Datteren min blir mobbet - og det trigger mine egne minner

[Anonym bruker]

Først av alt kan jeg si at vi er i dialog med både skole og andre instanser rundt dette. Det er ikke fysisk mobbing, men et tilfelle av å være «Persona non grata» hos store deler av skolens elever (de sosialt «vellykkede»)

Jeg ble selv mobbet. Jeg hadde venner, manglet aldri noen å være sammen med - men var den stygge, den håpløse, den som ikke var verd å lytte til - eller svare., 

Det førte til at jeg trakk meg unna «normaliteten», fant min gjeng - typisk sub-kultur. Ble akseptert der, og min ungdomstid fra videregående og opp var helt fantastisk. Jeg klarte etterhvert å få troen tilbake på folk, også de såkalte A4 som jeg så og si fryktet tidligere. Som voksen har jeg glidd inn overalt og har vært nysgjerrig på alle typer mennesker. 
 

Så begynner datteren min på skolen. Og hun opplever akkurat det jeg har opplevd - selv om jeg mistenker at det er enda verre - vi nøster opp i dette nå. Hun har gått fra livsglad og nysgjerrig på alle til å bli skeptisk og søke seg til interesser og venner som har «sub-kultur» interesser. Hun har det vanskelig pga dette - det vil nok ta noen år før hun forhåpentligvis kan finne seg til rette, når hun i større grad kan velge miljø. 
 

Og jeg begynner å kjenne sinnet mitt igjen. Mot konformitet og den forbaskede normaliteten som er så viktig for folk å definere. Jeg kjenner på det når jeg møter disse menneskene - at skepsisen og bitterheten kryper tilbake.. 

Noen som kan kjenne seg igjen? 

Anonymkode: 29b4e...071

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet. Hadde ingen venner og ingen å være sammen med. Da jeg begynte på vgs, og fikk kontakt med noen, så «spiste» jeg de, så da forsvant de. Jeg hadde en i klassen på vgs som kalte meg «stakkar» hele tiden. Jeg lo utenpå og gråt inni meg. Jeg har ikke tillit til noen. 
Da datteren min ble mobbet, så tok jeg tak i skolen, men de la skylden på henne. Minste barnet har samme lærer nå, og jeg passer på å fortelle han, hver gang jeg møter han, at eldste nå har det såååå bra selv om skolen ikke gadd å bry seg. At jeg klarte å gjøre jobben som skolen ikke klarte

Men jeg har aldri blitt sint fordi noen mobbet barnet mitt. Jeg har vært saklig, har vist til konkrete situasjoner, og har blitt tatt alvorlig av foreldre til både mobbere og lærere på ungdomsskolen. Jeg har ingen tro på at sinne hjelper

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ble mobbet. Hadde ingen venner og ingen å være sammen med. Da jeg begynte på vgs, og fikk kontakt med noen, så «spiste» jeg de, så da forsvant de. Jeg hadde en i klassen på vgs som kalte meg «stakkar» hele tiden. Jeg lo utenpå og gråt inni meg. Jeg har ikke tillit til noen. 
Da datteren min ble mobbet, så tok jeg tak i skolen, men de la skylden på henne. Minste barnet har samme lærer nå, og jeg passer på å fortelle han, hver gang jeg møter han, at eldste nå har det såååå bra selv om skolen ikke gadd å bry seg. At jeg klarte å gjøre jobben som skolen ikke klarte

Men jeg har aldri blitt sint fordi noen mobbet barnet mitt. Jeg har vært saklig, har vist til konkrete situasjoner, og har blitt tatt alvorlig av foreldre til både mobbere og lærere på ungdomsskolen. Jeg har ingen tro på at sinne hjelper

Anonymkode: 17938...d1b

Så bra at barnet ditt - og du har det bra nå! 
 

Jeg møter ikke situasjonen med sinne, enig med deg at det ikke fører noen vei.. Sinnet og bitterheten vokser frem på innsiden. Og det er vondt å kjenne på fordi jeg har hatt det veldig fint med å ha troa på det beste i alle. 
Det er bare det at jeg de siste årene har sett at de mekanismene som jeg led under i høyeste grad eksisterer bak fasaden til folk. 
 

HI

Anonymkode: 29b4e...071

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Så bra at barnet ditt - og du har det bra nå! 
 

Jeg møter ikke situasjonen med sinne, enig med deg at det ikke fører noen vei.. Sinnet og bitterheten vokser frem på innsiden. Og det er vondt å kjenne på fordi jeg har hatt det veldig fint med å ha troa på det beste i alle. 
Det er bare det at jeg de siste årene har sett at de mekanismene som jeg led under i høyeste grad eksisterer bak fasaden til folk. 
 

HI

Anonymkode: 29b4e...071

Barnet mitt har det bra. Med meg er det en annen historie. Jeg kjente jo på det, men minnet meg selv stadig på at dette ikke var meg, men datteren min, og at mine følelser ikke skulle dominere dette, men følelsene til datteren min skulle være i fokus

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Barnet mitt har det bra. Med meg er det en annen historie. Jeg kjente jo på det, men minnet meg selv stadig på at dette ikke var meg, men datteren min, og at mine følelser ikke skulle dominere dette, men følelsene til datteren min skulle være i fokus

Anonymkode: 17938...d1b

Kjenner meg godt igjen. Og jeg tror det er derfor bitterheten umerkelig har vokst frem hos meg. Fordi jeg ikke har jobbet med egne følelser underveis.. 

HI

Anonymkode: 29b4e...071

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Men jeg har aldri blitt sint fordi noen mobbet barnet mitt. Jeg har vært saklig, har vist til konkrete situasjoner, og har blitt tatt alvorlig av foreldre til både mobbere og lærere på ungdomsskolen. Jeg har ingen tro på at sinne hjelper

Anonymkode: 17938...d1b

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Jeg møter ikke situasjonen med sinne, enig med deg at det ikke fører noen vei.. Sinnet og bitterheten vokser frem på innsiden. Og det er vondt å kjenne på fordi jeg har hatt det veldig fint med å ha troa på det beste i alle. 
Det er bare det at jeg de siste årene har sett at de mekanismene som jeg led under i høyeste grad eksisterer bak fasaden til folk. 
 

HI

Anonymkode: 29b4e...071

Mens vi som våger å bli sinte, ikke verken blir mobbet eller har unger som blir mobbet.

Tenk litt på det.

Hvorfor er det så farlig å bli sint? Man fremstår ofte som gruelig irriterende når man ikke tør si fra, stå opp, og man tiltrekker seg harme.  

Så nei, dere kan ikke være enig i at «sinne ikke fører frem» før dere har prøvd. 

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Men hvorfor er subkultur et problem?

Anonymkode: cc765...24f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mens vi som våger å bli sinte, ikke verken blir mobbet eller har unger som blir mobbet.

Tenk litt på det.

Hvorfor er det så farlig å bli sint? Man fremstår ofte som gruelig irriterende når man ikke tør si fra, stå opp, og man tiltrekker seg harme.  

Så nei, dere kan ikke være enig i at «sinne ikke fører frem» før dere har prøvd. 

Anonymkode: 322e1...a68

Jeg har et barn som er blitt mobbet og to som ikke har blitt mobbet. Jeg blir fortsatt ikke sint. Det går an å stå opp for barna og seg selv uten å bli sint. Min mor ble sint da jeg ble mobbet, det hjalp ikke. 
Saklighet og besluttsomhet fungerer like bra

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Men hvorfor er subkultur et problem?

Anonymkode: cc765...24f

Det er ikke et problem sånn sett. Men det er vanskelig når man er 12-13 år, og det er noe man søker seg til fordi man ikke får innpass andre steder. Og det kan bli mye negativt fokus, fordi mange av de som søker sammen har hatt det litt vanskelig.
 

 Jeg opplever at hun har blitt mer konfronterende, mer pessimistisk og mer skeptisk til de tingene som de fleste tar for gitt, og hun burde være mer fri fra de store bekymringene på denne alderen - og ikke minst tankene om at hun ikke er god nok både mht. utseende og ferdigheter. 
 

HI

Anonymkode: 29b4e...071

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har et barn som er blitt mobbet og to som ikke har blitt mobbet. Jeg blir fortsatt ikke sint. Det går an å stå opp for barna og seg selv uten å bli sint. Min mor ble sint da jeg ble mobbet, det hjalp ikke. 
Saklighet og besluttsomhet fungerer like bra

Anonymkode: 17938...d1b

Å ja? Fortell om den gangen det virket! 

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Hva gjør dere aktivt for at barnet skal få, og beholde, venner og hva gjør barnet selv? Jeg unnskylder ikke utestenging, men man må også selv være på tilbudssiden, delta og gi av seg selv i sosiale relasjoner, i skolen og på fritiden 

Anonymkode: b8746...14a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hva gjør dere aktivt for at barnet skal få, og beholde, venner og hva gjør barnet selv? Jeg unnskylder ikke utestenging, men man må også selv være på tilbudssiden, delta og gi av seg selv i sosiale relasjoner, i skolen og på fritiden 

Anonymkode: b8746...14a

Vi har gjort alt det. Og her er det åpent hus for alle. Jeg deltar på arrangementer i skolens regi, melder meg som klassekontakt osv. 

Nå er hun så gammel at det ikke er naturlig at foreldre legger til rette, og det gjør det ekstra vanskelig. 

Usynliggjøring og latterliggjøring er nesten umulig å gjennomskue - de «sosialt sterke» barna er smarte. De vet hva de skal gjøre for ikke å kunne bli tatt. Derfor er det ekstra vanskelig å slå ned på det - det er ikke så mange konkrete episoder å ta tak i. 
 

HI
 

Anonymkode: 29b4e...071

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Å ja? Fortell om den gangen det virket! 

Anonymkode: 322e1...a68

Den gangen datteren min begynte på ungdomsskolen og mobbingen fortsatte. Jeg var saklig og besluttsom både i samtale med skole og de andre foreldrene. 6 mnd etter var mobbingen over. 
 

Den gangen

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Den gangen datteren min begynte på ungdomsskolen og mobbingen fortsatte. Jeg var saklig og besluttsom både i samtale med skole og de andre foreldrene. 6 mnd etter var mobbingen over. 
 

Den gangen

Anonymkode: 17938...d1b

Bra. Synes likevel 6 måneder er svært lenge. 

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Bra. Synes likevel 6 måneder er svært lenge. 

Anonymkode: 322e1...a68

Tror du mobbing som har pågått i årevis uten at barneskolen gjorde noe annet enn å skylde på mobbeofferet forsvinner over natten? 

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Tror du mobbing som har pågått i årevis uten at barneskolen gjorde noe annet enn å skylde på mobbeofferet forsvinner over natten? 

Anonymkode: 17938...d1b

Nei?

Jeg reagerer selvfølgelig enda mer på at dette fikk pågå i årevis.

Men du vet jo tydeligvis best av deg og meg, så hva hjelper det om jeg mener noe helt annet?

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Nei?

Jeg reagerer selvfølgelig enda mer på at dette fikk pågå i årevis.

Men du vet jo tydeligvis best av deg og meg, så hva hjelper det om jeg mener noe helt annet?

Anonymkode: 322e1...a68

Det var ingen som tillot at det foregikk. Bortsett fra et par lærere som mente at det ikke var så ille. Dette er en lang historie hvor datteren min flere ganger ble tatt i løgn, og ikke var totalt uskyldig i alt selv. 
Men på 6 mnd gikk det over. Mobbing er ikke alltid så enkelt som at det er en mobber og et offer. 

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Nei?

Jeg reagerer selvfølgelig enda mer på at dette fikk pågå i årevis.

Men du vet jo tydeligvis best av deg og meg, så hva hjelper det om jeg mener noe helt annet?

Anonymkode: 322e1...a68

Det er så komplekst at det ikke er rart at det kan pågå i årevis. Som foreldre er det vanskelig når barnet forsøker å glatte over - og skolen gjør det samme. Det er ofte så subtilt at heller ikke barnet klarer å definere det som mobbing, men starter å lete etter alle feilene i sin egen personlighet og sitt eget utseende. 
 

Det er enklere å legge skylden på barnet som blir mobbet, eller foreldre som ikke flytter/bytter skole (gang på gang gjerne).. Hvorfor gjør dere ikke noe med det som foreldre?

Hva med foreldrene til barna som ikke klarer å behandle andre bra? Hvorfor gjør ikke de noe? Hvorfor flytter ikke de? Hvorfor får ikke de hjelp fra PPT, BUP og andre? Hvorfor letes det ikke der med lupe etter feil - isteden for å tette fokus mot barnet som ikke ser ut til å få til det sosiale «spillet»?

HI

Anonymkode: 29b4e...071

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det var ingen som tillot at det foregikk. Bortsett fra et par lærere som mente at det ikke var så ille. Dette er en lang historie hvor datteren min flere ganger ble tatt i løgn, og ikke var totalt uskyldig i alt selv. 
Men på 6 mnd gikk det over. Mobbing er ikke alltid så enkelt som at det er en mobber og et offer. 

Anonymkode: 17938...d1b

Hvis det har pågått i årevis så har faktisk ALLE VOKSNE tillatt at det pågikk i årevis.

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er så komplekst at det ikke er rart at det kan pågå i årevis. Som foreldre er det vanskelig når barnet forsøker å glatte over - og skolen gjør det samme. Det er ofte så subtilt at heller ikke barnet klarer å definere det som mobbing, men starter å lete etter alle feilene i sin egen personlighet og sitt eget utseende. 
 

Det er enklere å legge skylden på barnet som blir mobbet, eller foreldre som ikke flytter/bytter skole (gang på gang gjerne).. Hvorfor gjør dere ikke noe med det som foreldre?

Hva med foreldrene til barna som ikke klarer å behandle andre bra? Hvorfor gjør ikke de noe? Hvorfor flytter ikke de? Hvorfor får ikke de hjelp fra PPT, BUP og andre? Hvorfor letes det ikke der med lupe etter feil - isteden for å tette fokus mot barnet som ikke ser ut til å få til det sosiale «spillet»?

HI

Anonymkode: 29b4e...071

Hvorfor siterte du meg for å spørre om dette?

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hvis det har pågått i årevis så har faktisk ALLE VOKSNE tillatt at det pågikk i årevis.

Anonymkode: 322e1...a68

Det er mer komplekst enn det. Har du aldri opplevd mobbing av egne barn?

Anonymkode: 17938...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor siterte du meg for å spørre om dette?

Anonymkode: 322e1...a68

Hæ??

Jeg responderte på det du sa om hvorfor folk kunne la det foregå i årevis. At jeg fortsetter tankerekken min må faktisk bate være helt greit.. 

HI

Anonymkode: 29b4e...071

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er mer komplekst enn det. Har du aldri opplevd mobbing av egne barn?

Anonymkode: 17938...d1b

Nei, hvis du leser tråden så har jeg jo skrevet dette. Som sagt tror jeg ikke noen ting på at man mobber de som har lært å bli sint og stå opp for seg selv. Har sett det samme når jeg har jobbet med barn. Enkelte barn unngår å stå opp for seg selv og de blir hakkekyllinger gang på gang. Veldig mye handler om hva de har lært hjemmefra. Man kan til en viss grad bidra fra bhg og skole, men foreldrene til mobbeofre burde lære dette med å reagere, si fra, bli sint. Det nytter ikke å flytte fra sted til sted, hvis man skal være unnvikende uansett. 

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hæ??

Jeg responderte på det du sa om hvorfor folk kunne la det foregå i årevis. At jeg fortsetter tankerekken min må faktisk bate være helt greit.. 

HI

Anonymkode: 29b4e...071

Javel, men så lenge du ikke kommer med relevante innspill, kun en rekke spørsmål, så får du fortsette uten meg. 

Anonymkode: 322e1...a68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Hva med foreldrene til barna som ikke klarer å behandle andre bra? Hvorfor gjør ikke de noe? Hvorfor flytter ikke de? Hvorfor får ikke de hjelp fra PPT, BUP og andre? Hvorfor letes det ikke der med lupe etter feil - isteden for å tette fokus mot barnet som ikke ser ut til å få til det sosiale «spillet»?

Jeg vet ikke om du legger merke til dette selv, men det å stadig flytte fokus over på de andre, de som gjør feil, er å innta offerrollen. Og det gjør at vi som får slike spørsmål mot oss, føler oss som skurken, den som gjør noe galt.

Det er et veldig dårlig sosialt utgangspunkt. 

De som liker å mobbe, vil lukte denne muligheten og utnytte den.

Vi andre, som ikke liker å mobbe, vil dra oss vekk. 

Anonymkode: 322e1...a68