Absurde/rare opplevelser i helsevesenet.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en veldig tøff fødsel, og barnet var blå i ansiktet etterpå, men det gikk tross alt bra.

Men barnet var så slapt, ville ikke spise, bare sov, jeg fikk ikke vekt eller matet syntes jeg. Barnet var født sent på kvelden, og dette var da dagen etter fødsel og tre ganger pratet jeg med en godt voksen og erfaren jordmor om min bekymring. Hun bare avfeide meg, legen hadde jo sett på barnet i natt og han var sikkert bare sliten etter den tøffe starten...

Fortvilet snakket jeg med ei jente som var i opplæring, hun skulle bli jordmor og hadde ikke særlig erfaring. Hun svarte at hun ikke turde avvise mine bekymringer så hun bestilte en blodprøve, også fikk hun heller ta kjefta på evalueringen etterpå om hun hadde bestilt en for mye.

Vel, ikke lang tid etter kom det en barnelege og sykepleier ned fra intensiven og hentet barnet mitt, blodprøven viste altfor høy blodprosent og gulsott langt utenfor måleskjemaet de bruker på avdelingen. De måtte tappe blod ut av navlestrengen og gi intravenøst saltvann og morsmelk med sonde, rett i kuvøse med lys. I følge barnelegen på nyfødtintensiven var det bra dette ble oppdaget ellers kunne det endt med hjerneskade, blodpropp og det som verre var...

En ydmyk jordmor kom på jobb neste dag og unnskyldte seg for ikke å ha lyttet til min bekymring og var veldig glad for studenten som hadde gått litt imot henne og bestilt den blodprøven.

Anonymkode: d163b...5f1

[Anonym bruker]

Møtte på noen vonde opplevelser når jeg fødte mitt første barn, som bidro til at jeg ikke turte å få flere før mange år senere og da valgte hjemmefødsel (for å ha kontroll på hvilken jm som kom, og fast jm til ammeveiledning etterpå) 

Men det såreste var nok kommentaren fra en jm som kom inn dagen etter fødsel, og jeg hadde ikke sovet på to døgn. Endelig sovnet barnet på magen på brystet mitt, og jeg spør forsiktig og redd "er det farlig at han sover sånn hvis jeg sovner nå, mtp faren for krybbedød?" Da (og jeg tuller ikke nå), sukket hun tungt, himler tydelig oppgitt med øynene og viser med hele kroppen hvor teit jeg var før hun sier "herregud, du kan jo ikke gå å være redd for absolutt alt. Kjære vene!" Før hun snudde seg og lo for seg selv mens hun gikk ut døren. Herregud som jeg gråt og følte meg mislykket da, der jeg lå med alvorlig fødselskade som senere ga meg permanent skade, trøtt og med gryende barseldepresjon. Hadde gått 9mnd med risikosvangerskap, mistet 4 før denne endelig levde og hadde hatt krybbedød i nær familie. 

En annen gang, en mnd senere, når ammingen gikk rett vest og jeg skulle få komme på amme poliklinikken fikk jeg sikkert beskjed 20 ganger om at de var underbemannet og det nå var sykdom der, så jordmoren satt mer i tlf en med oss. Kastet ett blikk på meg som blødde (sår på brystvortene), gråt når han tok tak og sa "han suger fint". Gro Nylander-avdeling my ass. Begynte med flaske samme kveld. 

-Dette var ikke morsomme eller sprø historier da, beklager. Men godt for meg å få ut 😉

Anonymkode: 3941e...8b1