Gå til innhold

Kjefting på barn.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg ble sint på minste ungen min i kveld. Det ble så mye tull og til slutt ble jeg sint eller ihvertfall veldig streng og fortalte at nok var nok. 

Da fikk jeg høre hvor slem mamma jeg er og alt sånn. 

Minste sovna kort tid etterpå, så jeg hadde en kort samtale med eldste hvor jeg fortalte hva som skjedde og at jeg elsker dem. 

Da spurte eldste, "hvorfor sier du det etter noe dumt har skjedd?" 

Jeg fortalte at selv om jeg kan bli sint så elsker jeg dem like mye. Og hun godtok det. 

Jeg føler meg helt forferdelig enda jeg vet at jeg ikke har grunn til det. Jeg hadde gode grunner til å bli sint. 

Men greia er at jeg aldri blir sint. Men nå kom det til et punkt hvor hvor jeg ble sint. 

Det her ble sikkert mye surr, men spørsmålet mitt er, hvordan tar jeg det opp med minste i morra? Sånn at vi kan få det ut av verden? Han er straks 5år.

Anonymkode: 12dad...ce8

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tenk om minste gutten min ikke tror jeg elsker han? Han er ekstremt pappagutt og jeg og pappaen bor ikke sammen lenger. 

Jeg får så vondt av at han sovna med tanken på at mamma var sint, og jeg tror han helst vil hjem til pappa igjen. 

Verken jeg eller pappaen har for vane og bli sinte, det skjer svært sjelden. Men nå føler jeg at jeg har ødelagt for at han vil være hos meg. 

Og når jeg skriver det så høres det så dramatisk ut, men akkurat nå så føles det så ille. 

Hi

Anonymkode: 12dad...ce8

Skrevet

Må du slutte!

Skal du oppdra persilleblad som ikke tåler å få kjeft når de gjør noe de ikke skal?

Det er helt greit å bli sint, så lenge det er innenfor normalen og barnet vet hvorfor. Du skal ikke ta det opp lage en stor sak av dette. Hn hørte ikke etter, du ble sint og nå er den saken ferdig. 

Anonymkode: e63aa...09c

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Må du slutte!

Skal du oppdra persilleblad som ikke tåler å få kjeft når de gjør noe de ikke skal?

Det er helt greit å bli sint, så lenge det er innenfor normalen og barnet vet hvorfor. Du skal ikke ta det opp lage en stor sak av dette. Hn hørte ikke etter, du ble sint og nå er den saken ferdig. 

Anonymkode: e63aa...09c

Det var akkurat det jeg trengte å høre. Jeg vet det jo egentlig. Men fikk så dårlig samvittighet. Jeg har absolutt ingen interesse av og oppdra et persilleblad nei. De vet vanligvis hva som er greit og ikke uten kjeft. Men i kveld så tok det av for minste. Som regel trenger jeg kun å gi en advarsel, men ikke i kveld. 

Men synes du jeg burde snakke med guttungen i morra om hvorfor så er vi ferdig med det? Jeg er ganske sikker på at han vil ta det opp. 

Hi

Anonymkode: 12dad...ce8

Skrevet

Må også legge til at for tiden så sliter jeg med psyken og har derfor barna kun annahver helg. Og nå noen ekstra dager i jula. Derfor blir det så vondt å kjefte på de få dagene vi har sammen. 

Hi

Anonymkode: 12dad...ce8

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det var akkurat det jeg trengte å høre. Jeg vet det jo egentlig. Men fikk så dårlig samvittighet. Jeg har absolutt ingen interesse av og oppdra et persilleblad nei. De vet vanligvis hva som er greit og ikke uten kjeft. Men i kveld så tok det av for minste. Som regel trenger jeg kun å gi en advarsel, men ikke i kveld. 

Men synes du jeg burde snakke med guttungen i morra om hvorfor så er vi ferdig med det? Jeg er ganske sikker på at han vil ta det opp. 

Hi

Anonymkode: 12dad...ce8

Hvis han tar det opp kan dere snakke om det. Hvorfor du ble sint og at det var pga det han gjorde og ikke fordi du ikke er glad i han. 

Om han ikke sier noe så er der glemt og du trenger ikke gjøre noe mer. Bare klem litt ekstra på han, du. Barn tåler mye bare de skjønner hva og hvorfor. Og så må vi voksne også kunne si unnskyld om vi gjør feil. 

Ikke vær så har mot deg selv, barn har godt av å se at vi både kan være glade, sinte og triste. 

Anonymkode: e63aa...09c

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvis han tar det opp kan dere snakke om det. Hvorfor du ble sint og at det var pga det han gjorde og ikke fordi du ikke er glad i han. 

Om han ikke sier noe så er der glemt og du trenger ikke gjøre noe mer. Bare klem litt ekstra på han, du. Barn tåler mye bare de skjønner hva og hvorfor. Og så må vi voksne også kunne si unnskyld om vi gjør feil. 

Ikke vær så har mot deg selv, barn har godt av å se at vi både kan være glade, sinte og triste. 

Anonymkode: e63aa...09c

Tusen takk for dette svaret! Det hjalp meg enormt! 

Jeg skal ikke si noe om det med mindre han tar det opp og jeg skal definitivt klemme og kose masse ❤️

Tusen takk igjen, og god jul til deg 🎅

Anonymkode: 12dad...ce8

Skrevet
Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Jeg ble sint på minste ungen min i kveld. Det ble så mye tull og til slutt ble jeg sint eller ihvertfall veldig streng og fortalte at nok var nok. 

Da fikk jeg høre hvor slem mamma jeg er og alt sånn. 

Minste sovna kort tid etterpå, så jeg hadde en kort samtale med eldste hvor jeg fortalte hva som skjedde og at jeg elsker dem. 

Da spurte eldste, "hvorfor sier du det etter noe dumt har skjedd?" 

Jeg fortalte at selv om jeg kan bli sint så elsker jeg dem like mye. Og hun godtok det. 

Jeg føler meg helt forferdelig enda jeg vet at jeg ikke har grunn til det. Jeg hadde gode grunner til å bli sint. 

Men greia er at jeg aldri blir sint. Men nå kom det til et punkt hvor hvor jeg ble sint. 

Det her ble sikkert mye surr, men spørsmålet mitt er, hvordan tar jeg det opp med minste i morra? Sånn at vi kan få det ut av verden? Han er straks 5år.

Anonymkode: 12dad...ce8

Er aldri for seint å reparere. I morgen klemmer du barnet, forteller at du er glad i det. Si at det var ikke greit det barnet gjorde/,det som skjedde, wvt forklar, men at mamma burde ikke blitt så sint.. noe sånt!

Anonymkode: d4073...aca

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Er aldri for seint å reparere. I morgen klemmer du barnet, forteller at du er glad i det. Si at det var ikke greit det barnet gjorde/,det som skjedde, wvt forklar, men at mamma burde ikke blitt så sint.. noe sånt!

Anonymkode: d4073...aca

Takk ❤️ Skal gjøre det ❤️

Anonymkode: 12dad...ce8

Skrevet

Det høres jo ikke ut som om du reagerte noe helt borti natta. Det høres ut som om barnet ditt trengte å få en litt kvass reaksjon, og det fikk han. Det syns jeg ikke du skal be om unnskyldning for. 

Anonymkode: 48303...3aa

Skrevet
Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Det høres jo ikke ut som om du reagerte noe helt borti natta. Det høres ut som om barnet ditt trengte å få en litt kvass reaksjon, og det fikk han. Det syns jeg ikke du skal be om unnskyldning for. 

Anonymkode: 48303...3aa

Jeg har absolutt ikke tenkt å be om unnskyldning. Min reaksjon var helt riktig i forhold til situasjonen. 

Men barna mine er ikke vandt til det, og jeg er heller ikke vandt med å måtte heve stemmen litt og være såpass streng. Han ble veldig lei seg og sovna gråtende. 

Jeg føler virkelig jeg burde forklare hvorfor selv om jeg allerede forklarte før han sovna. Men da tror jeg ikke han klarte å høre helt etter siden han gråt så mye og var lei seg. 

Men det gjør vondt at han sovna mens han gråt. Lille gutten min ❤️

Anonymkode: 12dad...ce8

Skrevet

Det viktigste er praten etterpå. Gjett om jeg kan fly i flint hvis barna ikke hører etter feks. ! Men jeg snakker med dem etterpå. Reparerer. Jeg gnåler ikke hvor mye jeg elsker dem. Det blir litt tomprat for meg. Jeg sier mere ala :" Du, i stad ble jeg skikkelig sint. Ble du redd? Jeg ble helt klin kokos fordi jeg følte at dere ikke hørte på meg. Men det var feil av meg å gape."  Da pleier de å svare hvorfor de ikke hørte etter, feks kan 4 åringen si at han ville bare leke mere og ikke ville i seng, og han sier unnskyld av seg selv, så svarer jeg at jeg skjønner og forstår, men at det er sengetid. Kanskje vi kan leke sammen med det han ville i morgen tidlig, så svarer han ja, så er alle i humør igjen. 

Det verste jeg visste da jeg var barn, var da mamma klikka og skreik, og plutselig satt hun på sengekanten og sa at hun elsker meg. Det føltes helt rart ut. Jeg trengte å høre hvorfor hun kjeftet og en unnskyldning. Hang liksom ikke på greip at hun elsket meg over alt på jord to minutter etter gapinga. 

Nå sover jo gutten din, da kan du sove også. ❤️Snakk om det i morgen. 😊

Anonymkode: 84cf4...cc2

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Tenk om minste gutten min ikke tror jeg elsker han? Han er ekstremt pappagutt og jeg og pappaen bor ikke sammen lenger. 

Jeg får så vondt av at han sovna med tanken på at mamma var sint, og jeg tror han helst vil hjem til pappa igjen. 

Verken jeg eller pappaen har for vane og bli sinte, det skjer svært sjelden. Men nå føler jeg at jeg har ødelagt for at han vil være hos meg. 

Og når jeg skriver det så høres det så dramatisk ut, men akkurat nå så føles det så ille. 

Hi

Anonymkode: 12dad...ce8

Jeg tenker også at det er viktig lærdom og viktig å lære seg å regulere følelsene sine. Alle vil ha lykkelige og blide barn, men livet er jo ikke rosenrødt. ❤️

Anonymkode: 84cf4...cc2

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Tusen takk for dette svaret! Det hjalp meg enormt! 

Jeg skal ikke si noe om det med mindre han tar det opp og jeg skal definitivt klemme og kose masse ❤️

Tusen takk igjen, og god jul til deg 🎅

Anonymkode: 12dad...ce8

Hvorfor kan du ikke ta det opp? Jeg tror det er viktig at dere snakker om det. Få det ut av verden. Selvom barnet gjorde noe "feil", kan du si unnskyld for at du kjeftet. Kan hende barn tenker på ting selvom de ikke sier noe. Jeg turte aldri ta opp noe i etterkant, veldig irriterende at de voksne kjeftet uten å snakke om det. Bare glemme det. 

Anonymkode: 84cf4...cc2

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Om han ikke sier noe så er der glemt

Det er vel så feil som det kan bli.

Anonymkode: 8a9ca...66f

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er vel så feil som det kan bli.

Anonymkode: 8a9ca...66f

Ikke i dette tilfellet? 

Mor måtte snakke med bestemt stemme (hun reagerte ikke uforholdsmessig) og barnet har fått forklart hvorfor og de snakket om saken før han sovnet. Så selv om han fremdeles var lei seg da han sovnet, så vet han hvorfor mamma ble streng og han vet at han er elsket. 

Jeg tenker at det er viktig å ikke gjøre en stor greie av dette. Hadde mor ropt og skreket hadde det vært en annen ting, men alminnelig korreks må barn lære seg å tåle uten at det skal gnåles på i ettertid. 

Hi, jeg syns du er kjempeflink og jeg er sikker på at barna dine har det godt når de er hos deg. 

Ønsker dere en nydelig julefeiring.

Anonymkode: e63aa...09c

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ikke i dette tilfellet? 

Mor måtte snakke med bestemt stemme (hun reagerte ikke uforholdsmessig) og barnet har fått forklart hvorfor og de snakket om saken før han sovnet. Så selv om han fremdeles var lei seg da han sovnet, så vet han hvorfor mamma ble streng og han vet at han er elsket. 

Jeg tenker at det er viktig å ikke gjøre en stor greie av dette. Hadde mor ropt og skreket hadde det vært en annen ting, men alminnelig korreks må barn lære seg å tåle uten at det skal gnåles på i ettertid. 

Hi, jeg syns du er kjempeflink og jeg er sikker på at barna dine har det godt når de er hos deg. 

Ønsker dere en nydelig julefeiring.

Anonymkode: e63aa...09c

Mor sier hun sliter psykisk = har barna sjeldent. Ikke ta for god fisk at de har det så supert hos mor. Mor klarer ikke en gang å stole på sin egen dømmekraft. Ikke gi sånne råd over et forum.

Det er viktig å reparere etter noe sånt! Vi vet faktisk ikke hvor gale det var i går... gutten gråter seg i søvn....

Anonymkode: d4073...aca

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mor sier hun sliter psykisk = har barna sjeldent. Ikke ta for god fisk at de har det så supert hos mor. Mor klarer ikke en gang å stole på sin egen dømmekraft. Ikke gi sånne råd over et forum.

Det er viktig å reparere etter noe sånt! Vi vet faktisk ikke hvor gale det var i går... gutten gråter seg i søvn....

Anonymkode: d4073...aca

Barna mine har det helt fint hos meg ellers så ville de ikke kunne være her i det hele tatt. Det går bra med sønnen min. 

 

Anonymkode: 12dad...ce8

Skrevet
Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Barna mine har det helt fint hos meg ellers så ville de ikke kunne være her i det hele tatt. Det går bra med sønnen min. 

 

Anonymkode: 12dad...ce8

Det har de helt sikkert, ikke hør på dem som prøver å gjøre deg usikker. 

Kos deg med barna i julen 🎄

Anonymkode: e63aa...09c

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Tenk om minste gutten min ikke tror jeg elsker han? Han er ekstremt pappagutt og jeg og pappaen bor ikke sammen lenger. 

Jeg får så vondt av at han sovna med tanken på at mamma var sint, og jeg tror han helst vil hjem til pappa igjen. 

Verken jeg eller pappaen har for vane og bli sinte, det skjer svært sjelden. Men nå føler jeg at jeg har ødelagt for at han vil være hos meg. 

Og når jeg skriver det så høres det så dramatisk ut, men akkurat nå så føles det så ille. 

Hi

Anonymkode: 12dad...ce8

Å Jesus Kristus...🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 5e01f...045

Skrevet
Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Det har de helt sikkert, ikke hør på dem som prøver å gjøre deg usikker. 

Kos deg med barna i julen 🎄

Anonymkode: e63aa...09c

Tusen takk ❤️ God jul til deg 🎅

Anonymkode: 12dad...ce8

Skrevet

Kjære tid... Ikke skap deg! Barnet ditt blir mer traumatisert av en mor som blir sint, og etterpå nærmest blir et vrak av følelser og desperat etter å gjøre det godt igjen, enn han blir av en mor som setter grenser og holder fast i prinsippene. 
 

Ta deg sammen

Anonymkode: a8bdc...55d

Skrevet
Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Kjære tid... Ikke skap deg! Barnet ditt blir mer traumatisert av en mor som blir sint, og etterpå nærmest blir et vrak av følelser og desperat etter å gjøre det godt igjen, enn han blir av en mor som setter grenser og holder fast i prinsippene. 
 

Ta deg sammen

Anonymkode: a8bdc...55d

Jeg ble da for søren ikke et vrak av følelser. Jeg var bestemt og han sovna mens han fortsatt var lei seg. Jeg forklarte eldste hvorfor det ble som det ble og avslutta med at jeg elsker dem. Og guttungen var sitt vanlige glade selv når han våkna. 

Ja jeg kjente på det etter han hadde sovna, men jeg var aldeles ikke et vrak. 

Men nå gidder jeg ikke det her mer. Takk for svar dere som svarte ordentlig! 

Anonymkode: 12dad...ce8

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg ble da for søren ikke et vrak av følelser. Jeg var bestemt og han sovna mens han fortsatt var lei seg. Jeg forklarte eldste hvorfor det ble som det ble og avslutta med at jeg elsker dem. Og guttungen var sitt vanlige glade selv når han våkna. 

Ja jeg kjente på det etter han hadde sovna, men jeg var aldeles ikke et vrak. 

Men nå gidder jeg ikke det her mer. Takk for svar dere som svarte ordentlig! 

Anonymkode: 12dad...ce8

Jo, det kommer jo tydelig frem at hele verden har gått i knas for deg. Ellers hadde du ikke skrevet her inne og bedt om støtte og hjelp. 

Anonymkode: a8bdc...55d

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jo, det kommer jo tydelig frem at hele verden har gått i knas for deg. Ellers hadde du ikke skrevet her inne og bedt om støtte og hjelp. 

Anonymkode: a8bdc...55d

Kan du ikke rulle inn? Hva får du ut av å gnåle videre? Hi har fått svar på det hun lurte på og trenger ikke din diagnostisering.

Jeg blir heller bekymret for om du er omsorgsperson siden du så tydelig mangler både empati og sosiale antenner... 

Anonymkode: e63aa...09c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...