Datteren min blir mobbet - og det trigger mine egne minner

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Javel, men så lenge du ikke kommer med relevante innspill, kun en rekke spørsmål, så får du fortsette uten meg. 

Anonymkode: 322e1...a68

Det er min tråd - så det går helt font om du ikke vil henge her mer.. 

HI

Anonymkode: 29b4e...071

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet ikke om du legger merke til dette selv, men det å stadig flytte fokus over på de andre, de som gjør feil, er å innta offerrollen. Og det gjør at vi som får slike spørsmål mot oss, føler oss som skurken, den som gjør noe galt.

Det er et veldig dårlig sosialt utgangspunkt. 

De som liker å mobbe, vil lukte denne muligheten og utnytte den.

Vi andre, som ikke liker å mobbe, vil dra oss vekk. 

Anonymkode: 322e1...a68

Beklager - men du er bare så langt unna lunta.. og du representerer et syn som veldig mange vil kjenne igjen som høyst problematisk når det gjelder å hjelpe barn som har det vanskelig.. 

HI

Anonymkode: 29b4e...071

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Beklager - men du er bare så langt unna lunta.. og du representerer et syn som veldig mange vil kjenne igjen som høyst problematisk når det gjelder å hjelpe barn som har det vanskelig.. 

HI

Anonymkode: 29b4e...071

Og jeg mener det er motsatt, jeg mener at det er holdningen deres som gjør at barn lider.

Bare for å ha det sagt, så gjør dette meg pisseforbanna. 

Men jeg skal trekke meg ut nå, så får dere holde på. 

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Nei, hvis du leser tråden så har jeg jo skrevet dette. Som sagt tror jeg ikke noen ting på at man mobber de som har lært å bli sint og stå opp for seg selv. Har sett det samme når jeg har jobbet med barn. Enkelte barn unngår å stå opp for seg selv og de blir hakkekyllinger gang på gang. Veldig mye handler om hva de har lært hjemmefra. Man kan til en viss grad bidra fra bhg og skole, men foreldrene til mobbeofre burde lære dette med å reagere, si fra, bli sint. Det nytter ikke å flytte fra sted til sted, hvis man skal være unnvikende uansett. 

Anonymkode: 322e1...a68

Jeg tror du mangler forståelse for hvor komplisert mobbing kan være. Jeg har aldri flyttet, aldri blitt sint. Jeg har vært konkret, bestemt og jeg har forlangt og etter det har jeg fulgt opp. 
Men la oss ta en hypotetisk situasjon.: du har en datter. Hun kommer hjem og forteller at Mia, Trine og Anne stenger henne ute. Du blir rasende og ringer skolen og krever at de hjelper dun datter til en bedre hverdag. I samtale med Mia, Trine og Anne kommer det frem at din datter har sagt stygge ting om dem til andre. Du må så snakke med din datter. Forklare at hun ikke kan oppføre seg sånn og forvente at de skal være greie tilbake. Datteren din innrømmer feilen, og så tenker du at alvorspraten har hjulpet. Etter et par uker viser det seg at datteren din fortsatt er utestengt, fordi jentene ikke har tilgitt henne helt enda. Du tenker ok, hun kan være sammen med noen andre i klassen. Så snakker du med skolen om det. Skolen ordner. Så kommer datteren din på nytt hjem og forteller om utestenging fra den nye gjengen. Du blir sint og ringer skolen nok en gang. Det viser seg at datteren din har forsøkt å ta på seg en lederrolle i den nye gjengen. Igjen må du ta en alvorsprat med datteren din om oppførsel. Disse jentene tilgir og slipper henne inn igjen. Men så blir de eldre og Mia, Trine og Anne har splittet litt opp og er nå sammen med to andre gjenger. Begge disse nye gjengene oppfordres til å stenge datteren din ute, men datteren din tar ikke det så tungt, for hun har jo den nye gjengen selv om de har konflikter seg imellom. Men så ender det opp med at den gjengen hun er i plutselig deler seg på de to andre der Mia, Trine og Anne er og de alle utestenger din datter. Nå er hun helt alene. Har ingen. Og det har plutselig gått 3-4 år siden det startet. 
 

Det ER komplekst, og ikke alltid en ond og en god

 

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Og jeg mener det er motsatt, jeg mener at det er holdningen deres som gjør at barn lider.

Bare for å ha det sagt, så gjør dette meg pisseforbanna. 

Men jeg skal trekke meg ut nå, så får dere holde på. 

Anonymkode: 322e1...a68

Den er grei

HI

Anonymkode: 29b4e...071

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror du mangler forståelse for hvor komplisert mobbing kan være.

Ja, det er slike beskyldninger som gjør at jeg nå trekker meg vekk. Det er faktisk ikke mulig å diskutere når utgangspunktet er; enten er du enig eller så er du skurk.

(Jeg har gjennom hele tråden reagert mot de som ikke blir sint, likevel skryter dere av å ikke bli sint - så det er dobbelt nyttteløst.)

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er slike beskyldninger som gjør at jeg nå trekker meg vekk. Det er faktisk ikke mulig å diskutere når utgangspunktet er; enten er du enig eller så er du skurk.

(Jeg har gjennom hele tråden reagert mot de som ikke blir sint, likevel skryter dere av å ikke bli sint - så det er dobbelt nyttteløst.)

Anonymkode: 322e1...a68

Men du er jo av samme oppfatning. Hvis ikke vi er enige med deg, så går det ikke an å diskutere med oss. 
 

Men jeg skriver jo at jeg har 3 barn og kun et av de ble mobbet. Jeg er akkurat den samme moren for de to andre. 
 

Indirekte sier du jo at de som ikke blir sinte og har barn som blir mobbet har skyld i mobbingen

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Men du er jo av samme oppfatning. Hvis ikke vi er enige med deg, så går det ikke an å diskutere med oss. 

Korrekt.

Men jeg sitter ikke på problemet, og dermed behøver jeg heller ikke diskutere det. 

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Korrekt.

Men jeg sitter ikke på problemet, og dermed behøver jeg heller ikke diskutere det. 

Anonymkode: 322e1...a68

Ikke sitter du på problemet og ikke på løsningen. Da skjønner jeg ikke hvorfor du har svart her i det hele tatt

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Ikke sitter du på problemet og ikke på løsningen. Da skjønner jeg ikke hvorfor du har svart her i det hele tatt

Anonymkode: 17938...d1b

Jo, jeg sitter på løsningen.

Som regel lærer jeg ungene å stå opp for seg selv, uten å vente på at foreldrene deres skal forstå greia.

Har du sett About a boy? Sånn som det der, er det mange foreldre som er. Og da må man bare starte med ungene uten å vente på foreldrene. 

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jo, jeg sitter på løsningen.

Som regel lærer jeg ungene å stå opp for seg selv, uten å vente på at foreldrene deres skal forstå greia.

Har du sett About a boy? Sånn som det der, er det mange foreldre som er. Og da må man bare starte med ungene uten å vente på foreldrene. 

Anonymkode: 322e1...a68

Både jeg og barna står opp for oss. Men det finnes andre måter enn ved sinne

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Både jeg og barna står opp for oss. Men det finnes andre måter enn ved sinne

Anonymkode: 17938...d1b

Jeg har hørt du påstår det. Du har skrevet dette om og om igjen.

Jeg mener fremdeles det er helt feil at dette har fått pågå i årevis.

Og dette blir mitt siste innlegg i tråden. 

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har hørt du påstår det. Du har skrevet dette om og om igjen.

Jeg mener fremdeles det er helt feil at dette har fått pågå i årevis.

Og dette blir mitt siste innlegg i tråden. 

Anonymkode: 322e1...a68

Ja, for du har rett, og de som ikke hører på deg tar feil. Når du ikke møter det svaret du håpet på, så gidder du ikke. Det er helt greit. Jeg har fortsatt gjort noe som fungerte med et komplekst problem som du aldri har vært borte i og dermed aldri kan gjøre annet enn å synse om. Du vil derfor aldri kunne sette deg inn i situasjonen og aldri løse den fordi du tror det er svart/hvitt

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Jo, jeg sitter på løsningen.

Som regel lærer jeg ungene å stå opp for seg selv, uten å vente på at foreldrene deres skal forstå greia.

Har du sett About a boy? Sånn som det der, er det mange foreldre som er. Og da må man bare starte med ungene uten å vente på foreldrene. 

Anonymkode: 322e1...a68

Så barn og foreldre som ikke blir sinte har selv skyld i mobbingen? 
Har unge damer med korte skjørt og som er full på fest skyld i at de blir voldtatt også? 

Anonymkode: cc6c6...44f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jo, jeg sitter på løsningen.

Som regel lærer jeg ungene å stå opp for seg selv, uten å vente på at foreldrene deres skal forstå greia.

Har du sett About a boy? Sånn som det der, er det mange foreldre som er. Og da må man bare starte med ungene uten å vente på foreldrene. 

Anonymkode: 322e1...a68

Det å stå opp for seg selv og det å bli sint, er ikke det samme. 
 

Som lærer har jeg jobbet med flere mobbesaker. Ingen er like, selv om det er likhetstrekk med flere av sakene. Noe som av og til går igjen, er sinne hos mobbeoffer. De som mobber bruker dette mot hen, og gjør det de kan for å trigge en eksplosjon hos offeret. 
 

Når foreldre også blir sinte, blir samarbeidet med skolen vanskelig. Saklig, bestemt og åpen er den beste oppskriften på et godt samarbeid i mobbesaker. 

Anonymkode: 84db5...3cd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet ikke om du legger merke til dette selv, men det å stadig flytte fokus over på de andre, de som gjør feil, er å innta offerrollen. Og det gjør at vi som får slike spørsmål mot oss, føler oss som skurken, den som gjør noe galt.

Det er et veldig dårlig sosialt utgangspunkt. 

De som liker å mobbe, vil lukte denne muligheten og utnytte den.

Vi andre, som ikke liker å mobbe, vil dra oss vekk. 

Anonymkode: 322e1...a68

Dette.

Anonymkode: 6c3b9...e17

[Nyttårs barn]

Hei HI, jeg tror du har skrevet om datteren din mange ganger før.

Mobbing og utenforskap er veldig komplekse og vonde saker. Og ofte vil folk si ting som a68 gjør, som jeg tenker at du bare blir frustrert av.

Jeg tror at du ikke er kommet ordentlig over den egen barndom og derfor treffer dette med datteren din deg ekstra sterkt. Det viktigste er vel at hun har sine venner hun trives med. Samtidig så forstår jeg godt at det kan være leit å se på at barnet bevisst velger å gå inn i outsiderrollen.

Men A4 og normal, hva er egentlig det? Tipper at mange av de du ser på som sosialt vellykket har sine særheter og svakheter de og.

[Leverpostei]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Mens vi som våger å bli sinte, ikke verken blir mobbet eller har unger som blir mobbet.

Tenk litt på det.

Anonymkode: 322e1...a68

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jo, jeg sitter på løsningen. 

Anonymkode: 322e1...a68

Dette er noe av det mest arrogante jeg har lest noen gang. Jeg kan love deg at barn som blir mobbet er høyst ulike, også når det gjelder temperament. Det samme gjelder foreldrene deres. Men det er fint at du og barna dine ikke har opplevd mobbing, selvsagt. 
 

[Nyttårs barn]

Leverpostei skrev (21 minutter siden):

Dette er noe av det mest arrogante jeg har lest noen gang. Jeg kan love deg at barn som blir mobbet er høyst ulike, også når det gjelder temperament. Det samme gjelder foreldrene deres. Men det er fint at du og barna dine ikke har opplevd mobbing, selvsagt. 
 

Enig, farlig med de som vet "svaret".