Gå til innhold

Gråter du når du slår deg?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Altså slår deg ordentlig? Jeg tar veldig lett til tårene hvis jeg slår meg. Jeg gled på isen i dag, å slo hoften, og fikk ett skikkelig blåmerke, ble ikke direkte skadet, men begynte å gråte. Hva med dere? Er jeg en som griner lett, eller er det vanlig blant kvinner?

Anonymkode: 3bb63...fe7

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er nok individuelt. Jeg gråter ikke over slike ting. Nesten for lite, har fått brudd og andre skader uten å gråte. Men hadde en periode med ekstreme påkjenninger i livet ellers, og da kunne selv småting og bagateller få meg til å gråte.

Akkurat det med smerte er jo også individuelt, da noen er mer sensitiv enn andre for visse typer smerte. Altså, ikke som at man er mer pysete, men at nervesystemet er mer sensitivt og fanger opp flere smertesignaler og ikke har like mye for å dempe det.

Anonymkode: cda92...71e

Skrevet

Ikke hvis jeg slår meg, men jeg har grått over ekstreme, langvarige smerter. Da mest fordi det sliter meg helt ut psykisk å ha så vondt, ikke få sove osv

Anonymkode: 0cb74...798

Skrevet

Nei, aldri. Men, jeg banner som et uvær.

Anonymkode: b9730...443

Skrevet

Nei, det har jeg ikke gjort etter at jeg ble voksen tror jeg.

Anonymkode: 112c6...f07

Skrevet

Nei, det har jeg ikke gjort siden jeg var 5 år tror jeg. Men kan skrike til og banne noe voldsomt. 

Skrevet

Gråter aldri, harer å få snørr i nesa.

Men banner så det lyser.

Anonymkode: cdb4c...d03

Skrevet

Nei,det gjør jeg ikke. Blir egentlig mest stille, og orker ikke bli snakket til frem til jeg har "kontroll". Så bare biter jeg det i meg til det går over. Enten det er skrubbsår eller benbrudd. 

Gråt en gang i fjor over smerter, når jeg tenker meg om. Det var etter en stor mageoprasjon, og det var grusomt vondt det første døgnet. Tror egentlig det var mer over frustrasjon og fortvilelse over at ikke noe hjalp, og jeg var trøtt/sliten. For det kan jeg gråte av... Sinne og fortvilelse. Det er følelsessmerter, ikke fysiske smerter. 

Skrevet

Må innrømme at det kommer noen ufine gloser.

Skrevet

Kan ikke huske at jeg har grått av smerte siden jeg ble voksen?

Men jeg kan merke at tårene presser seg på hvis jeg har gjort noe teit. Knuste speilet på bilen ved rygging ut av garasjen fordi jeg stresset for å hente ting fra jobben jeg hadde sluttet i etter mye styr. Da kjente jeg at det ble for mye.. 

Anonymkode: 1cc0a...eb8

Skrevet

Jeg har ikke grått av smerte i voksen alder, tror jeg, men det hjelper med noen saftige gloser. 

Skrevet

Gråt under en av fødslene. Fikk ingen smertelindring og fødselen gikk på 40 min (styrtfødsel). Takke meg til en litt lengre fødsel der smertene ikke er så grusomme.

Anonymkode: 43d15...0fe

Skrevet

Jeg gråt under fødsel på de verste utpressingsriene....men gråt visst «stille» sier mannen😇😅

Anonymkode: 292df...d10

Skrevet

Når jeg fikk ett slag på nesa av 4 åringen, begynte jeg å hylgrine. Har operert nesa pga brudd for noen år siden, så tårene spratt pga smerte og at jeg ble redd. Men sklir jeg og faller, gråter jeg ikke. Eller jo.. Jeg skled ned trappa foran huset, var isete og jeg skrapa opp hele ryggen, lår og rompe, og jeg mistet søppelposen så den spjæra utover hele gårdsplassen. Vi skulle få gjester(før korona.) like etterpå så jeg hadde dårlig tid. Da gråt jeg en skvett. 😂

Anonymkode: a37ec...a15

Skrevet

Nei, jeg griner aldri når jeg slår meg. Men jeg har kronisk migrene og da griner jeg i blant fordi jeg blir så sliten, lei og ensom.

Anonymkode: 8e921...a94

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Altså slår deg ordentlig? Jeg tar veldig lett til tårene hvis jeg slår meg. Jeg gled på isen i dag, å slo hoften, og fikk ett skikkelig blåmerke, ble ikke direkte skadet, men begynte å gråte. Hva med dere? Er jeg en som griner lett, eller er det vanlig blant kvinner?

Anonymkode: 3bb63...fe7

Jeg gråter ikke. Men jeg blir sint !

Anonymkode: 8c1a7...e1b

Skrevet

Gråter aldri av den typen smerte. Men har sinnsyke menssmerter da kan det komme noen tårer i panikk for jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. 

Anonymkode: a686b...75a

Skrevet

Ikke sånn som barn, men det hender at det gjør så vondt at tårene renner uten at jeg hindre det. Vet ikke om det blir gråting da siden jeg egentlig bare banner og steiker litt og ikke aktiv gråter, liksom. 

Anonymkode: ac9c3...4f8

Skrevet

Nei banneordene kommer automatisk når jeg slå meg dessverre. Sønnen min var ikke stor før han spurte "mamma fikk du aua? "  når han hørte meg banne. Han forbindet banning med at jeg fikk vondt. Ikke helt bra men heldigvis tok han aldri etter meg.

Anonymkode: e1381...7b6

Skrevet

Gråter sjeldent når jeg slår meg, men det kommer mange saftige gloser. Ungene syns dette er skrekkelig morsomt. De hører meg slik kun når jeg får vondt eller spiller Supermario (noe de har lagt ned forbud om når jeg er hjemme. Jeg har vist dårlig innflytelse. Nintendoen på hyttahar vi ikke sett på snart ti år, for den gjemte mine unger og tantebarn. Meg og min søster fikk ikke lov å bruke den gamle nintendoen som kun virka på hytte tv) 

Hadde ett utbrudd med saftig gloser på jobb ista. Min kollega ble nesten litt skremt av meg, for dette hadde han ikke opplevd før. Av alle ting en skal oppleve i en matbutikk,fikk jeg batterisyre utover hendene. Det var ikke behagelig. 
 

Jeg gråter når jeg blir skikkelig sint. Noe som irriterer meg grenseløst, for om jeg skal kjefte på noen så blir det helt feil å grine. Min sjef skjønte ikke noe engang jeg var så sint som han aldri hadde sett meg før. Hva jeg sa, stemte ikke overens med sippinga mi. Måtte forklareat kroppen reagerer med å grine når jeg er skikkelig sint. Snørr og tårer bare strømmer fritt. Han har sett det noen ganger siden, men han vet jeg bare må få blåst ut og ting ordner seg. 

Anonymkode: a2e7e...7ca

Skrevet

Nei, jeg gråter ikke når jeg slår meg. Jeg gråt sjelden når jeg slo meg som barn heller. Men jeg er veldig følsom og gråter lett når ting er trist, vemodig, vakkert, ved avskjeder osv.

Anonymkode: aca48...d85

Skrevet

Nei, jeg gråter ikke... 

Blir enten stille eller forbanna.

Skrevet

Gråter aldri ved smerter, men banner og stønner og blir sint. Hvis det er riktig ikke går jeg inn i meg selv og stenger av på en måte. Jeg gråter hvis jeg blir redd.

Skrevet

Nei, griner ikke, men kan både ynke meg, puste masse og banne og sverte, og det er ikke fordi jeg har vondt for å grine. Jeg har grini av smerte en gang og det var i n'te time med gallesteinsanfall og ingenting som hjalp. Da grein jeg i noen sekunder for jeg følte at "nå klarer jeg ikke mer", og så tok jeg meg selv i nakken og tenkte at dette hjelper ikke, samla fokuset mitt igjen og pusta meg gjennom noen timer til. 

Skrevet

Nei, det trur eg ikkje. Kan få tårer i augene, men gret ikkje. Under fødslane mine har eg brølt, men ikkje som i gråt. Trur ikkje det kom ei einaste tåre? Grin sjeldan generelt. Men kan få tårer i augene av dei teitaste ting. Norvegiareklame for eksempel. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...