Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #1 Skrevet 12. februar 2021 Jeg føler meg utrolig heldig. Barna mine gjør det jeg sier hver gang. Uansett hva det er. Krangler de, så forteller jeg hva som er konsekvensene om de ikke hører og de gjør det. Roter de, så ber jeg de rydde og de gjør det. Altså, uansett hva jeg sier til dem så gjør de det, uten krangling. Er mine barn unormale? Jeg forventer liksom mer krangel og fight, om dere skjønner. Jeg tror ikke jeg har gjort ting riktig altså, jeg er ikke en så god mamma. Men de bare er sånn. Jeg trodde bare at barn er mer egenrådig og at mine er nesten unormale. Hve er riktig her? Anonymkode: a98ee...288
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #2 Skrevet 12. februar 2021 Gutten min er 5 og jenta mi er 7 om det betyr noe. Hi Anonymkode: a98ee...288
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #3 Skrevet 12. februar 2021 Jeg har tenåringer og har heller aldti egentlog hatt noen problemer med dem. De kan diskutere og argumentere for å få viljen sin, men det er aldri noen problemer. Anonymkode: 4299f...ce3
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #4 Skrevet 12. februar 2021 Null trøbbel. Fine, morsomme, flinke, sporty. Prøver seg, men aksepterer svaret, pusher lite og klikker aldri. Gutter på 10 og 12. Anonymkode: d4072...575
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #5 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (6 minutter siden): Gutten min er 5 og jenta mi er 7 om det betyr noe. Hi Anonymkode: a98ee...288 I den alderen var mine også mer pliktoppfyllende og hørte etter. Eldste begynte endringen da hun var 10, yngste da han var nesten 10 Anonymkode: 93ab6...46d
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #6 Skrevet 12. februar 2021 Jeg har ikke problemer med de, vi snakker godt sammen og finner løsninger. Men de har til tider problemer med å passe inn. Men det har i grunnen jeg også. Anonymkode: a8e1a...1fa
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #7 Skrevet 12. februar 2021 Så gøy å se at det finnes andre barn som er sånn også 😊 Noen sier til meg at jeg har gjort en god jobb som mamma, men det er ikke takket være meg de er sånn. De ble bare født sånnog jeg har vært utrolig heldig. Ja, innimellom så har vi våre krangler, men de gjør det jeg sier 99% av tida. Jeg håper nesten noen ganger at de skal stritte i mot, men de gjør ikke det. De bare gjør som jeg sier. Hi Anonymkode: a98ee...288
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #8 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (3 minutter siden): I den alderen var mine også mer pliktoppfyllende og hørte etter. Eldste begynte endringen da hun var 10, yngste da han var nesten 10 Anonymkode: 93ab6...46d Ahh, så det kan være at det kommer senere altså? Anonymkode: a98ee...288
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #9 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (8 minutter siden): Jeg har tenåringer og har heller aldti egentlog hatt noen problemer med dem. De kan diskutere og argumentere for å få viljen sin, men det er aldri noen problemer. Anonymkode: 4299f...ce3 Så fint 😊 Anonymkode: a98ee...288
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #10 Skrevet 12. februar 2021 Ja, barna mine funker bra! Lite konflikter, de er flinke på skolen, har mange venner og er gode i idrett. De er også høflige, noe som er viktig for meg. Men viktigst av alt: de har massevis av empati. Jeg tar heller ikke æren for at de er blitt så fine, jeg tror jeg er en helt gjennomsnittlig mor og mannen min en helt gjennomsnittlig far. Har bare vært veldig veldig. Anonymkode: 7d4b3...637
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #11 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (6 minutter siden): Null trøbbel. Fine, morsomme, flinke, sporty. Prøver seg, men aksepterer svaret, pusher lite og klikker aldri. Gutter på 10 og 12. Anonymkode: d4072...575 Så fantastisk! Jeg tror nesten det er noe galt med mine. De krangla i stad, og jeg sa bare at jeg orker ikke sånn krangling og at det ikke er greit. Min 5år gamle gutt ba om unnskyldning med en gang og de ble venner igjen og har lekt fint sammen resten av dagen. Det bare overasker meg hver gang hvor enkelt det er. Jeg er egentlig bare målløs hele tida for hvor enkelt det er å være mamma til barna mine. Anonymkode: a98ee...288
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #12 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (2 minutter siden): Ja, barna mine funker bra! Lite konflikter, de er flinke på skolen, har mange venner og er gode i idrett. De er også høflige, noe som er viktig for meg. Men viktigst av alt: de har massevis av empati. Jeg tar heller ikke æren for at de er blitt så fine, jeg tror jeg er en helt gjennomsnittlig mor og mannen min en helt gjennomsnittlig far. Har bare vært veldig veldig. Anonymkode: 7d4b3...637 Så fint å høre! Du er heldig som har fått så fantastiske barn ❤️ Noe som jeg også er heldig med. Jeg er også gjennomsnittlig og barna mine bare er så fine. Jeg har aldri måtte lære dem noe som helst. De bare gjør det. Hi Anonymkode: a98ee...288
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #13 Skrevet 12. februar 2021 Våre fire er også slik. De kan prøve seg på noen rampestreker iblant, men det syntes jeg også er fint. At de tør å vise seg og kreve plass. Det er viktig fremover i livet. Men de vet hvem som bestemmer til syvende og sist. Selv om de ikke alltid synes det er kult. Våre barn er også veldig velfungerende på skole, i idretter mm. Kanskje også derfor de er så "enkle" å oppdra. De har ikke så mange utfordringer som noen andre muligens har. Anonymkode: 74d25...d8f
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #14 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (1 minutt siden): Våre fire er også slik. De kan prøve seg på noen rampestreker iblant, men det syntes jeg også er fint. At de tør å vise seg og kreve plass. Det er viktig fremover i livet. Men de vet hvem som bestemmer til syvende og sist. Selv om de ikke alltid synes det er kult. Våre barn er også veldig velfungerende på skole, i idretter mm. Kanskje også derfor de er så "enkle" å oppdra. De har ikke så mange utfordringer som noen andre muligens har. Anonymkode: 74d25...d8f Sånn er mine også. Og hver gang de gjør rampestreker så synes jeg det er så genialt. Og jeg forteller dem også det. Men de er så innstilt på å gjøre det jeg sier. Ja, de gjør ting jeg ikke har godkjent, men når jeg sier det så rydder de opp og ber om unnskyldning. Det er bare så langt fra hva jeg trodde var normalt at jeg nesten tror det er noe galt med de 😂 Anonymkode: a98ee...288
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #15 Skrevet 12. februar 2021 Det er vel flere sånne barn enn problembarn? Jeg har fire barn, 12, 14, 17 og 19 år gamle, og alle skikker seg bra. De har respekt for meg og har aldri kalt meg stygge ting eller smelt med dører, det hadde jeg forventet av tenåringer De kan selvfølgelig være litt mugne og sure, de kan tråkke over søpleposen istedenfor å ta den med ut, de kan småegle litt med hverandre osv, men ber jeg de ta ut søpla (eller hva det nå måtte være jeg ber de om) så gjør de det, sier jeg at jeg ikke orker høre på krangling så de får gå hvert til sitt om de skal holde på med det så går de kanskje hvert til sitt en liten stund men er fort venner igjen osv. De gjør det greit på skolen, greit i idrett, er sosiale og positive, har gode venner og det er bare godord å få fra skole og venners foreldre. Jeg sier det ofte, at vi er heldige. Vi har fått fire friske og veltilpassede barn, ingen problemer. Det er ingen selvfølge, men det er nå likevel flest barn som er velfungerende er det ikke? Anonymkode: 6ecbd...1ed
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #16 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (5 minutter siden): Sånn er mine også. Og hver gang de gjør rampestreker så synes jeg det er så genialt. Og jeg forteller dem også det. Men de er så innstilt på å gjøre det jeg sier. Ja, de gjør ting jeg ikke har godkjent, men når jeg sier det så rydder de opp og ber om unnskyldning. Det er bare så langt fra hva jeg trodde var normalt at jeg nesten tror det er noe galt med de 😂 Anonymkode: a98ee...288 Anonym bruker skrev (4 minutter siden): Det er vel flere sånne barn enn problembarn? Jeg har fire barn, 12, 14, 17 og 19 år gamle, og alle skikker seg bra. De har respekt for meg og har aldri kalt meg stygge ting eller smelt med dører, det hadde jeg forventet av tenåringer De kan selvfølgelig være litt mugne og sure, de kan tråkke over søpleposen istedenfor å ta den med ut, de kan småegle litt med hverandre osv, men ber jeg de ta ut søpla (eller hva det nå måtte være jeg ber de om) så gjør de det, sier jeg at jeg ikke orker høre på krangling så de får gå hvert til sitt om de skal holde på med det så går de kanskje hvert til sitt en liten stund men er fort venner igjen osv. De gjør det greit på skolen, greit i idrett, er sosiale og positive, har gode venner og det er bare godord å få fra skole og venners foreldre. Jeg sier det ofte, at vi er heldige. Vi har fått fire friske og veltilpassede barn, ingen problemer. Det er ingen selvfølge, men det er nå likevel flest barn som er velfungerende er det ikke? Anonymkode: 6ecbd...1ed Joda, og så fantastisk at du har så fine barn! Jeg bare trodde at de skulle krangle mer. At *Terrible twos* skulle være nettopp det, eller at de skulle være så vanskelige. Men jeg har virkelig fått barn som bare gjør som jeg sier uten krangling. Ja, de krangler seg i mellom, men når jeg da forteller hva som er konsekvensen så blir de venner igjen med én gang. Jeg har virkelig aldri hatt noen problemer med dem. Ja, jeg vet jeg er heldig, men jeg må innrømme at noen ganger så skulle jeg ønske de bare gav langt faen i meg og gjorde som de ville. De er fantastiske, men jeg ønsker faktisk at de noen ganger gjør som de vil og driter i hva mamma sier. Anonymkode: a98ee...288
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #17 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (5 minutter siden): Joda, og så fantastisk at du har så fine barn! Jeg bare trodde at de skulle krangle mer. At *Terrible twos* skulle være nettopp det, eller at de skulle være så vanskelige. Men jeg har virkelig fått barn som bare gjør som jeg sier uten krangling. Ja, de krangler seg i mellom, men når jeg da forteller hva som er konsekvensen så blir de venner igjen med én gang. Jeg har virkelig aldri hatt noen problemer med dem. Ja, jeg vet jeg er heldig, men jeg må innrømme at noen ganger så skulle jeg ønske de bare gav langt faen i meg og gjorde som de ville. De er fantastiske, men jeg ønsker faktisk at de noen ganger gjør som de vil og driter i hva mamma sier. Anonymkode: a98ee...288 De er veldig unge enda, du vet ikke hvordan det blir når hormonene begynner løpe i kroppen, når de drikker seg fulle første gang, om de sniker seg ut på natta når de blir 15, om de begynner å røyke/snuse, om de får en 4 år eldre kjæreste osv Anonymkode: 6ecbd...1ed
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #18 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (Akkurat nå): De er veldig unge enda, du vet ikke hvordan det blir når hormonene begynner løpe i kroppen, når de drikker seg fulle første gang, om de sniker seg ut på natta når de blir 15, om de begynner å røyke/snuse, om de får en 4 år eldre kjæreste osv Anonymkode: 6ecbd...1ed Jeg er sikker på at tenårene blir tøffere. Men jeg trodde også at de skulle krangle på alt når de var små. Men de gjør ikke det. De bare gjør det jeg sier uten kamp. Det er helt surrealistisk. Anonymkode: a98ee...288
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #19 Skrevet 12. februar 2021 Mine er også mistenkelig enkle å ha med å gjøre. Eldste hadde riktignok temperament da hun var liten, men hun vokste det visst av seg (og det skjedde ikke ofte, hun klikket bare veldig når det først smalt 😄). Jeg tenkte kanskje det kom tilbake i tenåra, men ikke foreløpig (blir straks 15). «Kranglingen» begrenser seg stort sett til at lillesøster vil henge med storesøster, og det gidder hun ikke ( hun glemmer seg av og til, heldigvis, og blir med på leken 😊). Vi er alle rotehuer, jeg er muligens verst, men ber jeg om noe gjør de det stort sett (eldste har litt tenåringsteflonhjerne). Eldste er mye på rommet, men døra er i det minste åpen, og hun kommer gjerne ut for en klem eller en episode på Netflix. Yngste er det vanskelig å si hvordan blir, hun er helt annerledes enn begge storesøstrene (det er en tredje halvsøster som var en liten håndfull rundt 12-17, men det gikk bra det óg). Lillesøster er veldig familieorientert enn så lenge, skal aaaaldri flytte ut, men hun er bare ni. Jeg tror de bare er sånn (famous last words..), og så har de ganske avbalanserte foreldre, de er generelt ikke vant til krangling og kjefting som omgangstone. Anonymkode: 47acb...49d
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #20 Skrevet 12. februar 2021 Jeg var en håndfull da jeg var barn men som tenåring var jeg aldri ute å festet eller gjorde noe rebelsk. Min søster var veldig pliktoppfyllende og redd for autoriteter som barn, men i tenårene var hun helt på villspor og festa og kom i trøbbel med politiet, osv... Så det at mine barn idag tester grenser og gjør ting de vet de ikke får lov til, ser jeg på som at da slipper jeg det hvertfall i stort format i tenårene. Men det har selvfølgelig alt med hva slags rammer man vokser opp i. Barn er forskjellige. Har man trygge og faste foreldre som møter barnas behov og setter klare grenser så går det fint uansett. Det hadde ikke vi. Anonymkode: dd9b8...d2f
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #21 Skrevet 12. februar 2021 Jeg synes det er bra at barna mine gjør litt opprør jeg da. 😊 Sånn i bunn og grunn fungerer vi fint som en familie. 😊 Fine og gode unger. 😊Gjensidig respekt og vi kan snakke sammen. Men jeg liker at de er veldig selvstendige og at de løsriver seg fra oss. De utforsker og stiller spørsmålstegn til oss foreldre. At barna kan krangle og ordne opp uten at jeg forteller dem om hva konsekvensene blir.. De er 5 og 9 år. Har en søster som skryter voldsomt om hvor veloppdragne og perfekte barna hennes er, er aldri ulydige. De tør jo ikke utfolde seg eller snakke når moren er i nærheten. Så ja, veloppdragne, men de virker ikke spesielt trygge på seg selv. Anonymkode: 4dfa4...217
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #22 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (2 timer siden): Ahh, så det kan være at det kommer senere altså? Anonymkode: a98ee...288 😂😂😂 Anonymkode: 4dfa4...217
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #23 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (4 minutter siden): Jeg synes det er bra at barna mine gjør litt opprør jeg da. 😊 Sånn i bunn og grunn fungerer vi fint som en familie. 😊 Fine og gode unger. 😊Gjensidig respekt og vi kan snakke sammen. Men jeg liker at de er veldig selvstendige og at de løsriver seg fra oss. De utforsker og stiller spørsmålstegn til oss foreldre. At barna kan krangle og ordne opp uten at jeg forteller dem om hva konsekvensene blir.. De er 5 og 9 år. Har en søster som skryter voldsomt om hvor veloppdragne og perfekte barna hennes er, er aldri ulydige. De tør jo ikke utfolde seg eller snakke når moren er i nærheten. Så ja, veloppdragne, men de virker ikke spesielt trygge på seg selv. Anonymkode: 4dfa4...217 Akkurat sånn er det her også! 😆 Jeg har alltid vært veldig selvstendig og fant på masse tull som barn. Min søster sliter fortsatt med å være selvstendig i en alder av 29. Alltid vært veldig usikker på seg selv og andre. Sånn er barna våres også. Mine er veldig selvstendige og tester grenser og finner på ting. Hennes barn gjør veldig lite galt. Hvertfall ifølge henne selv. De tester ut litt flere grenser når jeg har passet dem. Men jeg setter nok litt mer grenser enn min søster også! Men de er utrolig usikre både på seg selv og andre barn/voksne. Jeg håper de kan få det lettere i tenårene enn min søster hadde det... Anonymkode: dd9b8...d2f
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2021 #24 Skrevet 12. februar 2021 Anonym bruker skrev (18 minutter siden): Jeg synes det er bra at barna mine gjør litt opprør jeg da. 😊 Sånn i bunn og grunn fungerer vi fint som en familie. 😊 Fine og gode unger. 😊Gjensidig respekt og vi kan snakke sammen. Men jeg liker at de er veldig selvstendige og at de løsriver seg fra oss. De utforsker og stiller spørsmålstegn til oss foreldre. At barna kan krangle og ordne opp uten at jeg forteller dem om hva konsekvensene blir.. De er 5 og 9 år. Har en søster som skryter voldsomt om hvor veloppdragne og perfekte barna hennes er, er aldri ulydige. De tør jo ikke utfolde seg eller snakke når moren er i nærheten. Så ja, veloppdragne, men de virker ikke spesielt trygge på seg selv. Anonymkode: 4dfa4...217 Dette har jeg også tenkt på. Har en på 10 som alltid gjør som jeg sier, aldri gjør noe uten lov og alltid forteller sannheten. Og det er absolutt ikke fordi jeg har prøvd å få ham til å bli sånn, jeg prøver heller å få ham til å bli litt mindre sånn. Ta sine egne valg, være selvstendig og kanskje gjøre litt opprør. Jeg har fortalt ham at da jeg var barn så pleide jeg å snike til meg kjeks når jeg var alene hjemme f.eks., for å kanskje inspirere ham litt... men han ringer meg heller og spør om han kan ta en. Han er ikke redd for å si hva han mener hvis han er uenig i det jeg sier da. Men han følger det alltid. 😛 Anonymkode: f0a64...023
nerdybirdy Skrevet 12. februar 2021 #25 Skrevet 12. februar 2021 Jeg har en av hver. En som omtrent var ferdig oppdratt fra fødsel og som det gikk an å forklare, forhandle og snakke ned om hva som er greit, og konsekvenser av å bryte regler. Og så har jeg et lite helvete som er i opposisjon til alt og alle og som hardnakket skal ha viljen sin koste hva det koste vil...like glad i den begge såklart og trøster meg med at dagene med frøken umulig i det minste ikke er kjedelige....😂
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå