mitt. Da vil barna ha det bedre med en død mamma enn en alkoholiker. 

Ikke tro jeg ikke vil bli rusfri for det vil jeg. 

 

Anonymkode: 5d583...e55

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår det! Jeg gjør virkelig det. Jeg vokste selv opp med en alkoholisert mor. Det ødela meg. Og desverre førte det til at jeg begynte å drikke også. 

Jeg begynte å drikke for det fikk meg til å føle meg bedre. Og før jeg visste ordet av det så var jeg avhengig. 

Nå føler jeg meg ikke bedre lenger. Jeg føler bare skam og skyld og at jeg ikke fortjener verken barna mine eller livet. Jeg er så klar for å få hjelp. 

Jeg levde et liv tidligere uten alkohol, og jeg er klar for å gjøre det igjen. 

Om jeg plutselig ikke skulle klare det, så ender jeg livet mitt. Da vil barna ha det bedre med en død mamma enn en alkoholiker. 

Ikke tro jeg ikke vil bli rusfri for det vil jeg. 

 

Anonymkode: 5d583...e55

Så flott å høre at du er motivert! 
Jeg sliter virkelig med å føle medfølelse for min søster, for jeg forstår at det er en sykdom, samtidig som jeg dør innvendig av å se de stakkars barna lide. 
Hvis barna er viktigere, hvorfor drikke? Hvorfor ikke la være å kjøpe alkohol. Er det verdt turen på polet når man vet at hver dråpe setter dype spor i barna man har skapt? De som bare vil ha en rusfri, men ikke feilfri mamma. 

En del av meg forstår at det er en sykdom, en annen side forteller meg at det er bare å slutte, stå i mot. 
 

Anonymkode: b125a...f96

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Så flott å høre at du er motivert! 
Jeg sliter virkelig med å føle medfølelse for min søster, for jeg forstår at det er en sykdom, samtidig som jeg dør innvendig av å se de stakkars barna lide. 
Hvis barna er viktigere, hvorfor drikke? Hvorfor ikke la være å kjøpe alkohol. Er det verdt turen på polet når man vet at hver dråpe setter dype spor i barna man har skapt? De som bare vil ha en rusfri, men ikke feilfri mamma. 

En del av meg forstår at det er en sykdom, en annen side forteller meg at det er bare å slutte, stå i mot. 
 

Anonymkode: b125a...f96

Men det er jo bare ikke å slutte, sitter man så dypt i det som din søster gjør så kan det være livsfarlig å bare slutte. Når en har kommet så langt så handler det ikke om å stå i mot og la vær å gå på polet.

Anonymkode: 9ac91...0ff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Så flott å høre at du er motivert! 
Jeg sliter virkelig med å føle medfølelse for min søster, for jeg forstår at det er en sykdom, samtidig som jeg dør innvendig av å se de stakkars barna lide. 
Hvis barna er viktigere, hvorfor drikke? Hvorfor ikke la være å kjøpe alkohol. Er det verdt turen på polet når man vet at hver dråpe setter dype spor i barna man har skapt? De som bare vil ha en rusfri, men ikke feilfri mamma. 

En del av meg forstår at det er en sykdom, en annen side forteller meg at det er bare å slutte, stå i mot. 
 

Anonymkode: b125a...f96

Jeg forstår følelsene dine. Og jeg ville nok tenkt det selv. Jeg tenkte det lenge om mamma, hvorfor er ølen viktigere enn oss barna. 

Så endte jeg opp der selv. Alkoholen er ikke viktigere enn barna mine, men på en måte så føles det ut som det er det likevel. 

Når jeg ikke drikker så får jeg det så vondt. Jeg sliter med å puste, jeg er så svimmel, og det føles ut som jeg skal dø. Og jeg klarer ikke stoppe dette alene hjemme. Og derfor er jeg evig takknemlig for at jeg nå får et langtidsopphold. For jeg vil virkelig slutte, jeg bare klarer det ikke alene. 

Folk blir avhengig av mange ting, Pepsi max, røyk, nesespray osv. Selvfølgelig er ikke alle tingene skadelige, men noen ting er. Jeg ble avhengig av alkohol. Jeg ville det aldri, det var ikke meningen. 

Men det er ikke bare å slutte. Å slutte er helt jævlig. Kroppen reagerer på så mange måter og til slutt blir det enklest å bare gjøre det. 

Anonymkode: 5d583...e55

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår følelsene dine. Og jeg ville nok tenkt det selv. Jeg tenkte det lenge om mamma, hvorfor er ølen viktigere enn oss barna. 

Så endte jeg opp der selv. Alkoholen er ikke viktigere enn barna mine, men på en måte så føles det ut som det er det likevel. 

Når jeg ikke drikker så får jeg det så vondt. Jeg sliter med å puste, jeg er så svimmel, og det føles ut som jeg skal dø. Og jeg klarer ikke stoppe dette alene hjemme. Og derfor er jeg evig takknemlig for at jeg nå får et langtidsopphold. For jeg vil virkelig slutte, jeg bare klarer det ikke alene. 

Folk blir avhengig av mange ting, Pepsi max, røyk, nesespray osv. Selvfølgelig er ikke alle tingene skadelige, men noen ting er. Jeg ble avhengig av alkohol. Jeg ville det aldri, det var ikke meningen. 

Men det er ikke bare å slutte. Å slutte er helt jævlig. Kroppen reagerer på så mange måter og til slutt blir det enklest å bare gjøre det. 

Anonymkode: 5d583...e55

Men, ubehaget vil jo ikke vare evig? Jeg sluttet å røyke da jeg ble gravid, ubehaget går over.

Min søster kan få alvorlige konsekvenser av å slutte brått. Og jeg er redd hun drikker seg i hjel til hun får plass.

Jeg er så ekstremt sint på henne. Sint på at jeg har stablet livene til barna hennes opp igjen, etter at hun har ødelagt dem. Jeg har brukt all min ledig tid på dem, å hjelpe henne. 
 Vi vet aldri om hun har drukket seg ihjel eller sitter på sofaen og prater med menn i tlf og er verdensmester. 
Hvis ber meg ha tro på at hun klarer det, men jeg er kommet til et likegyldig punkt. Hun har såret meg for mye!

Anonymkode: b125a...f96

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Men det er jo bare ikke å slutte, sitter man så dypt i det som din søster gjør så kan det være livsfarlig å bare slutte. Når en har kommet så langt så handler det ikke om å stå i mot og la vær å gå på polet.

Anonymkode: 9ac91...0ff

Ja, jeg tenkte mer på hun som skrev.

Anonymkode: b125a...f96