Flere som ikke har noen problem med barna sine?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg føler meg utrolig heldig. Barna mine gjør det jeg sier hver gang. Uansett hva det er. 

Krangler de, så forteller jeg hva som er konsekvensene om de ikke hører og de gjør det. 

Roter de, så ber jeg de rydde og de gjør det. 

Altså, uansett hva jeg sier til dem så gjør de det, uten krangling. 

Er mine barn unormale? Jeg forventer liksom mer krangel og fight, om dere skjønner. 

Jeg tror ikke jeg har gjort ting riktig altså, jeg er ikke en så god mamma. Men de bare er sånn. 

Jeg trodde bare at barn er mer egenrådig og at mine er nesten unormale. 

Hve er riktig her? 

Anonymkode: a98ee...288

Idiotisk skrytettåd. Nei, man er ikke en bedre mamma. Barnet er bare roligere av natur, har ingen utfordringer og foreldrene er gjerne lykkelige sammen. Dessuten har man gjerne stort nettverk og god økonomi. Prøv å leve med dårlig økonomi, i en trang leid leilighet, uten mye nettverk, barn med temperament , egen dårlig og lite hjelp. 
man må rett og slett slutte å se på gode resursser som ensbetydende med å være en god mor. Mange her beskriver hvor lett det er for dem. Men det er jo fordi de er i en situasjon helt uten belastninger -annet enn en og annen slektning med sykdom. Mangel på krangling mellom barna trenger ikke bety at du har gjort en fantastisk jobb, men feks at de wr rolige av natur, og at du har en mann som viser dem hvordan de skal behandle deg. En lang rekke «heldige» komponenter.

Anonymkode: 526f2...127

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Så gøy å se at det finnes andre barn som er sånn også 😊 

Noen sier til meg at jeg har gjort en god jobb som mamma, men det er ikke takket være meg de er sånn. De ble bare født sånnog jeg har vært utrolig heldig. 

Ja, innimellom så har vi våre krangler, men de gjør det jeg sier 99% av tida. 

Jeg håper nesten noen ganger at de skal stritte i mot, men de gjør ikke det. De bare gjør som jeg sier. 

Hi

Anonymkode: a98ee...288

Er det bra da? Å ikke utfordre i hele tatt? Men barr blindt følge det som HIS beskjed om? Jeg tenker ikke det. 

Anonymkode: 526f2...127

[Anonym bruker]

Personlighet har nok mye å si ja:) eldste her diskuterer sjeldent hvis det forklares logikken bak det, generelt en «lett» unge... Mellomste derimot stritter mye i mot😅

Men har også tenkt at eldste er for medgjørlig.. Altså at grunnen for at hun aldri stritter i mot er at hun ikke klarer å sette grenser for seg selv.. Eller er et utpreget ja menneske og at det vil by på problemer senere i livet. At hun liksom bare resignerer uten å tenke tanken om å argumentere i mot. Nå er hun 10 pr da og kan hende det «smeller» om et par år for alt jeg vet😅

Anonymkode: 67eae...6da

[Mostly Harmless]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

De krangla i stad, og jeg sa bare at jeg orker ikke sånn krangling og at det ikke er greit. Min 5år gamle gutt ba om unnskyldning med en gang og de ble venner igjen og har lekt fint sammen resten av dagen. 

Det høres ut som du kan stole på dem til å ordne opp på egen hånd, så jeg ville avventet med å blande meg inn i søskenkrangling til det eventuelt blir en veldig skjev maktfordeling dem imellom, eller en av dem tyr til trusler eller vold.  

Det er en styrke å kunne finne ut av konflikter med jevnaldrende uten vokseninnblanding, og et trygt søsken er den perfekte kandidat å øve seg på.  

Ved å stoppe enhver liten konflikt i oppløpet, frarøver du barna dine viktig sosial læring. Jeg ville vært litt forsiktig med å la ditt ønske om harmoni komme foran deres trening i å løse problemer seg imellom.  

Det er ikke farlig å ha meninger og være villig til å kjempe for dem, selv om det blir litt høylytt mens man øver seg på god kommunikasjon. Det kan derimot være uheldig å lære at husfreden er viktigere enn å få uttrykke seg. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Idiotisk skrytettåd. Nei, man er ikke en bedre mamma. Barnet er bare roligere av natur, har ingen utfordringer og foreldrene er gjerne lykkelige sammen. Dessuten har man gjerne stort nettverk og god økonomi. Prøv å leve med dårlig økonomi, i en trang leid leilighet, uten mye nettverk, barn med temperament , egen dårlig og lite hjelp. 
man må rett og slett slutte å se på gode resursser som ensbetydende med å være en god mor. Mange her beskriver hvor lett det er for dem. Men det er jo fordi de er i en situasjon helt uten belastninger -annet enn en og annen slektning med sykdom. Mangel på krangling mellom barna trenger ikke bety at du har gjort en fantastisk jobb, men feks at de wr rolige av natur, og at du har en mann som viser dem hvordan de skal behandle deg. En lang rekke «heldige» komponenter.

Anonymkode: 526f2...127

Jeg er ikke enig med deg.

Man bør kunne være fornøyd med at kombinasjonen av egne gener, egenskaper og valg har gitt meg barn som skikker seg vell. Valg  av partner er ikke tilfeldig. Økonomi er ikke tilfeldig. Valg av bosted er ikke tilfeldig osv.

Det er komponenter man ikke kan styre også, noe er fleks, men drt mestevkommer an på hva man gjør selv.

Anonymkode: 4299f...ce3

[Anonym bruker]

Som nevnt over. Det er viktig og la barn få prøve å ordne opp selv. Å stoppe en krangel mellom søsken gjør mer skade enn hjelp. Kjempe viktig sosial læring i hvordan man håndterer konflikter. Det handler også om å respektere barns følelser på lik linje med voksne.

Hadde noen sagt til mannen og meg at vi måtte slutte midt en krangel vi hadde og så bedt meg om å si unnskyld, så hadde jeg følt meg enormt tråkket på. Hvorfor er det annerledes for barn?

Barn lærer å forstå og håndtere sine egne følelser basert på hvordan foreldre håndterer deres følelser. En forelder som alltid går i trøst hvis et barn gråter, alltid stopper en konflikt mellom søsken og aldri lar barn være i fred i følelsen sin lærer heller aldri barnet og forstå og håndtere sine negative følelser. 

Anonymkode: dd9b8...d2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Barn lærer å forstå og håndtere sine egne følelser basert på hvordan foreldre håndterer deres følelser.

Dette er så utrolig viktig, og kanskje lettere å glemme for dem som har barn som innretter seg lett.

Husker jeg hadde som nyttårsforsett et år å aldri mer bli sint, fordi sinne ble så utrolig dårlig mottatt hjemme. Sånt tøys orket ikke mine foreldre. Og jeg innrettet meg. Men sinnet ble jo ikke borte. Det ble vendt innover og omgjort selvhat og engstelse inntil jeg lærte å identifisere og håndtere sinne på konstruktiv måte i voksen alder. 

Anonymkode: 0be9d...b25

[Anonym bruker]

Eldste har i perioder vært beintøff. Så tøff at jeg har vurdert om jeg klarer å være mamma liksom. Men som ved et trylleslag så bare landet hun da hun kom i puberteten. Av alle ting, de fleste blir jo umulige da. Nå er hun så utrolig grei og lett å ha med å gjøre. Fornuftig å prate med og tvers gjennom en veldig bra og god jente. Det hadde jeg ikke trodd da det blåste som verst rundt åtte år. 
Yngste har et voldsomt sinne men fra rundt fem år har hun blitt tilsnakkendes og vi klarer å landet utbruddene med rolig snakk. Så nå stortrives jeg som mamma, men det har sett bekmørkt ut i perioder. 😂

Anonymkode: 15f42...d2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Ahh, så det kan være at det kommer senere altså? 

Anonymkode: a98ee...288

🤣🤣🤣 Du har småunger, og lurer på om de kan bli "vanskeligere" etterhvert?? Jeg er redd du kan få deg en og annen heftig opplevelse i årene fremover. 

Anonymkode: b2e2c...d23

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Så gøy å se at det finnes andre barn som er sånn også 😊 

Noen sier til meg at jeg har gjort en god jobb som mamma, men det er ikke takket være meg de er sånn. De ble bare født sånnog jeg har vært utrolig heldig. 

Ja, innimellom så har vi våre krangler, men de gjør det jeg sier 99% av tida. 

Jeg håper nesten noen ganger at de skal stritte i mot, men de gjør ikke det. De bare gjør som jeg sier. 

Hi

Anonymkode: a98ee...288

Bare så du vet det er barna dine små! Etterhvert vil de, helt naturlig, utvikle seg og prøve å finne seg selv, teste grenser og ikke alltid de er og vil godta dine synspunkt og grenser. Helt naturlig det og.

Tenårene kommer, og jeg ville vært bekymret hvis mine tenåringer bare dilter etter og gjør alt vi sier og godtar alt til enhver tid

Anonymkode: 43685...74b

[Anonym bruker]

Jeg er streng med barna mine. Det har jeg alltid vært. Det har lært de fra tidlig av å lytte og å respektere meg og pappa. Vi har aldri hatt noen problemer med barna. De kan være uenige noen ganger, prøve grensene litt, men de gjør som de får beskjed om. For de vet hva som skjer ellers.

Min erfaring er at de som er slappe, de som ikke setter klare og tydelige grenser for barna sine, får barn som er vanskelige. Det er ingen god oppvekst for barna eller noen god opplevelse for foreldrene.

Anonymkode: ec632...7c9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er streng med barna mine. Det har jeg alltid vært. Det har lært de fra tidlig av å lytte og å respektere meg og pappa. Vi har aldri hatt noen problemer med barna. De kan være uenige noen ganger, prøve grensene litt, men de gjør som de får beskjed om. For de vet hva som skjer ellers.

Min erfaring er at de som er slappe, de som ikke setter klare og tydelige grenser for barna sine, får barn som er vanskelige. Det er ingen god oppvekst for barna eller noen god opplevelse for foreldrene.

Anonymkode: ec632...7c9

Ooooh, er virkelig din verden SÅ enkel?

Anonymkode: 15f42...d2f

[Anonym bruker]

Orker ikke lese alle svarene🙈

Mine er høflige, pliktoppfyllende osv. De er samme alder som dine, HI. Samme kjønn også. 

De krangler sjelden, men når de krangler orker jeg ikke blande meg eller si at jeg ikke orker krangling. De får SÅ mye verdifull erfaring av å krangle litt for deretter å ordne opp seg imellom. 

Jeg har vært bekymret for at barna skal bli sånn "unnskyld at jeg er til"- barn, og ikke greie å si ifra som voksne om noe ikke er ok. 

Jeg er overbevist om at det ikke hadde vært så behagelig med 2 barn om gutten kom først. Jenta mi er fantastisk ansvarfull og morsinstinket ovenfor broren er sinnsykt. Hadde aldri vært samme omsorg fra storebror til lillesøster, tror jeg. Selv om han er en snill gutt med mye empati osv. 

Vi er heldige som har snille og gode barn som hører etter når de får beskjeder osv, men jeg liker at barn tester grenser fordi de MÅ lære seg visse ting for å mestre voksenlivet

 

Anonymkode: e9bbb...563

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Jeg føler meg utrolig heldig. Barna mine gjør det jeg sier hver gang. Uansett hva det er. 

Krangler de, så forteller jeg hva som er konsekvensene om de ikke hører og de gjør det. 

Roter de, så ber jeg de rydde og de gjør det. 

Altså, uansett hva jeg sier til dem så gjør de det, uten krangling. 

Er mine barn unormale? Jeg forventer liksom mer krangel og fight, om dere skjønner. 

Jeg tror ikke jeg har gjort ting riktig altså, jeg er ikke en så god mamma. Men de bare er sånn. 

Jeg trodde bare at barn er mer egenrådig og at mine er nesten unormale. 

Hve er riktig her? 

Anonymkode: a98ee...288

Høres ut som en drøm! Jeg har to med voldsomt temperament og den ene har i tillegg diagnoser som gir vansker med selvregulering, konsentrasjon, ta i mot beskjeder osv. Noen ganger er de flinke og greie, men ofte føles det som om alt er en kamp. Føler at jeg kjemper så hardt, er så konsekvent, tydelig, lager avtaler og forbereder dem, snakker med dem og forklarer, konsekvenser og positiv forsterkning og likevel er det så mye krangling, diskusjoner, hyl og skrik. Hadde vært en drøm om man kunne gi en beskjed og så bare gjorde barna det uten noe om og men....

Anonymkode: 3be92...151

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg er ikke enig med deg.

Man bør kunne være fornøyd med at kombinasjonen av egne gener, egenskaper og valg har gitt meg barn som skikker seg vell. Valg  av partner er ikke tilfeldig. Økonomi er ikke tilfeldig. Valg av bosted er ikke tilfeldig osv.

Det er komponenter man ikke kan styre også, noe er fleks, men drt mestevkommer an på hva man gjør selv.

Anonymkode: 4299f...ce3

For noe tull

Anonymkode: 526f2...127

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg er ikke enig med deg.

Man bør kunne være fornøyd med at kombinasjonen av egne gener, egenskaper og valg har gitt meg barn som skikker seg vell. Valg  av partner er ikke tilfeldig. Økonomi er ikke tilfeldig. Valg av bosted er ikke tilfeldig osv.

Det er komponenter man ikke kan styre også, noe er fleks, men drt mestevkommer an på hva man gjør selv.

Anonymkode: 4299f...ce3

Mange sliter med å få øye på sine egne privilegier.  Du har rett i at økonomi ikke er tilfeldig.  Det er ofte en konsekvens av hvilke foreldre man vokste opp med.  Vokste du opp med to høyt utdannede foreldre med høy inntekt ender du ofte opp med høy utdannelse og høy inntekt selv.  Du har har dermed helt rett i at dette ikke er tilfeldig.  Det skyldes hell.  

Om man er godt gift, med god økonomi og grei bolig, så vil man ofte ha et enklere utgangspunkt for å følge opp barna sine.  Det ER f.eks. lettere å legge til rette for sunne fritidsaktiviteter om man har bil, fleksitid og god økonomi.  Det ER lettere å følge opp skolearbeid om man har råd til å betale for mentor.  

Mange mennesker har helt uforskyldte problemer og utfordringer.  Jeg skulle ønske f.eks. ønske ungene mine hadde en mormor.  Heldigvis har de andre vokse omsorgspersoner, både familie og venner, men de har dessverre aldri fått oppleve å ha en mormor, jeg anser det som et stort og uforskyldt tap.  Andre barn kan ha sykdommer, skader osv som heller ikke er selvforskyldte.  Om noen har mistet jobben på grunn av korona er det kanskje heller ikke selvforskyldt...  

Jeg har forresten vært mor i mange år, begge barna mine har hatt perioder med utfordringer og perioder der alt har gått på skinner.  Sånn tror jeg det er for mange.  

Anonymkode: 9a30d...f5b

[Anonym bruker]

Jeg har en sånn og en med adhd. Natt og dag. Er utrolig takknemlig for at jeg har det andre barnet også slik at jeg kan kjenne på at det ikke alltid må være jobb 24/7 for å få til noe, samt at eldste sine vansker ikke skyldes noe vi gjør, men at han rett og slett har det vanskelig. Elsker den begge selvsagt men det er sykt forskjell på hvor mye energi det kreves i oppdragelsen av en "enkel" vs. en som strever med mye og mangt. 

Anonymkode: bbeeb...d5a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

 

Jeg er overbevist om at det ikke hadde vært så behagelig med 2 barn om gutten kom først. Jenta mi er fantastisk ansvarfull og morsinstinket ovenfor broren er sinnsykt. Hadde aldri vært samme omsorg fra storebror til lillesøster, tror jeg. 

 

Anonymkode: e9bbb...563

Vel, hos oss kom gutten først, og det har vært ganske behagelig det og. Han har vist så mye omsorg ovenfor søstra si og beskytter henne med alt han har, i så stor grad at jeg noen ganger har følt meg overflødig som mamma.

Så jo da, gutter kan være vel så omsorgsfulle som jenter.

Anonymkode: 7d4b3...637

[Anonym bruker]

Barna mine krangler så busta fyker. Jeg går ikke inn og stopper de med en gang. Men noen ganger går det over styr, og da bryter jeg inn og forklarer hva som er konsekvensene og da slutter de å krangle. 

Det er ikke sånn at alt er fryd og gammen hele tida, da hadde jeg blitt bekymret. 

Men når jeg kommer på banen så er de så enkle å ha med å gjøre. Jeg sier en eller 2 ganger hva som er konsekvensene av oppførselen og da gjør de som jeg sier. 

Til deg som mente at riktig mann, nok penger ol hadde noe å si 

Jeg er ikke med pappaen, jeg lever på minstesats sosialstønad og vi har ikke råd til å gjøre ting som andre kanskje gjør. 

Ja, barna mine krangler på ting og står opp for seg selv, men når jeg sier hvordan ting er så gjør de det bare. 

Det er det jeg mener med at de er så enkle å ha med å gjøre. Når jeg blir streng så bare gjør de det. Og jeg blir aldri sint eller noe, men de er fantastiske til å gjøre det jeg ber om. 

Og ang krangelen de hadde i går, jeg ba aldri guttungen om å be om unnskyldning, når jeg sa at jeg ikke orka denne krangelen, etter nesten 30min så ba han om unnskyldning helt uoppfordret. 

Hi

Anonymkode: a98ee...288

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Idiotisk skrytettåd. Nei, man er ikke en bedre mamma. Barnet er bare roligere av natur, har ingen utfordringer og foreldrene er gjerne lykkelige sammen. Dessuten har man gjerne stort nettverk og god økonomi. Prøv å leve med dårlig økonomi, i en trang leid leilighet, uten mye nettverk, barn med temperament , egen dårlig og lite hjelp. 
man må rett og slett slutte å se på gode resursser som ensbetydende med å være en god mor. Mange her beskriver hvor lett det er for dem. Men det er jo fordi de er i en situasjon helt uten belastninger -annet enn en og annen slektning med sykdom. Mangel på krangling mellom barna trenger ikke bety at du har gjort en fantastisk jobb, men feks at de wr rolige av natur, og at du har en mann som viser dem hvordan de skal behandle deg. En lang rekke «heldige» komponenter.

Anonymkode: 526f2...127

Vi kom oss til side to da, før det måtte komme en snerpete og sur kjerring. Hi skriver ikke et eneste sted at dette gjenspeiler hennes egenskaper som mor (hun har vel heller sagt det motsatte). Det er ingenting idiotisk med denne tråden, annet enn din kommentar.

For å bryte dine regler om årsaken til «slike» barn:

Jeg bor alene i leid leilighet, den er for liten og vi har ikke nok rom til alle, jeg lever et liv med store smerter daglig, tygger smertestillende som tyggis og har fem-seks diagnoser. Jeg betaler langt mer i husleie enn jeg hadde gjort om jeg hadde fått lån, noe jeg selvsagt ikke får alene. Vi må snu på hver en krone, og er alltid tom for penger en uke før lønn. Jeg har aldri barnevakt, og hadde heller ikke det da de eldste var yngre.

Til tross for dette har også jeg slike unger som hi har. Moralen? Slutt å gå ut i fra at alle som har veloppdragne og/eller barn med «enkle» personligheter automatisk er sterkt bemidlet/har masse ressurser/ingen utfordringer/masse hjelp etc.

Anonymkode: fc8c7...b64

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Vi kom oss til side to da, før det måtte komme en snerpete og sur kjerring. Hi skriver ikke et eneste sted at dette gjenspeiler hennes egenskaper som mor (hun har vel heller sagt det motsatte). Det er ingenting idiotisk med denne tråden, annet enn din kommentar.

For å bryte dine regler om årsaken til «slike» barn:

Jeg bor alene i leid leilighet, den er for liten og vi har ikke nok rom til alle, jeg lever et liv med store smerter daglig, tygger smertestillende som tyggis og har fem-seks diagnoser. Jeg betaler langt mer i husleie enn jeg hadde gjort om jeg hadde fått lån, noe jeg selvsagt ikke får alene. Vi må snu på hver en krone, og er alltid tom for penger en uke før lønn. Jeg har aldri barnevakt, og hadde heller ikke det da de eldste var yngre.

Til tross for dette har også jeg slike unger som hi har. Moralen? Slutt å gå ut i fra at alle som har veloppdragne og/eller barn med «enkle» personligheter automatisk er sterkt bemidlet/har masse ressurser/ingen utfordringer/masse hjelp etc.

Anonymkode: fc8c7...b64

Takk for dette, det betyr så mye å lese en sånn kommentar ❤️

Hi

Anonymkode: a98ee...288

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg er streng med barna mine. Det har jeg alltid vært. Det har lært de fra tidlig av å lytte og å respektere meg og pappa. Vi har aldri hatt noen problemer med barna. De kan være uenige noen ganger, prøve grensene litt, men de gjør som de får beskjed om. For de vet hva som skjer ellers.

Min erfaring er at de som er slappe, de som ikke setter klare og tydelige grenser for barna sine, får barn som er vanskelige. Det er ingen god oppvekst for barna eller noen god opplevelse for foreldrene.

Anonymkode: ec632...7c9

Enig. 
Jobber i skolen, og det er veldig tydelig hvilke barn som kommer fra grenseløse hjem!

Anonymkode: 9e5c3...0b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Barna mine krangler så busta fyker. Jeg går ikke inn og stopper de med en gang. Men noen ganger går det over styr, og da bryter jeg inn og forklarer hva som er konsekvensene og da slutter de å krangle. 

Det er ikke sånn at alt er fryd og gammen hele tida, da hadde jeg blitt bekymret. 

Men når jeg kommer på banen så er de så enkle å ha med å gjøre. Jeg sier en eller 2 ganger hva som er konsekvensene av oppførselen og da gjør de som jeg sier. 

Til deg som mente at riktig mann, nok penger ol hadde noe å si 

Jeg er ikke med pappaen, jeg lever på minstesats sosialstønad og vi har ikke råd til å gjøre ting som andre kanskje gjør. 

Ja, barna mine krangler på ting og står opp for seg selv, men når jeg sier hvordan ting er så gjør de det bare. 

Det er det jeg mener med at de er så enkle å ha med å gjøre. Når jeg blir streng så bare gjør de det. Og jeg blir aldri sint eller noe, men de er fantastiske til å gjøre det jeg ber om. 

Og ang krangelen de hadde i går, jeg ba aldri guttungen om å be om unnskyldning, når jeg sa at jeg ikke orka denne krangelen, etter nesten 30min så ba han om unnskyldning helt uoppfordret. 

Hi

Anonymkode: a98ee...288

Vi har også nær null nettverk her. Vi klarer oss dog heldigvis. Og pappaen til barna er min bestevenn. Så vi har alltid hverandre selv om vi ikke er sammen lenger. 

 

Anonymkode: a98ee...288

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 12.2.2021 den 22.21):

Det er vel flere sånne barn enn problembarn?

Jeg har fire barn, 12, 14, 17 og 19 år gamle, og alle skikker seg bra. De har respekt for meg og har aldri kalt meg stygge ting eller smelt med dører, det hadde jeg forventet av tenåringer  De kan selvfølgelig være litt mugne og sure, de kan tråkke over søpleposen istedenfor å ta den med ut, de kan småegle litt med hverandre osv, men ber jeg de ta ut søpla (eller hva det nå måtte være jeg ber de om) så gjør de det, sier jeg at jeg ikke orker høre på krangling så de får gå hvert til sitt om de skal holde på med det så går de kanskje hvert til sitt en liten stund men er fort venner igjen osv.

De gjør det greit på skolen, greit i idrett, er sosiale og positive, har gode venner og det er bare godord å få fra skole og venners foreldre.

Jeg sier det ofte, at vi er heldige. Vi har fått fire friske og veltilpassede barn, ingen problemer. Det er ingen selvfølge, men det er nå likevel flest barn som er velfungerende er det ikke?

Anonymkode: 6ecbd...1ed

Du vet vel at barn ikke er problembarn fordi om de ikke nødvendigvis hører etter alltid? Å ha egen vilje og egne meninger er ikke ensbetydende med å være problembarn.

Anonymkode: ef0ec...3b7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 12.2.2021 den 21.23):

Ahh, så det kan være at det kommer senere altså? 

Anonymkode: a98ee...288

Det kan det, og det kan hende de er sånn resten av livet. Men jeg mener det er litt sunt å stå i mot. De er ikke drittunger av den grunn. Men det kan jo også være fordi jeg åpner for å høre deres argumenter. De gjør alltid det jeg ber dem om, men av og til med litt protest. 

Anonymkode: 93ab6...46d