Gå til innhold

Jeg har skrevet dette til min psykolog


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er trist at du har opplevd mye vanskelig, og det er bra at du får hjelp til å hanskes med problemene dine.  

Det viktigste for barna dine er at du ivaretar behovene deres.  

  • Føler de seg sett? 
  • Føler de seg elsket? 
  • Blir de tilstrekkelig fulgt opp (rene klær som passer, sunn mat, leksehjelp, tilrettelegging for gode aktiviteter, har de nødvendig utstyr, går du til legen med dem når de blir syke osv)
  • Har dere gode rutiner hjemme (gode rutiner rundt måltider, legging, lekser osv)
  • Har de andre gode voksne rundt seg?  Har du OK relasjon til lærere, vennenes foreldre, naboer osv.  Poenget her er ikke at du skal være bestevenner med alle, men at du skal kunne ringe moren til Ole for å spørre om Per ble med ham hjem fra skolen.  

Om du gråter på skoleavslutninger spiller ingen rolle.  Ikke bry deg om sosiale medier.  Der presenterer man det man ønsker å vise frem.  Da får du se hjemmebakte kaker på morsdag, du får ikke se frossen-pizza-middagen på en travel mandag når bilen er på verksted...

Anonymkode: ff26f...bd2

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Du høres egentlig helt normal ut, bare litt selvopptatt og fokusert på egne følelser. Det er ikke nødvendig å føle så voldsomt mye hele tiden. Ya deg godt av ungene dine, gjør jobben din og oppfør deg bra mot en partner når du har en. Du trenger ikke gjøre det mer inviklet enn det.

Anonymkode: 913fa...7d8

For et ufølsomt svar🤬

Skrevet
Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Du høres egentlig helt normal ut, bare litt selvopptatt og fokusert på egne følelser. Det er ikke nødvendig å føle så voldsomt mye hele tiden. Ya deg godt av ungene dine, gjør jobben din og oppfør deg bra mot en partner når du har en. Du trenger ikke gjøre det mer inviklet enn det.

Anonymkode: 913fa...7d8

Du høres ikke helt normal ut. 

Anonymkode: 7ce29...2ec

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 16.2.2021 den 23.09):

Så godt å høre dette ❤️

Mne jeg har heller ikke noe særlig følelser på avslutninger og sånne ting. 

Jeg får inntrykk av at alle mammaer gråter på alle sånne ting, og for å være helt ærlig så kjeder jeg meg bare. Noe må jo være galt med meg.. 

Hi

Anonymkode: aa423...fd0

Jeg kjeder meg også på sånne ting. Og kunne ikke klart å gråte av det om det gjaldt livet. Har heller ingen problemer med å være borte fra barna noen dager. Men som deg er jeg alltid litt bekymrer for om de har det bra, og alltid redd det skal skje dem noe. Tviler aldri på at jeg elsker dem himmelhøyt. Og det tror jeg du også gjør. 

Anonymkode: 08250...0a8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...