Kjefting på barn.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Det var akkurat det jeg trengte å høre. Jeg vet det jo egentlig. Men fikk så dårlig samvittighet. Jeg har absolutt ingen interesse av og oppdra et persilleblad nei. De vet vanligvis hva som er greit og ikke uten kjeft. Men i kveld så tok det av for minste. Som regel trenger jeg kun å gi en advarsel, men ikke i kveld. 

Men synes du jeg burde snakke med guttungen i morra om hvorfor så er vi ferdig med det? Jeg er ganske sikker på at han vil ta det opp. 

Hi

Anonymkode: 12dad...ce8

Ja, det er alltid lurt å snakke sammen etterpå. Akkurat som du snakket med eldste, gjør det samme med yngste. Det er riktig å korrigere adferd når det ikke holder med advarsel. Det er jo nettopp dette som gjør at det vanligvis holder med advarsel. 
 

Føles aldri godt å bli sint, men husk at noe av det forutsigbare de trenger er nettopp at det blir reaksjoner og ikke bare er en tom advarsel. 

Anonymkode: b94b5...a67

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Kan du ikke rulle inn? Hva får du ut av å gnåle videre? Hi har fått svar på det hun lurte på og trenger ikke din diagnostisering.

Jeg blir heller bekymret for om du er omsorgsperson siden du så tydelig mangler både empati og sosiale antenner... 

Anonymkode: e63aa...09c

Hehe, den mest populære replikken på forumet. Du snakker om å diagnostisere fremmede på nett, likevel kan du vurdere mine evner som mor basert på et par setninger. 
Stein. Glasshus

Move on

Anonymkode: a8bdc...55d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Hehe, den mest populære replikken på forumet. Du snakker om å diagnostisere fremmede på nett, likevel kan du vurdere mine evner som mor basert på et par setninger. 
Stein. Glasshus

Move on

Anonymkode: a8bdc...55d

Var det ikke så gøy å få det i retur, altså? Det forstår seg. 

Kanskje tenke deg en ekstra gang om neste gang du føler for å spy ut usakligheter (selv om jeg tviler at det kommer til å skje).

Anonymkode: e63aa...09c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Var det ikke så gøy å få det i retur, altså? Det forstår seg. 

Kanskje tenke deg en ekstra gang om neste gang du føler for å spy ut usakligheter (selv om jeg tviler at det kommer til å skje).

Anonymkode: e63aa...09c

Hehe, men det var jo du som fikk det i retur? 😅 Ikke enkelt å være dum. 
 

Men nei, hvis du tror at du skal oppdra meg og jeg skal «tenke meg bedre om neste gang» så får du tro om igjen. Jeg sier akkurat det jeg mener! Og jeg mener at hun må holde seg til faste rammer, fremfor å være vinglete. Og det er ikke spydig, det er et faktum. 

Anonymkode: a8bdc...55d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Jeg ble sint på minste ungen min i kveld. Det ble så mye tull og til slutt ble jeg sint eller ihvertfall veldig streng og fortalte at nok var nok. 

Da fikk jeg høre hvor slem mamma jeg er og alt sånn. 

Minste sovna kort tid etterpå, så jeg hadde en kort samtale med eldste hvor jeg fortalte hva som skjedde og at jeg elsker dem. 

Da spurte eldste, "hvorfor sier du det etter noe dumt har skjedd?" 

Jeg fortalte at selv om jeg kan bli sint så elsker jeg dem like mye. Og hun godtok det. 

Jeg føler meg helt forferdelig enda jeg vet at jeg ikke har grunn til det. Jeg hadde gode grunner til å bli sint. 

Men greia er at jeg aldri blir sint. Men nå kom det til et punkt hvor hvor jeg ble sint. 

Det her ble sikkert mye surr, men spørsmålet mitt er, hvordan tar jeg det opp med minste i morra? Sånn at vi kan få det ut av verden? Han er straks 5år.

Anonymkode: 12dad...ce8

Det som er viktig når man som voksen og forelder har trådd over denne streken er å reparere med barnet etterpå. Si unnskyld for utbruddet og forklar hvorfor det ble sånn. Her burde du nok tatt en prat med barnet du ble sint på. Ikke bare eldre søskenet. Et 5 år gammelt barn kan ikke forstå at det gikk over å at du ikke mer er sinna på hen sånn uten videre. Vi som voksne må forklare og lære dem dette. Også at mamma ble så streng og sint kan ha vært skremmende for hen. Da er det ekstra viktig å reparere med en gang. 

Anonymkode: d8a2b...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hehe, men det var jo du som fikk det i retur? 😅 Ikke enkelt å være dum. 
 

Men nei, hvis du tror at du skal oppdra meg og jeg skal «tenke meg bedre om neste gang» så får du tro om igjen. Jeg sier akkurat det jeg mener! Og jeg mener at hun må holde seg til faste rammer, fremfor å være vinglete. Og det er ikke spydig, det er et faktum. 

Anonymkode: a8bdc...55d

Det må jeg nesten bare ta ditt ord for, men jeg har jo ingen grunn til å tro at du vil lyve om noe slikt. 

Anonymkode: e63aa...09c

[Anonym bruker]

Barn trenger at noen blir sinte når de gjør eller sier noe det er grunn til å bli sint for. 
Alle opplever at noen blir sint på dem før eller siden. Det er ikke bra at lærere, trenere osv. skal oppdra barn. Det er heller ikke bra at barn opplever at en lærer eller trener blir sint på dem (med god grunn) første gang. 

Anonymkode: f7f01...a96

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det som er viktig når man som voksen og forelder har trådd over denne streken er å reparere med barnet etterpå. Si unnskyld for utbruddet og forklar hvorfor det ble sånn. Her burde du nok tatt en prat med barnet du ble sint på. Ikke bare eldre søskenet. Et 5 år gammelt barn kan ikke forstå at det gikk over å at du ikke mer er sinna på hen sånn uten videre. Vi som voksne må forklare og lære dem dette. Også at mamma ble så streng og sint kan ha vært skremmende for hen. Da er det ekstra viktig å reparere med en gang. 

Anonymkode: d8a2b...48d

Jeg tok en prat med eldste i går kveld fordi hun spurte hva som skjedde. Jeg hadde også allerede forklart guttungen hvorfor jeg ble sint. Men han ville ikke høre så han sovna mens han var lei seg. Det var mest det som tok meg. 

Jeg og han hadde en prat i dag tidlig og alt er bra. 

Jeg var ikke sint uten videre, han fikk en advarsel først. 

Skal jeg si unnskyld for å vise han at regler gjelder? Han valgte i går for første gang i sitt liv å ikke følge dem. Og ja, kanskje jeg ble litt sintere enn man vanligvis gjør, men jeg var på ingen måte ufin og jeg har absolutt ingenting og be om unnskyldning for. 

Men det jeg kjente mye på var at han sovna mens han fortsatt var lei seg. Og det gjorde utrolig vondt. For selv om vi har hatt våre uenigheter så har aldri noen sovna lei seg eller sint. 

Anonymkode: 12dad...ce8

[Anonym bruker]

On 12/21/2020 at 11:23 PM, Anonym bruker said:

Jeg ble sint på minste ungen min i kveld. Det ble så mye tull og til slutt ble jeg sint eller ihvertfall veldig streng og fortalte at nok var nok. 

Da fikk jeg høre hvor slem mamma jeg er og alt sånn. 

Minste sovna kort tid etterpå, så jeg hadde en kort samtale med eldste hvor jeg fortalte hva som skjedde og at jeg elsker dem. 

Da spurte eldste, "hvorfor sier du det etter noe dumt har skjedd?" 

Jeg fortalte at selv om jeg kan bli sint så elsker jeg dem like mye. Og hun godtok det. 

Jeg føler meg helt forferdelig enda jeg vet at jeg ikke har grunn til det. Jeg hadde gode grunner til å bli sint. 

Men greia er at jeg aldri blir sint. Men nå kom det til et punkt hvor hvor jeg ble sint. 

Det her ble sikkert mye surr, men spørsmålet mitt er, hvordan tar jeg det opp med minste i morra? Sånn at vi kan få det ut av verden? Han er straks 5år.

Anonymkode: 12dad...ce8

barn tåler og bli kjeftet på, så lenge man ikke gaper til dem. får høre det ofte,men etterpå sier han unnskyld og han elsker meg

Anonymkode: 96546...683